Opprett egendefinert tema
15.05.2011 Snarveien om Sør-Gjæslingan til Brakstad
Postet av
mor Amica
,
i
Turer i 2011
17 mai 2011
·
7 Visninger
Lørdagens vær var ikke mye å skryte av, så etter en tur på byen, et besøk hos lillebror og en runde for å beskue båtene i havna, ble dagen avsluttet med litt god mat og litt lett litteratur om bord.
Søndagen kom med oppholdsvær og delvis sol.
Vi forlot Rørvik med kurs for Sør-Gjæslingan
Vi ankommer fiskeværet Sør-Gjæslingan.
Merkelig nok lå det ikke en eneste båt ved gjestakaia da vi ankom. Hvor er båtfolket i godværet?
Vinterens stormer har fart ille med deler av fiskehjellene. Det er kystmuseet Norveg som bestyrer og har ansvaret her ute nå, de har nok litt arbeid for seg før ting er i orden igjen.
Krykkja er imidlertid på plass, hekkesesongen har akkurat startet og det høres
Vi må ta oss tid til å hilse på de infødte også. Når det er sagt, skal det sies at vi ble invitert innom for en hyggelig prat og det ble jammen både kaffe og kake, så det er ingen ting å si på gjestfriheten.
Hovedbruket, der væreieren regjerte i gamle dager.
Årets vertinne hadde allerede vært på plass en stund og dette var den dagen butikken åpnet for sommeren.
Nå er det vel måkene som er de virkelig væreierne.
Krykkja kløner seg fast overalt, også på de fleste bygningene.
Dersom en ser godt etter kan en se de små eahusene på berget nedenfor husene. Inbyggerne bygde hus for at ea skulle hekke i og fikk dun som gjenytelse for det.
Så har vi forlatt Gjæslingan og er på tur over Folla mot Jøa. Folla kan være utrolig vakker, men de fleste dagene er hun bare skremmende.
Her nærmer vi oss Aldegården.
I kartet står det at det er 4 meter dypt i sundet mellom øyene, men det var litt drag i sjøen og sundet er veldig smalt, så vi tok ikke sjansen på å gå mellom øyene.
Vel framme på Brakstad, var Siglurð ferdig smurt og stod på vogn i fjæra og ventet på høyvann.
Ting gikk imidlertid ikke helt som planlagt og plutselig la Siglurð seg over på sida.
Sjøen kom fort og vi måtte prøve å finne ut om båten hadde fått noen skader i veltet. Heldigvis så det ikke slik ut, men sjøen kom fort og plutselig var både Siglurð og vi på tur utover i østavinden.
Vi fikk imidlertid tau ombord og fikk slept henne inn igjen.
Så er hun kommet på plass i båsen sin, nå er det bare å vente på trutning og så må ballast og mast på plass før seglsesongen kan ta til.
Ombord i Amica II ble det kaffe og cognac og hyggelig båtprat med litt besøk før vi tok kvelden like etter midnatt.
Ella og Geir
Søndagen kom med oppholdsvær og delvis sol.
Vi forlot Rørvik med kurs for Sør-Gjæslingan
Vi ankommer fiskeværet Sør-Gjæslingan.
Merkelig nok lå det ikke en eneste båt ved gjestakaia da vi ankom. Hvor er båtfolket i godværet?
Vinterens stormer har fart ille med deler av fiskehjellene. Det er kystmuseet Norveg som bestyrer og har ansvaret her ute nå, de har nok litt arbeid for seg før ting er i orden igjen.
Krykkja er imidlertid på plass, hekkesesongen har akkurat startet og det høres
Vi må ta oss tid til å hilse på de infødte også. Når det er sagt, skal det sies at vi ble invitert innom for en hyggelig prat og det ble jammen både kaffe og kake, så det er ingen ting å si på gjestfriheten.
Hovedbruket, der væreieren regjerte i gamle dager.
Årets vertinne hadde allerede vært på plass en stund og dette var den dagen butikken åpnet for sommeren.
Nå er det vel måkene som er de virkelig væreierne.
Krykkja kløner seg fast overalt, også på de fleste bygningene.
Dersom en ser godt etter kan en se de små eahusene på berget nedenfor husene. Inbyggerne bygde hus for at ea skulle hekke i og fikk dun som gjenytelse for det.
Så har vi forlatt Gjæslingan og er på tur over Folla mot Jøa. Folla kan være utrolig vakker, men de fleste dagene er hun bare skremmende.
Her nærmer vi oss Aldegården.
I kartet står det at det er 4 meter dypt i sundet mellom øyene, men det var litt drag i sjøen og sundet er veldig smalt, så vi tok ikke sjansen på å gå mellom øyene.
Vel framme på Brakstad, var Siglurð ferdig smurt og stod på vogn i fjæra og ventet på høyvann.
Ting gikk imidlertid ikke helt som planlagt og plutselig la Siglurð seg over på sida.
Sjøen kom fort og vi måtte prøve å finne ut om båten hadde fått noen skader i veltet. Heldigvis så det ikke slik ut, men sjøen kom fort og plutselig var både Siglurð og vi på tur utover i østavinden.
Vi fikk imidlertid tau ombord og fikk slept henne inn igjen.
Så er hun kommet på plass i båsen sin, nå er det bare å vente på trutning og så må ballast og mast på plass før seglsesongen kan ta til.
Ombord i Amica II ble det kaffe og cognac og hyggelig båtprat med litt besøk før vi tok kvelden like etter midnatt.
Ella og Geir
