Opprett egendefinert tema
Da vi forlot Bergen regnet vi med at vi hadde ca 10 timers seilas for å komme til Skudeneshavn.
Med slik fart som dette hadde vi kanskje greid det
men jeg er ikke så sikker på at de som hadde båtene sine liggende her, hadde satt pris på det.
Det viste seg imidlertid at motstrømmen var ganske sterk og det ville bli langt på natt før vi kom fram til Skudeneshavn. Planen ble derfor endret og vi ble annbefalt å overnatte i Espevær. Stedet viste seg å være ei lita perle.
Det var litt vind og ruskevær,
før vi kunne runde moloen og komme inn i smulere farvann.
Det lå mange båter her og det skjønner jeg godt, så idyllisk som stedet er.
De har jo til og med ferje, så her kunne vi øyboerne fra Midt-Norge føle oss hjemme. Ferjetidene trenger de imidlertid ikke å bekymre seg for, trodde vi........
Ut på ferjetur.
Så skal øya utforskes.
Vi finner ei skiltet turløype som skal føre til noe som kalles UFO-ringer. Flott natur var det i alle fall.
Røsslyngen blomstret overallt og den var skikkelig kraftig og skarp i fargen.
Fremdeles på tur mot UFO-ringene
Se der ja, vi klarte ikke helt å finne ut hva som hadde laget disse ringene, men samme hvor mye vi prøvde å påkalle maktene fra det ytre rom, kom det ingen og hentet oss
De infødte undret seg nok på hva slags vesener vi var.
Frodig og vakkert ute i havgapet.
En artig detalj.
Imponerende, dersom de ikke har fått hjelp utenfra, så må givergleden være stor blant stedets bedehustilhengere.
Den lokale puben måtte også testes.
Da vi skulle hjem til Straumingen, som lå på den andre øya, oppdaget vi at vi skulle sett litt på ferjerutene likevel. Det viste seg at de helst ikke ville ha noen ferjing etter kl 22.00, så ferja lå på den andre siden (på samme øya som Straumingen) og samme hvor mye vi prøvde å starte ferja fra den øya vi stod på, skjedde det ingen ting. Hva skulle vi gjøre nå, stjele en båt? Heldigvis var det en blant oss som var for ung til å gå på puben, så han hadde dratt over litt tidliger og til vår glede satt han oppe på dekket på Straumingen ennå. Vi ropte så det ljomet over sundet og jammen hørte han oss. Det var mulig å starte ferja fra den siden han var på, så da kom vi oss over sundet uten å begå noen forbrytelser.
Ella og Geir
Med slik fart som dette hadde vi kanskje greid det
men jeg er ikke så sikker på at de som hadde båtene sine liggende her, hadde satt pris på det.
Det viste seg imidlertid at motstrømmen var ganske sterk og det ville bli langt på natt før vi kom fram til Skudeneshavn. Planen ble derfor endret og vi ble annbefalt å overnatte i Espevær. Stedet viste seg å være ei lita perle.
Det var litt vind og ruskevær,
før vi kunne runde moloen og komme inn i smulere farvann.
Det lå mange båter her og det skjønner jeg godt, så idyllisk som stedet er.
De har jo til og med ferje, så her kunne vi øyboerne fra Midt-Norge føle oss hjemme. Ferjetidene trenger de imidlertid ikke å bekymre seg for, trodde vi........
Ut på ferjetur.
Så skal øya utforskes.
Vi finner ei skiltet turløype som skal føre til noe som kalles UFO-ringer. Flott natur var det i alle fall.
Røsslyngen blomstret overallt og den var skikkelig kraftig og skarp i fargen.
Fremdeles på tur mot UFO-ringene
Se der ja, vi klarte ikke helt å finne ut hva som hadde laget disse ringene, men samme hvor mye vi prøvde å påkalle maktene fra det ytre rom, kom det ingen og hentet oss
De infødte undret seg nok på hva slags vesener vi var.
Frodig og vakkert ute i havgapet.
En artig detalj.
Imponerende, dersom de ikke har fått hjelp utenfra, så må givergleden være stor blant stedets bedehustilhengere.
Den lokale puben måtte også testes.
Da vi skulle hjem til Straumingen, som lå på den andre øya, oppdaget vi at vi skulle sett litt på ferjerutene likevel. Det viste seg at de helst ikke ville ha noen ferjing etter kl 22.00, så ferja lå på den andre siden (på samme øya som Straumingen) og samme hvor mye vi prøvde å starte ferja fra den øya vi stod på, skjedde det ingen ting. Hva skulle vi gjøre nå, stjele en båt? Heldigvis var det en blant oss som var for ung til å gå på puben, så han hadde dratt over litt tidliger og til vår glede satt han oppe på dekket på Straumingen ennå. Vi ropte så det ljomet over sundet og jammen hørte han oss. Det var mulig å starte ferja fra den siden han var på, så da kom vi oss over sundet uten å begå noen forbrytelser.
Ella og Geir
