Opprett egendefinert tema
24.07 - 27.07.2011 Heimturen
Postet av
mor Amica
,
i
På tur med m/k Straumingen
09 august 2011
·
9 Visninger
Heimturen startet rått og brutalt søndag formiddag. Etter å ha kommet ut av Nordre Sundet fikk vi været rett mot og stampet i krappe stømbølger i 5-6 timer 
Jammen blir det mye fet og fin krabbe ved Jærens Rev denne høsten. Det var kun en av oss som fikk med seg frokosten videre.
Vi er like ved Tananger, sammen med flere båter fra Romsa kystlag. Nå er det verste over og våre ansikter begynner å anta normal farve igjen. Vi hadde flere plastbåter på 28-34 foot sammen med oss og de måtte ha en urolig ferd. Mens jeg hang over ripa og "beundret propellvannet", hadde jeg utsikt til en Viknes 1030 og rett som det var ble den helt borte i bølgene, for så å dukke opp igjen. Glad jeg ikke var ombord i den.
Vi nærmer oss Haugesund og her er det noen som er forberedt på det værste
Blir jo ikke så mange av hver art de får med seg, men det føles kanskje som en trygghet likevel.
Framme i Hugesund ligger kystvaktskipet Tor og venter på oss, så er det vel tid for en kontroll igjen da
Vi har imidlertid et oppdrag som venter oss på Vibrandsøy. Tre stabler med eikeplank som skal fraktes til Uthaug lastes ombord.
I mellomtida er vi blitt boret av kystvakta og de bringer med seg mat til oss. Er vi sterke i trua kan kanskje de tre fiskene mette et helt båtmannskap
På Vibrandsøy bygges Draken Harald Hårfagre og vi er så heldige å få komme inn å få se på byggverket.
Litt av et byggverk. Skipet blir 34 meter langt, det vil trenges 100 mann for å ro det. Det skal ha 50 årer og det må være 2 mann på hver åre. Skipet skal ha et seil av 300 kvm råsilke. Dette seilet syes selvfølgelig på Seglloftet på Jøa. Det vil måtte 12 mann til for å seile skipet. Det bygges i eik importert fra Tyskland.
Nærbilde av sømmen.
Omtrent slik vil forstavnen se ut. Dette er bare en modell av dragehodet.
Båtens strategiske mål.
Materialene må hele tiden holdes fuktig for at de skal bli gode å jobbe med. Det var kapp av disse materialene i de stablene som vi lastet ombord.
Hvor er så dette tatt? Vil tro det er et sted like sør for Måløy, noen som vet?
Passering Måløy
Så står Stadthavet for tur igjen, litt heftigere enn på sørtur, men likevel ikke værre enn at alle fikk med seg mageinnholdet over.
Siste bildet jeg tok var på Uthaug på Ørlandet, der eikeplankene ble losset.
Vibrandsøy og Uthaug var faktisk de eneste stoppene vi hadde på hjemturen, ellers gikk vi kontinuerlig i nesten 3 døgn. Ombord virket det meste som det skulle. Styrepumpa sluttet å fungere på sørtur, men når noe skal ryke er jo ikke det det værste som kunne sje, vi hadde jo alternative måter å styre på.
Vi hadde imidlertid en skremmende opplevelse ved øya Askrova i Brufjorden, Flora: Vi passerte mellom to lykter og vi holdt ganske mye til venste i leia fordi to båter på ca 30 foot passerte på vår styrbord side. De passerte i god avstand, uten noen problemer. Vi hadde også en Saga 25 kommende mot oss på vår babord side. Plutselig kom en 65 foots Princess ved navn Kanikoli strykende langs vår babord side og presset seg frem. På ais'en kunne vi se at den holdt 24,6 knop. Den var i alle fall ikke mer enn 10 meter fra oss og vi kunne faktisk se føreren rett i øynene. Sagaen som kom i mot måtte bare stoppe og vente til Kanikoli hadde passert lykta før den kunne fortsetter. Vi, en 60 foots kutter på 45 tonn fikk omorganisert alt innholdet i byssa, hvordan hadde da de stakkarene i Sagaen det? Vi prøvde å kalle opp Princessen på VHF'en, men selvfølgelig fikk vi ikke noe svar. Jeg pleier vanligvis være forsiktig med å henge ut noen på nettet, men dette er den værste grisekjøringa jeg noen gang har sett. Folk som skaper slike farlige situasjoner, fortjener å bli hengt ut.
Alt i alt var turen en stor opplevelse for oss, som er vandt til å plaske rundt på Namdalskysten i tosomhet. Vi synes at vi lærte mye, spesielt om navigering, bruk av kart og instrumenter ombord. Selv er jeg ganske stolt av at jeg klarte å gjennomføre turen uten å kjenne den minste antydning til panikk, selv om jeg ba meg fritatt for å stå til rors når jeg syntes båten ble for urolig. Da trivdes jeg best på bakdekket. Vi fikk sett deler av kysten vår, som vi nok aldri kommer til å oppleve fra egen båt, vi traff mange hyggelig mennesker og fikk prøve hvordan det er å gå vakter ombord til alle døgnets tider.
Ella og Geir.
Jammen blir det mye fet og fin krabbe ved Jærens Rev denne høsten. Det var kun en av oss som fikk med seg frokosten videre.Vi er like ved Tananger, sammen med flere båter fra Romsa kystlag. Nå er det verste over og våre ansikter begynner å anta normal farve igjen. Vi hadde flere plastbåter på 28-34 foot sammen med oss og de måtte ha en urolig ferd. Mens jeg hang over ripa og "beundret propellvannet", hadde jeg utsikt til en Viknes 1030 og rett som det var ble den helt borte i bølgene, for så å dukke opp igjen. Glad jeg ikke var ombord i den.
Vi nærmer oss Haugesund og her er det noen som er forberedt på det værste
Blir jo ikke så mange av hver art de får med seg, men det føles kanskje som en trygghet likevel.Framme i Hugesund ligger kystvaktskipet Tor og venter på oss, så er det vel tid for en kontroll igjen da
Vi har imidlertid et oppdrag som venter oss på Vibrandsøy. Tre stabler med eikeplank som skal fraktes til Uthaug lastes ombord.
I mellomtida er vi blitt boret av kystvakta og de bringer med seg mat til oss. Er vi sterke i trua kan kanskje de tre fiskene mette et helt båtmannskap
På Vibrandsøy bygges Draken Harald Hårfagre og vi er så heldige å få komme inn å få se på byggverket.
Litt av et byggverk. Skipet blir 34 meter langt, det vil trenges 100 mann for å ro det. Det skal ha 50 årer og det må være 2 mann på hver åre. Skipet skal ha et seil av 300 kvm råsilke. Dette seilet syes selvfølgelig på Seglloftet på Jøa. Det vil måtte 12 mann til for å seile skipet. Det bygges i eik importert fra Tyskland.
Nærbilde av sømmen.
Omtrent slik vil forstavnen se ut. Dette er bare en modell av dragehodet.
Båtens strategiske mål.
Materialene må hele tiden holdes fuktig for at de skal bli gode å jobbe med. Det var kapp av disse materialene i de stablene som vi lastet ombord.
Hvor er så dette tatt? Vil tro det er et sted like sør for Måløy, noen som vet?
Passering Måløy
Så står Stadthavet for tur igjen, litt heftigere enn på sørtur, men likevel ikke værre enn at alle fikk med seg mageinnholdet over.
Siste bildet jeg tok var på Uthaug på Ørlandet, der eikeplankene ble losset.
Vibrandsøy og Uthaug var faktisk de eneste stoppene vi hadde på hjemturen, ellers gikk vi kontinuerlig i nesten 3 døgn. Ombord virket det meste som det skulle. Styrepumpa sluttet å fungere på sørtur, men når noe skal ryke er jo ikke det det værste som kunne sje, vi hadde jo alternative måter å styre på.
Vi hadde imidlertid en skremmende opplevelse ved øya Askrova i Brufjorden, Flora: Vi passerte mellom to lykter og vi holdt ganske mye til venste i leia fordi to båter på ca 30 foot passerte på vår styrbord side. De passerte i god avstand, uten noen problemer. Vi hadde også en Saga 25 kommende mot oss på vår babord side. Plutselig kom en 65 foots Princess ved navn Kanikoli strykende langs vår babord side og presset seg frem. På ais'en kunne vi se at den holdt 24,6 knop. Den var i alle fall ikke mer enn 10 meter fra oss og vi kunne faktisk se føreren rett i øynene. Sagaen som kom i mot måtte bare stoppe og vente til Kanikoli hadde passert lykta før den kunne fortsetter. Vi, en 60 foots kutter på 45 tonn fikk omorganisert alt innholdet i byssa, hvordan hadde da de stakkarene i Sagaen det? Vi prøvde å kalle opp Princessen på VHF'en, men selvfølgelig fikk vi ikke noe svar. Jeg pleier vanligvis være forsiktig med å henge ut noen på nettet, men dette er den værste grisekjøringa jeg noen gang har sett. Folk som skaper slike farlige situasjoner, fortjener å bli hengt ut.
Alt i alt var turen en stor opplevelse for oss, som er vandt til å plaske rundt på Namdalskysten i tosomhet. Vi synes at vi lærte mye, spesielt om navigering, bruk av kart og instrumenter ombord. Selv er jeg ganske stolt av at jeg klarte å gjennomføre turen uten å kjenne den minste antydning til panikk, selv om jeg ba meg fritatt for å stå til rors når jeg syntes båten ble for urolig. Da trivdes jeg best på bakdekket. Vi fikk sett deler av kysten vår, som vi nok aldri kommer til å oppleve fra egen båt, vi traff mange hyggelig mennesker og fikk prøve hvordan det er å gå vakter ombord til alle døgnets tider.
Ella og Geir.
