Opprett egendefinert tema
Endelig etter 2 måneder med sydvest og regn, lovet værgudene en dag med godvær. Selv om jeg akkurat har hatt ei ukes jaktferie, tok jeg meg fri fra jobben for å dra på båttur. Straffen kommer selvfølgelig i morgen, for det er ingen som gjør jobben min når jeg er borte, men jeg kan i allefall minnes en flott sjøtur, mens jeg jobber for å ta igjen det forsømte i morgen.
Vi dro ut rett etter arbeidstid på onsdag. Første etappe gikk til Brakstad for å se Rosenborgkampen på storskjerm på Pøbben. Været var skikkelig ufyselig, med tett yr og restene etter gammel sjøbord. Folla er ikke særlig trivelig da. I mårest våknet vi til sol og nesten vindstille. Først gikk turen til Østgrunnen for å prøve fiskelykken. Jeg fikk en svær torsk på kroken, og trodde middagen var berget, men tror dere ikke jeg mistet den da jeg skulle ha den over ripa. Nå skal det investeres i klepp.
Mat må en imidlertid ha, så vi satte kursen innover Follafjorden, mot Kolvereid. Selv om det er bare litt over to timers tur med Amica dit, har vi aldri vært der før.
Kolverid småbåthavn og gjestekai
Amica ved gjestekaia i Kolvereid
Kolvereidvågen
Kolvereid viste seg skikkelig fra godsida i dag, så det kan jo hende vi finner veien tilbake en gang. I dag var det mat som sto øverst på prioriteringslitsta vår, så vi la til ved kaia og fant veien oppover til Mega umiddelbart. I ferskvaredisken fant vi urtemarinerte laksefileer, så jammen ble det fisk likevel. Da vi la fra kai startet rederinnen med tilberedeingen av middagen.
Vi passerer MF Olav Duun, som nærmer seg Hofles ferjeleie
Da vi kom et stykke utover i fjorden, var middagen ferdig og vi koblet fra og lot Amica seile sin egen sjø, men rederparet nøt en bedre middag, med foliebakt laks, nypoteter og mais og masse godt smør.
Ettersom fjorden lå der speilblank og vi var omtrent eneste båt ute, bevilget vi oss både øl og en ørliten aqevit til maten.
Etter middag overtok rederinnen roret mens rederen tok oppvasken. I ca 6 knop og 1800 omdreininger gled vi stille utover fjorden, mens Folla rullet innover med laaaange speilblanke dønninger. Også på tilbaketuren la vi stille på østgrunnen for å prøve å lure fisken og jammen ble det ikke et par små langer, så i morgen blir det stekt lange til middag.
Dagen er snart over
En flott opplevelse å tenke tilbake på når vinteren kommer. Amica skal på land en gang i løpet av de kommende 14 dager.
Ella
Vi dro ut rett etter arbeidstid på onsdag. Første etappe gikk til Brakstad for å se Rosenborgkampen på storskjerm på Pøbben. Været var skikkelig ufyselig, med tett yr og restene etter gammel sjøbord. Folla er ikke særlig trivelig da. I mårest våknet vi til sol og nesten vindstille. Først gikk turen til Østgrunnen for å prøve fiskelykken. Jeg fikk en svær torsk på kroken, og trodde middagen var berget, men tror dere ikke jeg mistet den da jeg skulle ha den over ripa. Nå skal det investeres i klepp.
Mat må en imidlertid ha, så vi satte kursen innover Follafjorden, mot Kolvereid. Selv om det er bare litt over to timers tur med Amica dit, har vi aldri vært der før.
Kolverid småbåthavn og gjestekai
Amica ved gjestekaia i Kolvereid
Kolvereidvågen
Kolvereid viste seg skikkelig fra godsida i dag, så det kan jo hende vi finner veien tilbake en gang. I dag var det mat som sto øverst på prioriteringslitsta vår, så vi la til ved kaia og fant veien oppover til Mega umiddelbart. I ferskvaredisken fant vi urtemarinerte laksefileer, så jammen ble det fisk likevel. Da vi la fra kai startet rederinnen med tilberedeingen av middagen.
Vi passerer MF Olav Duun, som nærmer seg Hofles ferjeleie
Da vi kom et stykke utover i fjorden, var middagen ferdig og vi koblet fra og lot Amica seile sin egen sjø, men rederparet nøt en bedre middag, med foliebakt laks, nypoteter og mais og masse godt smør.
Ettersom fjorden lå der speilblank og vi var omtrent eneste båt ute, bevilget vi oss både øl og en ørliten aqevit til maten.
Etter middag overtok rederinnen roret mens rederen tok oppvasken. I ca 6 knop og 1800 omdreininger gled vi stille utover fjorden, mens Folla rullet innover med laaaange speilblanke dønninger. Også på tilbaketuren la vi stille på østgrunnen for å prøve å lure fisken og jammen ble det ikke et par små langer, så i morgen blir det stekt lange til middag.
Dagen er snart over
En flott opplevelse å tenke tilbake på når vinteren kommer. Amica skal på land en gang i løpet av de kommende 14 dager.
Ella
