Jump to content

Søk

Viser resultat for nøkkelordet 'lading' (kun en liten del av forumet har nøkkelord).

  • Søk på nøkkelord

    Skriv et nøkkelord, eventuelt flere skilt med komma.
  • Postet av

Type innhold


Forum

  • Forum
    • Båtforumet
    • Båtadvokaten svarer
    • Vannsport
    • Bil, bolig, fritid og hobby
  • Linker og annet nyttig
    • Dokumentarkiv
    • Eksterne linker
    • Båtrelaterte foreninger
    • Havner og utsettingsramper
  • Ønskes
    • Båt, motor og utstyr kjøpes
    • Private tjenester utenfor forumet ønskes
    • Båtplass ønskes leid/kjøpt

Søk i

Finn resultater som...


Postet

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrér på antall....

Fant 7 resultat

  1. Dynamoens oppbygging: En moderne dynamo er egentlig en 3-fase vekselstrømsgenerator. En enkel innretning som består av få komponenter: Statorviklinger (rødt på tegningen): Ladestrømmen genereres i de 3 fast monterte kabelviklingene, fordelt 120grader i periferien av dynamoen . Hovedlikeretter (blått): Via B+ terminalen gir den likestrøm for lading av batteriet. Statorviklingene avgir vekselstrøm som skifter polaritet flere ganger i sekundet, er polariteten feil blir strømretningen snudd riktig vei av likeretteren. Består av 6 dioder (pilsymbol på skjemaet lenger ned), en elektronisk komponent som kun leder strøm i pilretningen. Diodene er ofte presset inn i aluminiumsplater for kjøling. Anker (gult): Strømstyrken gjennom det roterende ankeret bestemmer hvor mye effekt som genereres i statorviklingene. Drives rundt av vifteremmen. Jo mer effekt dynamoen avgir, jo tyngre er det for motoren å drive ankeret rundt. Dynamoen omvandler på denne måten motorkraft til ladestrøm. Slepebørstene (grønne): Ligger an mot sleperingene (brune) på ankerets aksling og gjør det mulig å tilføre strøm til kabelviklingen i ankeret. (Gnistsikre dynamoer, bl.a. brukt av Volvo Penta, har ikke børster, benytter annen metode for magnetisering av anker) D+ likeretter: For å unngå at batteriet utlades via anker/regulator når motoren er stoppet taes ankerstrømmen ut via 3 ekstra dioder. De andre 3 dioder deles med hovedlikeretteren. Ofte montert på samme kjøleplater som denne. Regulatoren (lilla): Regulerer strømmen gjennom ankeret slik at spenningen på batteriet er ca 14.4 V for konvensjonelle blybatterier ved romtemperatur. Normalt er regulatoren fastmontert på dynamoen. Mest vanlig i Europa er "Bosch-type", kobling til børster (DF) og strømforsyning skjer direkte via kontakter når den monteres. Tilkoblingspunkter på dynamo, alternative betegnelser i parentes: D+ (61, Lamp, Ind.) er koblet til batteriets plusspol via ladelampe og tenningsnøkkel. B+ er koblet direkte til plusspolen på batteriet, ofte via plusspolen på selvstarter. B- er normalt innvendig koblet til gods i dynamoen og videre, via motor gods, til batteri minus med tykk kabel. W (aux) er tilkobling til turteller for dieselmotorer, ikke alle dynamoer har dette uttaket. Skjema: Bakgrunnsfarger er tilsvarende splitt-tegningen først i innlegget, ledningsforbindelse markert med sort sirkel. De blå feltene er likeretteren. Pil-komponentene er dioder, slipper gjennom strøm kun i pilens retning. Disse kan ryke om man bryter forbindelsen mellom batteri og dynamo mens den lader. Ladeforløp: Tenning slås på og det går strøm fra batteriets plusspol, via ladelampe, til D+. Derfra via anker og regulator til batteriets minuspol. Strømmen får lampen til å lyse. (Regulatoren vil slippe strømmen gjennom seg) Motor startes og ankeret begynner å rotere. Strømmen gjennom ladelampen gjør at dynamoen genererer litt effekt i statoren. Denne føres tilbake til ankeret via likeretteren for D+ uttaket. Hvilket fører til at mer effekt genereres i statoren. Effekten ut av dynamoen blir altså selvforsterkende og på kort tid vil spenningen på D+ nærme seg batterispenningen. Ladelampen vil slukke siden den har tilnærmet samme spenning på begge sider. Regulatoren vil slå av ankerstrømmen når spenningen på D+/B+ er ca 14.4V. Batterispenningen vil gradvis synke og regulatoren slår på ankerstrømmen igjen. Av/på periodene gjentar seg kontinuerlig. Når batteriet er ladet opp vil på-perioden reduseres, avhengig av hvor mye forbruk man har i båten mens man kjører og som dynamoen må forsyne direkte. Systemet fungerer fordi spenningen på batteriet ikke synker/stiger momentant når ladestrøm slåes av og på, samt at det er litt "slark" i regulatorens respons. Forbindelsen mellom dynamo og batteri må ikke brytes mens dynamoen lader, det vil sannsynligvis føre til defekt likeretter. Kablene mellom batteriet og og B+/B- på dynamoen må være dimensjonert slik at det ikke oppstår spenningsfall av betydning. Best utnyttelse av kraftige dynamoer får man ved å bruke regulator som kompenserer for tap ved at den registrerer spenningen på selve batteriet, ikke D+ på dynamoen. Lade flere batteribanker: Forskjellige løsninger eksisterer for å sørge for å lade forbruk og startbank når motoren går og samtidig som startbatteriet ikke kan utlades når motoren stoppes. Kommentar til tegningene: I de senere år har det blitt mer vanlig med kraftkrevende utstyr som blir benyttet umiddelbart etter oppstart av motor, side-propeller og vinsjer. Da bør disse være tilkoblet startbanken, og lading skje direkte til denne, ikke til forbruk som på tegningene. Forbruk forbindes så via VSR etc. Samme om man har utstyr ombord som motoren trenger under drift, typisk elektriske pumper for drivstoff og kjølevæske. Beste løsning for de fleste, spenningsstyrt skille-rele: Slår inn og kobler sammen batteribankene når banken som lades er over en viss spenning, ca 13.6V. Enkel oppkobling, kun en kraftig kabel til pluss på hver av batteribankene, samt én til minus som tjener som referanse for elektronikken i releet. Kan også brukes på utenbordsmotorer med ladespole. Obs: Vanlig VSR sjekker spenningen kun på den éne batteribanken, disse MÅ kobles slik at de sjekker spenningen på den banken som er tilkoblet dynamo, vanligvis start. Ellers vil releet aldri slå inn. Det har også kommet et DVSR (dual), dette føler spenningen på begge banker og det spiller da ingen rolle hvilken bank som blir ladet. VSR har noe strømtrekk i passiv tilstand, australske BEP oppgir ca 20ma. Kina-kopier har dukket opp (Biltema) og fått positiv omtale på forumet, men originalen BEP koster så lite at man neppe bør spare her. Rundt kr 800. Dårligste løsning, manuell velger: Dessverre også den vanligste løsningen. En bryter man må huske å betjene hver gang motoren startes og stoppes. Kan ødelegge dynamoens likeretter hvis den betjenes mens motoren går. Skilledioder: Ladestrømmen fra dynamoen passerer gjennom en diode på vei til batteribankene, én diode pr. bank. Diodene fungerer som en enveisventiler og strøm kan derfor ikke passere fra startbatteri til forbruksbank og visa versa. Har normalt uttak for kun 2 banker. Dioder har "innebygget" spenningsfall på 0.7V og det kreves derfor dynamo med regulator som føler spenning direkte på batteriet, hvis ikke vil ladespenningen bli 0.7V for lav, noe som fører til vesentlig forlenget ladeforløp. Store kjøleribber indikerer at man har skilledioder, dette fordi tapet over diodene forsvinner i varme som må avledes. Effekttap er minst (W) = 0.7 * ladestrøm, kan komme opp i det dobbelte ved høy strøm. Elektronisk relé: Samme funksjon som skilledioder, men mindre tap. (Tapet øker med ladestrøm.) Dyrt og med mye elektronikk. Utseende minner om skilledioder, men har mindre dominerende kjøleribber siden varmetapet er mindre. Har ofte uttak for mer enn 2 banker. Dynamostyrt relé: Konvensjonelt relé som styres fra ladelampe uttaket på dynamoen, lukket så lenge dynamo lader. Ingen elektronikk som trekker strøm når reléet er passivt, men krever tilkobling til D+ på dynamo. Tegningen viser koblingsmåte: Vedlikeholdslading: Om man benytter spenningsstyrt relé for dynamo-lading vil én vedlikeholdslader også kunne lade begge batteribanker. Forutsatt at laderen kobles til samme batteri som dynamoen. Sjekk at laderen er dobbeltisolert, har galvanisk skille mellom 220v og 12v og at den ikke trekker strøm av betydning fra batteriene om 220V i havna skulle falle ut. Ctek oppgir under 1ah/mnd for deres ladere. Moderne flerstegs-ladere med gnistbeskyttelse kan ikke lade opp batteri som er fullstendig utladet. Man må først lade litt med en vanlig "dum" lader eller koble oppladet batteri i parallell. Koble batterier med forskjellig kapasitet i parallell: Myte 1: Under lading vil det minste batteriet lades opp før det andre og vil bli overladet om det ikke kobles ifra. Man må lade ett og ett batteri av gangen ved hjelp av manuell batterivelger. Myte 2: Under utlading vil det minste gå tomt før det andre og vil bli skadet av overutlading.. Tegningen viser opp/utlading av lite og stort batteri i parallell. Batteriene er symbolisert ved to vannfylte kar, ett stort og ett lite. Volum av kar = kapasitet (AHr) på batteri Vanntrykk i bunnen av kar = batterispenning Trykk på vann inn = ladespenning Avdampning = selvutladning Som man ser vil begge vannkar, selv om de har forskjellig volum (batterikapasitet), alltid ha samme fyllingsgrad (spenning) under fylling og avtapping (lading og forbruk). Det lille karet vil tappes jevnt med det store, det er fysisk umulig at det ene går tomt før det andre. Eller motsatt, at det fylles opp (lades) fortere enn det andre. For vanlige blybatterier regnes 12.7 volt flytespenning som fullt batteri og 11.7 volt som tomt. (Flytespenning er det man måler etter at ubelastet batteriet har vært i hviletilstand noen timer) NB: Dette gjelder altså parallellkobling. Seriekoblede 12v batterier i 24v anlegg må ha samme kapasitet. Myte 3: Uten vedlikeholdslading vil de lade seg ut gjennom hverandre slik at de blir ødelagt. Dette er en seiglivet myte som jeg gjennom flere praktiske forsøk har vist ikke holder vann. Se bl.a. her og her. En strøm vil flyte mellom batteriene, men den er så liten at den ikke har noen praktisk betydning så lenge båten er jevnlig i bruk. Dog bør ikke batteriene stå parallellkoblet over vinteren uten vedlikeholdslading. Alle batterier som lades/utlades i parallell må være basert på samme teknologi, AGM. bly-syre etc. Linker: Automotive Electricity and Electronics, AC Generator Design Differences AutoSystemPro, Regulation| Charging Systems Battery University: Charging Lead Acid tbbecker.no
  2. Tom-Arne

    Lading av flere batteri

    Hei! Det er mange som har en batteribank til start, og en til forbruk, sistnevnte ofte med flere batteri paralellkoblet. Jeg har i mange år bare hatt en lader, som er koblet til startbanken, og så har det automatiske skillereleet ordnet resten. Nå leser jeg fra en leverandør av ladere at man i slike tilfeller bør ha flere separate uttak på laderen, eventuelt flere ladere. Dette fordi laderen ellers vil rette seg etter de dårligste batteriet. Er det noen som vet om dette er riktig, eller om jeg fortsatt kan ha det slik jeg har hatt det?
  3. Jeg forsøker å planlegge et opplegg for en hybrid mellom blybatteribank (b1) for start og vinsj, et separat batteri for baugthruster (b2) og en LifePObank for forbrukere (b3). Tenkte å gjøre det enkelt å lade b1 med dynamoene fra motoren og så ha to DC-DC mellom b1-b2 og b1-b3. Men, kan jeg kjøre to generatorer på samme batteribank (dette er dobbeltinstallasjon av KAD43 med Valeo 60amp)? Er det bare å koble rett på?
  4. Jeg har spurt etter dette i en annen tråd hvor @Ingar postet et svar med bilde, men ser at trådtittelen som var på den tråden, ble helt feil for mitt spørsmål. Oppretter derfor denne tråden med mer korrekt tittel. @Ingar skrev i et innlegg: Det finnes også rene børsteholdere med kontakter for kabelsko for hver børste og D+: Hei! Jeg har litt problemer med å finne en tilsvarende børsteholder som den her, som Ingar har postet et bilde av. Noen som vet hvor man kan få kjøpt en slik? Jeg ser at det er et enormt utvalg hos f.eks fruugo, men er usikker på om jeg klarer å finne en som passer i en Valeo (eller tilsvarende til VP) generator. Jeg har LADAC 1204 som sammen med original Valeo generator har funket fint i +30 år (ett startbatteri, to forbruksbatteri - 10 år gamle før bytting). I forbindelse med en større sjau på min AQAD41A, fant jeg tida moden for å bytte generatoren. Den nye har selvfølgelig intern regulator og en sensledning til B+/batteri +. Jeg har vært fornøyd med LADAC regulatoren og ønsker å beholde den reguleringen. I stedet for å ødelegge den interne regulatoren på den nye generatoren, ønsker jeg heller å prøve en slik børsteholder + LDAC. Dette for å se om dette vil virke tilsvarende bra som tidligere, i stedet for den interne regulatoren som nå gir litt lavere spenning. Dersom dette ikke gir ønsket resultat, vil det da være enklere å montere tilbake den interne regulatoren. :-) steinar
  5. Jeg har snust lidt på denne https://www.farco.no/lader-/-inverter/dynamo/yanmar-serpentine-pulley-kit-4jh4-te, men prisen er noe stiv... Finnes det et rimeligere alternativ? jeg har googlet, men finne kun en kanadisk(?) produsent som er marginalt rimeligere.. Bjørkski
  6. Kan man kople to generatorer (dymano) til en Quick ladeseparator? I min Bavaria 32 Sport prøver jeg nå å få kontroll over kabelspagettien i motorrommet. I den forbindelse kjøpte jeg en Quick ladeseparator for å få litt bedre kontroll på ladingen under kjøring. MEN, i min båt er det 2x VP Kad32. Kan jeg kople begge dynamoene på «IN» separatoren, eller det noe jeg ikke må finne på? Altså, kan separatoren kun være koplet til den ene maskinen? I så fall, hva kan jeg da bruke strømmen fra den andre dynamoen til? Jeg vil jo ikke gå utenom ladeseparatoren og kople dynamoen rett på f.eks. startbatteriet. Da forsvinner jo noe av poenget med ladeseparatoren, slik jeg ser det.
  7. Satte inn tre nye batterier for to år siden, og regnet med å ha dem noen år. Men det ser ut til at de allerede er modne for utskiftning. Etter strømproblemer i uthavn tidligere i sommer, har jeg nå testet dem. Satte inn Victron Smar Shunt i dag, og har testet med utgangspunkt i toppladede batterier. Har tatt ut ca. 20 Ah, som tilsvarer 4% av teoretisk kapasitet. Hvilespenningen er nokså grei (12,86 V), men spenningen faller veldig lavt ved belastning. Ved 8A belastning faller spenningen til 10,28 V. Det er mye lavere enn det jeg leser ut av tabeller for spenning ved ulik belastning. Antar det er lading som har tatt knekken på dem, selv om ladespenningen har vært i tråd med det som er oppgitt for batteriene. Drar og kjøper nye i morgen. Hva er trikset for å få dem til å vare?
×
×
  • Create New...