24 svar på dette emnet

[Flem340]

Sikkert noen som kan svare på dette.
Er det slik at varmere vann gir bedre oppdrift??
Når man ser på lastemerke for skip så ser man at man kan laste mer i tropiske farvann
enn i nordre winterfarvann.

Det ser også ut som om båten min ligger dypere i vannet nå enn om sommeren, ihverfall ut fra
vannlinjen.

[GeirKS]

Vannets temperatur har svært liten innvirkning på oppdriften. Årsaken til at lastemerket er annerledes i NV ligger i at værforholdene er tøffere.

Geir

[Flem340]

Hvorfor er det da forskjell på vinter og sommer merke. Man kan laste mer på sommeren enn om vinteren. Og det er vel fare for tøft vær i tropiske farvann også så vidt jeg vet.

[TMS]

De forskjellige lastelinjene skyldes forskjellig oppdrift i vannet.....

S = sommerlastelinjen
V = vinterlastelinjen
F = ferskvannslastelinjen
T = tropelastelinjen
VNA = vinterlastelinjen for Nord-Atlanteren
FT = ferskvannslastelinjen for tropene

[Krapyl]

Vann gir størst oopdrift ved 4 grader.
Da har det størst tetthet og høyest lydhastighet.

Sommer og vinter på lastemerke har med vær å gjøre.

[Gunga Din]

Hej Flem

det har o göra med vädret......




http://www.ihrelawfi...ar/PlimMain.htm

[Herman]

I den grad vannets temperatur påvirker oppdriften, vil varmere vann gjøre at skipet flyter lavere i vannet. Varmt vann har dårligere oppdrift enn kaldt, så lenge begge temperaturene er over + 4°C. Men vannets saltinnhold påvirker oppdriften også, mer salt betyr bedre oppdrift. Vannet i tropene er saltere enn vannet her hos oss.

Redigert av Lars_Herman: 12.04.05 14:59

[Gunga Din]

Salthalten....ju saltare vann desto större flytförmåga !

[Krapyl]

Standard ferskvann har tetthet 1.00 mens standard sjøvann har tetthet 1.025.
Det er enn av konstantene som legges inn i skrogberegningsprogram for å få riktig dypgående.
Temperaturen forutsettes være 20 grader.

Redigert av Krapyl: 12.04.05 15:08

[Gunga Din]

Litt OT

[Krapyl]

Gunga Din, på 12.04.05 15:21, skrev:

Litt OT

<{POST_SNAPBACK}>

Noterer meg at du går på ferskvann i tropene.

[W-945]

Flotte glass, Gunga Din. Er de i handelen på svensk side. Skal gjøre Vestkysten utrygg til sommeren, så disse glassene hadde gjort seg i barskapet Eller aller helst som ankerdrams glass. Så flotte glass må ikke gjemmes bort, så da blir det mye ankorhandling.

[Gunga Din]

W-945, på 12.04.05 15:48, skrev:

Flotte glass, Gunga Din. Er de i handelen på svensk side. ................

<{POST_SNAPBACK}>

vet ikke, fann dom bare under surfing på internet 'Plimsoll'
men dom hade gjort seg fint ombord !

[Flem340]

Takk for alle svar.
Da er vi blitt litt visere...

[Poseidon]

Et lite moment som ikke har vært nevnt, i forholdet mellom ferskvann og sjøvann er:

Et skip som laster til merket i ferskvann, de skal ideellt sett også bli liggende på merket i sjøvann - og motsatt. Spesielt når man gikk i 'flodfart' var dette en meget aktuell problemstilling.

[Lars H.]

Hei.

Var en gang (for over 30 år siden) med en tur opp Telemarkskanalen i en gammel 30' trebåt. Båten var ikke av det tetteste slaget. Vi var vant med å lense sånn nå og da, men oppe i ferskvann ble det MYE mer lensing. Vi fikk akkurat overgangen til neste bordgang under vann hele tiden. Og der var det ikke trutnet like godt! Ellers var det bare en fantastisk tur. Men det gikk ikke særlig fort i "motbakke" med en 1-sylindret 8 hesters urgammel motor! Og styrefarten medstrøms var heller ikke noe å skryte av.

Lars H.

[Slagskibet]

Poseidon, på 13.04.05 10:26, skrev:

Et lite moment som ikke har vært nevnt, i forholdet mellom ferskvann og sjøvann er:

Et skip som laster til merket i ferskvann, de skal ideellt sett også bli liggende på merket i sjøvann  -  og motsatt. Spesielt når man gikk i 'flodfart' var dette en meget aktuell problemstilling.

<{POST_SNAPBACK}>

Men det der er ganske lett å beregne.


T = h X (1,025-q)/0,025

T= forandring i dypgående og q er brakkvannets tetthet h= avstand fra salt- til ferskvannsmerket.

Denne formelen er veldig nøyaktig syntes jeg, men den gjelder kun når skuta er på merket.
Når skuta ikke er på merket så brukes en annen formel men den innbiller jeg meg er litt mindre
nøyaktig.

[ooma]

Sitat

Vann gir størst oopdrift ved 4 grader.
Da har det størst tetthet og høyest lydhastighet.

Nå ja, arkimedes lov sier at oppdriften til et legeme som senkes i veske tilsvarer massen av den fortrengte veskemengde.

Så langt kan vi være enige. I all hovedsak påvirkes vannet av tre forhold, temperatur, saltholdighet og trykk.

Trykk er som funksjon av dybden stort sett lineær (derfor dybdemålere er trykkmålere) og derfor uaktuell her.

Saltholdighet varierer mye i ulike farvann, stort sett mellom 18-35 promille. Dette har stor betydning.

Temperatur har også stor betydning, og som nevnt er stort sett vannet tyngst ved 4 grader, men dette forutsetter lik temperatur. Problemet er ofte at det er ferskvann (smeltevann) som kjøler ned vannet, og dette er ferskere enn saltvannet. Dermed vil forholdene måtte sees i sammenheng.

Når det gjelder lydhastighet er dette et stoooooort kapittel som ikke er enkelt. Påvirkningene er de samme, men relasjonene er ofte vanskelige. Dette er imidlertid en annen diskusjon.

[Krapyl]

ooma, på 13.04.05 12:01, skrev:

Når det gjelder lydhastighet er dette et stoooooort kapittel som ikke er enkelt. Påvirkningene er de samme, men relasjonene er ofte vanskelige. Dette er imidlertid en annen diskusjon.

<{POST_SNAPBACK}>

Veit det der. Gjør TS-dip før seriøse målinger.
Prøvde å si det generellt.

[mons]

Hei

Er ikke sikker på lastemerker på skip tar hensyn til slikt, men mange stålkvaliteter blir adskillig dårligere når det blir kaldt.
Det blir blant annet bygget tårnkraner som ikke er beregnet på bruk i minusgrader, for levering til tropiske strøk.
Dette har med slagfastheten i stålet å gjøre, og medfører at en må bruke dyrere stål hvis det skal beholde styrken ved lave temperaturer.

Mons