Jump to content

Origo på langtur


Euklid

Recommended Posts

Planene har vært lagt i noen år. Etter mange vinterkvelder med storm ulende i vantene og langt flere stille morgener i en folketom havn nærmer avreisedato seg håpet er å komme avgårde i midten av juli. Ferden går sydover til smøret smelter, deretter rakt vestover til vi er hjemme, lei eller konkurs. Hvor lenge vi blir borte vet jeg ikke, men jeg tipper og har budsjettert for 3-4 år.

 

Båten er en Nordship 32, som har vært min bolig siste par år. Ombord har vi en Delorme Explorer tracker, så det skal være mulig å følge ferden for bekymrede foreldre og andre interesserte innespeidere.

 

Jeg tenkte å bruke denne tråden til å rapportere litt underveis, komme med praktiske spørsmål, skrive litt om forberedelsene, og det som ellers måtte falle naturlig.

Link to post
Share on other sites

Utstyr

Etter hvert som tiden har gått har jeg dratt en god del utstyr ombord. Her er noe av det viktigste oppsummert, for spesielt interesserte.

 

Kommunikasjon:

Iridium Extreme satelittelefon, med RedPort Optimizer firewall og wifi-basestasjon for nødmeldinger, telefon, mail, værmeldinger, tekstmeldinger og annet

Delorme Explorer: primært en tracker som går på Iridium-nettverket, men også med mulighet til sending og mottak av tekstmeldinger, pluss en primitiv navigasjonsmulighet

406MHz EPIRB

Digital Yachts iAIS AIS-mottager, for å holde styr på båtene rundt oss: kommuniserer med iPader, laptoper og annet ombord

VHF-radioer: fastmontert, et par håndholdte, ekstraantenne ferdig montert

SSB-mottager

 

Ankring:

15kg Rocna hovedanker, pluss tre andre i reserve

50m 8mm kjetting i baugen, med mer i bakhånd ved behov

Helmanuell ankervinsj for opprettholdelse av muskelmasse og fremme av bakstreversk kystkultur

Ankerseil

Nok fendere og fortøyningstau til en middels passasjerferge

 

Strøm:

DuoGen slepe- og vindgenerator

Solcellepanel

Syv batterier fordelt på to banker

2kW bensinaggregat: håper vi slipper å bruke det stort, men greit som backup

Lite nødsystem med et separat solcellepanel som lader opp et stort batteri med USB-kobling, i tilfelle hovedstrømopplegget ombord kollapser totalt

 

Sikkerhet:

Liner på dekk, festepunkt i cockpit

Stormfokk

Overlevelsesdrakter

Fire brannslukningsapparater

Lensepumper så det monner

Redningsflåte

Drivanker, nødbluss, bøye, kasteline og ellers all the usual suspects

Dutchman bombrems

Katadyn Survivor 35 watermaker (Burde nok hatt en PowerSurvivor 40 i stedet, men fikk denne til en latterlig lav pris, så da ble valget lett, og så får vi fulgt opp det reaksjonære prinsipp fra ankervinsjen)

 

Diverse:

Vindror

Autopilot: Raymarine med drivenhet på rattet. Regner med at denne tar kvelden, så en ny Raymarine Evolution ligger klar i reserve

Ekstra startmotor og dynamo, i tillegg til en del andre typiske feilkilder på motoren fødepumpe, reimer, alt av filtre og slanger

Det meste av verktøy

Link to post
Share on other sites

Hovedtanken er Skottland, men vi ser an vær og humør – om det passer bedre å seile sydover enn vestover når vi er klare gjør vi sannsynligvis det. Jeg vil gjerne gå gjennom kanalene i Skottland, men om det skjer på vei ut på akkurat denne turen er ikke fryktelig kritisk.

Link to post
Share on other sites

Først og fremst god tur til begge skuter som setter seil og forlater gamle Norge! Jeg gleder meg til å følge tråden og blir en ivrig leser! Er det mulig å følge ferden gjør jeg gjerne det også! For tiden er mine neste langturplaner ikke helt bestemt, annet enn at jeg har båten(boligen) klar. Det største hinderet har dere begge beseiret, nemlig å bestemt dere og kommer dere avgårde. (Det er der jeg sliter litt med to små barn, som forøvrig ikke er noe stort hinder i seg selv, bortsett fra et hun-kjønn som har sitt å si) lykke til videre med forberedelsene, så håper jeg dere begge "husker" oss ivrige lesere her hjemme og poster et innlegg dann og vann når det skulle passe:)

Link to post
Share on other sites

God tur! Vil også følge med på tråden. Har også lyst på ny langtur. Båt er det enkleste. Ny bedre autopilot er det eneste jeg må ha før vi kaster loss (den som er nå er ikke god nok i kuling bakfra som er dominerende). Er nok 3 år frem, men en vet aldri. Ser ut til at dere har det meste, litt overrasket over overlevelsesdrakter, er det vanlig nå? Mest i nordsjøen det er kritisk, lenger syd er det varmt nok uten.

Link to post
Share on other sites

Fair winds and following seas :pray: .

 

Håper dere ikke glemmer oss sofaseilere her på BP når dere er i gang, men oppdaterer tråden en gang i blant så vi får litt input til våre egne dagdrømmer :yesnod: .

 

Og så har jeg lyst å spørre som de gjør i sportsendingene : Hva føler du nå ?

Kan bare tenke meg til spenningen og forventningen som kommer i forkant av avreise på en slik tur...

Redigert av Erik (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Ser ut til at dere har det meste, litt overrasket over overlevelsesdrakter, er det vanlig nå?

Om det er vanlig tviler jeg kanskje på, men fikk tak i ubrukte drakter til nesten ingen penger, da ble det for fristende å la være (ble kjøpt inn av et oljeselskap, og lå på et lager frem til de fant det for godt å endre logo på draktene en begrensning jeg skal leve godt med). Men jeg satser på å få mer bruk for våtdrakt enn overlevelsesdrakt.
Link to post
Share on other sites

Mannskap

En av tingene jeg har grublet en del over i planleggingsperioden er rekruttering og valg av mannskap. Mange stirrer med drømmende øyne mot horisonten når mulighetene til en langtur i liten båt dukker opp og siterer gjerne noe de tror kan finne på å være Wildenvey, men blikket hardner fort: kanskje er det ikke så farlig med noen tapte inntektskroner, men de fleste jeg omgås med primært identifiserer seg gjennom jobben - enten den de har, eller den de jakter på. Mange kunne saktens tatt seg råd til det, men drømmen om anerkjennelse lokker sterkere enn noen drøm om Sydhavet, tanken på å seile er så alt for langt fra det de har siktet drømmene inn på.

 

Å ønske å dra på tur er flott, å være egnet til det er tildels noe annet. Flere sjeler skal dele lite plass over lang tid; i vårt tilfelle med en begrenset mengde ferskvann, magre muligheter til kommunikasjon og en etter hvert usaklig høy temperatur. Dette er mennesker som må stole på at jeg er egnet til å gjøre de rette valgene både i forberedelser og gjennomføring, og jeg må stole på at de kan bidra til både sikker fremferd og god stemning ombord.

 

Jeg leste en gang at den som ønsket å dra på langtur burde ta med seg et stormkjøkken til nærmeste offentlige badstu og ta middagslagingen der: at enkelte kan finne på å sende noen rare blikk i retning av badstukokken er det bare å ignorere, å steke bacon i en badstu er langt mer rasjonelt enn å stå i stekeosen i en mikroskopisk bysse som gynger og slingrer tredje uken på rad.

 

Vi er to ombord som blir fast inventar. Vi har begge reist mye før, er vant til et liv der lykken er å finne det mytiske tredje sokkeparet på bunnen av sekken; sammen har vi tatt toget til Hong Kong, kjørt alt for mange mil langs svingete veie og vært på telttur i kuling og regn (jeg reiste en gang med tog fra Köln til Istanbul, der jeg satte ut med to par sokker og en såpe som kunne brukes til alt fra klesvask til hårlokkene. Såpen ble borte på dag tre, det andre paret med sokker forsvant på mystisk vis i en by sør i Ungarn; etter dette vil jeg for alltid huske Sarajevo som de forfriskende sokkers by). Jeg er skipper, og den som ender opp med å skru, skrape, banne og gruble når noe går galt, han andre har hovedansvaret for navigasjon og oppstabling av hermetikk. I tillegg kommer en del andre innom på etapper, blant annet enn kanadisk pike som har litt studier å fullføre før hun kan anta permanent status som fredløs. Men mer om det senere.

Link to post
Share on other sites

Filippinene ligger nord for melkeruta.

 

Mye langtursseilere på Filippinenes 7706(?) øyer. Problemet for mange av dem er at de ikke kommer seg videre, etter å ha forelsket seg I landet.

Den siste Bersek var vel innom Puerto Galera, på sin ferd fra Russland og sydover.

Link to post
Share on other sites

Og så har jeg lyst å spørre som de gjør i sportsendingene : Hva føler du nå ?

Nå føler jeg en viss frustrasjon over noen boltehoder som er akkurat for store til at ankerrullen vil rulle, jeg grubler litt over hvor store stålplater vi trenger på baksiden av innfestingen til DuoGen, på hvor jeg har gjort av del to av vognkortet så jeg kan få det formelle ved bilsalget unna og hvordan jeg skal få glassfiberen til å sitte når vi støper opp ned. Jeg har egentlig ikke hatt alt for mye tid til å finfilosofere over hva som kommer til å komme.

 

Dette skulle kanskje vært øyeblikket der en begynner å innse at drømmen er i ferd med å oppfylles og ukontrollert deklamerer dikt om havet til alle som ikke har vett til å løpe unna. Enn så lenge er det følelsen av ugjorte oppgaver som dominerer, men klargjøringen er jo moro, det også. Selv om dette er den turen jeg har dratt på som har krevd suverent mest forberedelser har også enklere turer til fjerne strøk hatt samme oppladning: det er først når rushet av oppgaver er unnagjort at følelsen av å gi slipp tar over, men da kommer smellet til gjengjeld desto sterkere.

Link to post
Share on other sites

synes allerede du skriver bra og underholdende :)

Lykke til - ser frem til mange bilder og gode historier!

Veldig Enig.

Begynn å noter ned litt tanker og opplevelser allerede nå, for her tror jeg både tur og Kaptein egner seg godt i bokformat, og da blir det lettere når du sitter der under en palme og skal prøve å rekonstruere om ett år eller to :lol:

 

Den boka kjøper ihvertfall jeg :yesnod:

 

PS : Peter Sand her på forum gav akkurat ut bok fra sine år i Middelhavet. Tror terskelen for å få ut bok nå i digital-alderen muligens er noe lavere enn det var før. Hør med ham for tips.

Link to post
Share on other sites

God tur! PS! Finnes allerede en norsk Origo som seilte jorda rundt på 90-tallet http://bording.no/jordomseiling/ :sailing: Boka ligger forøvrig på nettsiden og kan lastes ned. Kan anbefales

 

Sett slikt! Dette var jeg ikke klar over, men begge båter har fått navnet av samme grunn, så vi får håpe forrige iterasjon ikke anser dette som et alt for grovt overtramp. Takk for tipset, boka skal leses.

 

På agendaen i dag står valg av redningsflåte. Vi kjøpte i utgangspunktet en brukt flåte, men etter å ha gått noen runder i tankespinn har jeg kommet til at vi kjøper en ny før avreise. Den gamle kommer vi til å løse ut i havna før avreise, som en aldri så liten trening i nødrutinene. Det står mellom en SeaGo og Viking RescYou Pro – sistnevnte koster en god del mer, men er selvrettende.

 

Sjansen for at vi får bruk for flåte er lav – i løpet av årene har rundt 5000 båter deltatt i ARC, 5 av disse har gått ned – og gitt at vi får bruk for flåten er sjansen liten for at vi får behov for de tilleggsfunksjonene som ligger i en dyr flåte (kommer uansett til å gå for en som oppfyller ISO9650-1). Så dette er mye penger for lite, inntil det smeller: om det først skjer er differansen ikke engang lommerusk.

Link to post
Share on other sites

På agendaen i dag står valg av redningsflåte

Vi gjorde samme vurderinger som deg, og endte opp med denne flåten, 6-manns. Den gamle flåten (fra 1998) løste vi ut og brukte som prøveflåte. Den fungerte helt fint, selv om det var ni år siden forrige service. At den fungerte var derimot ikke en sjanse vi var villige til å ta på langtur.

Det er mikroskopisk sjanse for å få bruk for en flåte, men om det først skjer, er den nok ekstremt kjekk å ha. Å ha matrasjoner og drikke for flere uker i flåten ble ikke prioritert. Vi får heller ta med en grab-bag om vi synker, med proviant, vann og VHF i. EPIRB er en selvfølge om bord.

Redigert av Steinsvik (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Service på flåte holder, den blir bare godkjent hvis den holder til neste servicepunkt, og da er dere hjemme igjen. Vi fikk med en gammel flåte som ikke ble godkjent da vi kjøpe båt til første langtur. På sist båt var flåten OK, så tok bare service på den. Grabbag er viktig (og veldig irriterende for den legges i det stuerommet som er enklest tilgjennelig).

 

Til spørsmålet lenger opp om Filppinene, det er ikke normalt å seile innom der på en 3 års jordomseiling. Men det er mange som er ute 5-10 år, da er det naturlig stoppsted. Berserk har vel aldri gjort noe normalt.

Link to post
Share on other sites

Vi gjorde samme vurderinger som deg, og endte opp med denne flåten, 6-manns.

Kjøpte samme nå nettopp, bare i 4-persons utgave. Det er soveplass til 6 i båten, men det er uaktuelt å være så mange på lengre havstrekninger. Kunne alltids fått den forrige sertifisert, men litt av problemet med den er at det er en flåte for 8, og i redningsflåter er de ombord en del av ballasten.

 

Mange langturbåter har plass til 8-10 personer og kjøper flåte basert på dette maksantallet, mens en i praksis er 2 ombord. Jeg har selv ingen erfaring med bruk av flåter, men har blitt fortalt av de som har satt seg inn i slikt at det er svært ukomfortabelt å være to-tre mennesker i en stor flåte, og at det er bedre å ha to små enn én stor i slike tilfeller.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...