Nerver & frykt

[Kappa]

Hva forårsaker nerver og frykt ombord? Er det havnemanøvrer? Store bølger? Sterke lyder? Kjefting?

[Roger og Olina]

Kona/kjæresten/elskerinna som sier hun er sent ute...

[Roger og Olina]

Vel, fra spøk osv.. 13-15 s/m bakfra får det til å prikke litt her og der.

[MaSa]

Det eneste som faktisk får frem nerver og frykt hos meg er før jeg runder siste nes/odde/ busk før ankomstplassen for å se om det er en liten plass til oss !

[Pksp]

Livredd for å bumpe borti andres båter når jeg skal legge til...

[adeneo]

Kona/kjæresten/elskerinna som sier hun er sent ute...

 

Jeg ville tro at hvis alle tre dukker opp samtidig kan det fort bli både nerver og frykt ...

[Roger og Olina]

 

Jeg ville tro at hvis alle tre dukker opp samtidig kan det fort bli både nerver og frykt ...

 

He he, ja du sier noe.. Da hadde det nok blitt spetakkel, spørs om en ikke hadde prøvet å løpe på vannet da

[Madserazzi]

Eneste gangen det skjer er når båten henger i stroppene i krana vår og vinter. Klarer jeg aldri helt å bli fortrolig med gitt.

[Kjetil1]

Begynner å bli rimelig avslappet. Men mye vind ved havnemanøvre øker pulsen. Er ikke stresset ved løft av egen båt høst/vår. Har god forsikring og gode opplagsbukker så jeg er ikke bekymret. Verre med andres båter som velter i stroppene over råtne bukker. Var et halvt sekund unna å bli flat i fjor høst...

[Bøljan]

Når kona,kjæresten og elskerinnen skulle dukke opp samtidig,ja da er det greit å ha baller av stål :))

[Bay_liner]

Det kalles og et Brus-Anker :)

 

For min del tar jeg Examen omtrent hver gang jeg legger til på hjemadressen med båten, å bakke den inn med sterk vind rett forfra uten BHRRBB kan være en utfordring med et 2 spaks manøversystem. Vel, så langt har D gått bra.

 

I andre havner i umulige situasjoner har det også hitentil gått bra. Til tilskueres store skuffelse når jeg får det til under slike forhold - selvsagt......

De håpet på mer.

 

Nebbet er en stor utfordring. Hvis en må trekke seg i en manøver og vinden kommer inn forfra og reverseringskraften ikke holder mål kan nebbet svinge rundt og kline til en eller annen båt but not yet. Her følger jeg fjellvettregel Nr 1: Det er aldri for sent å angre... eller var det Det er aldri for sent å snu o tide og heller bli kalt feiging en å penetrere vinduene på en annen båt.

 

BHRRBB:

 

Baugtruster

Hekktruster

Rullestol

Rullator

Belte og

Bukseseler

Redigert 25.Juli.2014 av Bay_liner (see edit history)

[Sone II]

Før jeg legger meg når jeg ligger på svai:

 

- og det har lagt seg en båt omtrent oppå oss.

- og det er spådd kraftig vindøkning

- og det er spådd 180° vinddreining

- og båtene rundt oss har lagt ut betydelig kortere ankerkjetting/line enn oss

 

Særlig når alt det ovenstående inntreffer samtidig! (men da sitter jeg gjerne oppe hele natten)

[Guest Avmønstret#]

Eneste gangen det skjer er når båten henger i stroppene i krana vår og vinter. Klarer jeg aldri helt å bli fortrolig med gitt.

:-) Samme her.

[Kappa]

Det er ikke behagelig å vite at bommen gjerne vil jibbe i store bølger og sterk vind. Ei heller er det forlokkende å overlate styringen til autopiloten for å løse problemer på dekk i store bølger og sterk vind.

[Sjeldenutpå]

Tidligere var det ukjente gjestehavner ,og det å finne ledig plass uten å feilmanøvrere. Men nå er det oftere kvie når solgangsbris og sjø aktenfrå gjør alt i sin makt for å påføre meg gangsperr av ratting...

[Eureka]

Når jeg plutselig finner ut at jeg går på feil side av en stake i 25 knop og 4,5 tonn båt, det er for sent å stoppe eller endre kurs, og det eneste man kan håpe på er at dybdedata på kartplotteren er riktig og man kaster et blikk mot land for å se om det er høyvann eller ekstremt lavvann.

 

Gjort det en gang, og aldri aldri mere. Jeg sa ikke noe om det til fruen før etter ett års tid...

[Søringen]

Må runde et nes der havet står rett på og sundet smalner inn. Blir ofte krapp og grov sjø her.

 

Skulle inn et ærend i 14 fots båt med markert planingsterskel, med større bølger inn aktenfra. Begynte å lure på om noe var galt med motor / propell da føltes ut som båten ble "sugd fast" og lite ork i motor. Kunne ikke gå i planefart pga forholdene. Følte stressnivået steg da.

 

Også vært ute for det samme når går andre veien, må gå gjennom det som lenge er et langt og forholdsvis bredt sund. Men blir mer og mer ut mot åpent hav, samtidig som sundet smalner inn ytterst. Når sjøen begynner å bygge seg godt opp langt inne i sundet vet en at en får en noe anspent runding av neset helt ytterst.

[MajorAndy]

Lilla Bommen......

[Stella Polaris]

Nokså uhysterisk av meg men en feil i giret gjorde meg svett ved siste tillegging. Vennlige båtfolk bidro til myk landing likevel :-)

Mvh

[volvo_penta_]

Vind + trange havner er ikke med på å dempe pulsen. En mulig bensinlekkasje står også høyt på listen.

[nomen]

Vind og trangt om plassen gjør meg stressa

 

Også brann ombord, har heldigvis ikke opplevd det.

 

Bortsett fra de tingene,er det fint lite å være redd for synes jeg.

[bliss X]

Hva forårsaker nerver og frykt ombord? Er det havnemanøvrer? Store bølger? Sterke lyder? Kjefting?

Større hurtiggående båter som ikke viser tegn til å følge sjøveisreglene kan være ganske stressende.

Spesielt når man ser at føreren er opptatt av helt andre ting enn å rette blikket framover.

[Hakkannen]

Ble noe stresset i dag da tordenværet rullet over båten. Kom uanmeldt (ifølge yr) og over fjellene der vi seilte fra da vi skulle tilbake til hjemmehavna. Så at det slo ned flere steder på land, men heldigvis brakk det av og følgte land i steden for ut der vi lå og dreiv (lite vind). En viss frykt for lynnedslag i båten er absolutt tilstede under slike forhold.

 

Heldigvis var vindretning og -styrke gunstig da vi skulle bakke inn i båsen, hvis ikke kunne dette også ha blitt et stressmoment. Har ikke baugpropell og driver av fortere enn jeg liker ved feil vindretning, noe som enkelte ganger har ført til flere tilleggingsforsøk, som igjen kan bli litt stress. I alle fall når det kan se ut som det kommer til å gå galt

[millisivert]

Tett tåke på åpent hav, selv om vi hadde pratet sammen på VHF og den stooore båten sa de så meg på radaren og ville passere på "god avstand" var det rimelig høy puls når det plutselig dukket opp en grå vegg med en 15 meter høy "Dole"-logo 50-100m bak oss som passerte i 25 knop...

Redigert 27.Juli.2014 av millisivert (see edit history)

[avmønstret5]

Ekstreme havnemanøver kan litt gi litt pulsøking. For ca. 1og1/2 år siden lå vi med med en flytebrygge i Iionien Hellas på vanlig Middelhavsvis med anker ute og hekken mot brygge. Et kraftig tordenvær sørget plutselig for vind opp i sterk kuling rett i baugen. På begge sidene av oss lå det ingen båter men masse taurask (moringstau) ut i sjøen. Så glapp ankerfestet delvis. Startet opp og vil hive løs bak, men fortøyningen i land låste seg da jeg ga på med motor for ikke å drive inn i tauherket på siden. Bryggesjefen, en dame kom ned på brygga og skrek desperat ,"GO GO" ..hun var selvfølgelig redd for brygga. Fram med kniven..og fy flate hvor sløv den var. Ved nærmest et under kom vi oss løst uten å få propellen i noe tau, og kunne puste lettet ut,.

Ja, vi har opplevd mange slike pulsøkende situasjoner hvor marginene har vært svært små.

Kjøper du eboka vår "Seil med Hydra i Middelhavet" på Digitalbok.no, kan du lese om slike "morostunder". Boka er på ca 350 sider og med en mengde fotos. Det var reklamen ;-)