Capt. Startet 24.Oktober.2014 Del på Facebook Startet 24.Oktober.2014 Hei Har nettopp begynnt å ta service på mitt 2007 DPS drev med vp f4 rustfrie propellere. I den forbindelse oppdaget jeg at fremre propell ser ut som den er "makkspist" innvendig - noen tanker om hva som kan gjøre dette og om dette er noe som lar seg reparere (winrace?) eller lignende. Propellen er forøvrig helt fin utvendig. https://baatplassen.no/bildearkiv/19/19052/20141024_112219.jpg Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
fredrant Svart 24.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 24.Oktober.2014 Hei! Dette er helt sikkert noe Winrace fikser enkelt. Jeg ville bekymret meg mer for årsaken. Propeller fra 07 skal ikke se slik ut.... Hvordan er anodene på drevet? Er de tæret helt bort? Ligger du mye på landstøm? Dette kan vel tyde på elektrolytisk tæring.... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Capt. Svart 24.Oktober.2014 Emnestarter Del på Facebook Svart 24.Oktober.2014 Hei. kjøpte båten i vår så jeg kjenner ikke til hvor mye tidligere eier har ligget på landstrøm men i sommer har båten ligget mye med landstrøm. Anodene er "normalt" tæret vil jeg si - ca 70% igjen av de.Synest det er rart at det er propellen som får det siden den skal vere rustfri.. Ligger forøvrig alltid med batteriene (batteribryter) av når jeg ligger på landstrøm slik at det bare er for vedlikeholdsladning. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
fredrant Svart 24.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 24.Oktober.2014 Jeg er ingen ekspert på dette, men med såpass omfattende tæring kan jeg ikke skjønne annet enn at elektrolytisk tæring er årsaken. Hvorvidt strømmen er av eller ei har ingen betydning, da strømledningen vil fungere som en jordledning, der båten (drev/propell) er lederen mot bunnen. Les forøvrig denne: http://www.mildebatlag.org/strom.pdf Forklarer godt problemene med tæring på en forholdsvis enkel måte. Så finnes det helt sikkert andre på forumet som kan gi oss en forklaring på hvordan dette unngås Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Capt. Svart 24.Oktober.2014 Emnestarter Del på Facebook Svart 24.Oktober.2014 Takker for svar. Har lite greie på dette selv så jeg må nok ha noe assistanse for å feilsøke på dette . Jeg hadde mye rur og groe på propellene og iflg en maskinsjef jeg seilte ilag med så var rur på propellen et godt tegn siden iflg han så festet ikke rur seg hvis en hadde jordfeil men det er nok ikke tilfelle da med mindre tæringen har oppstått tidligere. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 24.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 24.Oktober.2014 Ikke bare fakta her. Sjekk om du på utsiden, motsatt av kavitetene på bildet kan se små prikker eller knappenålstikk på utsiden av propellen. Hvis du finner det, så er korrosjonsformet 'pitting corrosion'. Da vil ikke en gang vår herre kunne fikse propellen. Langt mindre noen jordisk skapning eller foretak. Skal se om jeg har et tilsvarende bilde. Der var'n: De store gopene er utgangen på korrosjonsangrepet. På den delen som er nærmest på bildet ser du en del flekker. Det er inngangen på korrosjonen. Inne i materialet kan det være store kaviteter. Materialet på dette bildet her er AISI 316. Og jeg tror ikke propellen din er laget av mer korrosjonsbestandig materiale enn dette. Her har det ikke vært galvanisk tæring. Det er en pumpedel der pumpen har pumpet sjøvann med en del forurensing. Dernest dette med rur på propellen og jordfeil. Se på strøm som et tynt teppe av elektroner som ligger på metalloverflaten. Det gjør at metalloverflaten blir negativt ladet. Sjøvann vrimler at positivt ladde ioner (kalk, magnesium osv.) Disse ionene klistrer seg til metalloverflaten. Belegget blir etter kort tid noen atomplan tykt og etter hvert nokså diffusjonstett. Det virker som om rur finner dette belegget attraktivt å slå seg ned på. Noe av det vi gjør med anoder er å pumpe elektroner inn i materialet som skal beskyttes. På skip kan man eksempelvis bruke likerettere i stedet for anoder. Da har man en plusspol i sjøen, isolert fra skroget. Og så kobles minuspolen til skroget. Og så begynner sjøens ioner og lime seg på. Samtidig erstatter likeretteren elektroner som ville gå tapt som følge av korrosjonsprosessen. Usikkerheten med dette er naturligvis om det skulle bli en strømovergang mellom plusspolen og skroget. Det vil kunne føre til galloperende korrosjon. På de offshoreinstallasjonene jeg har jobbet brukes anoder til korrosjonsbeskyttelse. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Capt. Svart 24.Oktober.2014 Emnestarter Del på Facebook Svart 24.Oktober.2014 Hei. Eneste plass jeg ser tæring er som vist på bildet. Jeg skal sende propellen inn til winrace for å se om de kan repareres over helgen . Så ser det ut til at jeg må investere i skilletrafo for å unngå dette for fremtiden. Det jeg synest er rart er at jeg ikke kan se tæring andre plasser på drev propeller etc. Jeg vet heller ikke om hele propellen er rustfri eller om dette området er av en annen legering? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 24.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 24.Oktober.2014 (redigert) Glemte å legge til, hvis du ikke finner noe på utsiden så kan det være kavitasjon. Jeg tror ikke dette er elektrisk betinget. Men skilletrafo er vel uansett greit. Vær oppmerksom på at strømmer på avveie fra egne batterier har mer enn nok kapasitet til å ødelegge, de også. Redigert 24.Oktober.2014 av Hulda (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Stiffler Svart 24.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 24.Oktober.2014 Hulda; bare av nysgjerrighet, jobber du i Cathwell eller noe slikt siden du er så inne på dette? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Capt. Svart 24.Oktober.2014 Emnestarter Del på Facebook Svart 24.Oktober.2014 Det er også små skader på begge propellene liten men synlig deformasjon på 2 blad samt sår , muligens etter en grunnberøring så propellene må uansett inn for reparasjon , denne skaden vil kanskje også bidra til kavitasjon ? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 24.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 24.Oktober.2014 (redigert) Nei, men jeg har noen vekttall fra Høgskolen i Vestfold. Samt noen år praksis fra offshore. Vibrasjon som får propellen til å svinge radielt relatert til aksling/boss vil helt klart kunne avstedkomme kavitasjon. Redigert 24.Oktober.2014 av Hulda (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
NilsPils Svart 25.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 25.Oktober.2014 .....................Vibrasjon som får propellen til å svinge radielt relatert til aksling/boss vil helt klart kunne avstedkomme kavitasjon. Er det riktig? Uansett ser dette ikke ut som kavitasjonstæring. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 25.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 25.Oktober.2014 Mulig du sier så. Men for meg kan dette være synonymt med kavitasjon. Et eller annet sted blant noen hundre bilder har jeg bilder av en bekreftet kavitasjonstæring. Det ser mistenkelig lik ut. Kavitetene kan også her bli dype og kronglete i strukturen. Og det er vel knapt et eneste metall/stål som står seg mot kavitasjon, i større eller mindre grad. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
NilsPils Svart 25.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 25.Oktober.2014 Jeg har gjennom et langt liv sett sett flere kavitasjonstæringer enn de fleste. Dette ser ikke ut som kavitasjonstæring på 18/8 stål. Og kavitasjon innvendig i propellen? På grunn av radiell vibrasjon? Jeg sier så! Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 26.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 26.Oktober.2014 Nei, nei, ikke akkurat det temaet jeg gidder å diskutere. Uansett får vi håpe på kavitasjon. Er det pitting corrosion vil muligheten til å reparere synke en del. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Capt. Svart 30.Oktober.2014 Emnestarter Del på Facebook Svart 30.Oktober.2014 Tenkte bare å sende en oppdatering. Iflg Winrace så er det ikke hensiktmessig å reparere pga kostnad :-( men det positive er at de mener det skyldes " slagg og dårlig kvalitet på støyp" ifra Volvo. Så det positive er at da har jeg kanskje ikke tæring :-) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 30.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 30.Oktober.2014 Nå tror jeg ikke Winrace er videre kompetente innen korrosjon. Men jeg for så vidt enig i at ødeleggelsen ikke er elektrisk betinget. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
NilsPils Svart 30.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 30.Oktober.2014 Tenkte bare å sende en oppdatering. Iflg Winrace så er det ikke hensiktmessig å reparere pga kostnad :-( men det positive er at de mener det skyldes " slagg og dårlig kvalitet på støyp" ifra Volvo. Så det positive er at da har jeg kanskje ikke tæring :-) Jeg synes dette er en plausibel forklaring på skadene en ser på bildet. For meg ser det ut som det er støpefeil som har ligget like under overflaten. Antakelig er det bare å late som ingen ting og kjøre videre. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
LM 605 Svart 30.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 30.Oktober.2014 Nå tror jeg ikke Winrace er videre kompetente innen korrosjon. Men jeg for så vidt enig i at ødeleggelsen ikke er elektrisk betinget. Etter over 30 års erfaring med div. propeller reparasjoner og ellers all annen kompetanse innenfor dette feltet , så burde vel deres erfaringer, kunnskap etc. over så lang tid ha en viss formening om dette, f. eks ang.korrosjon etc.? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 30.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 30.Oktober.2014 30 års erfaring har jeg også :-) Og formell utdanning innen akkurat dette området. Som en annen maskiningentinggjør uttrykte 'jeg har konkludert'. Så får man bare synse videre. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
NilsPils Svart 31.Oktober.2014 Del på Facebook Svart 31.Oktober.2014 Bare 30 år? Jeg har relevant universitetsutdannelse og 45 års erfaring med konstruksjon, vedlikehold og feilsøking på vannkraftmaskiner. Unnskyld, kunne ikke la være. Selvfølgelig er det ikke bare alder og ansenitet som avgjør. Jeg har stor repekt for Huldas ekspertise og innlegg på Bp, selv om vi kanskje er litt uenige denne gangen. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.