Færingen som skal få nytt liv....status nå

[roeren]

 

Arbeidet med "Gamlefar" går sin gang; prosjektet har nok vokst underveis, dels fordi båten trengte tiltak jeg ikke var klar over da jeg hentet den, og dels fordi en del ideer jeg lenge har gått og ruget på, med ett kunne realiseres (og noen nye ideer dukket opp underveis!)

I alle fall: Rundholtplaten akter begynner å bli ferdig, stevntoppen bak er på plass, mye av banda til motorbrønnen er ferdig, det er også tolleklampene - som er på vei til å festes, og man kan skimte roret med rørstammen. Det avanserte roroverfestet er ferdig, og sidebenkene er langt på vei disponert. Planene er klare for tiljene. Mastefisken i framskuten (til luggerseil) er skjult her, men er fix ferdig og klar til å settes fast. Masten er også langt på vei ferdig, og seilet er under prod.

[roeren]

Siden sist er reisegavlen med rundholtplaten ferdig, og det er rett før jeg kan kutte hullet til motorbrønnen!

[roeren]

Og så er hullet til motorbrønnen skåret!

[Gavlabåt]

Hei Roeren, dette er interessant å se bilder av. Har fått en Oselver selv av et annet forummedlem. Denne har jeg fått satt i stand med hjelp av det lokale kystlaget. Har lagt ut bilde av denne på robåtråden din. Denne båten mener jeg er ganske smal i forhold til andre Oselvere jeg har sett, ca. 145 cm over keipene. Den ble bygget som fritidsbåt under krigen og har aldri vært tigget med seil. Fulgte med en utvendig motorbrakett til denne, men denne har jeg tatt av da jeg foreløpig vil beholde denne som en ren robåt.

 

Jeg liker konseptet ditt med muligheten for å kunne ro, seile å gå for motor i samme båt og lurer derfor på å skaffe meg en båt til som jeg kan rigge på denne måten, har allerede skaffete et lite spriseil til færing.

 

Det hadde vært veldig nyttig om du ville lagt ut litt detaljbilder av hvordan du konstruerer motorbrønnen slik at jeg kan la meg inspirere av dette hvis jeg skal gå i gang med noe slik selv.

 

vh.

[roeren]

Thomas skrev: "----Fulgte med en utvendig motorbrakett til denne, men denne har jeg tatt av da jeg foreløpig vil beholde denne som en ren robåt."

Nei, utvendig motorbrakett er rett og slett en nødløsning; båten blir skjev, og propellen kommer ofte opp av vannet. Og det er både besværlig og litt farlig å operere motoren utenpå sånn!

"Jeg liker konseptet ditt med muligheten for å kunne ro, seile å gå for motor i samme båt og lurer derfor på å skaffe meg en båt til som jeg kan rigge på denne måten, har allerede skaffete et lite spriseil til færing."

Ja, det vil jeg sterkt anbefale! Men med mindre spririggen (går ut fra at det er fokk/trekantet forseil med?) er svært liten, kan den lett bli for stor i frisk vind. Og det er jo i frisk vind man har glede av seil; er vinden lett eller svak, kan man jo like godt ro! Selv har jeg seilt spriseil i flere tiår, men bruker nå nesten bare luggerseil på robåtene; ekstra enkelt og lettvint!

Jeg vil anbefale en litt stor færing, gjerne strandebarmer på 5,5 - 6 m (18-20 fot). Innrede halvrom midt i båten og motorbrønn der. Mange båter fra nord for Bergen (Osterfjord, Lindås, Sunnfjord, Nordfjord) har halvrom (selv har jeg noe så skjeldent som en oselver-halvromsfæring, og har satt motorbrønn i denne. Og i denne "Gamlefar"-båten snekrer jeg inn halvrom til motorbrønnen. Bakre årefester rykker dermed et halvt rom bakover, og avstanden mellom to roere blir derfor stor og romslig!)

Flere bilder av innredningsarbeidet i "Gamlefar" kommer etterhvert!

Redigert 27.November.2014 av roeren (see edit history)

[roeren]

Fikk gjort en god del fredag-lørdag 28-29:

 

Oversikt: Motorbrønnen er på god vei inn; finerskottet tvers over båten bak brønnen er ikke direkte nødvendig, men passer bra når båten skal få halvrom.

 

 

Omsider er sidebenkene i framskutrommet ferdig (det er selvsagt en på styrbord side også!); ekstra komplisert fordi de skal passe til en flyttbar seiltofte (som alternativ til den utmerkede ordningen med 3 støttetau lavt nede). Derfor ligger seilbenkene her i flukt med toften, i stedet for under, som de andre skal

 

 

Motorbrønnen er langt på vei ferdig, skottet bak brønnen skal få en nedskjæring på midten som gjør det trygt og enkelt å gå fremover og bakover i båten (Den oppstående stokken er bare til hjelp under byggingen)

 

 

De nye tolleklampene har sliteforsterkning av metall, og er høvlet ned til at overkanten på lunnen er høvlet til vannrett.

 

 

Beholder det forreste av de gamle tolleklampe-parene (båten hadde 4 par; nå reduserer jeg til "bare" 3 par!) Jeg har måttet sette på en slitelist siden klampen var så nedslitt

[Rolf]

Morro å lese. Er det på Bragdøya du står å jobber med den?

 

PS skulle ønske du la inn større bilder, blir veldig smått ...

[roeren]

Morro å lese. Er det på Bragdøya du står å jobber med den?

 

PS skulle ønske du la inn større bilder, blir veldig smått ...

 

Ja, dette er gøy - selv om kona murrer litt (er det noe under oppseiling snart? Noe feiring eller...?)

 

Ikke Bragdøya (hvor jeg ellers er jevnlig) ; der er "ganske fullt", og dessuten besværlig å komme seg ut der. Har eget nøst på 50 kvm

 

Bildestørrelsen er vel delvis begrenset av uploadify-en - men kan prøve en annen type bilde.

[roeren]

 

 

 

 

 

 

 

Noen utfyllende kommentarer til motorbrønnbygging:

På bildet ser man den delen som er skåret ut av båtbunnen; den skal bli lokk, som skal hengsles langs kanten nærmest kjølen, og skal lukkes når brønnen ikke har motor.

Vi ser den ene halvparten av det bandet ("spantet" - men på robåter heter det band) jeg har lagd til båten, skrudd fast i nederkant av bildet. Den andre halvparten er ferdiglagd, og på bildet ligger den løs til høyre på bildet. Vi ser blyantstrekene ved siden av motorbrønnhullet der bandet skal skrus inn.

Bakveggen av brønnen skal skrus fast til dette bandet, og er en del av et helt skott av finer som går over hele båten (se tidligere bilde)

"Av gammel vane" (!) lager jeg brønnveggene av tynn finer, og skrur litt tykke labanker på delene, som så skrus fast i båten.

 

 

 

 

Andre motorbrønner blir bygd av litt tykkere finer som skrus fast rett på bordene, og så skrus det labanker fast til disse og til band foran og bak brønnen. Dette blir sterkt nok for motorbruken, og er enklere å lage enn metoden jeg bruker. Men tettingen mellom bordene og veggene i brønnen er ikke så trygg. Kanskje en mellomting er best.

[Hjeltefjord]

Artig tråd.Spennende å følge med her.Fortsett med fine oppdateringer.Vi er nok flere som følger med.

[roeren]

Dette er en prøve på bldebehandling - og litt info. Blir bildene for små?

 

 

[Rolf]

Artig å følge prosjektet ditt,

Ang. bilder, det store bildet av motorbrønnen er ok, kunne egentlig gjerne vært større det også.

I din siste post ser jeg du har lagt inn 1 bilde av flere bilder og tekst, etter min mening blir dette for smått slik at man ikke kan se detaljene i arbeidet. Og det er jo noe av poenget med bilder, å få frem detaljer som vanskelig lar seg beskrive med tekst.

[roeren]

 

Vi ser den gamle seiltoften med mastehull, som jeg har beholdt uforandret (men har tenkt å bygge om siden). Den tredelte tiljen i framrommet (bak seiltoften) er ferdig, likeledes det nye halvrommet jeg har innrettet: Motorbrønnen med skrå styrbordevegg, det lave trafikkpartiet på midten, og oppbevaringskassen (med delt lokk) på babord side. Vi ser også en lektestump skrudd fast på finerveggen; denne er til å legge sidebenken på.

 

Rolf: Kanskje også dette bildet er for smått? Egentlig ikke vanskelig å lage det større.

[Rolf]

Siste bildet er helt greit. Men "Bigger is better" gjelder enda ... ;)

 

Hvorfor bruker du tynn finer i brønnveggene? Ville trodd at tilpassede bord hadde vært bedre? Men kanskje vanseligere å lage?

[pege]

Flott dette. Kunne du bruke kvit skrift. Jeg klarer ikke lese blått på sort bunn via Taptalk

[roeren]

Siste bildet er helt greit. Men "Bigger is better" gjelder enda ... ;)

 

Hvorfor bruker du tynn finer i brønnveggene? Ville trodd at tilpassede bord hadde vært bedre? Men kanskje vanseligere å lage?

Det er fordi det er billig, lett, lett å frakte, kommer i store flater. Og det er enkelt å skjære det til i riktig form. Jeg vil gjerne at bredden på det som skrus fast til selve bordet er minst 3-4 cm; derfor lager jeg labanker som skrus og limes til bordene, og som finerveggene skrus fast til. Skulle jeg brukt bord, måtte de være minst 20 mm tykke, og selv dette er ganske tynt. De måtte være av tung, tett furu eller av eik, svært hardt og vanskelig å arbeide med. Og ikke lett å skaffe heller.

 

Flott dette. Kunne du bruke kvit skrift. Jeg klarer ikke lese blått på sort bunn via Taptalk

Mener du skrift i fotoene? Jo, jeg kan godt bruke hvitt, i hvert fall der bakgrunnener mørk

 

Ellers har jeg nå prøvd motoren i motorbrønnen for første gang - kult! Dette var ikke minst for å detaljutforme lokkene i bunnen av brønnen; flere bilder siden.

 

[pege]

Dette er bra og lesbart.

[Nero II]

Hei. hvorfor setter du brønnen tilside for kjølen - der har den vel ingenting å støtte seg på?

Hadde det ikke være bedre å sette den midt langs kjølen, da har du forsterkning foran og bak som du kan knytte an til?

Ellers er det gøy å følge med på arbeidet ditt, tenker dette blir en fin båt til sommeren.

[roeren]

Hei. hvorfor setter du brønnen tilside for kjølen - der har den vel ingenting å støtte seg på?

Hadde det ikke være bedre å sette den midt langs kjølen, da har du forsterkning foran og bak som du kan knytte an til?

Ellers er det gøy å følge med på arbeidet ditt, tenker dette blir en fin båt til sommeren.

 

Åjo, både foran og bak brønnen er der band ("spant"); det ene står der fra gammelt, det andre har jeg snekret inn for anledningen. Mellom spantene har jeg festet nokså solide labanker/bjelker som er festet både i banda og i bordene i båten. Til labankene er veggene o brønnen festet. Denne måten å bygge på har jeg brukt i 6-8 båter, og alle fungerer fint.

 

Dersom man skal ha brønnen midt i båten, må man skjære vekk noe av kjølen, nokså betenkelig, synes jeg. Propellen må også svært dypt for å komme under kjølen. Men jeg har sett det gjort, så det går nok an.

 

He-he; "til sommeren"; dette skal bli vinterbåten, fordi den er plastbelagt. Så kan de andre robåtene stå lenge på land og tørke (men denne båten blir nok så praktisk at det blir vanskelig å sette den på land!)

[roeren]

 

Innredningen i ”Gamlefar” er nesten ferdig. Alle tiljer er ferdige, det er kommet lokk på motorbrønn og kassen på babord siden, sidebenken foran motorbrønnen er spesiallagd for å gi plass til påhengsen når den er oppe av brønnen. Vi ser sidebenken i bakrommet styrbord som er under konstruksjon; foreløpig er det bare et rett bord på 21 x 198, som så skal vendeskjæres, altså skjæres på langs i en passe bue, de to delene byttes om og settes fast med de to rette kantene ca 1 cm fra hverandre - slik som sidebenken i framrommet babord. På babord side i bakrommet er kun noe av den bakerste knekten klar, og vi kan se at den loddrette støtten i fremre hjørne av rundholtplaten er tatt vekk, mens sidebenken blir lagd. Metallslitestangen med tollepinnbøylen er under liming på den siste tolleklampen; vi kan se den ferdige tolleklampen i forgrunnen på babord side.

 

 

[roeren]

Som alle(?) vet: Fra "nesten ferdig" til "ferdig" er et godt stykke! Før jul ble jeg NESTEN ferdig med "Gamlefar" (har gitt opp å få malt midtdelene av tiljene); nå er det bare noen småtterier igjen: Tollepinnene av metall, rorpinn og styrvol, en pinn i ytterhjørnet på rundholtplaten, hamleband, sette inn batteriet og koblingsboks, kline på bunnstoff.

 

 

 

Frese knapper øverst på tollepinnene

 

Roret er på plass - og hengt opp i "hvilestilling"

 

 

Rorpinnen er på vei - klumpete ennå

 

 

Masten er prøvelagt på rundholtplaten. Og man ser at båten er litt skjev!

 

 

 

 

 

[roeren]

Nå nærmer det seg faktisk slutten (det har det forsåvidt gjort hele tiden - slutten var bare så langt borte) Den noe avanserte rorpinnen er ferdig; den kan stilles i to ulike retninger, på skrå fremover når man sitter helt bak i båten og styrer uten styrvol (og rett inn på tvers når styrvolen er på - holder på med leddet til denne; det kommer!)

 

Så har jeg fått på gaffel (en åregaffel) på bakhjørnet av rundholtplaten, slik at masten - som er det tyngste rundholtet, og dessuten ruller lett - ligger trygt og godt.

 

 

Har også fått på plass snor og blokk til å heise opp roret når det skal ut av sjøen.

 

[roeren]

Produsere tollepinner av metall; til "Gamlefar" har jeg lagd fire, siden de to i framskutrommet skal være av tre (foreløpig!)