Jump to content

Seilbåt som kullseiler i Kühlungsborn, Tyskland?


Festina_Lente

Recommended Posts

 

På et tysk forum finner jeg denne teksten:

"Das war ein Vereinsschiff aus Rostock (SVTR). Auf deren Seite wird es als Küstenkreuzer mit ca. 24 Fuß Länge beschrieben. In einer Regattaergebnisliste war als Bootstyp One-Off eingetragen."

 

Med min Derrick-tysk leser jeg at det enten er en kystkrysser fra Vereinsschiff aus Rostock, eller så er det en oneoff av ukjent type.

SY Almara - 2005-modell Dufour 385 GL

Link to post
Share on other sites

-uansett et guffent eksempel på hva som skjer når en får brytende sjø fra siden som er høyere enn båten er bred. Seilet blir så fylt med vann og den klarer ikke umiddelbart å rette seg opp. Tør jeg spekulere i om cockpitluka ikke er stengt/ solid nok, så salongen også fylles med vann, og da er alt håp ute.

Link to post
Share on other sites

Jeg vet ikke hvor oppmerksom man er på brytende sjø. Prøv selv til sommeren (eller i syden) på en strand med bølger.Kjenn på forskjellen ved å stå i bølgesonen når bølgen bare går opp og ned og når den bryter. Ja, alle vet det...bølgens energi utløses når den bryter. Og en stor bølge kan ha kolossalt mye energi å da kan en forstå at faktisk en moderat bølge kan slå ned en båt om den treffer tverrskips. Derfor vær obs på brytende sjø å hold baugen mot.

Link to post
Share on other sites

Grunnen til at denne båten går ned er vel nettopp at luka ikke var lukket. Det finnes eksempler på båter på omtrent samme størrelse som har holdt seg flytende etter flere rundkast pga brytende bølger. En kommentar og eller spørsmål til det som blir nevnt om brytende bølger og bredden til en båt: en smal båt klarer seg vel bedre enn en brei båt med samme lengde i brytende bølger? Eller er det jeg som blander kortene nå etter et par styrepils på lørdagskvelden?

Link to post
Share on other sites

Veldig skremmende å se hva en forholdsvis liten brytende bølge fra siden gjør med denne båten. Der er jo flere båter tidligere i opptaket som også får seg en overhaling men kanskje ikke så ille som denne.

 

Jeg trodde nesten ikke det gikk an, men jeg fikk faktisk en litt krapp, ikke brytende sidesjø på vei inn til Farsund (avbrøt på vei fra Lista til Lindesnes) i sommer som kastet kaffemaskinen tvers over båten. Etterpå passet jeg meg bedre og gikk litt mer opp mot eller litt fra de største bølgene. Gikk forresten i nesten 8 knop for bare full genoa da, blåste vel en 12-14 m/s, kan det at jeg ikke hadde oppe noe storseil ha noe å si på krappheten i båtens bevegelse?

 

Var en lærepenge...

Link to post
Share on other sites

Finner ikke boka i farta hvor det sto om brytende sjø fra siden, men var det ikke ca brytende sjø lik eller mere enn båtens bredde?

En Maxi 77 er vel 250cm bred. Så da er vel denne båten litt smalere. Det kan fort være 250 cm bølger på filmen..?

 

Hva skjer egentlig?

Vill fantasi: skrogets side mot brytende sjø løftes raskere og høyere enn motsatt side. -gir krengning, samtidig som vinden presser i seil og rigg. Så mister kjølen taket, motvekten, i vannet, kanskje av skummende, opprørt brytende vannmasser? -og båten krenger enda mere og slås over. Riggen går i vannet, med et seil som samler mye vann.- og så det endelige vannet i cockpit tenner ned i salongen og de er sjanseløse. Underveis kommer det nye bølger.

 

Så hva gjør man når man slås over ende? -Forutsatt at luka er lukket. Slipper skjøtene helt fri?

 

Hvordan virker kreftene på skroget?

Redigert av Eureka (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Energien fra den brytende mot siden av en båt virker på en stor flate i motsetning til nesten ingen flate når en går med baugen i mot. Sjøvante folk kjenner intuitivt til dette og styrer/manøvrerer båten i forhold til det.Båtens størrelse, bredden og stabiliteten har selvfølgelig betydning, noe som også bølgehøyden har, så det er vel nesten umulig å si noe konkret om det. Men generelt skal en havseiler være tilnærmesvis selvrettene og luker skal være skalked/lukket under farlige værforhold. Den videoen viste en liten seilbåt dvs ikke en havseiler som både ble feil manøvrert og var ute i værforhold som den ikke burde være i.

Link to post
Share on other sites

Eg tror faktisk skummet av den brytande bølgen er en stor faktor her. Det finnes faktisk eksempel på at store supplybåter har gått ned attmed rigger i dårlig veir på grunn av at det har blitt pisket opp så mye luft i vannet rundt føttene på riggene at båtene har mistet bæringen som sjøen gir.

Redigert av bellen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Synes også å se at båten "skyves" videre sideveis med bølgen etter at den har mistet rettende moment OG fart, og da blir den ikke lenger en seilende båt som beveger seg på sjøen i en retning, men mer et "objekt" som flyttes av sjøen den veien sjøen vil gå (bølgeretningen) - bare se f.eks hvor fort den ender med baugen motsatt vei. Husker noen skrev en gang om at en seilbåt i dårlig vær som mister fart er en DØD båt.

 

Ble dette kanskje mer ordkløveri enn maritim fysikk?

Link to post
Share on other sites

Først det nærmest uungåelige og ikke nødvendigvis så farlige: 90-100 graders krengning når en passe stor bølge bryter på akkurat riktig tidspunkt. Dette kommer av vannets sirkelbevegelse under en (brytende) bølge:

bilde

Med en båt (med kjøl og mast) inne i bølgen blir det slik:

bilde

Og så der det går skikkelig galt:

Masten går i bunnen

De store vinduene kan ha blitt trykket inn

Luker ned til salongen mangler eller er blitt trykket inn

Resultatet er att båten synker isteden for å rette seg opp igjen

 

Link to post
Share on other sites

Tegningen din viser de roterende vannbevegelsen i bølgen som løfter en båt opp og ned, men den viser ikke bølgeenergien som utløses når bølgen bryter. Bølge brått kan skapes i storm og strøm, men det som mange frykter mest er grunnbrått som man ser når bølgen "snubler" i bunnen og bryter.

En liten men viktig påminnelse om det å seile på grunt vann i tung sjø:

Om bølgehøyden er f.eks 2 meter, dybden er 4 meter og båten stikker 1,5 m så kan man i verste fall ha lagt egget. Bølger kan utløses til å bryte (grunnbrått) når en båt seiler over. Bølgens "snublefot" utløses når dybdegående på 1,5 minus 4 bare blir 2,5 dvs så grunt at bølge bryter når båten passerer.

Link to post
Share on other sites

Så mister kjølen taket, motvekten, i vannet, kanskje av skummende, opprørt brytende vannmasser? -og båten krenger enda mere og slås over.

 

Ballasteffekten til kjølen er den samme med eller uten "tak" i vannet. Om den løftes ut av vannet blir bare ballasteffekten større. Vil jeg tro?

 

Ovni og lignende båter konstrueres med senkekjøl blant annet for at de faktisk ikke skal ha en kjøl som har tak i vannet dersom de får sjøen inn fra siden. De skal da kunne skli sidelengs med bølgen istedenfor å bli kastet rundt. Har jeg hørt. Noen som vet om det stemmer, og fungerer i praksis?

 

En annen ting jeg ikke helt forstår er hvorfor de ikke søker ut på dypere vann hvor bølgene ikke bryter. Hvor kraftig vind er det? Stiv kuling?

Redigert av quantumduck (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg har selv senkekjølbåt og det er noe i det som du skriver. Legger man unna i svær sjø skal man dra kjølen opp slik at den ikke fungere som en "snuble-fot" . Konstruktøren av Ovni hevder i alle fall det. Jeg snakket med en hollender som hadde fått storm over Biscaya med samme type båt som jeg har, har dro opp kjølen og surfet sorgløst sørover i følge han selv.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...