Jump to content

Skadade stävlagerbärare


ebonita

Recommended Posts

I samband med varvsbesök (försäkringsskada) för att åtgärda skador efter en grundstötning har varvet (Boatconsult i Malmö) tagit beslut att byta cutlass lager i stävgenomföringarna för propelleraxlarna.

 

Cutlass-lagren byttes senast för 5 år sedan och då svarvades de gamla lagren ut och lagerbärarna var oskadda. Arbetet utfördes då av Korsör Propeller.

På bilden syns lagerbärarna som dom såg ut då efter byte till nya cutlass-lager (utsida och insida).

 

bilde

 

 

 

Varvet har denna gång uppenbarligen använt någon form av såg i kombination med slagverktyg för att få ut lagren, vilket medfört skador i lagerbärarna. Skadorna har efteråt synbarligen nödtorftigt smärglats. Se bild på SB och BB lagerbärare.

 

bilde

 

bilde

 

 

Varvet vill nu återmontera med nya lager i de befintliga lagerbärarna i detta skick.

 

Min mening är att dessa skador inte fanns när båten lämnades in till varvet och därmed är det inte rimligt att jag skall acceptera att båten nu skall levereras tillbaka i detta skick.

 

Nu vädjar jag till Baatplassen-kunskapen. Vad sägs? Är jag för petig eller skall jag stå på mig? Varvet har nu haft båten sedan i mitten av oktober, och min uttalade avsikt är att sjösätta till den 1:e april. Detta äventyras nu eftersom nya lagerbärare kan innebära leveranstid och varvet är måttligt intresserade att engagera sig i problemet.

Redigert av ebonita (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Blir litt irritert / oppgitt når jeg leser dette Ebonita!

Når et "verft" som påtar seg slike jobber står med bajonettsag, hammer, meisel osv. for å demontere cutlesslager lurer jeg litt. Hvis de tar på seg slike jobber mener jeg det bør være et minstekrav at de har kompetansen samt verktøy for å demontere dette på en skånsom måte. Jeg mener det bør være innlysende at den jobben går mye fortere og blir mye bedre hvis man f.eks. bruker en hydraulisk hulljekk til å trekke ut det gamle lageret.

 

Når det er sagt betyr kanskje ikke denne skaden noe i praksis? Det skal jo ikke være tett, så det eneste måtte være om bosset er svekket styrkemessig, evt. om det har blitt for romslig i bosset slik at det nye cutlesslageret ikke får en fast pasning. Hvor tykt er godset i bosset?

Link to post
Share on other sites

komodo: Ja en avdragare avsedd för ändamålet, eller /kanske enklast/ så tar man av lagerhållaren (sitter med tre genomgående M10skruvar) och sätter upp den i en svarv och kör bort lagret.

 

Godstjockleken ser man nog ganska bra i den övre högra bilden.

 

Arvid A: Ja det är väl vad jag tänker på. Om det blir aktuellt att byta cutlass-lager i framtiden så kommer jag kanske att mötas av 'dom här lagerbärarna är så defekta att dom måste bytas...' Och då är det ju sannolikt jag som skall ta kostnaden....

Redigert av ebonita (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det er ikke uvanlig at profesjonelle verksteder finner det nødvendig å sage ut gamle cutlesslagere. Og det kan bli mindre riper. Noen ganger kan man ikke (heller ikke på Hulda) demontere lagerholderen. Men det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet. Selv om man dreier/brotsjer disse fòringene, vil de sannsynligvis ikke lenger kunne holde målet for å gi riktig klem på cutlesslageret. Slik de ser ut nå vil foringene kunne gi feil parallellitet og klem. Det verkstedet kan gjøre er å dreie ut skaden og så krympe inn foring, deretter justere for krymp. Slikt fikser en dreier ganske kjapt. Men da har du ikke den samme kvaliteten på delen som da du leverte båten inn for reparasjon.

 

Personlig ville jeg ikke godkjent slikt hobbyarbeide. Jeg ville kontaktet forsikringsselskapet og meddelt at om dette skal gjennomføres, vil det trolig bli følgeskade på drivlinjen. Mulig fremtidig havariårsak.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg støtter holdningen din fullt ut til at du bør forlange nye boss, ingen tvil om det. Om skaden vil ha betydning for opplagringen synes jeg er vanskelig å si sikkert ut fra bildet, men det som er sikkert er som du påpeker at dersom lagrene skal byttes igjen er det overveiende sannsynlig at det er du som får regningen for nye boss.

 

Ser for øvrig at det er mange som velger å bruke bajonettsag el. for å splitte opp slike lager, noe jeg mener stort sett er unødvendig. Med riktig verktøy og hulljekk trekker man ut slike lager mye kjappere, og garantert mer skånsomt. Men det handler jo om at verkstedet må ha riktig utstyr og evner å bruke det.

 

En kamerat av meg fikk skiftet cutlesslager på sin Viknes på garantien. Det kom en spesialist fra Bosvik tror jeg det var med servicebil hit ut på Hvaler og utførte jobben. Han brukte som mange andre bajonettsag og splittet lageret for å få det ut. Det gikk ikke akkurat på 1-2-3... Det forundrer meg at slike "spesialister" ikke er bedre utstyrt enn en middels "garasjemekker".

Link to post
Share on other sites

Selv om man dreier/brotsjer disse fòringene, vil de sannsynligvis ikke lenger kunne holde målet for å gi riktig klem på cutlesslageret.

 

Hvis man spenner bosset i benken og dreier ut den gamle foringen må man stoppe ide man kommer gjennom på et punkt. Da blir det en løvtynn rest man kan pirke ut. Er man varsom bør det ikke være noe problem å unngå å skade bosset og beholde original pasning. Men tar man med demontering, rengjøring av tetningsmasse, montering med ny tetningsmasse osv. tar nok denne prosessen lengre tid ennå gjøre det på båten med riktig verktøy.

Link to post
Share on other sites

Varvet har konsulterat Korsör Propeller som är en gammal ansedd propellerverkstad med ett tiotal anställda och ägaren Ole Pedersen svarar:

 

'Hvis din montør kan slibe kanterne på skaderne, så betyder det ikke noget at der mangler lidt materiale.

De nye gummilejer har jo bronze hus og behøver ikke at have kontakt til hele overfladen i stævnrøret.

Kun hvis skaderne er hele vejen rundt på diameter, således at de nye gummilejer ikke kan centrerer, er vi nød til at have stævnrør for ud-boring til overstørrelse lejer.'

 

Ole P har lång erfarenhet och får väl betraktas som en auktoritet i detta gebit.

 

Case closed?

Redigert av ebonita (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Tack för alla kloka synpunkter.

 

Jag har nu repat mod och återkommer till min tidigare utgångspunkt att båten inte skall accepteras återlämnad i sämre skick än den var före skadan.

Även om det går att montera nya cutlass lager i de skadade lagerhållarna eller krympa in lagerfodringar så är det ju ingenting som säger att jag skall acceptera det.

Någon quick-fix har inte efterfrågats och försäkringsbolaget (Pantaenius) har varit superhjälpsamma och godkänt alla kostnader hittills utan diskussion.

 

Jag skall maila varvet under kvällen.

 

More news follows....

Link to post
Share on other sites

Stå på, ebonita! Jeg hadde som deg nektet å ta tilbake en båt med delvis defekte deler. Holderene ville blitt skiftet, uavhengig av hvem som skulle betale. Men her er det jo tydelig hvem som har ødelagt dem, og dermed også hvem som må ta regningen...

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

Irriterende dette ebonita. Jeg hadde heller ikke gitt meg, uten kamp. Selger jeg båt, er jeg åpen på hvilke feil og hva som er gjort underveis. Tror jeg ville synes det var vanskelig og overbevise en eventuell kjøper om at dette blir godt som nytt, selv om det helt sikkert blir det. Tror jeg hadde sendt bildene til båtprodusenten og hørt hva de mener.

Link to post
Share on other sites

det er trist at man må tolerere så dårlig arbeide.

....

De folkene der ville jeg ikke stolt på.

 

Som jeg skulle sagt det selv. Sannheten er vel at man må godta mye slikt om man ikke vil bruke opp livet sitt på å krangle. Mange godtar nok mye dårlig arbeid uten å vite det selv heller. Slikt som dette er jo ikke akkurat lett å se etter at alt er montert :worry:

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Dags att återkomma i denna sorgliga historia.

 

Det har nu gått två veckor sedan jag upptäckte och påtalade att BoatConsult i Malmö hade gjort så allvarlig åverkan på propelleraxlarnas lagerhållare när dom skulle ta ut cutlass-lagren att jag ansåg att lagerhållarna måste bytas. Det hela resulterade i en utdragen maildispyt där varvet utan närmare undersökning på plats hävdade att skadorna inte var något problem och att lagerhållarna utan vidare kunde återanvändas. Jag har hela tiden stått fast vid att jag inte är villig att acceptera detta eller halvdana reparationsmetoder i form av uppsvarvning eller liknande utan att min mening är att lagerhållarna skall bytas.

 

Båten står nu i en båthall i hemmahamnen och till slut igår så kom varvet och demonterade lagerhållarna och när dom kom ut i ljuset kunde man då konstatera att skadorna snarast var värre än man tidigare kunna se. Det var till och med så att den invändiga skadan på ett ställe var så grav att den trots tjockt gods medfört en kännbar utväxt på utsidan.

 

bilde

 

bilde

 

Fortfarande har jag inte hört av varvet med ett besked om vad dom nu tänker göra. Möjligen hade kanske en ursäkt varit på plats men det har jag inga större förhoppningar om. Det framgår med all önskvärd tydlighet att dom upplever mig som en besvärlig kund.

 

 

Men nu kan dessvärre ett nytt problem skönjas. När varvet skulle demontera lagerhållarna - som satt i sikaflex - så använde dom ett spakblock som dom kopplade i utgående axel på backslagen och sedan trädde dom en kedja genom lagerhållaren och drog i hålet. Jag kunde se att dom spände spaklyftblocket ordentligt, kanske med 500 – 1000 kp. Dom hade förberett denna arbetsmetod när dom kom och jag ville inte blanda mig i deras arbete, men nu efteråt är jag orolig för huruvida utgående axeln i backslaget kan tåla sådan belastning utan risk för t ex lagerförskjutning eller deformationer i sköldplåten mot motorn. Givetvis är backslaget dimensionerat för att klara propulsionskraften från propellern men fråga är ju om inte ett spaklyftblock kan utsätta det för betydligt större krafter.

 

Nu är frågan om detta påkallar någon reaktion från min sida t ex i form av ett brev till försäkringsbolaget/varvet där jag reserverar mig för skador på gearet som kan visa sig i framtiden?

 

Tack på förhand för kloka råd.

Redigert av ebonita (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Et sentralt spørsmål i denne saken: Hvem var det som valgte BoatConsult Malmö til denne jobben?

 

Jeg er for dårlig i svensk til å skjønne hva et 'spaklyftblock' er, men er det vi kaller en jekketalje? I så fall, så skal det ikke rare jekketaljen til før den tar 1,5 tonn i strekk. Og slik jeg forstår så hadde mekanikeren forankret jekketaljen i utgående gearflens og kroket seg fast i lagerholderen? I så fall må jeg si at man bruker nokså uortodokse metoder.

 

Hvis så er tilfelle, så er ikke et linjert trekk langs akslingens senter noe problem. Men da må man også vite at man foretar et trekk som hele tiden ligger i senter av aksen. Gearflensen er sannsynligvis i bløtt konstruksjonsstål (mild carbon steel) som er et vanlig materiale for den slags deler. Det skal ikke så svært store krefter til før man forårsaker 'axial/radial runout' om man eksempelvis huker seg fast i et bolthull og trekker til. Slike forhold har jeg avdekket ved en rekke anledninger på pumpe/kompressor/motor- og gearinstallasjoner. Har en rekke bilder som jeg har brukt i kurssammenheng.

 

For å sjekke at det ikke har skjedd noen skade, er det enkelt å foreta en visuell sjekk av bolthullene. Dessuten må man klokke runout på flensene radielt og aksielt. Verdien skal ikke overstige 5/100 mm som totalt utslag på klokken.

 

Utredningen forutsetter at jeg har forstått deg korrekt.

Link to post
Share on other sites

BoatConsult valdes i samråd med försäkringsbolaget helt enkelt därför att dom var det enda varvet i Malmö som hade hanteringsutrustning och lokal som kunde klara båtstorleken. Nästa varv med den kapaciteten ligger i Råå vilket ligger sämre till för mig.

 

Ja jekketalje är nog vad jag menar, och då en mindre typ med kapacitet någonstans mellan 500 kp och 1000 kp.

 

Såvitt jag kunde se så fäste mekanikern taljen i periferihålen på den hålflänsen som är skruvad till utgående flänsen på gearboxen, dvs i dom hålen där den elastiska skivan mot klämflänsen är fäst. Se bild nedan, jag kan ta bättre bild nästa gång jag kommer till båten.

 

bilde

 

Den blå slangen med axeltätningen, axeln och klämflänsen är ju demonterade.

Så dom krokade väl fast i periferin i den större gröna flänsen som är skruvad till utgående axeln på gearboxen.

 

Den större gröna flänsskivan som ju sedan driver den ljusa elastiska skivan är som Du skriver säkert av mjukt stål.

 

Så draget i gearboxen blev ju inte linjärt med axeln. Men om flänsen kastar borde kunde men kanske indikera den på plats när man kör?

Så Du tror inte att växellådan akulle ta skada av sådan behandling?

Link to post
Share on other sites

Flensen som kommer ut av gearet er av samme materiale som de store flensene. Jeg skjønner hva du mener nå.

 

Jeg kan vanskelig tenke meg at selve gearet har tatt noen skade. Men som skrevet over, det er en enkel operasjon å klokke flensen.

 

Den gangen jeg var 'authority' innen den slags så var jeg og bevitnet demontering av en pumpe. Verkstedet festet en hydraulisk jekk til bolthullene på navet (flensen). Jekken satt mot akslingen, gjengestenger i bolthullene og en blindflens i andre enden av gjengestengene. Så jekket de på til 20 tonn. Deretter to varmebend for å varme navet for å få det til å slippe akslingen. Selv den behandlingen tålte tilsynelatende navet. Men uansett hadde de brutt to av navprodusentens spesifikasjoner som gikk på ikke å bruke navets flens for montering/demontering og ikke bruke åpen varme for å ekspandere navet. Derfor måtte verkstedet bekoste nytt nav. Og et slikt nav kostet vel omkring 50 000 kroner. Poenget med denne tiraden er at utførende verksted må ta ansvaret for egen valgte fremgangsmåte. Du forteller dem ikke hvordan de skal gjøre jobben, det er verkstedets valg. Hva gearprodusenten eller Volvo har å si om fremgangsmåten ville vært en interessant opplysning. Hvis Volvo godkjenner at man bruker bolthull i utgående flens som feste for jekketalje så er det greit, men jeg tviler på at Volvo vil gi en slik godkjenning.

Link to post
Share on other sites

Jeg forstår det også slik at de har festet en jekketalje i akselflensen på gearet for å trekke ut lagerbosset. Dette er jo helt tabu. Enig i Huldas vurderinger bortsett fra at jeg synes det er mye å godta 5/100 kast, så mye bør ikke en akselflens kaste. Mulig Volvo har noen data på dette også, men husk at i en drivlinje vil det bare være en av avvikene i en montasje. Skulle man utført den belastningen på en korrekt måte burde det vært montert på en flens med løftekrok/bøyle som var trekt til med moment i alle boltehull. Det tviler jeg sterkt på at verkstedet gjorde. Hvis ikke kommer du ikke fra at du får et bøyemoment i flensen som den ikke er dimensjonert for. Et annet moment er at når du over fører kraft fra flensen til gearkassa på denne måten, overfører du kraften via kulene i lageret, det er jo også tabu. Nå er det mulig at den kraften de brukte er neglisjerbar, men det er en mulighet for at man på denne måten får merker eller spor i lagerbanene fra kula/rulla i lageret. Dette vil ikke umiddelbart føre til havari, men kan begynne som en liten ulyd som siden vokser til et havari. Noe det i ettertid blir umulig å påvise at skyldes denne "Pettersmart-metoden" å demontere lagerbosset på.

 

Det er ikke uten grunn at jeg i et tidligere innlegg hevdet at det er mye å spare på å demontere cutlesslageret med korrekt verktøy på en skånsom måte. Må si jeg begynner å få en dårlig magefølelse til dette verkstedet.

Redigert av Komodo (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Da du vel ikke har egen avlastng av akselen, går vel de lineære kreftene ved bakking og pådrag forover direkte på motorfestene. Gearkassa og andre ledd i kjeden som det fleksible leddet, må da være bygget for å tåle de samme lineære kreftene. Kreftene vi her snakker om er vel vesentlig større enn de 1000 kp som jekketalja gir. Klokk runout på flensen. Er den ok ville jeg ikke bekymret meg for gearkassa.

Lykke til videre.

Fjord 26AC,  FjordDolphin 900, Princess 35, Fairline 43 Fly, HIghField 320, Ukjent 15´ med 9,9.

ad. planlegging:

"Selv den mest nitidige planlæggning, kan ei erstatte det reneste griseheld". StormP

"Alle kan ha en plan, inntil de får en knyttneve midt i trynet" Mike Tyson

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Hulda: Hva gearprodusenten eller Volvo har å si om fremgangsmåten ville vært en interessant opplysning.

 

Gearet är ett ZF-IRM 220A men jag skulle inte tänka mig att dom skulle uttala sig till förmån för denna snedbelastning av utgående axeln på deras växel. Dom lär nog inte svara alls...

 

 

Komodo: Skulle man utført den belastningen på en korrekt måte burde det vært montert på en flens med løftekrok/bøyle som var trekt til med moment i alle boltehull. Det tviler jeg sterkt på at verkstedet gjorde. Hvis ikke kommer du ikke fra at du får et bøyemoment i flensen som den ikke er dimensjonert for.

 

Nej dom drog från en punkt på periferin i taget och sedan vid något tillfälle när lagerhållaren 'kivade' så flyttade dom runt dragpunkten så att sneddraget kom från annat håll. Detta innebär ju att den utgående axeln i växellådan uttsattes för ett böjmoment som knappast ingår i konstruktionsförutsättningarna.

 

 

REM: Kreftene vi her snakker om er vel vesentlig større enn de 1000 kp som jekketalja gir.

 

Är du övertygad om det REM? Vad tror Du att ett 'Bollard Pull' med en sådan båt (i reverse) skulle ge för kraft (per motor)? Sen är det ju fråga om lagerhållfasthet. Kommer inte ihåg om kullager tåler lika mycket vid statisk belastning som när dom snurrar?

 

 

Komodo: det er en mulighet for at man på denne måten får merker eller spor i lagerbanene fra kula/rulla i lageret. Dette vil ikke umiddelbart føre til havari, men kan begynne som en liten ulyd som siden vokser til et havari. Noe det i ettertid blir umulig å påvise at skyldes denne "Pettersmart-metoden" å demontere lagerbosset på

 

Just denna risken jag är rädd för. Brrrrrrr.........

 

:worry: :worry: :worry: :worry:

Redigert av ebonita (see edit history)
Link to post
Share on other sites

I kassa de sitter det koniske rullelagre som hver av de krever 6-8 tonn for å bli presset ut. Dette sier meg at du har marginer på din side.

Fjord 26AC,  FjordDolphin 900, Princess 35, Fairline 43 Fly, HIghField 320, Ukjent 15´ med 9,9.

ad. planlegging:

"Selv den mest nitidige planlæggning, kan ei erstatte det reneste griseheld". StormP

"Alle kan ha en plan, inntil de får en knyttneve midt i trynet" Mike Tyson

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...