Jump to content

Fortøying i en bølgeutsatt hjemmehavn (bås)


tobixen

Recommended Posts

Oksval båthavn ligger i indre Oslofjord - det er jo i utgangspunktet et relativt beskyttet område, men Oksval ligger litt utsatt til uten noe naturlig ly mot bølger, bølger med lang bølgelengde slipper rett forbi bølgedemperene, og selv om danskeferga ikke går rett forbi blir det også noen hekkbølger fra store skip. Jeg nevnte i en annen tråd at flere av Biltema-rykkdemperene mine var slitte etter bare én sesong (og det tror jeg ikke bare skyldes at Biltema-demperene er kvalitetsmessig under pari), og det er ikke et uvanlig syn å se rykkdempere som er helt ødelagte på nabobåter.

 

Dette temaet har vært noe diskutert litt før - se f.eks. http://www.baatwiki.no/wiki/Bås#Fort.C3.B8yning_og_fendring- https://baatplassen.no/i/topic/49722-hvor-stram-skal-fortoeyning-vcre-i-baas - https://baatplassen.no/i/topic/107124-fortoeyning-av-41-fots-seilbaat-inkludert-fendere/ - i denne tråden tenker jeg å starte med å ta opp hvordan jeg går frem for å løse problematikken, jeg holder på å legge nye fortøyningstau nå. Det blir ikke noe vitenskaplig kontrollert eksperiment, men det kan være interessant å se hvordan ting utvikler seg over tid.

 

Litt teori først - slik jeg oppfatter verden. Det er to typer signifikante påvirkninger når man ligger fortøyd i en bås, det første er bølger og det andre er vind. Bølgene medfører både løfting og senking av båt og flytebrygge, rulling av båten, samt forflytning sidelengs og/eller for/bakover. Bevegelsene i flytebrygga og båten vil som regel ikke være synkrone. Bølgene kan man normalt ikke stoppe med fortøyningstau - dersom fortøyningstauene er så stramme at de ikke tillater slike bevegelser vil noe før eller senere ryke. En godt fortøyd båt må altså kunne bevege seg med bølgene uten at det blir store rykk av det; relativt slakke fortøyningstau er én måte å løse dette problemet på, men det er ikke noen god måte, for det er fortsatt en risiko for rykk, og rykkene kan bli værre enn om tauene var stramme (ettersom båten får lov til å opparbeide seg fart).

 

Så er det vinden, som prøver å forflytte båten stort sett i én retning. Vinden kan komme i kast og den kan også skifte retning. Det er viktig at fortøyningen holder båten på plass, og samtidig gir nok rom for at båten kan bevege seg ifht bølgene.

 

I min situasjon (stor seilbåt, ikke så veldig store marginer på hver side sammenlignet med båtstørrelsen, baugen inn mot brygga) vil det være fenderene som holder igjen båten ifht krefter som virker sideveis, mens spring på midtre fortøyningskryssholt samt til aktre fortøyningskryssholt holder båten igjen ifht krefter som virker på langs av båsen. I tillegg har jeg fire trosser festet i baugen til fortøyningsørene innerst i båsen. Disse trossene sørger først og fremst for å holde baugen midt i båsen.

 

For de fire tauene i baugen har jeg valgt å komplementere strekkavlasterene med en strikk mellom tauene:

 

bilde

 

Det ble ikke helt pent - men jeg tror det blir funksjonabelt. Teorien min er at det ikke skal så store krefter til for å holde baugen rett i båsen, selv om det blåser mye. Denne strikken fører til at baugen kan bevege seg ca 40 cm i hver retning før strekkavlasterene virkelig må begynne å jobbe. Jeg har tro på at dette skal avlaste strekkavlasterene såpass at de holder leeenge. (Hvor lenge vil strikken vare, mon tro?). Jeg var litt i beit for tau, så fra strekkavlasterene og opp til båten har jeg brukt 12mm biltematau - i utgangspunktet underdimensjonert for en så stor båt, men jeg tror det skal holde, jeg tror aldri det blir særlig sterke krefter på disse tauene, nå da jeg har såpass godt med fjæring og demping.

 

For springene bruker jeg dobbelt opp med rykkdemper:

 

bilde

 

Jeg tror dette skal langt mer enn halvere slitasjen på rykkavlasterene, fordi kraften blir delt på to avlastere, men også fordi totalkrafta blir mindre når tauet kan strekke seg lengre.

 

Springene er viktigst - de skal hindre at båten stikker av eller krasjer inn i brygga, så her er det solide tau. Dog har jeg gått litt i beit både for tau, kauser og kroker, så ting er ikke helt på stell enda, og det er blitt litt merkelig skjøting her og der.

 

Her har jeg helt bevisst valgt å ha ulikt antall runder på de to avlasterene - tanken min er at etter en stund så kanskje (på sett og vis: forhåpentligvis ikke!) får man empiri på hva som fører til minst slitasje. Men, det er ikke akkurat noe vitenskaplig test, den ene avlasteren er ny og den andre er brukt og godt slitt. Merkelig nok er slitasjen begrenset til "hodet" - der er den også helt ødelagt, helt splittet opp. Jeg har prøvd å surre med hyssing for å holde tauet på plass:

 

bilde

bilde

 

Vil surringen holde? Ja, jeg tror det, jeg tror den vil holde i minst to år - men jeg tror den vil se mye styggere ut enn i dag om to år. Var det verd tidsinnsatsen vs å kassere og kjøpe ny? Neppe!

 

God utsikt mens jeg jobber:

 

bilde

 

Jeg har også laget til en ordning slik at jeg slipper å bekymre meg for å dunke inn i fenderstokken - men det ble mørkt før jeg ble ferdig, så jeg får komme tilbake til det i morgen.

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Har du vurdert fortøyningstau med noe innebygget fleksibilitet, som et tillegg til (evt. erstatning for) rykkdempere?

 

På generell basis er så lange taustrekk som mulig ønskelig hvis du trenger mye bevegelse. Et kort tau som kan flekse 20 % flekser en mye kortere faktisk distanse enn et langt tau som også kan flekse 20 %. Dessuten vil et langt spring unngå endel av fleksingen bare fordi tauet er langt og går på skrå opp til båten. Et tau som går mer direkte opp fra brygge til båt har mye kortere distanse for å dempe samme rykk/bevegelse.

Sagt med andre ord: Et tau på 1 meter som går rett fra brygge til båt må flekse 40 % hvis du vil at det skal flekse 40 cm. Et 3 meter langt spring som går på skrått fra brygge til båt har lenger taulengde å fordele fleksen på, og i tillegg trenger ikke tauet flekse så mye fordi endel av "strekken" kan kompenseres ved at springet endrer vinkel fra brygge til båt, uten å strekkes nevneverdig.

 

OK, vanskelig forklart, men du skjønner sikkert hva jeg prøver å forklare.

Link to post
Share on other sites

På generell basis er så lange taustrekk som mulig ønskelig hvis du trenger mye bevegelse. (...)

OK, vanskelig forklart, men du skjønner sikkert hva jeg prøver å forklare.

Selvfølgelig, jeg er veldig godt inneforstått med dette, og lærte meg tidlig å bruke lange fortøyningstau. I Tromsø kan tidevannsforskjellene av og til bli opptil 3 meter, da holder det ikke med en taustump rett fra båten og til nærmeste fortøyningspunkt på fast brygge og i retur, det lærte jeg den harde veien :-) Også derfor jeg vanligvis sløyfer brest ved longsidefortøyning, korte tau gir mye rykk. Men i en allminnelig bås i en allminnelig småbåthavn er det begrenset hvor mye man kan utnytte denne effekten. Jeg kunne tatt tau fra innerst i båsen og hele veien til kryssholtet i hekken ... men andre veien er vanskeligere, da tauet kommer i "konflikt" med krummingen til båten.

 

"Trikset" jeg har gjort med strikken er nettopp for å kunne flekse relativt mye med et tau som er relativt kort (alle taulengdene er mellom 2.10m og 3m). Det skulle i utgangspunktet ikke være så stort behov for fleksing i springene, men jeg ser at avstanden fra båt til flytebrygge av og til varierer ganske mye når det kommer en bølge, og jeg observerte også at en del av rykkdemperene ble ganske så slitte.

 

Jeg tror jeg er bedre tjent med synlige utskiftbare rykkdempere i denne situasjonen, enn tau med innebygd fleks. Med rykkdemperene har jeg mer fleksibilitet, oversikt og mulighet til å vedlikeholde ved slitasjer og skader.

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg ligger i ei havn som er utsatt for bølger når det blåser fra øst. Det er bølgedemper på utsiden av havna, men for oss som ligger rett innenfor demperen er bølgene i overkant merkbare ved ugunstig vindretning. Bølgene får bygget seg opp hele fjorden og demperen demper kun toppene.

 

Før jeg fikk plass i havna her har jeg hatt mest erfaring med longside fortøyning (rolige og urolige forhold) og fortøyning med akterfortøyning og blåse i roligere farvann. Så fortøyning i bås var relativt nytt, spesielt å fortøye for storm i utriggere. Men etter noen år i havna her er min erfaring at det blir minst ubehagelige rykk og belastninger på tau og festepunkter ved å bruke forholdsvis stramme og ikke minst jevnstramme fortøyninger. Første vinteren prøvde jeg å fortøye slik jeg var vant med longside, halvslakke fortøyninger, men opplevde at båten fikk fart i vindråsene/bølgene og rykkene ble harde. Tok så en runde og så litt på de andre båtene i havna (veldig varierende hvordan folk fortøyer), men la merke til at de båtene med halvstramme til stramme fortøyninger lå roligere. Så endte opp med å fortøye slik selv :smiley: Har rykkdempere på alle tau og tre omdreininger med tau rundt demperne for god demping. Ligger med raua inn og har derfor akterfortøyningene skrått framover og baugfortøyningene skrått akterover mot festene på uteiggerne. Så har justert akterfortøyningene og springene "likt" slik at belastningen blir lik både akter og for spring, det samme med baugfortøyningene og springene andre veien. Halte og dro i båten som en galning for å sjekke at fortøyningene strammet seg noenlunde likt, var heldigvis ikke vitner såvidt jeg vet :giggle: Med jevnstramme fortøyninger med god demping unngås at båten vingler sånn i bølgene, blir heller en jevn bevegelse. Merkbart roligere ombord og lettere å sove! Før oppstrammingen rykket det sånn i stormene at jeg nesten ble kastet rundt i senga :lol:

Link to post
Share on other sites

Jeg følte at det ble ubehagelig ombord med for stramme fortøyninger, bølgene føles på en helt annen måte og det ble en del rykk og napp. Jeg håper at den nye ordningen (med tau som kan flekses en god del, men "jobber" med demping hele veien) vil gjøre situasjonen bedre.

 

Hvordan strikkene "jobber" vises ikke så godt på bildet, ser jeg. Det er altså en vinkel der hvor strikkene strammer inn på tauene. Dersom det blir så mye bevegelse at tauet plutselig står rett vil det vel bli et lite slags rykk i det strikkene blir effektløse og strekkavlasterene må ta over hele "jobben". Jeg har ikke greid å få strekt ut tauene når jeg har brukt håndmakt på båten.

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Dersom der er tilstrekkelig plass, og intet i havnereglement sier forbud mot dette, ville jeg vurdert bildekk som strekkavlaster.

 

Tyngden av dekket demper bevegelsene vesentlig, samt er "uslitelig"....

 

Det ser for meg ut til at der er god plass til dette i baugen i det minste.

Link to post
Share on other sites

Jeg får vurdere det i baugen dersom dagens opplegg feiler :-) Langs springene er det definitivt ikke rom for bildekk.

 

Det kom noen grove bølger for en halvtime siden, dessverre var jeg innombords og kunne ikke se hvordan det gikk med tau og avlastere. Ingen store rykk, men jeg følte at båten ikke får gynge helt fritt. Jeg trives nok best på svai, når alt kommer til alt :-)

Link to post
Share on other sites

Jeg liker også å ha litt slakk for å unngå rykk i fortøyningene. Med deplasementskrog som ruller mye er den ikke helt på bølglengde med flytebrygga for å si det sånn. ..

 

Kjøp deg skikkelige Forsheda rykkdempere først som sist! Jeg fikk noen gamle slike for 10-12 år siden, og de viser fortsatt ingen tegn til slitasje. Biltema demperne akterut holder derimot bare et par-tre år om gangen.

 

Jeg ville ha øket diameter forut til 16-18mm, 12 mm er alt for lite for en så stor båt. Og de karabinkrokene du har der tåler endra mindre enn tauet, så de ville jeg ha fjernet fortest mulig. Ellers så ser opplegget ditt greit ut.

Link to post
Share on other sites

Kjøp deg skikkelige Forsheda rykkdempere først som sist!

 

Nå mangler jeg fortsatt noen rykkavlastere, så jeg kjøper Forsheda da, så får vi en h2h-test på Biltema vs Forsheda.

 

Jeg ville ha øket diameter forut til 16-18mm, 12 mm er alt for lite for en så stor båt. Og de karabinkrokene du har der tåler endra mindre enn tauet, så de ville jeg ha fjernet fortest mulig

Jeg tror det skal holde, gitt hypotesen min om at det ikke vil bli kraftige rykk eller påkjenninger i baugen med dagens oppsett. Kanskje jeg skal vurdere å slenge inn et slakt solid tau som backup. :) Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

enig med det som er sagt: karabinkroker og tautykkelse.

 

Småfixen på rykkdemperne ville jeg tatt bort, og satt inn Forsheda. Jeg har litt blanding av Forsheda (som er relativt myke og flekser bra) og noe annet ræl som ser likt ut, men er ganske stivt. Bruker Forsheda på alle kortere tau, og tillater meg å ha rælet på litt lengre strekk. Bruker selv 18 mm på kortere kortere strekk, og noen 16 mm på et par lange strekk - i en rolig og beskyttet havn på 10 tonn båt. Men noen fergebølger kommer likevel inn, og noe generelt bølge svell er det.

 

Husk at bruddstyrken i en tau svekkes raskt av UV stråler og salt, så 12 mm Biltema på en så stor båt høres litt tynt ut. Men karabinkrokene ryker nok først. Rykkdempere er det jo stadig annonsert på finn.no.

 

Marinaen i Vollen hadde/har krav til tautykkelse for ulike båtstørrelser. Det er jo litt bølgeutsatt - kanskje du finner noen tips der.

Link to post
Share on other sites

Du kan jo prøve en bås i Drøbaksund, der det er bølger, strøm og vind hele tiden. Jeg fortøyde med fire tau med innebygget strekkavlaster, og spring på en side. Det hold i ti år..... :thumbsup:

På vinteren (uten båter i båsene), ble 15 utriggere brukket av!

Hvordan kan det være så vansklig på Oksvald?? Uten store båter som går ut og inn hele døgnet? :confused:

Link to post
Share on other sites

Det kommer vel litt an på båtstørrelsen og, samt kanskje også at min rekke med båter ligger fortøyd rett på bølgebryteren. Når man fortøyer i en utsatt havn med bare fire tau, har man neppe særlig stor båt :-)

 

Det var vel noen utriggere som knakk hos oss også i vinter, Pequod var vel berørt av dette. Jeg har lest at dersom en bås ikke er i bruk, bør den stives av med tau mellom utriggerene. Paradoksalt nok kan kanskje en tom båthavn være mer utsatt for knekte utriggere enn en full båthavn ... men nå synser jeg :-)

 

Jeg ser det er mange av de mindre båtene som ligger ganske skjødesløst fortøyd - med stor båt blir naturlig nok kreftene større. Men jeg tror ikke bare det er dét, jeg tror også det er noe med ressonans; korte bølgelengder stoppes momentant av bølgebryter, lange bølgelengder affekteres ikke av bølgebryteren. En liten båt vil antageligvis ikke affekteres av disse bølgene, den vil følge samme bevegelser som bølgebryteren og vil ikke rulle, men bare duve opp og ned - mens min båt blir hengende igjen når bølgebryteren beveger på seg, og vil være i bevegelse når bølgebryteren har sluttet å bevege på seg, og ruller kraftig. Eller kanskje det rett og slett er så enkelt som at Biltemademperene er noe dritt (en påstand som har blitt fremmet både her og i mange andre tråder).

 

Men dersom det er "ekte Forsheda" som gjelder - hvor får man kjøpt det? Jeg har lett litt. Watski selger ferdige fortøyningstau med påtredd Forsheda, utover det finner jeg bare "antatt kinagummi".

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Har største Forsheda sammen med 24 mm fleksibelt tau. Det er veldig komfortabelt. Det du har ville jeg ikke stolt på, på den størrelsen båt i en litt utsatt havn ville jeg økt til 18 eller 20 mm tau. Og absolutt ingen karabinere. Lå litt utsatt noen gang er i sommer, og da lå vi med doble 24mm tau med strekkavlastere. Hadde 8 grader krengning inne i havna bare på riggen, det du har hadde røket rett av. Er noen skikkelige høststormer i indre oslofjord av og til også.

Link to post
Share on other sites

Denne er testvinnende    kun opp til 20 mm tau  https://www.maritim.no/strekkavlaster-bungy-2pk#.Vb990vntlBc

 

Slik fortøyer du til bommer på  flytebrygger.

Har studert  planen til Norske Bryggeprodusenters Forening og sakset mye derfra.

Fortøy båten slik at den med stramme foreøyninger (strekkavlastere ikke belastet) ligger ca 40cm fra bryggen og 15-20cm mellom bommene og båten på begge sider.

På værutsatte steder skal det være min. 25cm. Mellom bommen og båten på begge sider.

 

Bruk altid spring og strekkavlastere for å oppnå en fleksibel fortøyning.

Valgfritt spring i fra ytterenden på bommen til fortøyningsfeste midt på båten, eller fra baugen på båten og til fortøyningsfeste midt på bommen, eller en kombinasjon av begge varianter.

 

FORTØY  FOR  STORM…  for den kommer.

SJEKK ALTID BÅTENS  FORTØYNINGER  FØR  VARSLET UVÆR,  UNDER UVÆRET   OG ETTER  AT  UVÆRET ER OVER.

 

BRUK ALLTID GUMMI STREKKAVLASTERE PÅ ALLE TAU!    IKKE STÅLFJÆRER..

 

Bruk tilstrekklig antall fendere på hver side av båten. Enten løse fendere hengende i fra båten eller faste fendere montert på utliggerene.

Luftventilen skal være vendt nedover. Den kan “skytes” løs når fenderen presses mellom  båt og utligger, eller når den er mellom to båter.

 

Det  anbefales ikke å benytte sjakler i enden av fortøyningstauet for innfestingen i utliggerene.

Sjaklene skader overflatebehandlongen på stålet og fører til rustdannelser over tid.

 

Bruk tauverk som samsvarer med båtens vekt .  Tauverk i Polyestersilke. sakset herfra.

http://www.atlantica...akerhetsguiden/

Båtvekt   0,5 tonn  10 mm..  1,0 tonn 12mm.. 2,0 tonn 14 mm

3,0 tonn 16 mm..  4,0 tonn 18 mm.. 6,0 tonn 20 mm.. 8,0 tonn 22 mm

bilde

Link to post
Share on other sites

Googlet litt, og har bestilt Forsheda fra marineonline.no. Fant også en forhandlerliste på flak.no, man kunne jo evt tatt en tur ut med båten og besøkt en butikk ved sjøen. Tja. For sent :-)

 

 fra strekkavlasterene og opp til båten har jeg brukt 12mm biltematau -

 

med å bruke 12 mm tau og strekkavlaster som passer til det, ber du om trøbbel.

Det er en av disse du skal bruke  hva veier båten?

151933     57cm       18-20mm  båtvekt  4000 kg
151934     65cm       22-24mm  båtvekt  6000 kg
Link to post
Share on other sites

Jeg bruker 18mm for 10-11 tonns båt, men har dobbelt med tau framme og akter vinterstid. Har nå tålt vinterstormene her i distriktet. Mange sier tauet ideelt sett skal tåle opp mot båtens vekt for å være sterkt nok, så to tau som tåler 5,5 tonn hver burde holde.

 

Når det gjelder hvor stramme tauene skal være er det tydeligvis delte meninger om dette. Min erfaring er at det er stor forskjell på longside fortøyning og fortøyning i bås. Greit nok å ikke ha helt stramme tau, men greit om ikke tauene er så slakke at båten får rennefart i bølger og vind. Da blir det mye belastning på fester uansett om man har demping. Slik jeg har det nå er nok dempingen mer elastisk enn det vanlige på grunn av flere surringer rundt demperne. Så når tauene er såpass stramme er det likevel rom for bevegelse, men demperne gir alle bevegelser litt motstand så båten ikke oppnår samme farten som ved slakkere fortøyninger.

Redigert av Hakkannen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Mange sier tauet ideelt sett skal tåle opp mot båtens vekt for å være sterkt nok, så to tau som tåler 5,5 tonn hver burde holde.

Ja, så lenge begge tauene får belastningen samtidig. Hvis de ikke ligger parallelle og er like lange, vil det ene tauet få hele belastningen.

Link to post
Share on other sites

De ligger parallelt, men det ene er bittelitt strammere enn det andre. Dette for at båten skal få flekse godt nok i bølgene. Det strammeste tauet tar de små bevegelsene og så hjelper det andre til ved de større bølgene. Begge har rykkdempere. Skyver jeg lett i båten en vindstille dag påvirkes ikke de lengste tauene særlig, men tar jeg skikkelig i strammes også de lengste.

Link to post
Share on other sites

Sikkert fornuftig å dimensjonere tauene solid og vel så det, men jeg klarer ikke helt se noe grunnlag for å skulle bekymre seg; det er jo ikke slik at en skal løfte båten etter fortøyningstauene. Om en skulle forsøke noe slikt har jeg en lei følelse av at kryssholt eller glassfiber sier takk for seg. Bruddstyrken på kjettingen min er halvparten av båtvekta, og den har vært med på de utroligste ting uten å protestere.

Link to post
Share on other sites

Enig i det. Men kjøper du et tau med bruddstyrke på 5 tonn på dag 1 og bruker det i salt og sol i 5,6,7 år er det ikke 5 tonn bruddstyrke igjen.... Gnages det litt i tilleg, kanskje.

 

Var en test i et av de svenske båtbladene hvor man testet bla ankorlina etter noen år. Gjenværende styrke var bare en brøkdel før den røk.

Link to post
Share on other sites

Når det gjelder hvor stramme tauene skal være er det tydeligvis delte meninger om dette. Min erfaring er at det er stor forskjell på longside fortøyning og fortøyning i bås. Greit nok å ikke ha helt stramme tau, men greit om ikke tauene er så slakke at båten får rennefart i bølger og vind. Da blir det mye belastning på fester uansett om man har demping. Slik jeg har det nå er nok dempingen mer elastisk enn det vanlige på grunn av flere surringer rundt demperne. Så når tauene er såpass stramme er det likevel rom for bevegelse, men demperne gir alle bevegelser litt motstand så båten ikke oppnår samme farten som ved slakkere fortøyninger.

Det er dét jeg også tror er "fasiten" - tauene bør være så stramme at demperene begynner å virke med en gang båten settes i bevegelse, men man må ha såpass godt med elastisitet at båten fortsatt har mulighet til å bevege seg med bølgene.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...