0
Deiligt att være begynner bli sånn passe greit (ikke minus på morra) og man kan begynne ligge i uthavn.
Jeg, kona, barn, og hund tok oss en tur ut i helga. Deiligt
Fannt en liten øy, med en pen sandstrand litt lengre in og en seilbåt som låg med anker og fortøining i svaberget.
Kjempegreit, vi gikk in og la oss ett par meter lengre in, fikk lagt tilmed anker og liner. Det første jeg lærte meg var. Ny båten er sirka 1 meter høiere en gammle.(=baug stige ska kjøpes in).
Vår hund er ikke helt fornøid med att bli buret på land og ombord så dette med stort høide forskjell var ikke noe ho satte så stort pris på. Men ho blir ju vannt til det førr eller senere.
Allt var frid og frøid, frem tills dess att ejg skulle gå meg en tur på land. Da ser jeg nabo båten var på vei opp på klippene med baugen. Tok tak i pillpit og ropet på eier.
Han kom og kikket litt med flakkende blikk frem tills dess att jeg foreslog att han kanskje ska stramme in litt på anker lina.
Det prøvde han og det ente med att han stog med ankeret i hånda og akter på god vei in i min båt.
siden min anker line nå låg bak hans så fannes det ikke mulighet for han att rygge ut, uten att ta med seg mitt anker på samme gang.
Jeg foreslog att jeg skulle gi han en god dytt i baugen på samme gang som han holdt fast i min båt og passet på att han ikke sklei in med aktern i min, og når bugen var ut en bit att han skulle gi litt gass og gå ut for att slippe ankeret på nytt.
Dettte prøvde han på men han hadde glømt att det da er greit og ikke ha roret mot land....
Så, jeg dytta han ga gass, og var på vei rett tilbake til meg på land.
Med nød og neppe klarte jeg att få stoppet båten innen den braste rett på land, og innen jeg fikk sagt noe så tok han tak i min anker line og begynte og trekke seg utover med aktern.
Resultat................. Mitt anker ble naturligt nokk trekkt opp..............
Han kom seg ut men der stog jeg på land, kona med gutten på armen, og min båt på vei in over side lengs, som tur va så tok ankeret innen det ble båt VS land.
Fikk klattret ombord, startet motor, og kjørt ut for og droppe anker på nytt. Ikke den store operasjonen men det er klart att det ble litt ekstra stress som vi kanskje ikke ville ha / trengte.
Men konklusjonen.
Etter så pass mye køl, så må jeg si att det er deiligt att sessongen har startet, att vi både kan hjelpe andre og hvis vi har behov for det få hjelp av andre.
Etter att begge båtene låg sikkert fortøid, så blev det en pils på meg og eiern av den andre seilbåten, og ett hyggeligt prat.
