Ask (asketre?) som bord på badeplattform?

[PiperBill]

Da jeg kjøpte hus tidlig på 90 tallet fant jeg en god del trematerialer fra et møbelsnekkeverksted som de drev i annekset her på 50 – 60 tallet. Jeg har solgt og brukt en del selv men har igjen litt asketre. Jeg vet lite om denne tresorten men det virker rimelig tung og sterk.

Jeg lurer på om jeg kunne bruke det på badeplattformen da de gamle teakbordene (nå 30 år gammel) er ganske slitte.

 

Er den noen som har hørt om bruk av asketre utvending på en båt? I så fall må det impregneres eller olje behandles på noen måte?

 

Legger ved et bildet av et par bord i ask.

 

[Vosso63]

Ask er veldig hardt og ble tradisjonelt brukt til rivetinner. Det har også vært brukt til ski, til skaft på slikt som må tåle mye og til trenagler i grindbygg. Jeg trur det sveller og krymper svært lite, men de samme egenskapene som gjør det egna til rivetinner, ski og skaft, tilsier vel at det er svært vanskelig å overflatebehandle. Jeg har ikke notert meg noe som tilsier at det skulle være dårlig vannbestandig, så om du liker grått virke - mange lar teaken bli grå - skulle det vel bli fint på badeplattforma.

[Moas-ark]

Tja, ask bør jo funke på badeplattformen. Sett inn med olje fra alle kanter, så det ikke trekker regnvann, blir visst lett råte av ferskvann. Holder dem ikke er det i hvert fall ganske enkelt å skifte ut igjen! 

[PiperBill]

Tenkte å legge ferdigkappet bord i linolje en god stund slik at det trekker godt inn. Men om det bør være kokt eller rå linolje er jeg usikker på.

[gon]

Av norske treslag har ask den høyeste bruddstyrken. Den er altså sterkere enn eik. Virket ble derfor ofte benyttet til dekksbjelker, men fordi ask er lite råteresistent, la man inn en fure med grovt salt som over tid trakk inn og beskyttet treet mot råte. Jeg har et par askeårer fra tidenes morgen. De er sterke, men også ulidelig tunge. .Til impregnering (i den grad ask lar seg impregnere) skal du alltid benytte rå linolje.

Redigert 28.August.2016 av gon (see edit history)

[Hulda]

gon har en meget god fremstilling av egenskapene. Ask var også det foretrukne materialet når det gjalt sjeker til hestevogner og annet redskap der seighet og høy styrke var avgjørende. Råteegenskapene er ikke toppers. Om du impregnerer, vil jeg ikke regne med at badeplattformen holder mer enn 15 år.

[Chilli Solbris]

Mye rett i ale råd over her.

 

Ask er dårlig mot råte. Ferskvann er ikke bra for treslaget. Treet er tett og selv om du bader det i rå linolje vil det ikke trekke inn i den grad mange later til å tro.

 

På grunn av bruddstyrke ville jeg brukt det og konservert det i saltvann. Og belaget meg på å bytte ved behov.

[Hulda]

Nå anser jeg ikke rå linolje som middel mot råte. Heller ikke kokt linolje, så lenge den ikke inneholder soppdreper. Tror mange av de effektive midlene har blitt forbudt. Husker ikke navnene på disse midlene i farta, sitter i båten nede i Bohuslän. Men sjekk hos Jotun. Vi brukte blandt annet å sette materialer med endeveden ned i en bøtte en ukes tid. Så snudde vi og puttet den andre enden nedi. Noen ganger brukte vi også varme. Luktet effektivt, under at jeg har overlevd. Et produktnavn var etter huske Xylamon, eller noe slikt.

[Havlengt]

Har sett ei badeplatform belagt med askestavar oppå glasfiber, - den var plukk roten og det var eit trist syn...

Trur aldri eg hadde lagt så mykje arbeid i eit materiale som eignar seg så lite til formålet.

[Vosso63]

Det er et ordtak som sier noe om eik og ask, "steik og plask". Ordtaket har kommi fordi eika og asken kaster bladene sine så fullstendig om høsten, og deretter bruker urimelig lang tid på å få dem tilbake utpå forsommeren. Dette kommer av at eika, og asken, tar livet av sitt eget ledningsnett før de tar natta, altså vinteren. Den "døde" veden har altså ikke den evnen til å suge til seg væsker på samme måte som andre treslag. Om en skal få noe som helst inn i eik eller ask må det enten kokes inn eller en må til med trykk. Den tynneste væsken som det er mulig å få inn, er allikevel rå linolje. I følge MOW er faktisk inntrengningsevnen til rå linolje større enn den som vegetabilsk (amerikansk) terpentin har. Dette har sjølsagt noe med størrelsen på molekylene å gjøre, og hvordan de passer inn i de "høla" som er i trevirket. Men ask (og eik) har sjøl sørga for at det ikke skal noe inn, så da må det nok sære stoffer til, slik "Hulda" indikerer. En trenger noe som er sterkt fiendtlig overfor livet som sådan, og så må det være ekstremt uløselig etterpå. Det er jo en badeplattform vi snakker om! I lys av de uttalelser som har kommi når det gjelder råtefare i ferskvann, og det egentlig særdeles vakre treet du har liggende, vil jeg anbefale at du finner et anna virke, og bruker asketreet der det er mer anvendbart. Kanskje spisebord i salongen eller noe anna inni kabinen?

Redigert 29.August.2016 av Erik AN (see edit history)

[Hulda]

Igjen etter husken, til båtbruk ble vel ask foretrukket til båtshaker og spristaker. Ellers vil jeg ikke tro at ask er så mye dårligere enn gran. Alt går til helvete før eller senere. Gran, ask, bjerk går før. Furu og eik går senere. Av nevnte tresorter er det bare furu som er'impregneringsvillig'. Resten lukker cellene når de dør. På Hulda er det plattform akter av papir-teak, den råtner den også.

 

Ellers har jeg brukt en del ask i innredningen på Hulda, den er knotete å beise fordi beisen trekker dårlig inn.

[PiperBill]

Fant dette på en engelsk (skotsk) side om diverse "native hardwoods"

 

Ash is a highly grained pale creamy wood. There is usually no distinction between the sapwood and heartwood. Ash is popular not only for its looks, but also for its ease of working and incredible strength. It is an ideal wood for making furniture.

 

Tough and flexible - Ash is one of our toughest native timbers and because of its flexibility it can withstand pressure, shock and splintering. Traditionally ash was used for weapons and the word ash comes from the Anglo Saxon word for spear 'Aesc'. In modern times it is used wherever toughness is important as in sports equipment, tool handles, boat fittings, chair making, cabinet making and turnery.

 

Bending ­ Ash can be readily steam bent into curved outlines without breaking or loosing strength.

 

King of Trees ­ A tall deep-rooted tree, the Vikings considered Ash the king of trees with "its roots in hell and its branches reaching the heavens"

[Vosso63]

Jeg veit ikke om vi skal dra dette lenger, og veit heller ikke hva trådstarter har til hensikt. Flere omtykte menn har identifisert problemet til asketre, ved at det har dårlig bestandighet mot (fersk)vann. Så, altså ettersom teamet er presentert, og at svara har kommi, kan en vel bare pøse på med flere interessante tanker om asketre, generelt, historisk, spesielt? Eller bare la temaet falle. Vi har jo blitt vant til å "behandle" virket med ett eller anna, når det ikke vil være slik vi vil det skal være. At et treslag råtner fort kan jo også bety at det mangler en del egenskaper det bør ha?

 

 I Ove Arbo Høegs bok "Planter og tradisjon" (en av mine bibler), står det å lese: "Askeveden er hard, grovporet, med lysbrun malme. Men den har ord på seg for å være av svært forskjellig kvalitet etter treets alder og vekstvilkår. Dette kommer til uttrykk i betegnelser som  ​grønnask, lusask, mollask o.a. .. ...Noen eksempler: "Godt emningstre, særlig seig er grønask. (Lunde, Telem.)" "Ask som har dårlige vekstvilkår, vert sprø og møyr og ikkje elastisk i veden. Ein sa den var frauen." (Jondal, Hordal.) 

 

 

Vi snakker av og til om trevirke slik som urbane sentraleuropeere snakker om hval. (Save the Whale!). Vi sier at furu er bra til ditt og gran ikke er bra til datt. Og så glømmer vi, kanskje fordi vi ikke veit, aldri har vokst opp og inn i tradisjonskunnskapen, at samlebegrepet furu, det er ikke en gang navnet på en art, (gran, ask, alm, eik) er et altfor vidt begrep til å gjelde spesifikt. En eikestokk kan være glimrende under vann, i kjølen eller spanta. Andre steder på båten brukes eik i svært liten grad. Oppe i friluft, som dekksbjelker, brukes det ikke. Et tusen år gammalt loft kan være bygget av tett fjellgran, mens de tretti år gamle vinduene som smuldra opp i andre etasje hjemme hos meg var laga av furu. I første etasje har jeg nitti år gamle vinduer, med syltynne sprosser du ikke klarer å grave i med et skrujern. Av håndplukka, sortert furu. Av en vindusmaker som kunne faget sitt.

 

Ofte er materialer vi bruker saga ut og laga til for å tjene ett formål. Eller et par. Ofte er det snakk om kledning. Den behøver ikke nødvendigvis være bein, den kan godt være laga av splint langt ute, eller være skåret for langt inn mot, gjennom, ungdomsveden, margen.

 

Da de tradisjonene vi viser til var aktive lærestykker, om enn muntlig eller praktisk overført, visste tusenvis av folk alt det grunnleggende om tre og virke, mye av det vi blir overraska over, eller som gjør oss henimot beleste, var allmennkunnskap for ikke lenge sida. Likevel måtte en ha en røynd gardbruker, en snekker eller en båtbygger til å plukke ut velegna trær med vokster som var slik og slik, og som hadde vokst i skygge, mot nord, på flatmark, i helling, eller på fineste marka i sola. De tok rota av et tre, den nedre delen av stammen av et anna, toppskuddet ble brukt slik og midtstokken et anna sted. Og slik var det med malmen, greinkneet, noe som var vridd, noe som var vokst i ei bue, osv. De brukte det meste, til mangfoldig bruk. Det som ikke ble brukt ble sjølsagt lagra til seinere.

 

"Rivetinner ble laget av ask, aldri av anna. De hadde emner liggende. (Hjelmeland, Rogaland)" "Til rivetinner helst ask, vaksen på solsida (Røldal, Hordaland)"

 

Og slik går soga...

[Hulda]

Klar over det. Min første seiler var av gran på eik. Den ble omtrent 80 år. Og da jeg var guttunge, var det kjent at båtbygger Sørensen personlig dro på saga og plukket det virket han trengte. Det var ikke slik at han bestilte et lastebillass furu. Samme med andre båtbyggere, de må ha vært en torn i r@^a på stakkarne på sagbruket som bare var interessert i å selge materialer.

 

Men nå skal trådstarter spikke seg noen bord til en badeplattform.

 

Vi er nok i det store helt enige. Så det har vel ingen hensikt å spikke fliser om akkurat dette temaet.

[Vosso63]

Så sant, Hulda, så sant! Men så utrulig mye artigere å drøse om noen vedskier, enn en del andre flisespikkerier som går som ild i tørr ask andre steder her på "plassen"! Skal fraholde meg mer tullprat om ask, men gleder meg til noen vil bruke osp. Den er i det minste væte-sterk!