Nyhetsartikkel: Solgte Scand Nordic for 250.000 - saksøkt for 940.000 kroner

[Cral]

https://www.batliv.no/innhold/bater-og-utstyr/?article_id=48720

Er ikke denne saken relativt lik den med Vikingen vi hadde for en stund siden?
 

[Goodspeed]

Har du link til dommen (hadde ikke abo for artikkelen i AP)? Hadde vært interessant å få litt mer fakta rundt hva som gjorde utslag for endelig dom.

[Mouche]

Man kan vel søke opp en slik dom på nettet?

[Gudrun]

Denne linken var åpen tidligere i dag. kanskje stengt nå...

 

http://www.agderposten.no/nyheter/saksokt-for-ner-en-million-kroner-etter-batsalg-1.1941150

 

ja ser den er stengt nå

Redigert 29.Mai.2017 av Gudrun (see edit history)

[Key Freak]

Kopiert fra artikkelen. Hvis admin mener at det ikke er greit å legge ut materiale som er kopiert fra område bak betalingsmur; si fra. Men Agderposten hadde selv dette åpent ute i formiddag...

 

Det hører med til sjeldenhetene at en norsk domstol bruker ordet «tragisk» i en dom.

Enda sjeldnere er det at domstolen bruker ordet «dobbelt tragisk».

Men nå har det skjedd. I en sivil sak. Der verken liv eller helse har gått tapt.

Etter at Per Jonny Brattsti og samboeren Kari Wenche Tveit solgte båten sin for 250.000 kroner – og kjøperen saksøkte dem med et krav om 940.000 kroner, fant ikke de tre dommerne i Agder lagmannsrett et mer passende ord:

«Dobbelt tragisk»

Kjørte til Vestlandet

Marerittet begynte en vakker solskinnsdag i juli 2015.

Noen venners venner var på ferie på Sørlandet og fikk seg en tur i båten til samboerparet fra Arendal.

Båten, en «Scandic Nordic 27», imponerte så stort at vestlendingene ville kjøpe.

Dagen etter var kontrakten signert. Båten og 250.000 kroner skiftet eiere.

Så startet de nye eierne på den lange turen hjem til Vestlandet.

«Grunnberøring»

Hva som skjedde på turen vestover, er det ingen som med sikkerhet kan si.

Til tross for at båten ifølge Brattsti var helt i orden da han leverte den, hevdet kjøperne at de utenfor Mandal fikk en vibrasjon de ikke hadde merket før.

Til tross for at en ekspert skriver at propellakslingen er skjev – «som kan settes i sammenheng med en grunnberøring båten må ha hatt», hevder de nye kjøperne at de ikke hadde vært på grunn.

I alt hadde båten gått 77 timer fra den ble solgt i Arendal til den ble undersøkt i Bergen. Det er hva en båt i gjennomsnitt går i løpet av en norsk sommer.

Men nå ville vestlendingene heve handelen av den snart 30 år gamle båten.

I tipp topp stand

– Jeg kunne selvfølgelig ikke gå med på det. Båten var jo i tipp topp stand da jeg solgte den, sier Per Jonny Brattsti om søksmålet han fikk fra kjøperne.

Men i tingretten i Arendal kom sjokket:

Der ble han dømt til å betale kjøperne 255.000 kroner pluss saksomkostningene deres som beløp seg til 200.000 kroner.

I tillegg kom hans egne saksomkostninger på 100.000 kroner.

Med en båt som på dette tidspunktet nærmest var verdiløs – etter at den var blitt plukket fra hverandre på et verksted i Bergen, så Brattsti ingen andre muligheter enn å anke saken inn for Agder lagmannsrett. Men da var saksomkostningene kommet opp i svimlende 940.000 kroner. Av dette utgjorde bare advokatutgiftene 711.000 kroner.

Vant i lagmannsretten

Nå har Per Jonny Brattsti og Kari Wenche Tveit vunnet en knusende seier i Agder lagmannsrett.

Ifølge dommen kan de ikke klandres for de feil og mangler som kjøperne hevder å ha funnet på den snart 30 år gamle båten.

– Dette har vært et mareritt, innrømmer Per Jonny Brattsti og Kari Wenche Tveit.

Hadde de tapt saken – og måtte punge ut med 940.000 kroner, ville både den nye båten og bobilen de har kjøpt ha røket. Pluss alle sparepengene.

– Vi håper vår historie kan tjene som en advarsel til andre, konkluderer samboerparet fra Arendal.

PS: Under rettssaken i Agder lagmannsrett hevdet et motorkyndig vitne fra Arendal at vestlendingene kunne ha fikset den 30 år gamle motoren for 50.000 kroner. Dette er i så fall 20 ganger mindre enn vestlendingene nå må ut med i saksomkostninger etter at de saksøkte samboerparet fra Arendal.

[Fantino]

Det som skremmer meg med denne saken er at utfallet i de to instansene er stikk motsatt. Burde ikke være mulig. Ble det ført nye beviser i lagmannsretten?

[adeneo]

Fantino skrev 24 minutes ago:

Det som skremmer meg med denne saken er at utfallet i de to instansene er stikk motsatt.

 

Det er vel norsk rettsvesen i et nøtteskall, forliksrådet vet som regel ikke hva de driver med, tingretten aner rett og slett ikke hva de driver med, å enkelte ganger vet selv ikke lagmannsretten hva som er rett. Skulle saken gå til høyesterett, så blir den avvist eller man er med i bingolotteriet.

 

Jeg nevner det igjen, etter min mening burde det være slik at kjøper i stor grad selv er ansvarlig for det de har kjøpt, med mindre det er åpenbar svindel. Det burde ikke en gang være mulig å klage når feil helt tydelig oppstår såpass mange brukstimer etter et kjøp, å det burde være ulovlig å pådra seg slike rettsomkostninger som er flere ganger høyere enn objektets verdi, uansett hvem som taper.

Redigert 29.Mai.2017 av adeneo (see edit history)

[DieselDahl]

Til skrekk og advarsel:

det er få steder det lyves mer enn i norske rettssaler, og- tingretten burde ikke kalles retten i det hele tatt, den fungerer mest som et filter slik at ikke lagmannsretten skal få så mange saker. Takk og lov for at denne kranglefanten tapte i lagmannsretten. Jeg håper det svir. 

Jeg håper det kan ha noe preventiv virkning. Men jeg er redd  jeg tar feil. 

Så er det godt kjent at advokatsalærene er en trussel mot rettssikkerheten. 

[Key Freak]

DieselDahl skrev Just now:

Takk og lov for at denne kranglefanten tapte i lagmannsretten. Jeg håper det svir. 

 

Amen!

[Kjellg]

Litt enig at tingretten er litt "ikke juridisk". Det heter seg at man skal dømme etter hvor overbevist man er og ikke etter følelser. Jeg sitter selv som meddommer i tingretten og ser ofte at andre meddommere ikke "tør" si seg uenig med fagdommer eller flertallet og dømmer faktisk etter følelser. Noen dommer avsies nok under dissens men tror nok fleste avsies av en enstemmig rett. Så ja, det er tildels avgjørende om hvor overbevisende man er overfor retten. 

Redigert 29.Mai.2017 av Kjellg (see edit history)

[tb55]

Det forteller jo det meste om norsk "rettsvesen", når du ene dagen selger et objekt som er prøvd og funnet i ok stand, og neste dag risikerer å sitte med milliongjeld !

[Joltus]

Og en ting som virkelig ikke er bra er at hvis selger her ikke var tøff hadde han kanskje skippet anken grunnet enorme summer i saksomkostninger.

 

Og det hadde hvertfall IKKE vært særlig bra.

[Key Freak]

Jøss, hva skjedde? Ble tråden moderert mens jeg leste gjennom? Like greit...

Redigert 29.Mai.2017 av Key Freak (see edit history)

[Guest Moderator]

Innlegg om generell norsk og internasjonal rettspleie er slettet fra tråden.

Forutsetter at diskusjonen heretter dreier seg om den konkrete saken og er båtrelatert.

[Ingar]

Artikkelen i Båtliv er illustrert med et skadet drev. Mens ifølge teksten er båten en Scand Nordic 27, disse har strak aksling.

Bildet i Agderposten er heller ikke av Scand Nordic 27.

Om akslingen er skjev etter grunnstøting burde vel propellen også være skadet? Alternativt at kjøper har byttet den, men fortiet dette.

En korrekt propell til aksling er ikke noe man kjøper på nærmeste hjørne.

[DieselDahl]

Det kan godt hende at akslingen ikke var helt rett på salgstidspunktet men det som har kostet den kranglevorne båtkjøper tett på millionen er hans fremgangsmåte for å fikse dette. 

Dersom han har reklamert på denne mangelen på riktig måte og selger ikke ville vedkjenne seg mangelen burde han bare fikset det selv. Risikoen ved å ta denne saken til retten er simpelthen for høy og det skal advokaten hans ha gitt råd om. 

[Havlengt]

Saka i seg sjølv, samt økonomiske konsekvensar er heilt hinsides..

Jammen godt at seljar hadde mot og ryggrad til å anka. 

[Ingar]

adeneo skrev for 23 timer siden:

Jeg nevner det igjen, etter min mening burde det være slik at kjøper i stor grad selv er ansvarlig for det de har kjøpt, med mindre det er åpenbar svindel.

 

31% av båtene på Finn er eldre enn 25 år så behovet er stort for å hindre at slike konflikter oppstår.

 

Hvordan utforme en kontrakt som sikrer dette ved at alt ansvar for feil og mangler blir liggende på kjøperen?

Kontrakten brukt i Viking-saken hadde det tydelig som formål, inneholder et punkt som er uvanlig, og som var merket av.

Slik jeg leser så innebærer det at kjøperen i praksis fraskriver seg reklamasjonsrett etter Kjøpsloven:

 

Sitat

Kjøper er oppfordret til å undersøke båten nøye før kjøpet, også med egen fagkyndig, og båten selges “som den er” og uten at den etter kjøpet skal kunne ha kjøpsrettslige mangler. Kjøper overtar dermed det fulle ansvaret for skjulte feil. Dette
fraviker kjøpslovens alminnelige regler og er tatt hensyn til ved fastsetting av kjøpesummen.

 

Om dette sier dommen:

 

Sitat

I kontrakten er det avtalt at båten blir selt "som den er" og utan at kjøparen kunne gjera gjeldande kjøpsrettslege manglar. Kjøparen overtok etter kontrakten ansvaret for skjulte og
synlege feil. Retten legg til grunn at denne klausulen ikkje var nærare diskutert mellom partane. I og med at kjøpesummen var avtalt på førehand og det blei betalt eit stort forskot
før kjøpet, kan ikkje retten sjå at det er tatt omsyn til klausulen ved fastsetjing av kjøpesum. Det er likevel snakk om sal av ein brukt båt, og retten må vurdera manglane ut
frå det.

 

Virker som retten valgte å nærmest se bort fra klausulen.

[adeneo]

Ingar skrev 45 minutes ago:

Virker som retten valgte å nærmest se bort fra klausulen.

 

Det er vel et problem som ofte går igjen, både på brukte biler, båter, mc og annet.

 

Den såkalte "as is" eller "selges som den er" klausulen er ikke verdt noe som helst.

Man kan ikke skrive seg vekk fra reklamasjonsansvaret på noe som helst vis så vidt jeg har forstått, ettersom det er lovpålagt.

Det er vel slik at kjøper har krav på minst like godt vern som loven gir, kontrakter som forsøker å avtale bort ansvar som pålegges etter lov anses derfor som urimelige.

 

Igjen, lovverket går alt for langt i å beskytte kjøpere. Det er ingen tvil om at man bør ha et vist vern for svindel, men slik det er i dag så verner loven mest om idioter som ikke klarer å ta ansvar for egne handlinger, slik som å kjøpe flere tiår gamle båter, som ikke er som nye.

[Ingar]

Private har avtalefrihet og kan skrive seg bort fra Kjøpsloven. Spørsmålet er hvordan man gjør det slik at det holder i en rettssal....

 

(Advokaten som skrev den kjøpskontrakten må ha hatt dette som utgangspunkt, ellers ville ikke den klausulen gitt mening.)

 

 

[Worry II]

Her er litt info om "som den er"  fra advokatveiledning.no:

https://advokatveiledning.no/artikler/bil_bat_bobil_camping_gjenstander/kjopsloven_solgt_som_den_er_mellom_private_parter/

 

 

"Dersom kjøperen oppdager feil med gjenstanden etter kjøpet kan han ikke kreve noe av selger, hvis den er solgt som den er. Det samme gjelder dersom det dukker opp skjulte mangler i etterkant av kjøpet. Vi skal imidlertid være raske med å si at dette ikke gjelder uten unntak. I de tilfeller gjenstanden er solgt som den er, følger det av kjøpsloven at tingen likevel kan være mangelfull. Dette gjelder i følgende tilfeller:

 

(a)	tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet,

(b)	selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller

(c)	tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Disse punktene i kjøpsloven § 19 sørger for at det foreligger minimumskrav til gjenstanden og handelen."

[adeneo]

Ingar skrev 20 minutes ago:

Private har avtalefrihet og kan skrive seg bort fra Kjøpsloven. Spørsmålet er hvordan man gjør det slik at det holder i en rettssal....

 

Det kan godt være, men som Worry skrev over her, så er "som den er" definert i Kjøpsloven, å da gjelder fremdeles :

 

Ikke svarer til opplysningene som er gitt...

Har unnlatt å gi opplysninger....

Er i vesentlig dårligere stand enn antatt...

 

Slik at egentlig har man jo nesten det samme ansvaret uansett. Hvorvidt man kan skrive seg helt vekk fra slikt ansvar slik at det holder rettslig vet ikke jeg, mye tyder på at det ikke er mulig, selv om det burde være det ?

Redigert 30.Mai.2017 av adeneo (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Er vel forsåvidt ikke ment å være mulig å skrive seg vekk på en sånn måte at det blir urimelig, så avtalefrihet er i denne sammenhengen begrenset relativt mye. 

 

“Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere”.

Regelen sier at alle avtaler skal holdes etter sitt innhold ( ”holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere”) med mindre de ”ikke er imod Loven, eller Ærbarhed”.

Selv om bestemmelsen etter sin ordlyd også har unntak for avtaler som strider mot lov (”er imod Loven”), så innebærer avtalefriheten at det i de fleste tilfeller også er adgang til å avtale bestemmelser som er i strid med lov, så lenge ikke avtalen er i strid med ufravikelig kontraktslovgivning, blir urimelig for den ene part etter avtaleloven § 36 eller andre ugyldighetsregler, eller er i strid med ærbarhet i seg selv mv."

 

http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/839/842/845

[Skipper Worse]

Ingar skrev for 6 timer siden:

Private har avtalefrihet og kan skrive seg bort fra Kjøpsloven. Spørsmålet er hvordan man gjør det slik at det holder i en rettssal....

 

(Advokaten som skrev den kjøpskontrakten må ha hatt dette som utgangspunkt, ellers ville ikke den klausulen gitt mening.)

 

 

 

 

Den aktuelle typen total fraskrivelse er upopulær i norske domstoler, noe Viking-dommen til fulle viser (jeg kan ikke kommentere den av åpenbare grunner). Problemstillingen er at det er en standard-formulering i et alminnelig brukt kontraktsformular, som partene benytter uten at de har noen spesiell kompetanse på den rettslige betydning av det og kanskje heller ikke evner å forstå rekkevidden av en slik total fraskrivelse. Tillegget i punktet om at det er reflektert i kjøpesummen er et forsøk på å komme rundt dette, men hvis det da faktisk ikke forholder seg slik i et aktuelt tilfelle, blir det "tomme ord" og vil heller virke mot sin hensikt.

 

Dersom man for alvor skal ha en total fraskrivelse må det gjøres som et individuelt avtalevilkår med en begrunnelse som er holdbar ut fra den avtalesituasjon partene befinner seg i. Å få det gjort på en måte som er "uangripelig" tror jeg det er vanskelig for annet enn godt kompetente fagpersoner å få til. Utenom de tilfeller der Båtmagasinet-kontrakten er benyttet kan jeg si at etter vel 30 års arbeide som advokat med båtsaker så har jeg bare sett et fåtall slike avtaler (som jeg ikke har vært involvert i utformingen av selv). Det er altså ikke et vanlig vilkår, og det igjen understreker vel litt hvorfor domstolene ser på det med skepsis.

 

En bedre balansert og informert kontrakt har vært til offentlig bruk i over tyve år med bare et fåtall tvister (etter det jeg vet). Den store artikkelen om kjøpslovens regler slik de gjelder for brukthandel med båt, bør fortsatt være grunnleggende pensum for båtfolket. Begge er som kjent (c) Worse. 

[Ingar]

Dommen er nå tilgjengelig i Dokumentarkivet.

 

Viser seg å være direkte sammenhenger med den tidigere Viking 31-saken:

 

Kjøperen av Scand Nordic benyttet samme advokat som kjøperen i Viking-saken. Nesten halvparten av de omtalte 940.000 er saksomkostninger til denne advokaten. Hans salær i Viking-saken var også høyt. (319k)

Samme sakkyndige er benyttet i begge saker, med store omkostninger som følger. Motoren ble ikke sendt over fjellet denne gangen, men den ble tatt ut av båten og tatt fra hverandre.