Prosjekttråd: M/S Wedøy, 22 tonn krysser fra 1937

[Sjøholken]

M/S Wedøy er en krysserbygget dame fra 1937. Hun veier 22 tonn og ble bygget hos Vaagland på Mørekysten. Nå ligger fartøyet ligger rett nord for Bergen, Isdalstø, tar heldigvis bare en øl og gå ned til båten

Nå nærmer det seg endelig snart sommersesong! Så nå er jeg i gang med å klargjøre herligheten for en ny sesong.  

Følgende skal gjøres og forsøkes dokumenteres her på forumet:

• Sliping av dekk
• Nating av dekk
• Dekket skal oljes.... her er det like mange meninger som folk...
• Skutesiden skal slipes, males og oljes.
• Nye temp og trykksensorer på motoren ( VP MD120AK)
• Nye lensepumper
• Forsøke å få liv i en hjelpemotor, Kubota D850
• Kubotaen må ha ny eksos, per nå så går den sammen med hovedmotoren. Er per nå blendet av.
• Maling av rekkestøtter
• Diverse (diverse listen blir aldri ferdig...)

 

Håper på mange gode innspill og diskusjoner fremover! Hvis noen ønsker mer informasjon om fartøyet så finnes det en egen nettside: https://www.facebook.com/wedoy

[torbi]

Gratulerer med fin krysser, du vil få mange fine stund med den i fremover , en fin avkobling med å fikse opp båten.??

[Sjøholken]

Takker, kjøpte den for noen år siden. Men tenkte det kunne være greit å bruke forumet litt mer. 

Det er god avkobling å jobbe med båten, men er ikke alltid søknaden om å få tilbringe tid ombord blir godkjent av admiralen i huset

[Sjøholken]

Nå er presenningen endelig kommet opp. Etter å ha prøvd noen forskjellige varianter prøver jeg nå ut en ny metode:

Jeg ønsker helt tørt dekk, jeg skal slipe, nate og olje dekket før sommeren, da trenger jeg å lage meg litt stabilt oppholdsvær her på vestlandet.

Jeg fikk tak i to 6x12m 120g presenninger til en rimelig penge, så nå er jeg spent på om det holder igjennom vinden som er meldt i natt

Som man kan se på bilde, så henger presenningen ned i vannet. Plastkannene som skal holde presenningen nede er derfor fylt med både saltvann og grus for å være tunge nok. Slipper også at disse plastkannene slår imot skroget i vinden. Om patenten virker som tiltenkt gjenstår å se...

Har heldigvis kameraovervåkning, så jeg kan følge med utover kvelden

 

PS! Den presennings tapen fra Biltema er, som forventet, skuffende.... limer kun godt til seg selv....

 

 

Redigert 27.Januar.2018 av Sjøholken (see edit history)

[Sjøholken]

Ser ut til at nattens vind ikke har ødelagt noe. Selv om jeg ser noen steder som trenger litt etterarbeid for å få alle kriker og kroker av dekket tørt.

 

Som dere sikkert ser, så er det på tide med litt vedlikehold av dekk. Flere av natene har sprukket og oljen/lakken er for det meste borte. Dette er ett resultat av for liten tid til å gjøre dette skikkelig i fjor vår, det ble bare 5-6 lag med Jotun Clipper II før været satte en stopper for videre arbeid.

 

I år har jeg tenkt til å kun bruke Jotun Clipper I og droppe Clipper II, dette får å slippe å måtte slipe ned dekket i tide og utide. Tanker er å heller olje dekket ofte med Clipper I. Clipper II er forøvrig også livsfarlig glatt ved vått dekk

 

[navid]

Dette er trolig byggenr 52 fra Vaagland Båtbyggeri. Denne båten har også vært i drift her oppe i Troms. Fint at disse gamle "damene" blir tatt vare på av flinke ildsjeler. Håper dere får mange trivelige stunder sammen. Har du bilder av båten slik den var før den ble bygd opp igjen, altså før brannen? 

[Sjøholken]

Stemmer nok det navid. Her dessverre kun ett bilde av henne fra tiden hun het Minde IV og gikk i skysstrafikk ett eller annet sted på møre kysten. Hvis du har noe mer historie på henne, så tar jeg mer enn gjerne imot.

Det er enda mer motiverende å ta vare på slike fartøy når man stadig møter på mennesker som kjenner til henne.

[Hakkannen]

Kjekk skute du har fått deg Blir spennende å følge med! Mye å ta tak i er det alltid, så ikke dumt med et godt utgangspunkt.

 

Har du erfaring med trebåter fra før eller er denne den første? Kan jo skrive litt om dette med tredekk og oljer, hvis av interesse. Godt mulig du kjenner til det meste fra før, men har nå hatt litt med skøyter og slikt å gjøre opp gjennom årene selv, så gjerne greit med en erfaringsutveksling.

[Sjøholken]

Hei Hakkannen! 

Dette er min første båt, foruten en Pioner 7 eller noe på hytta når jeg var 4-5år

Tenke at når jeg først skulle ha meg båt, så ville jeg kjøpe meg noe jeg virkelig ville interessere meg i. Da falt valget på denne.

Har opparbeidet meg endel viten om trebåt de siste årene, og det finnes like mange fasiter som spørsmål der ute.

 

Men del mer enn gjerne med meg hvis du ønsker det, tar imot all informasjon.

 

Tanken bak min plan med dekket er å få ett så vedlikeholdsfritt dekk som mulig, det kan ikke være for glatt. Jeg synes blanke og nylakkerte båtdekk er fantastisk å se på, men det skal også være mulig å bruke.

[Hakkannen]

 

Ikke verst å hive seg på et slikt prosjekt som første skikkelige båt! Imponerende

 

Valg av olje/overflatebehandling avhenger av hvilke egenskaper du ønsker for dekket med tanke på glatthet, framtidig vedlikehold, beskyttelse mot vanninntrengning og utseende. Som du sier, det er mange meninger om dette. Selv liker jeg også trehvite dekk, men dessverre er det sjeldent forenlig med godt fotfeste å bruke lakk. Tradisjonelt sett er dekk ofte oljet, da blir de som regel mørkere i utseende enn ved lakk. Fordeler og bakdeler med alt. Kanskje andre detaljer kan holdes lakkert, gjerne det holder med enkelte detaljer som trehvite? Dekket skal jo gjerne kunne brukes trygt, selv med vann på dekk. Kan skrive litt om ulike behandlinger, så kan du selv ta valget. Uansett behandling blir det et kompromiss mellom holdbarhet, beskyttelse av treet, økonomi (du har ikke trebåt for å spare penger regner jeg med) og utseende.

 

Først litt om grunnlaget for behandlingen. Hvordan dekket er bygget opp kan ha betydning for hva som er greiest behandling, både arbeidsmessig og økonomisk sett, og ikke minst for resultatet. F.eks. vil et mer moderne dekk lagt på et underlag av kryssfiner takle/kreve andre overflatebehandlinger enn tradisjonelle dekk, og motsatt. Ut fra bildene kan det se ut som du har et tradisjonelt drevet dekk. Sannsynligvis 2-toms dekk, vanlig for båter av din størrelse. Et skikkelig drevet dekk er veldig sterkt og en betydelig bidragsyter for båtens totale skrogstyrke. Ideelt sett bør også drevet ses over i forbindelse med skifting av natemasse. Det er i drevet tettheten og fastheten i dekket avgjøres. Tramper du på et godt drevet dekk føles og høres det ut som om du skulle ha trampet på fjell. Solid og sterkt. Jobben med å se over drevet kan fint gjøres før sliping av dekket. Slipingen er ofte greiest å ta til slutt, rett før olja. Virker dekket fast og fint, er tett og virker tørt opp under dekk holder det å ta noen stikkprøver utsatte steder om du er usikker på tilstanden, slik som inntil keisingen på styrehuset, nedsenkede områder i dekket og der du mistenker det kan oppstå lekkasjer (mørke felt og utsatte steder som rundt skjøter og lignende). Hvis «moderne» natemasse er brukt kan denne krafses ut, gjerne en kraftig spiker du bøyer i enden og sliper til som et ørnenebb. Består natemassen av bek kan du bare drive med et settjern (spisst drivjern/drevjern) rett oppå fuga, altså tvers gjennom beken. Beken vil knuse og drives inn i selve drevgarnet. Så er det å drive drevet forsiktig med en rabatt, et drivjern med flat og breiere egg. Virker det gamle drevet fast og fint er det godt nok. Skulle det være veldig lett å drive drevet lengre ned i naten kan det være naten trenger mer drev. I verste fall bør hele naten drives om. Det blir da en større jobb, men overkommelig hvis du ikke er fremmed for å ta i et tak. Både drevgarn (bomullsdrev er lettest å jobbe med, tjæredrev krever at du selv tvinner drevet i passende tykkelse), forskjellige drivjern og bek får du tak i hos Faannessen i Bergen eller hos hovedsmann.no. Det er en fordel å ikke drive det du er mann for, drevet kan drives gjennom hele fuga, da blir det vanskelig å få dekket tett i ettertid. Når det gjelder selve drivingen av nytt drev kan vi heller komme tilbake til dette hvis aktuelt. Er det brukt mer moderne type natemasse er det også en god framgangsmåte for dette som, hvis aktuelt, vi kan komme tilbake til. For bek sin del kommer denne i fast form. Du kan hakke løs biter av beken som du så må varme opp til den blir rennende. Dette kan gjøres f.eks. i ei kaffekanne til bålbruk over et gassbluss. Viktig å ikke varme for mye, du ønsker ikke bek som tar fyr. Så kan beken helles ned i naten slik at drevet dekkes til randen av naten. En fordel å grovskrape av overskytende bek etter den har blitt hard, før så sliping av dekket til slutt før oljing. Absolutt en fordel med god tilgang på friskluft ved beking av nater, dampen kan føre til kreft (tidligere kunne også bek føre til arvelige genetiske skader, men den typen ble tatt vekk fra markedet på midten av 90-tallet, såvidt jeg kan huske).

 

Tilbake til dette med oljer. Det vil nok kreve en del vedlikehold hvis du kun oljer med Clipper l. Den er en såkalt impregnerende olje og herder/tørker svært sakte i seg selv. Noe som kan (og vil) medføre at det skal mye olje til for å mette dekket fullstendig, og kommer det en kraftig skur vaskes oljen i overflatesjiktet vekk igjen. Fyller du ikke på med ny olje vil denne utvaskingen av olje skje dypere og dypere i treet, med resultatet gråere overflate og mer fukt i dekket. Det samme gjelder for Owatrol D1, som er et lignende produkt som Clipper l. Resultatet når dekket er gjennomimpregnert er vakkert, men krever jevnlig vedlikehold i form av nye strøk for å erstatte det som blir vasket ut.

 

Herdende olje/lakk har du jo prøvd (skriver herdende olje og lakk med skråstrek mellom siden svært mange såkalte oljer både opptrer og har egenskaper som lakk, så skillet mellom disse kan være litt flytende). Bakdelen med lakk er at den krever svært god heft til underlaget for å være varig, i tillegg blir det som du også nevner farlig glatt. Et godt drevet dekk skal være «dødt» og skal i prinsippet bevege seg minimalt på tvers av båten, selv om dette ikke alltid er tilfelle i praksis. Men hvis dekket er godt nok festet til dekksbjelkene og drevet forsvarlig er det såpass dødt at de fleste lakker (i alle fall de mykere typene) takler det lille som er av bevegelse uten å sprekke opp, hvis heften er god. Enkelte herdende oljer/lakker hører sammen i et system med impregnerende olje først før lakk, slik som Clipper ll og Owatrol D2.

 

Lakk bør ideelt sett påføres før det har gått for lang tid da lys og luft bryter ned overflaten på treet på molekylnivå (blant annet oksydering). Lakk/herdende oljer hefter primært på molekylnivå, ikke så mye mekanisk. De polare molekylene i lakken innretter seg etter de polare molekylene i treoverflaten og gir dermed god vedheft. Så riktig temperatur, fuktighet og tidsbruk vil utgjøre en forskjell i forhold til hvor varig resultatet blir. Ideelt sett burde bearbeidet tre som skal lakkeres behandles snarest, eller skjermes mot lys og luft hvis ikke lakkeringen kan utføres innen rimelig tid. Det samme gjelder for liming, få det limt snarest etter høvling/pussing. 

 

Men lakk på et dekk? Som tidligere nevnt; det blir fort glatt. Et alternativ hvis du ønsker beholde det trehvite lakkerte utseendet kan være Coelan/Xtreemcoat, en slags gummilignende lakk som ikke blir like glatt som oljebasert lakk. Dessverre meget dyr. Gjort riktig blir resultatet fint, lyst og varig. Gjerne ikke historisk korrekt hvis det er viktig for deg, men det beskytter treet og tar sånn sett vare på dekket for deg. Gjort feil (eller med dårlig underlag) kan resultatet etter noen år bli oppsprekking og vanninntrengning inn under Xtreemcoaten, noe som fører til at mer og mer glipper. Kjenner til flere solskinnshistorier med lite vedlikehold og tilnærmet fantastisk resultat med Xtreemcoat, men det finnes også dem som har dårlige erfaringer.

 

Så litt over til alternativene som ligger mer i mellomskiktet mellom impregnering og lakk. Disse et oftest mer tradisjonelle og naturlige produkter, som du sikkert kjenner til, altså ikke noe en kjemiker har kokt i hop av mineralske oljer,  syntetiske oljer og additiver. Også for naturlige produkter finnes enkelte additiver som soppdreper og lignende, men de er ikke dominante for egenskapene til olja. 

 

Innenfor slike produkter har man f.eks. rå linolje (bør ha soppdreper i denne) som sammen med amerikansk/vegetabilsk terpentin har såpass liten molekylstørrelse at den trenger langt inn selv i relativt tettstrukturerte/harde treslag og impregnerer dermed godt. På tross av liten molekylstørrelse er olja likevel tykkere i viskositet enn f.eks. Clipper l og Owatrol D1. Etter en tid vil rå linolje tørke mer eller mindre og blir dermed mer motstandsdyktig mot utvasking, men etterbehandling må påberegnes, slik som med impregnerende oljer flest. 

 

Kokt linolje har større molekyler og impregnerer ikke i samme grad som rå linolje. Den tørker raskere enn rå og kan ved flere strøk danne en hinne, blir tilsvarende en myk lakk. Dermed vil den i bruk på et dekk «kreve» at du fordeler olja godt og tørker av blanke felt før den tørker. Da vil du unngå glatte felt på dekk og dekket vil bli mer sklisikkert.

 

Tretjære tørker sent (veldig sent innendørs), men gi den sollys utendørs, lav luftfuktiget og luft så tørker den raskere. Bakdelen ved bruk av ren tjære er at den mørkner treet mye og kan oppleves som seig i lengre tid, spesielt i solsteiken.

 

Tradisjonelt har disse nevnte naturproduktene blitt blandet for å gi impregneringen ønskede egenskaper. F. eks. kan en såkalt tørkende blanding bestå av 1/3 rå, 1/3 kokt og 1/3 tjære (+ en slump med soppdreper, ja de hadde slikt også i 1937, den ene oldefaren min, en bømling, blandet flytende nikotin i tjæreblandingen han brukte på skøytene sine. I dag får du tak i andre soppdrepere som også fungerer greit). En annen mer impregnerende blanding består av det samme, bortsett fra at her er kokt linolje blitt byttet ut med amerikansk terpentin. «Amerikaner» som det gjerne kalles her lokalt er «feitere» enn white spirit og fortrenger og erstatter fuktighet (prøv å veie en gjennomfuktig kubbe med furu på en brevvekt, så sauser du inn med noen strøk med amerikaner, kubben blir merkbart lettere). Andre har lagd en firedelsblanding der de har likt eller ulikt (etter hvilke egenskaper man ønsker) av amerikaner, rå- og kokt linolje og tjære. Det kan uansett være en fordel å øke bestanddelen med kokt linolje i de to-tre siste strøkene, den tørker såpass at man reduserer faren for at nedbør skal vaske ut olje fra treet. Mer kokt linolje i toppstrøkene vil gi en tørrere og mer slitesterk overflate. Enkelte blander også Benar i for raskere og bedre tørk (lurt å passe på å tørke av overskytende olje slik at du unngår blanke felt). Resultatet med tjære i blandingen blir et tradisjonelt mørkere dekk som ved jevnlig vedlikehold holder seg tett. Vedlikeholdet kan bestå av å skylle over dekket med sjøvann etter tur og å sause over et strøk med oljeblanding når man føler trevirket virker tørt og trenger mer. Fordeler: impregnerer og beskytter godt, lukter godt og dekket blir ikke alt for glatt. Bakdeler: dekket blir mørkere (nesten svart etter noen år hvis man bruker mye tjære i blandingen) og overflaten kan oppleves noe seig varme sommerdager, det siste avhenger også av hvor mye tjære man har i blandingen. Selv har jeg ikke opplevd så mye seige båtdekk her på Vestlandet, men så er jo temperaturen stort sett 11 grader om det er julaften, 17. mai eller St.Hans, så er gjerne ikke så rart

 

Det finnes også ferdigblandete tjæreblandinger, som f.eks. trekkfastolje. Trekkfastolje virker ikke å være en beskyttet tittel, for innholdet kan bestå av alt fra naturlige oljer + tretjære til alkydforsterkede oljer + tretrære. Felles for dem er at de lukter av tjære og mørkner treet en del, impregneringsmessig sett blir det som beskrevet over, avhengig av hvilke typer oljer man har i tillegg til tjæra. Flere med trebåter/skøyter bruker trekkfastolja til «alt» da den er en fin og ferdigblandet universalolje som fungerer til mye. Grei hvis du ikke gidder blande selv.

 

Du kjenner gjerne til brannfaren ved bruk av filler og herdende oljer, dette gjelder spesielt kokt linolje som kan virke som antennes ved en lavere temperatur enn alkydoljene. Har selv testet ut om det faktisk tar fyr ved å krølle sammen en fille med en del kokt linolje i. Det gikk en stund så begynte det å ryke fra filla før den plutselig selvantente. En kamerat tapte mye på grunn av dette da en av de ansatte glemte hive linoljefilla i den røde brannsikre dunken etter bruk, hele møbelsnekkerverkstedet hans brant ned. 

 

Ble mye tanker her ja, typisk det Du må jo se litt selv hva du tar til deg og hva som blir riktigst for din del og M/S Wedøy

 

[Sjøholken]

Se her ja, her var det mange gode betraktninger Hakkannen!

For dekket har jeg egentlig følgende kriterier:

• Skal ikke være for mørkt, liker den fine varme fargen i naturlig treverk.
• Skal ikke være for glatt. (Mange som skal gå på det, ikke alle er edru)
• Planen er at fartøyet skal brukes så mye som mulig.

Derfor tenker jeg å kun bruke rikelig med Clipper I, eventuelt Owatrol D1. Det krever selvsagt at jeg oljer dekket forholdsvis ofte, men det vil også sørge for at dekket er godt og mettet til en hver tid. Det tar heller ikke mange minuttene og olje ett lag i ny og ne.

 

Trekkfastolje tror jeg nok blir for mørkt etter mange lag.

Når det gjelder linolje, så er det litt vrient å få tak i god kvalitet og det kan være krevende å få til å tørk.

Xtreemcoat høres også veldig bra ut, og jeg har sett mange flotte bilder. Men utfordringen her er at man må starte på nytt hvis det skjærer seg. Begynner det å glippe så blir det ikke pent før man tar alt på nytt.

 

Når jeg skal gå over natene, og fjerner de som er dårlige, vil jeg også gå over drevet. Har fått meg noen utgaver av rabattjern fra hovdesmann. Har også kjøpt inn både tjæret hamp og bomull samt natetape. Til selve natene skal jeg bruke Sikaflex 290i og primer. Dette skal gjøres nøye, er det noe jeg hater så er det å gjøre en jobb to ganger...

 

Men til skutesidene skal jeg bruke Clipper I og II, men da med mange mange mange tynne lag. men her må jeg fjerne noe blåmann først.

 

 

Takker for gode innspill, kom gjerne med flere! Det er alltid lurt å benytte seg av andre sin erfaring! 

 

[Sjøholken]

Var en liten tur ombord, og ser at presenningen fra europris ikke akkurat er av god kvalitet, men det var vel forventet. Måtte tape igjen noen steder, og flere av maljene var borte sammen med plastdunkene. 

 

Ellers har jeg fått tak i malingsystem til mast (stål) og rekkverk (aluminium). 

Det skal brukes system fra Jotun Penguard Primer, Jotamastic 90 og Hardtop White.

 

Utfordringen er at rammen til rekkverket er en stor aluminiumsplate. Jeg ønsker ikke å male den hvit, da jeg tror det kan bli litt for mye. Jeg har vurdert Gul oker fargen, som er samme fargen som er over bro, stevnen og ishuden. Men jeg strides litt over akkurat hvilken farge som vil passe best. 

[Sjøholken]

Da var vi i gang med å fjerne endel gamle og sprukne nater i dekk. Der at det ikke er brukt nate tape. Det er også meget stor forskjell på tykkelsene på natene, noen av dem er flere cm tykke mens andre såvidt er en mm. 

Har da endelig fått bruk for Fein Multitool, ser det er mange som skryter av denne her inne. 

Jeg har ikke akkurat mye erfaring med å fjerne nater fra før, men det går overraskende raskt med Fein. Jeg har fjernet ca 8 meter med nater på to timer, det virker bra. 

Men er er utrolig irriterende med for "grunne" nater, spesielt når natemassen sitter fast i tjærehampen. Men alt kan ikke gå på skinner.

En annen ting som er irriterende er forskjell på natebredden, da det er nødvending å slipe ned til bart og fint treverk der hvor den nye natemassen skal feste seg, jeg hadde håpet å kanskje bruke fres.

 

Noen andre som har erfaringer med fjerning av nater med Fein?

[stig arve]

Har brukt ein natekniv til fein den virker greit lagde og ei skrape med samme brede som natene i dekket brukte og Dremmel på skrå med fres. Prøvde og handover fres den virket bra men på grun av forskjelig buer i dekket tok de forlang tid og sette opp land til føring. I eter kant fikk vi tips om sirkel sag men da var jobben ferdig

 

https://fein.com/nn_no/tilbehor/skjaering/kniv-artnr-6-39-03-200-21-0/?back=1&start=app&productId=342756

[Sjøholken]

Takker for tipset Stig Arve, jeg var en tur på Obs, men de hadde dessverre ikke en slik natekniv. Derimot kjøpte jeg ett avstandsstykke, som forenkler jobben betraktelig.

 

Det er stor forskjell på bredden å natene i dekk på Wedøy. Dette gjør at det blir vanskelig å bruke kniver i gitte bredder. 

Natene sitter ikke så godt fast til dekksplankene, så det er forholdsvis enkelt å få det løst.

 

Men jeg legger merke til at det ikke er brukt natetape eller noe som forhindrer natemassen og feste seg i hampen som er drevet ned. Noen steder er natene flere cm tykke og andre steder er det nesten ikke natemasse i det hele tatt. Det virker også som det er brukt forskjellige typer natemasse. Begge er fortsatt fleksible, men den ene er fortsatt seig og klebrig.

 

Jeg har måttet drive mer hamp ned flere steder. Jeg skal bruke Sikaflex 290 som natemasse, og det er viktig at dybden i naten ikke blir for stor. For at natemassen skal være så fleksible så mulig, skal den kun sitte fast imot siden på dekksplankene og ligge "løst" imot bunnen.

 

 

Som man kan se på bilder over så er natene jeg har fjernet meget dype, i forhold til bredden mellom dekksplankene. Det er dessverre dette som gjør at natene ikke klarer å følge med når dekksplankene ekspanderer og trekker seg sammen flere ganger. 

Det virker som det er slik på hele dekket, men flere av natene holder seg godt. Jeg løsnet en liten det av en nate som som fortsatt var fin, her hadde ikke natemassen festet seg til drevgarnet og naten var ikke så dyp. Dette støtter min tanke om hvordan dette burde gjøres.

Og jeg akter ikke å løsne flere nater som er fine, det er ikke nødvendig å lage seg mer arbeid enn man må. If it aint broke, dont touch it!

[Sjøholken]

Da er endelig natejobben unnagjort!

Har måttet utsette arbeidet pga for lav temperatur, hvis det er under 5 grader vil ikke Sikaflex starte herdeprosessen og vil forbli klissete til temperaturen igjen kommer over 5 grader.

 

Her har jeg fått på maskeringstape der jeg skal nate. Jeg var usikker på om jeg egentlig trengte det, men i ettertid er jeg meget glad for at jeg gjorde det!

Da var det tid for å prime natene med Sikaflex MultiPrimer. Brukte en pensel med svamp, det virket like bra som jeg håpet og primeren var på iløpet av 15 min. Det kan anbefales og ikke gjøre dette under en nokså tett presenning, da det er heftige saker....

Etter at primeren hadde tørket en times tid la jeg ned natetape i natene, dette for å hindre at natemassen fester seg i bunn. Dette var en tålmodighetsprøve da natene i dekk var av varierende størrelse, her burde jeg ha kjøpt inn flere typer bredder.

 

Da var natemassen Sikaflex 290 DC lagt ned i naten og brukte en sparkel til og dra over, slik at natemassen ble presset godt ned og eventuelle luftbobler presses ut. Her kom virkelig maskeringstapen til nytte! Dette var klissete!

Etter at alle natene var natet, fjernet jeg maskeringstapen med en gang. Dette må gjøres før det dannes hinne på natemassen, men det kan ta litt tid i denne temperaturen....

 

Var en tur nedom skuta i dag, og så over natene jeg la i går, og det ser overraskende bra ur. Natemassen har fått hinne og alle natene er fylt godt opp. 

Nå skal dekket stå i 3-4 uker slik at natemassen får herdet skikkelig og jeg kan slipe og olje dekket!

[alphaman]

Fin båt.har du bilder av motor og ellers innvendig. 

[Sjøholken]

Her er noen bilder av innredning:

 

Motoren er en Volvo Penta MD120 fra 1973.

[Sjøholken]

Dagens arbeide besto av å montere to nye sensorer på motoren. En for kjølevannstemperaturm, og en alarmgiver som trigger ved 98 grader på kjølevannet.

Sensorene som sto der fra før var nok originale fra 1970 tallet, og satt deretter.... 

Sensorer på plass, nye 60 liter med kjøleveske er fylt på 

 

 

Kjølesløyfen på denne Volvo Penta MD120AK går gjennom oljekjøler på giret før den går ut i kjølesløyfen under skuta. Denne sløyfen besto av 10 skjøter, de aller fleste av dem var ikke fleksible lenger og jeg kunne ikke stole på at det holdt en sesong til. Det ble noen turer opp til TESS, da rørenes diametre helst var ulik Etter mye tilpassing og litt frustrasjon ble det tett til slutt! 

Her er 2 av skjøtene.... de koster mer enn det ser ut som...

Er litt vel møkkete på dette siste bilde, noe som skyldes mitt innfall å tømme bilgen...noe som tydeligvis ikke har blitt gjort siden 2 verdenskrig. Det ble tilsammen nesten 50 liter med oljeholdig vann og grease i forskjellige former. Noen skrutrekkere og diverse annet dukket også opp

Vurderer å male dørkplatene i en lys grå farge....men er litt usikker på når jeg skal få tid til det.

 

Fikk også kjørt Ebern, som er påmontert kjølesløyfa til motoren, og det var godt med litt lunk i maskinrommet igjen.

Nå gjenstår noe flere sensorer og litt oppdatering av det elektriske på motoren, før oppstart kan gjennomføres.

 

 

[Sjøholken]

I dag har jeg etterfylt kjølemedie på hovedmotoren, ryddet (det kan ALLTID gjøres...), kjørt dieselvarmeren og startet opp hovedmotoren for å få sirkulert og blandet kjølemedie godt sammen. Jeg skulle også sjekke om den nye temperatursensoren til kjølevannet fungerte, men jeg fikk ikke utslag på instrumentet. Varsellampen på VDO Viewline instrumentet lyste enda jeg ikke har koblet til denne, så her må det undersøkes litt nærmere.

Hovedmotoren gikk fint og fikk kjørt seg en time! 

 

Også hiver jeg med ett motivasjonsbilde ifra forrige år....

[boble65]

Ser jo kjempefin ut inni? 

[SoBo]

Flott skute dette her. 

[Sjøholken]

Da har endelig Sikaflexen herdet skikkelig og er nå godt i gang med å slipe dekk. Jeg skal prøve å få dekket ferdig slipt iløpet av torsdagen, og forsøke å mette med Jotun Clipper I olje før fredag. Jeg skal bort i helgen, og det er greit å få på en hinne før jeg blir så lenge borte mtp det elendige været som tidvis er innom her på vestlandet...

 

Sliping av dekk er kjedelig arbeid, men det er heldigvis motivasjon i å se at det blir som "nytt". Og heldigvis er godt verktøy halve jobben!

 

 

[Sjøholken]

I dag ble jeg endelig ferdig med dekket, nå skal det stå slik til i morgen tidlig, så blir det x antall strøk med Jotun Clipper I til veden er mettet.

[alphaman]

blir bra det.skal du på langtur i sommer