1 svar på dette emnet

[Dolfin]

Et stykke ut i havgapet utenfor Fjällbacka finner du Väderøarna. En riktig perle i den svenske skjærgården. Har tidligere prøvd hovedhavnen som ligger på øygruppens største øy, som naturlig nok heter Storö. Den har en ganske så smal innseiling, men når man først er inne finner man en idyllisk liten havn med en solid trebrygge og fortøye i. Her bør man være tidlig ute skal man få plass, men gi det et forsøk selv om det ser fult ut. Det er alltids plass til en til.....

I år prøvde vi Strømsund som er et smalt sund på nordsiden av Storö. Sundet er ganske smalt, men dypt nok til at selv større seilbåter kan passere igjennom. Langs den ene siden er det montert gode trebrygger som man kan fortøye i. På en varm sommerdag skal det godt gjøres å finne steder som er mer idyllisk enn dette. Helt på høyde med Svenner Fyr som kanskje er favoritten min på andre siden av fjorden. Her er man langt fra støy og leven som ikke er et helt ukjent fenomen i inn- og uthavner nærmere fastlandet. Det nærmeste man kommer bråk er kanskje måkene som slåss om retten til å ta hånd om avfallet fra reke-aftenen ombord. Forøvrig en kort afære som forhåpentligvis er til å leve med.

Som navnet antyder kan det tidvis være noe strøm i sundet. Ha det i tankene når du skal legge inntil og gå fortrinnsvis opp mot strømmen.

[nick]

Väderöarna har også et vandrerhjem. Jeg prøver alltid å finne västkustens beste fiskesuppe, og det er vel bare havnekafeen i Bovallstrand som kan måle seg med suppa på Väderöarna. Meget godt kjøkken ellers også. Ofte er det bare kjøpt inn mat til egne gjester, så det kan være lurt å ha med egen proviant for sikkerhetsskyld. Dessuten er det også en enklere kafé på stedet.

Husk på overett-merkene v. innseilingen til gjestehavna, stygg grunne rett foran moloen. Først overettmerker for kurs vest mot Storö, før man dreier nord og seiler inn i havna, hvor det også er overettmerke på moloen. Poenget er å gå en bue rundt grunna. Burde være en enkel sak å sette opp en liten stake så også de som ikke vet om merkene på land skjønner poenget.

--
jon martin solaas