Gå på grunn så det smeller!

[Scand7600]

Ja hvordan er det egentlig å gå på grunn? Noen som har lyst til å dele noen erfaringer. Jeg har heldigvis vært så heldig å ikke gå på grunn (ennå?), men det sier vel ikke alltid krash kartoff pang eller hur? Har vel lest et sted at det ikke er snakk om OM en grunnstøtter, men NÅR?

[Astor]

Det er en vond følelse som går gjennom marg og bein.

 

Vi var "nedpå" som det så pent heter i sommer, utenfor Koster.

 

Vi gikk ut Kostersundet og skulle gå til Horten. La babord og nordover alt for tidlig. Skippern var ikke på "nett". Det vil si at rundt oss var det vann på alle kanter, men ikke akkurat der hvor kjølen befant seg.

Vi gikk i 12-13 knops fart og dermed smalt det godt på.

 

Det var kun fruen og jeg ombord. Det første var å slå fri, deretter å gå til fremre skott å se om det kom inn vann. Roret var vridd og vondt å styre.

 

Deretter var det å lokalisere lekkasjen, som kom inn bak i hælen. Flyndra var vridd og vannet strømmet inn aktenfra. Elektriske lensepumpa gikk for fullt. Kona pumpet manuelt mens jeg la kursen mot Strømstad havn. Vi byttet på med pumpinga mens Astor gikk med 9 knop mot havn. Inne i havna kalte jeg opp Sjøredningen som kom med elektrisk lensepumpe ombord. Kona hadde vannblemmer i handa etter all lensinga.

 

Jeg vurderte aldri å be om assistanse der det smalt. Vi hadde muligheter til å kjøre Astor på land hvis nødvendig.

 

Deretter ble det heving på Marieholm marina, som gjode en god jobb der og da. Hyggelige folk!!

Gode venner bakket oss opp, psykisk. Takk til de!

Dette skjedde en lørdag. Allerede mandag var takstmann fra Vesta på stedet med fagmann.

14 dager etter hadde Skagerrak marine gjort jobben og vi kunne dra hjem med "hel ved" bak i kjølen.

 

Vi lærte mye av episoden, men kunne selvsagt vært alt foruten.

 

 

Lagt til:

All honnør til Veste for godt arbeide og hurtig respons!

[Zikk Zakk]

Det viktigste er å ha forsikringen i orden før en går på land!!!

[Ingar]

Slik kan det gå.... (Innlegg 65)

[Scand7600]

Ja det får en si, det vil jeg tro var litt av en opplevelse. Tror forresten jeg kanskje har gått litt på grunn likevel når jeg tenker meg om. En litt morsom historie når jeg tenker etter :-).

 

Det var en St.Hans aften i Herrens år 2006 da vi kjørte mot de to bruene mellom Foynland og Nøtterøy utenfor Tønsberg. Plutselig merket alle at båten ikke gikk forover lenger, enda motoren durte som den alltid gjør. Da akselen hadde detti av før var dette det første vi sjekket. Nei den var jo grei. En stakkars frivillig måtte ut å bade i det ennå ikke akkurat varme vannet, for å sjekke om propellen ennå var der. Alt i orden der også. Siden vi kjørte fler i følge endte det med at vi måtte bli tauet inn til Tønsberg brygge. Tenkte jeg for moro skyld skulle teste om skuta gikk, litt før vi var fremme. Lang i maska ble kompisen som tauet oss når vi nærmest kom opp på siden av han. Og spøken: "sorry, men vi måtte bare spare litt drivstoff" falt ikke helt heldig ut :-).

 

Det verste var vel at kona til han som slepte oss var ombord i vår båt. Vi hadde det i grunnen ganske koselig ombord, mens han foran alene og forlatt måtte ratte båten både hit og dit i godt over en halvtime... :-)

 

Jaja, slik kan det gå. Men det skal legges til at det er svært sandgrunt på nevnte sted, men har nå kjørt der, ja sikkert hundrevis av ganger uten problemer...

[gimi]

Jeg har også fått en erfaring jeg helst skulle vært foruten....Var i god bør på vei ut Trondheimsfjorden og skulle runde Ørlandet på vei nordover i en Hero 114. Hadde fin kurs mellom Ørlandet og en liten holme (smellingen?) - det jeg ikke hadde fått med meg på kartet var en liten stjerne med tallet 1 ved siden av....Smalt på i ca. 7 knop og bom stopp. Vi konstaterte raskt at vi tok inn vann, men ikke så mye. Bestemet oss derfor for å forsøke å komme oss av - hengte to mann i toppfallet og fikk rikket skuta løs. Deretter full fart til Uthaug hvor vi hadde fått skaffet en mobilkran over VHF til å stå parat til å løfte oss opp da lekkasjen viste seg å være verre enn først estimert.

Det gikk bra til slutt - noen blåmerker blant mannskapet og 3 dager på land for reperasjoner før vi kunne fortsette videre.

 

Håper det blir leeenge til neste gang....

[Gudrun]

De fleste grunnstøtinger slyldes overdreven tro på egen bestikk........

[m/s draugen]

JJaja, slik kan det gå. Men det skal legges til at det er svært sandgrunt på nevnte sted, men har nå kjørt der, ja sikkert hundrevis av ganger uten problemer...

bare sanden sin skyld en slik kveld???????????

[Astor]

De fleste grunnstøtinger slyldes overdreven tro på egen bestikk........

 

Eller mangel på bestikk....

[SveinHa]

De fleste grunnstøtinger slyldes overdreven tro på egen bestikk........

Har ikke hatt noen spektakulære grunnstøtinger men noen litt mindre har det nok vært opp gjennom tidene:

 

Jeg hadde en "kartplotterassistert" grunnstøting en gang. Skulle inn i en vik jeg ikke hadde vært før og sjekket nøye dybdeforholdene på plotteren, alt vel. Det lå noen båter fra før og jeg ville legge meg litt borte fra de. Gikk "dead slow ahead" og plutselig ... dunk og båten bråstoppet... Ikke noe problem, gikk lett av igjen og ingen skade på båten. Folka i de andre båtene fikk seg en god latter Når stiuasjonen var under kontroll igjen sjekke jeg hvorfor i he&¤&es dette skjæret ikke sto i kartet men joda, det stod der men hadde nok bare vært skjult av muspekeren :blush:

 

En annen og litt mer utrivelig sak skjedde meg i søndre uløp av Tjøregrovsundet i Fitjar. Der er merket en stein i kartet i ene siden av utløpet og jeg kom i full fart, 7.5 knop, med min Viksund 25. Holdt godt klar av steinen i kartet men dundret nedpå såpass at jeg kjente det i ryggen... Ingen lekkasjer eller denslags og ved neste slipping viste det seg at der var høvlet bort et stykke av rorflyndra, ikke verre enn at jeg ikke gjorde noe med det.

[NOR_Gandsfjord]

Beskrev en grunnstøting her og her.

(Den kunne jeg vel ha referert i den ravende Bavariadiskusjonen vi har gående i en herværende tråd også, men orker rett og slett ikke engasjere meg i de trådene)

Redigert 14.Februar.2007 av surprise (see edit history)

[bliss X]

Det finnes nok mange årsaker til at folk går på grunn. Jeg smalt skikkelig på for noen år siden, og jeg mener selv at årsaken er at jeg var sliten og sulten. Er man sliten og sulten etter en lang dag på sjøen, så har man også en nedsatt vurderingsevne uten at man er klar over det selv. Man blir sløv og tar lettere gale beslutninger.

[Sofaseileren]

En sommer for mange år siden seilte jeg noen uker alene langs sørlandskysten i et liten 21 fots seilbåt uten annen navigasjonsutrustning enn kart og peilekompass. Det var min første lengre seiltur på egenhånd, og satt konstant med kartet i fanget, tok stadig peilinger og nøt av å ha full kontroll. Etter en lang og vellykket ferie uten noen uhell, ankret jeg opp i Hallangspollen sent en kveld, for å ta siste etappe inn til Oslo neste morgen.

Etter frokost bestemte jeg meg epplekjekkt at nå kunne jeg endelig la karte ligge, her var jeg jo lommekjent, og rett etter gikk jeg med fulle seil rett på grunnen midt i pollen, som jeg jo har sett i kartet bestandig. Det sang godt i båten, og førte til en jobb med vinkelsliper og epoxysparkel neste vår, men også til at jeg etter dette har et nevrotisk forhold til å studere kart der jeg er aller mest kjent....

Redigert 14.Februar.2007 av Sofaseileren (see edit history)

[Fjellbonden]

Fra Aftenposten mandag 1. februar 1971:

 

Rett på land med 19 knops fart.

 

I klarvær, med ubetydelig vind, gikk DFDS Prinsesse Margrethe på grunn ved Kullen fyr i nordvestre Skåne, ca 30 km nord for Helsingborg. Skipet gikk nesten vinkelrett på odden, skar seg med 19 knops fart inn i granitten og ble stående fast. Det var 453 passasjerer ombord og et mannskap på ca 120. Ingen personer kom til skade ved grunnstøtingen.

 

Har problemer med å forestille meg hvordan dette føltes...........

[jutul]

[

Vi var "nedpå" som det så pent heter i sommer, utenfor Koster.

 

Vi gikk ut Kostersundet og skulle gå til Horten. La babord og nordover alt for tidlig. Skippern var ikke på "nett". Det vil si at rundt oss var det vann på alle kanter, men ikke akkurat der hvor kjølen befant seg.

Vi gikk i 12-13 knops fart og dermed smalt det godt på.

 

For noen år siden gikk vi på "big time" der hvor Astor gikk på, har det ikke vært for fiskeren rett innenfor som hørte smellet og kom med lense utstyr hadde båten gått ned. Redningsskøyta kom å slepte oss til Strømstad.

En særdeles vond opplevelse, men jeg lærte mye. Er mye mer forsiktig samt investerte i plotter så nå har jeg vært på kryss og tvers på Koster de senere år uten uhell.

 

Men som sagt en veldig vond opplevelse.

Redigert 14.Februar.2007 av jutul (see edit history)

[Scand7600]

bare sanden sin skyld en slik kveld???????????

 

Vet ikke hvordan du tolket det dithen, men kan vel ikke skylde på sanden iallfall. Og jeg hadde ikke drukket hvis det var det du antydet...

Redigert 14.Februar.2007 av Scand7600 (see edit history)

[Victora III]

Det trenger ikke være så ille som det kan høres ut. Smellet være grusomt, men ikke alltid at skaden står i stil. Temaet er førøvrig grundig omtalt og diskutert om du kikker litt i emneoversikten eller foretar et søk. Blant annet finner du noen andre erfaringer her + i en rekke andre tråder.

[Scand7600]

Temaet er førøvrig grundig omtalt og diskutert om du kikker litt i emneoversikten eller foretar et søk. Blant annet finner du noen andre erfaringer her + i en rekke andre tråder.

 

Takk... Får bli flinkere til å gjøre litt bedre søk. Er ikke newbee for ingenting :-). Og så har jeg etter hvert lagt merke til at det er flere "uskrevne" regler som råder her, så får prøve å skjerpe meg

Redigert 14.Februar.2007 av Scand7600 (see edit history)

[p.aas]

Med seilbåt er det veldig vanlig å ha landkjenning.

Gikk på for mange år siden med en 22 fots seilbåt. Ca. fart 5 knop. båten lakk og vi seilte og lenset inn til slipp. Gikk på en annen gang med en 41 foter i 6,7 knop. Bly nederst på kjølen. Ingen synlig skade utvendig eller innvendig. Tydelig at båter er forskjellig bygget.

Den vanligste årsak til landkjenning er at du er i "kjent" farvann.

[kapptein]

Kan også melde om grunnberøring i sommer. Vi var i et litt ukjent farvann for meg, men siden både kartet og medbrakt kjentmann viste sikre tegn på at det var trygt å gå innenfor et skjær merket med jernstang, la jeg fortrøstningsfullt kursen midt i leia. Så hørtes en tydelig skrapelyd og båten la seg over til babord noen sekunder før den rettet seg opp. Hadde vi vært en fot eller to lengre mot styrbord, ja da hadde det nok blitt bråstopp!

Det som ergret meg i ettertid var at kartet viste 3m (båten stikker 1,2m) og at kjentmannen ikke var mer kjent en kartmakeren.

De 12 ombordværende mistet balansen og ble litt forskrekket, men ingen skade skjedd - heller ikke på båten, har hatt den på slipp og sjekket.

Lærte ihvertfall leksen om å gå meget forsiktig i grunt farvann, uansett kart og gode råd......

[Fred]

Gikk på så det sang for full maskin i sommer (6 knop) med 20 fotern med tvillingkjøl. Jeg flyttet meg vel en meter der jeg satt når det stoppet.. festlige greier! ikke et merke i båten under.. de to kjølene var sinnsykt solide! Verken skrog eller propell kom i kontakt med skjæret, så det var bare å gå bak i båten å bakke. Men smalt gjorde det.. var på vei til å legge til i tussemørke på ukjent sted, og ble utålmodig når det ble fort mørkt..

[ter-av]

Å gå på grunn har mange navn blant de av oss som ikke helt vil vedkjenne oss ordet "grunnstøting": bunnkjenning, bunnføling, bunnkyss....

 

Jeg gikk på utenfor Skjærhalden sommeren 2005. Det kan du se mer om HER.

 

Akkurat det med å gå på grunn og alle følelsene rundt det var forøvrig tema i spalten min "Bølgeblikk" i januarnummeret av Båtmagasinet. Godt er det ikke!

 

mvh

ter-av

[roaldbj]

Jeg har vært på grunn flere ganger, bl.a. tre ganger i Danmark. En gang ved Skagen, en gang ved Ebeltoft og den tredje gangen var det bare snakk om bunn-føling ved Dvalegrund i Læsø rende.

 

Bunn-følingen ved Dvalegrund var spesiell: Vi kjørte i omlag 21 knopp og plutselig aksellrerte båten til 24 knop deretter avtok farten til 21 knop. Den eneste forklaringen jeg har er at avstanden mellom sandbunnen og kjølen ble så liten at vi fikk en "skrog-effekt" av bunnen.

 

Sandkjenningen ved Skaqgen var enkel å komme ut av - vi gikk på en sandyne i svært lav fart, og det var bare å rygge tilbake. Et raskt dykk viste at vi bare la igjen litt bunnstoff på sandbunnen.

 

Bunnkjenningen med sandbunnen ved Ebeltoft presset flyndrejernet noe opp og jeg rettet dette ut påfølgende vinter.

 

Flyndrejernet på vår forrige båt (Scand Atlantic) tillot at jeg kjørte svært nær marginene mange steder.

 

Vi har nå båt uten det betryggende flyndrejernet - noe som har ført til at jeg er noe mer forsiktig med hvor jeg seiler.

 

Jeg har også en alvorlig grunnstøting med en tidligere båt - hvor vi grunnet dønninger ble lagt "oppå" et undervannsskjær utenfor Slevik, nær Hankø. Jeg var usikker på posisjonen og stoppet fremdriften, mens vind, strøm og dønninger løftet oss godt oppå et undervannsskjær.

 

Så mye som vi kjører i ulendt farvann er det et tidsspørsmål før jeg går på grunn neste gang - selv om jeg forsøker å være påpasselig.

 

Vi ferdes nok i farvann hvor ikke alle forhold er godt nok oppmerket i kartet. Men dette er ingen forklaring - grunnstøting skyldes i hovedsak mangelfull navigering.

[Gunga Din]

Jeg har vært på grunn flere ganger, bl.a. tre ganger i Danmark. En gang ved Skagen, en gang ved Ebeltoft og den tredje gangen var det bare snakk om bunn-føling ved Dvalegrund i Læsø rende....................

 

.....jag har tappet räkningen själv.

 

en gang small det rejält (Maxi77a) oppe i Fjällbacka....låg på kryss..o tog ut slagen så mye det gick...

o den gangen gick det inte......jag for fram o slog mig rejält i skottet, men båten klarade sig !

 

har oxo varit på Skagen, prövde o gena over revet.....vi hade havnet på utsidan Skagen, det var innan

GPS o DECCA'ns tid (DECCA för småbåter alltså!!........så gammel er jag ikke )

[Hallaron]

Jeg har en liten epistel om det å gå på grunn; Min bror lå med båten ute i Hovekilen og jeg skulle ha med min gamle mor ut for å besøke ham. dette er et par år siden og hun var vel 75 da. Siden hun er oppvokst i "i fjæra" er hun vant med båt og jeg instruerte henne om følgende: ta roret og hold stø kurs mot skiltet på holmen der borte. Tenkte hun kunne gjøre litt nytte for seg, og her var jeg jo så kjent at jeg viste akkurat hvor vi kunne gå, trodde jeg. Mens jeg sto og gjorde klart ankeret, ble jeg oppmerksom på at sjøen hadde fått en ubehagelig grønn fargetone, og før jeg rakk å reagere satt vi fast på sandbunnen. Ikke noe dunking, ikke ikke noe smell, bare en sugende stopp! Motoren i revers og max fart bakover - ingenting hender. Prøver å rugge litt men til ingen nytte. Hmmm - blir det bading da? Ungene som satte nedenunder og tegnet lurte felt på hva som hadde skjedd, motoren surrer og går og det kan sees at det flyttes en del sand, plutselig er vi flott igjen og kan forsiktig bakke ut fra grunna. Det skal presiseres at rormannen styrte dit hun skulle, det var skippern som navigerte feil. Men det gikk jo alltid bra med jolle der når jeg var liten.... Den stakk kanskje ikke 160cm?...