U-båter i Den Norske Marinen og de som tjenestegjorde der.

[VannTro]

Det var ikke meningen at "Hvor går ferden denne helgen" tråden skulle utvikkle seg til noen U-båt tråd, så derfor åpner jeg denne.

 

Åpner ballet med dekorasjonene i Utsira og mysteriet om hvordan de hvanet der...

 

(For orden skyld, jeg har ikke tjenestegjort på U-båt, men er levende opptatt av historie)

Redigert 24.August.2008 av VannTro (see edit history)

[VannTro]

Her er noen flere bilder tatt i og av "Utsira" så kan de som kjenner til disse/denne båten komentere og fortelle.

 

 

 

 

Jeg la merke til at propellen var "takkete" på eggen, noen som vet hvorfor ?

 

 

Jeg har forøvrig en pensjonert U-båt kaptein som nabo. Blir jobbreise denne uken, men så fort jeg får mulighet skal jeg avlegge han et besøk og se om han kan dele noen historier og kanskje han har noen gammle fotografier på lur som kan scannes også.....

Redigert 24.August.2008 av VannTro (see edit history)

[bolla]

den takkete kanten gir mindre støy/kavitasjon...

[roaldbj]

Jeg "kaster" meg på. Jeg har manger savnet beskrivelser fra de menige ombord om hvorledes det har vært å være omlag 25 mann ombord i så pass trang farkost.

[VannTro]

Det ligger noen propeller på babord side av U-båten, en av disse mener jeg er 6-bladet og ser rett og slett ut som en "Skew-back" konstruksjon. Ta gjerne et bilde av den om du skal dit til helgen Roaldbj. Den er værdt et besøk i seg selv. Jeg har dessverre ikke bilde av den.

 

Derimot har jeg bilde av forløperen til "Duo-prop" som finnes på torpedoene.

Her er hele konstruksjonen i "Snitt"

 

Her er "snitt" av mer av torpedoen samt verktøy til denne

Kanskje noen som kjenner igjen typen

Redigert 24.August.2008 av VannTro (see edit history)

[mart69]

Ubåten som ligger i Horten er KNM Utstein, ikke Utsira. KNM Utsira ble hogget opp.

Øverste bildet ditt VannTro er tatt fra maskinrom og fremover. Du ser luft inntaket til en av dieselmotorene på bildet. Neste bildet er fra torpedorom forut. Ser blant annet en MK-37 torpedo stikke ut fra det ene røret. Amerikansk produsert med elektrisk fremdrift. Ser og beina til en froskemann i det øverste røret. Der etter er det et bilde fra sentralen med 2 dybderor styrepulter og 1 til sideror. Fremst i bildet er det et luft trykk panel. Bildene av torpedoen er jeg litt usikker på, kan være en gammel T1 torpedo. Dette er de som stadig kommer flyttene opp til overflaten. Det var vel en som kom drivenes utenfor Horten for 2 år siden. Og til hvordan det var å være 25 mann ombord så kan jeg si at det var trangt!!

[Dreamer]

Jeg kan kommentere dette: Bildet er tatt fra maskinrommet og forover mot sentralen. Helt i forgrunnen på bildet ser vi luftinntaket til styrbord diesel. Luften tas fra fartøyet (i overflatestilling) eller fra snorkelmasten. Bortenfor maskinromsdøren ser vi manøverpulten (med et lite ratt oppå). På disse båtene er det elektrikeren som manøvrerer (kjører hovedmotoren, som er elektrisk), etter ordre fra navigatør. På veggen til høyre for manøverpulten står det en del store brytere som brukes til å koble batterier og motor på forskjellige måter for å få flere turtallsområder.

[Dreamer]

Jeg "kaster" meg på. Jeg har manger savnet beskrivelser fra de menige ombord om hvorledes det har vært å være omlag 25 mann ombord i så pass trang farkost.

Vi var "bare" 18 mann da jeg var ombord på disse båtene.

[mateco]

Luften tas fra fartøyet (i overflatestilling) eller fra snorkelmasten.

 

Her må jeg arrestere deg littegrann Dreamer.

Luften til motorene ble alltid tatt fra omgivelsene inn i båten. I overflatestilling ble luften sugd ned luka. I neddykket periskop-dybde ble den sugd fra snorkelen som er plassert ca. midtskips.

Når man snorklet så var det alltid spennende om han som satt ved dybderoret hadde full kontroll. Kom snorkelen for dypt i vannskorpa så stengte den automatisk og du fikk et undertrykk i båten. Ble dette for stort så stoppet dieslene automatisk (2 stk Mercedes Maybeck). Da var det om å gjøre å være snar å stenge eksosventilen og få slipt den slik at den tettet. Var du for sein så risikerte du sjøvann inn i eksosmanifolden!!

 

mvh

Mateco

[Dreamer]

Her må jeg arrestere deg littegrann Dreamer.

Luften til motorene ble alltid tatt fra omgivelsene inn i båten. I overflatestilling ble luften sugd ned luka.

mvh

Mateco

Tror ikke arrestasjon blir nødvendig, Mateco. Hvis du leser mitt innlegg en gang til, ser du at vi sier det samme. Jeg sier at luften til dieslene suges fra fartøyet, altså fra luften i båten. Denne luften ble så supplert gjennom åpne tårnluker. Tror nok at vi har gått på samme kurs ang. dette ..

[Sigurd]

Lufta ble sugd via batteritankene og fjerna eventuell knallgass. (Noe å tenke på ombord i egen båt kanskje?) BB diesel stansa på 850mb og STB på 800. Blodet koker på ca 600. Kan skrive under på at en måtte være kjapp på eksosventilen. Måtte times på både oppstart og stans. Motorene tålte juling så det holdt. Det hendte, som mateco sier, at vi var litt seine. Fylte opp med sjøvann. Maskinisten måtte inn å tørne manuelt eller med luftmotor så vassføyka stod, og vi dro igang igjen. Forøvrig kan det nevnes at dieselene normalt ble startet ved å kjøre generatorene som motor. Dieselkontroll-tavla var vistnok langt forrut for sin tid da den ble intallert i 60-åra. I dag er den hinsides sleggeelektronikk.

[vannoverallt]

Kult, jeg tjenestegjorde som menig, og senere befal, maskinist på flere av kobben klasse båtene. Kobben, utstein, utvær blant annet. Som mening var det trangt, vi var bare 20 på lengre tokt. Velidig ofte 18. Stort sett bestod tilværelsen i uketurer med ny havn nytt hotell hver helg. Hva vi gjorde på disse uketurene, varierte, lengre tokst var tre uker i barentshavet stort sett.

 

Utstein tok vi foresten ut fra opplag, og gikk til JMC Joint Maritime Service øvelse, med Eidinbourgh som utganspunkt, det rustet blant annet hull i 6 ventil kassen, som styrte vann inn og ut, fra blant annet fire trimtanker under sentralen. Trykklufsystemet lekte som bare pokker, og vi skrudde i dagesvis. Chifen fikk kapteien til og skrive under i maskindagboken, at han kjente til alle feil og mangler.

 

Lykkelige dager, da man var yngre, lønnet av staten og bodde på hotel når vi ikke seilte. Midt på 80 tallet, så fremdeles kald krig og romslige seilingsbudsjett.

 

Bak styrbord diesel, eller på styrbord side av styrbord diesel, var det trangt som pokker, fikk krampe i ene leggen bak der en gang, og brukte en time med banning før jeg kom meg ut igjen.

 

Mener jeg skrev en mer eller mindre realistisk "bok" om min tid på ubåt, men hvor den befinner seg nå, aner jeg ikke.

Redigert 24.August.2008 av vannoverallt (see edit history)

[mateco]

En artig tråd!!!

Viste ikke at det var så mange ex-ubåt folk her inne på forumet!

Jeg hadde den ære av å tjenestegjøre på KNM Svenner i sin tid (En mannsalder tilbake)

Hadde 15 mnd operativ tjeneste som utskreven ledig menig og fungerte som 3 maskinist.

En veldig spennende og lærerik tid.

 

KNMSvenner var den eneste u-båten som hadde to periskop og var derfor dedikert for opplæring av nye skipssjefer. Det var derfor høye krav til resten av besetningen også. (Evt. feil burde ligge hos skipssjefs kanditaten). Vi hadde flere danske potensielle sjefs kandidater. Det som forundret meg som menig var at alle disse hadde status under laveste menig.

De måtte finne sine egne soveplasser. Flere tydde til luftmadrasser mellom torpedorørene, andre hadde medbrakte hengekøyer som de hang opp oppunder dekk.

Kokken og Skipssjefen var de eneste som hadde egne faste køyer. Ikke at jeg misunte kokken! Han lå nemlig i en oppslått køy bare 15 cm oppunder lysrørene.

 

Ja den tiden var jammen en tid da man kunne samle mange gode minner!

 

Men etter hva jeg forstår så ble vel alle de gamle Kobben-båtene solgt til Polen for en symbolsk sum, eller tar jeg feil?

 

mvh

Mateco

[Sigurd]

En artig tråd!!!

....................

 

..................Men etter hva jeg forstår så ble vel alle de gamle Kobben-båtene solgt til Polen for en symbolsk sum, eller tar jeg feil?

 

mvh

Mateco

Husker ikke helt, men tror vi beholdt fem selv, fem til Danmark. Resten vet jeg ikke. I hvertfall de vi beholdt selv ble kappa i to og forlenga rett bak mastene. Aktre messe ble utvida med "skipperlugaren". Han fikk ny der døra til radio/sonar var. De fikk inngang fra E-dørk. Vi fikk luftørke i bilgen og pissoir med dusj ved ingangen til tavla. Ble mest brukt som lager. Sånt jåleri!!!!

En av de store forskjellen å være menig på u-båt i forhold til feks fregatt, var at de hadde bar med øl. Helt uoffisielt selvfølgelig, men stilletiende godtatt. Fredag på Nord-Norge var typiskt tidlig til kai, hovis og deretter åpen bar. Full rulle. Vi lukta ille da vi dukka opp på hotellet lettere tilsjaska av forfriskninger utpå kvelden. Vakta ombord bestod av 4-5 mann. En maskinist, en trikker, en sonar/torpedomann og en av Bruvaktoffiserene. Vakt hver tredje dag i land utenfor base. Kun skipper og kokk var fritatt. På hotell fikk offiserer og befal enmansrom mens de menige delte tomans. Stort sett var vi alle en gjeng der grad ikke spilte stor rolle. Uniforma ombord i havet komponerte vi stort sett selv. Typiskt olabukse og T-skjorte, i allefall fram til den blå bomulsuniforma ble inført.

[roaldbj]

I baugen utvendig er det lagt inn gjennomsiktige plastplater slik at man bl.a. ser endek av sonargiverne. Kan noen gi litt beskrivelse av hvor nøyaktig/detaljert sonaren var på denne ubåten?

[VannTro]

Jeg legger ut et bilde av "Utstein" forrfra. På babord side kan man se disse plexi-platene, er det der du mener sonargiverne sitter Roaldbj?

Det sitter også en 40-50cm lang messingarm(tror den har zink ytterst) omtrent midskips babord omtrentlig ut for der sonar-stasjonen befiner seg, hva er det, er det ekkolodd ?

Hva er forøvrig den "pipa" på baugen ?

Redigert 25.August.2008 av VannTro (see edit history)

[Slagskibet]

Den greia oppe på baugen er en slags undervannsradar. En så vha den havbunnen osv, men såvidt jeg minnes så var ikke rekkevidden særlig lang. Hydrofonene sitter under det blanke beltet i baugen og helt akterut. Den lange armen du beskriver kan jeg ikke huske i det hele tatt. Hastighetsmåleren for lyd i vann sitter i seilet men den var rund.

[Sigurd]

.......hva er det.........................?

Beltet i baugen er passiv sonar. Plexiglasset er satt inn på noe av dette for å vise hva som er under hele veien. Kun lytting, ingen aktive utsendelser. Domen, pipa, oppe framme på casinga: Straza, Aktiv navigasjonssonar. Finnen som stikker ut midtskips: AGI elektromagnetisk loggelement. Ett på hver side. Det ene i bruk, mens det andre var backup. Kobben-klassen var opprinnelig utstyrt med SAL trykklogg som er veldig unøyaktig ved lave hastigheter (0-3kn). Denne ble etterhvert erstatta med elektromagnetisk logg. Det som har fargen av zink ytterst er plast med en liten "metallknapp" på begge sideflatene. Disse har kontakt med vannet. Magnetfeltet blir satt opp av spole innestøpt i plasten. Veldig grei logg å vedlikeholde og justere i forhold til SAL-loggen....syntes jeg.

[Smurph]

...

Jeg la merke til at propellen var "takkete" på eggen, noen som vet hvorfor ?

...

 

Jeg har inspisert noen sånne propeller under vann, og selv om det er en stund siden så mener jeg bestemt at de ikke var takkete. Jeg tror nok den propellen er blitt kraftig "deklassifisert" før den ble satt på uststilling.

Redigert 25.August.2008 av storMy_Fana (see edit history)

[Gunga Din]

........ Straza, Aktiv navigasjonssonar. Finnen som stikker ut midtskips: AGI elektromagnetisk loggelement. ....

 

hade varit mye intresant om ni kan berätta hur man navigerer i UV-läge.....

 

og även radiokommunikasjon i UV-läge!

[Wicma]

Jeg var på ubåtverkstedet på Håkonsvern, de omtalte automatiske eksosklaffenen har jeg rengjort noen stykker av, en skikkelig grisete drittjobb.

Disse ventilene var såvitt jeg husker plasert oppunder dekket. Vi sto på en liten grakk å demonterte disse ventilen, sot og tritt regnet nedover oss når vi holt på.

 

Når det gjelder torpedo rørene måtte de rengjøres etter hver gang de var brukt. Når torpedoen ble skutt ut, startet propellen, og den vispet runt alt fettet som var på glide skinnene. Det var bar å last opp med masse filler å starte på turen til endes i rørt.

Det enest positiv med en slik jobb var at vi fikk en halv fridag, disse ble spart å satt sammen med den ordinære permen så man fikk en skikkelig fri periode.

Lasting av torpedoer forgikk igjennom de to øverste rørene, for de kom over vann. Når de var over vann ble det påsatt en skinne / krybbe som torpedoen kunne ligge på. Alt som var bak torpedo rommet ble demontert, Hvis jeg ikke husker feil var det mannskapsmessa og offisersmessa. Topedoene ple trekt igjennom hele røret og inn i selve båten, deretter senket ned til sine respektive rør.

 

Den fineste jobben jeg kunne tenke meg på de båtene var å rengjøre trimme instrumentene til ballast tankene, en grei liten pirke jobb som man ikke ble så svart av.

 

Vedlikeholdsmessig var det mange grisete jobber på de båtene.

[roaldbj]

Flott informasjon Wicma.

Jeg skal høyst sannsynlig innom ubåten førstkommende helg. Om det er noen som ønsker spesielle bilder, så er det bare å si ifra. Jeg har plass til noen bilder på minnebrikken. Det virker på meg som at det er ettermontert svært mye teknisk utstyr i etterkant på denne ubåten. Det var interessant å høre om de passive sonarene i baugen. Jeg lurer litt på hvordan man produserte oksygen ombord i denne klassen ved langvarige neddykk? Er det noen relativt enkel forklaring på dette?

[At-le]

Hei.

 

Er det noe finnes tysk ubåt museum i Norge? Imponert på tysk ubåt under krigen.

 

At-le

[mateco]

Det ble aldri produsert noe oksygen i disse båtene!

Man hadde et måleapparat som ga alarm under en viss Oksygen nivå (Husker ikke helt nivået) eller kanskje det var CO2 konsentrasjonen?!

Da kunne man velge å kjøre resirkulering på ventilasjonen for å rense via et spesielt filtreringssystem, evt stige til overflaten og åpne tårnluka eller periskopsdybde og bruke snorkelen.

 

mvh

Mateco

Redigert 25.August.2008 av mateco (see edit history)

[roaldbj]

Hm, jeg ser at Dreamer opplyser at de var 18 mann ombord i den klassen ubåter vi snakker om i denne tråden. Dersom det ikke ble produsert oksygen ombord - hvor lenge kunne man da være neddykket før man ble "presset" til snorkeldybde? Jeg har etter hvert fått tak i en del litteratur om ubåter og jeg synes det er fasinerende hvordan man har håndtert sanitærforhold, matlaging, medisinske forhold, forpleining og annet på så liten plass. Enda mer fasinerende er hvordan navigatøren(e) har gjort jobben. På kartbordet ombord på ubåten i Horten er det tegnet opp seilas med bestikk, og det er tydelig at seilasen har vært planlagt midt i leden på dype områder. Hva har vært hovednavigasjonsmetoden: dybde, utseilt distanse eller en kombinasjon?