Jump to content
VannTro

U-båter i Den Norske Marinen og de som tjenestegjorde der.

Recommended Posts

roaldbj   
roaldbj

Interessant kunnskap som kommer om ubåter for oss som ikke kan noe om denne typen båter.

 

utstein16.jpg

 

Dette er kanskje det panelet som kunne benyttes for å måle spenningen på hver enkelt battericelle?

 

utstein17.jpg

 

Antar dette er et gyrokompass. Det stod like ved peilestasjonen, midtskips. litt på BB side.

 

utstein18.jpg

 

Dette er vel den elektroniske loggen det er skrevet litt om over. Bjørn Erik Strønen forklarte meg kortfattet oppbyggingen av denne og nevnte at den måtte kalibreres for hver enkelt ubåt. Jeg lurer litt på hvor nøyaktig den er og om den påvirkes av saltnivå og temperatur i vannet. Jeg kan tenke meg at dette instrumentet var svært viktig sammen med stoppeklokke og gyrokompass?

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Wicma   
Wicma
Jeg var en tur innom Marineuseet i går og legger ut noen bilder fra Utstein.

.

 

utstein1.jpg

 

Jeg forstod det også slik at da kvinner kom ombord i ubåtene ble de forlenget med 1 1/2 meter, noe som bl.a. tillot større ferskvannstanker og en dusj. I Utstein skjedde vel ansikts- og håndvask med saltvann? Lurer på hvordan det har vært å foreta "kroppsvask" med saltvann i en tre ukers periode?

Det tjenestegjorde en kvinnelig kokk ombord i 1985, hunn hadde samme vilkår som gutta 10 liter ferskvann i uka til kropsvask.

Det var en god stund før båtene ble forlenget.

Når det gjelder kropsvask, så var vel mottoet at alle lukter likt, derfor var vel den bortimot fraværende.

Hvis jeg ikke tar helt feil var det vel slik at de som brukte deodorant eller andre luktpodukter luktet anderles, dermed ble de forvist til å sove i maskinrommet.

Bostedskommune: Vest-Agder, Kristiansand Båtfabrikat/modell: Hifo 30, With 12,

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
roaldbj   
roaldbj

utstein19.jpg

 

Jeg regner med at denne kvinnelige kokken måtte utføre kroppsvasken i dette "rommet" som ligger på BB side, litt akterut for midtskips på Ulstein. Her var vasken visstnok utelukkende koblet til saltvannssiden? 10 liter i uka - dvs ei drøy bøtte med ferskvann? Skipselektrikeren jeg snakket med sa at man stort sett gikk med de samme klærne i hele 3-ukers vaktperioden. Var det slik at dere hadde 2 t på vakt og 4 timer fri? Jeg oppfattet det slik at det ikke var tid til å ta på "nattøy", men at man la seg i soveopsen med arbeidsklærne slik at man raskt var operativ? Det må ha blitt relartivt fuktig etter 2 1/2 uke ombord. Jeg har foreløbig ikke sett noe hygrometer ombord - men muligvis så jeg en thermohygrograf?

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Wicma   
Wicma

Hvis jeg ikke husker helt feil kunne ho bruke maskinrommet til slike sysler, det kan vel være jeg tar feil, dette er en stund siden.

Men husker jeg ikke helt feil så var det krefter i sving som ville ha ho vekk i fra båten pga hygeniske grunner.

Men regner med at etter 3 uker i sjøen lukta vel all like ille :puke:

Jeg husker at båtene luktet ikke så veldig godt når de kom til Håkonsvern. :crazy:

 

Nå tjenestegjorde jeg på uvb skvadronen på land så jeg har ingen erfaring med å være på båtene

Bostedskommune: Vest-Agder, Kristiansand Båtfabrikat/modell: Hifo 30, With 12,

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Sigurd   
Sigurd
................Antar dette er et gyrokompass. Det stod like ved peilestasjonen, midtskips. litt på BB side..................

 

Dette er vel den elektroniske loggen det er skrevet litt om over. Bjørn Erik Strønen forklarte meg kortfattet oppbyggingen av denne og nevnte at den måtte kalibreres for hver enkelt ubåt. Jeg lurer litt på hvor nøyaktig den er og om den påvirkes av saltnivå og temperatur i vannet. Jeg kan tenke meg at dette instrumentet var svært viktig sammen med stoppeklokke og gyrokompass?

Det du ser er toppen av gyro 2, så gammel at den heter Arma Brown. Sitter akter i "masteskogen" bb side. Dagens moderne utgaver er i hovedsak like, men heter nå SG Brown. Hovedgyroen, en Anszüts std 4, er den store grå "dingsen" i hjørnet mellom side- og forre dybderorstand.

Akkurat hvor nøyaktig den elektromagnetiske loggen er og hvor mye den er påvirka av salinitet og temp er jeg ikke sikker på, men ikke mye mener jeg. Den gamle SAL trykkloggen var veldig unøyaktig ved lav fart og ble etterhvert utfasa av en Sperry elektromagnetisk. Vrien å justere. Etterhvert fikk man AGI elektromagnetisk som var mer brukervenlig. Justeringa foregikk inne på byfjorden i Bergen hvor det er ei fartsmil.

Bjørn Strønen, som du traff, er tidligere nav-teknisk instruktør på SMES. Han banka inn gyroteorien så den satt. Meget inspirernde og god instruktør. Ikke lett å fylle skoene hans da jeg havna i samme stilling noen år etter. Han er etter det jeg vet blandt hovedmennene, muligens hovedmannen, bak stiftelsen av "Snorkelen". Forening for tidligere og nåværende teknisk befal på U-båt. Husker at i midten av 80-åra dukka tilogmed ett par krigseilere opp på den årlige stiftelsesmiddagen. Akevitt og øl, erter kjøtt og flesk, og akevitt og øl.

Bostedskommune: Buskerud, Kongsberg Båtfabrikat/modell: GB 36 MY Båttype: Motor Båtlengde: 36-40 fot Byggemateriale: Plast

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
roaldbj   
roaldbj

Flott Sigurd.

Jeg har aventet litt med "rosinen i pølsa:"

Bjørn Erik Strønen fortalte meg at Norge var den første nasjonen som fikk en kvinnelig toppsbefal på en u-båt. Dette skapte visstnok noen vanskler i andre land.

Har noen mer kjennskap til dette?

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Sigurd   
Sigurd

Den første kvinnelige skipsjef var etter min tid. Mener hun var blandt de første uteksaminert fra BSMA(Befalsskolen for Marinen) som var etterfølgeren til gamle ærverdige SMK (Sjømilitøre Korps). Jeg tror hun gikk rett ombord på ULA-klasse etter skolen...tror. Husker ViMenn hadde en stor reportasje om henne som verdens første U-båt Skipssjef.

Eneste kvinnelige manskap på Kobben-klasse var en kokk (heter kanskje ei kokke?). Mener bestemt at dette er korrekt. Jeg tror hun var vervet som matros. Jeg ser av andre inlegg at det var delte meninger med å ha jenter ombord. Jeg var aldri ombord sammen med henne, men tipper motstanden var mer landbasert blandt ledelsen enn blandt gjengen ombord.

Bostedskommune: Buskerud, Kongsberg Båtfabrikat/modell: GB 36 MY Båttype: Motor Båtlengde: 36-40 fot Byggemateriale: Plast

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Dreamer   
Dreamer
utstein16.jpg

Dette er kanskje det panelet som kunne benyttes for å måle spenningen på hver enkelt battericelle?

Riktig, dette var panelet. Begynte en celle å "henge etter" de andre, fikk den spesialbehandling, noe vil kalte "sykecelle-lading". Hjalp ikke dette, måtte cellen kobles ut. Lukene ned til batteritankene ble kun åpnet når båten lå i havn, og da var det alltid røyking forbudt. Elektrikerne hadde derfor en viss kontroll med røykingen ombord. Ble det mye røyk ombord, "måtte" vi en tur ned på en av batteritankene. Dette irriterte enkelte sjefer, fordi dette var noe de ikke hadde kontroll med .. På BP har det vært lange diskusjoner om det er skadelig å tappe blybatterier helt ned. Ubåtbatteriene ble tappet helt flate en gang i året, for deretter å bli ladet sakte opp igjen. Dette ble gjort for å forlenge batterienes levetid!

Bostedskommune: Hordaland, Bergen Båtfabrikat/modell: Bayliner 3988 Navn: Dreamer Båttype: Motor Båtlengde: 41- fot Byggemateriale: Plast AIS type: R kun mottager

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Gunga Din   
Gunga Din

hur länge kunde ni gå på batteridrift.......

Bostedskommune: Vestfold Båtfabrikat/modell: Najad 371-58, K6-52 Navn: Gunga Din og Solvind Båttype: Seil Båtlengde: 36-40 fot Byggemateriale: Plast Seilnr.: 58 og 52 Kallesignal: SA8004 MMSI: 265600660 AIS type: Class B

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Dreamer   
Dreamer
hur länge kunde ni gå på batteridrift.......

Det var naturligvis strekt avengig av hastighet / forbruk. Jeg kan ikke huske at vi måtte snorkle på grunn av batterikapasiteten, det var mer på grunn av luftkvaliteten.

Bostedskommune: Hordaland, Bergen Båtfabrikat/modell: Bayliner 3988 Navn: Dreamer Båttype: Motor Båtlengde: 41- fot Byggemateriale: Plast AIS type: R kun mottager

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
vannoverallt   
vannoverallt

Kan heller ikke huske at vi snorklet pga batterikapasitet, vi hadde ett par ganger i året ekstra lading av batteri, da ladet vi med diesler og landstrøm så batteriene kokte, og etter det kjørte vi for full peising til de var nedtappet. Mener og huske at vi gikk ganske lenge før de ble nedtappet. Siderorsmann ble bare benyttet til og fra kai, og under angrepslag. Ellers gikk det på autopilot. Under angrepslag satt 3 maskinisten på sideroret, gud vet hvorfor siden det var eneste gangene maskinisten satt der. Periskop opp og ned ble også kjørt av siderorsmannen, og en del skipskjefer ga meg noen kakk i hodet, om jeg var for treg med periskopet. Andremaskinisten satt som sentral, eller trimaskinist om man vil, under angrepslag. Husker ikke hva jeg gjorde som førstemaskinist, men mener jeg slumret bak med dieselkontrolltavlen.

 

I forbindelse med 100 års jubilete, til ubåtvåpenet, kom jeg på at jeg var med på 75 års jubiletet. Jaggu er det lenge siden, jeg var på ubåt.

Bostedskommune: Hordaland, Fjell Båtfabrikat/modell: viksund columbi, god gammel årgang Kallesignal: LJ6032

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Sigurd   
Sigurd
..................... Husker ikke hva jeg gjorde som førstemaskinist, men mener jeg slumret bak med dieselkontrolltavlen. ......

Stemmer nok det. Jeg løste av på E-dørk, og vi satt å slumra sammen. 2.trikkeren førte angrepsloggen. Satt framme i mørket mellom Torp.off og Chiefen. Husker ikke hva 3.trikkeren gjorde, men mener han var sammen med oss på E-dørk.

Bostedskommune: Buskerud, Kongsberg Båtfabrikat/modell: GB 36 MY Båttype: Motor Båtlengde: 36-40 fot Byggemateriale: Plast

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Eos   
Eos

Jeg hadde gleden av å seile med verdens første kvinnelige Ubåt kaptein, Solvei Krey. Hun heiste sin første kommando på KNM Uredd. Jeg var ombord da hun heiste kommando.

 

Hun var den desidert dyktigste sjefen jeg hadde de 4 årene jeg seilte ubåt.

 

Paul Egil

Bostedskommune: Vestfold, Larvik Båtfabrikat/modell: Cresent 465 Båttype: Åpen Båtlengde: -15 fot Byggemateriale: Plast

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
roaldbj   
roaldbj

Jeg har registrert at mange av BP-medlemmene har tjenestegjort i eller i forbindelse med Ubåter. Legger inn noen bilder tatt i dag.

 

utstein21.jpg

 

Jeg antar at dette er en sammenleggbar målepinne for drivstoffet ombord?

 

utstein22.jpg

 

Vil tro at den fremste enheter er periskopet, så har vi vel inntak av luft til motor, radarantennen er kjent. Men det er fint om noen forklarer alle enhetene på bildet.

 

utstein23.jpg

 

Dette er et lite utsnitt fra batteriene ombord. Jeg ønsker å kunne ta bilde av batteriene fra batteridekket.

 

 

utstein24.jpg

 

Det er 8 torpedorør ombord. Det er en fantastisk finish på torpedoene. Jeg lurer litt på hva prisen er per torpedo?

 

 

utstein25.jpg

 

Hvilke funksjoner måles her?

 

 

utstein26.jpg

 

 

Antar at dette er hovedgyrokompasset?

 

 

utstein27.jpg

 

 

Utsikt fra brua - det er nok ikke mange som har hatt denne utsikten fra en Ubåt.

 

 

utstein28.jpg

 

Formidabel propell - antar denne er til bruk for ubåt.

 

 

utstein29.jpg

 

Kompakte løsninger for å tette luker i ubåttårnet.

 

 

utstein30.jpg

 

Er det noen som husker hvor denne lista er slått opp og som kan fortelle litt mer om funksjonen til lista. Jeg har flere bilder fra dette rommet.

 

 

utstein31.jpg

 

Dette er vel noe av "hjernen" til ladning av batteriene ombord?

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
vannoverallt   
vannoverallt

Mener og huske at mastene var periskop, snorkelmast, antenne, radar og en mast for radarvarsler. Generalrullen så jeg aldri oppslått, men tror den stod i ITU, instruks for tjennestegjøring på ubåt. Begrenset så vi fikk bare lese den ombord, og måtte kvittere for at vi hadde lest den. Første punkt var at man pliktet og holde seg ren og ordentlig om ikke jeg husker feil :crazy:

Bostedskommune: Hordaland, Fjell Båtfabrikat/modell: viksund columbi, god gammel årgang Kallesignal: LJ6032

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Vanisian   
Vanisian

Flotte bilde roaldbj

 

Bilde no 2 viser frå venstre. Periskop, Radarvarslar, piskantenne (radio) Snorkel, Radar, Navigasjonslys (topplanterna)

 

Bilde no 5 viser frå venstre. Dybdmanometer 0-50m, Instrument no 2 ble brukt når vi gjekk på periskopdybde 10-12m. På dybdemanometeret 0-50m ble skalaen litt for grov til å klareå hole nøyaktig dybde. Det var viktig å ikkje vise tårnet, samtdig måtte man heller ikkje "dyppe" periskopet/snorkel.

Instrument no 3 viste trimmen på båten. Instrument 4 er dybdemanometer. Meiner skalaen her var frå 0-400m.

Heilt nede i bilde ser vi styreenheten for forre og aktre dybderor, og dei 2 små manometera vi ser viser hydraulikktrykket til enhetene.

Båttype: Motor

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Dreamer   
Dreamer

Mange bra bilder, Roaldbj! Vanisian har kommentert de fleste. Utstyret på det siste bildet var ikke ombord da jeg var på Kobben-klassen, og må ha vært ettermontert (ser ettermontert ut, også). Hvis jeg skal tippe, er det til å måle lufttrykket inn og ut av batteritankene, det vil si luftgjennomstrømmingen gjennom tankene. Jo mer lading, desto mer knallgass, og dermed behov for mer ventilasjon.

Redigert av Dreamer
Bostedskommune: Hordaland, Bergen Båtfabrikat/modell: Bayliner 3988 Navn: Dreamer Båttype: Motor Båtlengde: 41- fot Byggemateriale: Plast AIS type: R kun mottager

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Vanisian   
Vanisian

Igjenn flotte bilde.

 

Får lyst til å komentere bilde 6 i samme slengen.

 

Til venstre i bilde, styreenhet for sideror. Over ser vi eindel av instrumentet som viser turtallet på fremdriftsmotor, (E-motoren) Vedsiden av ser vi repitr for gyrokompass. I midten nede ser vi hovedgyrokompass som roaldbj nevner. Over hovedgyro, autopilot for sideror. Til høgre og under ekkoloddet ser vi autopilot for dybderorene. Dette ekkoloddet var slik att det kunne i tillegg til å vise dybde under kjøl, også kunne vise avstand til overflaten nå vi gjekk neddykket.

Heilt oppe til venstre i bilde over turtallsmåler ser viså vidt i mastekontrollpanelet.

 

Under autopilot for dybderora var det ein undervannskanon, den ser vi ikkje i bilde. Den ble bl.a brukt til å sende lysbluss/røykbluss til overflaten når vi hadde øvelser med overflatefartøyer.

Båttype: Motor

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Sigurd   
Sigurd
...... Utstyret på det siste bildet .........

Styring av syresirkulasjonsanlegget i senter. Ventilasjonsindikatorer til venstre.

Bostedskommune: Buskerud, Kongsberg Båtfabrikat/modell: GB 36 MY Båttype: Motor Båtlengde: 36-40 fot Byggemateriale: Plast

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
roaldbj   
roaldbj

Interessant å lese om flere opplysninger fra personell som har vært ombord. Jeg har en god del flere bilder fra ubåten som sikkert blir lagt ut i denne tråden.

En helt annen ting. Jeg har brukt litt for mange timer i denne tråden hvor det her bl.a. vises til dekoreringer av tysk ubåtpersonell: http://uboat.net/men/decorations/badge.htm

 

ubootkriegsabzeichen.jpg

 

Jeg skal ikke rippe opp i symbolene fra 2. verdenskrig, men har norske menige på ubåter fått noen "dekorasjon" for tjeneste ombord? Jeg har ikke sett noe slikt på Marinemuseet i Horten.

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Wicma   
Wicma
ubootkriegsabzeichen.jpg

 

Jeg skal ikke rippe opp i symbolene fra 2. verdenskrig, men har norske menige på ubåter fått noen "dekorasjon" for tjeneste ombord? Jeg har ikke sett noe slikt på Marinemuseet i Horten.

Finnes i bronse for 6 måneders tjeneste, og i gull for et års tjeneste. det er to stiliserte delfiner, der hodene er i mot hver andre.

tremusketerer_87158a.jpg

Fant et dårlig bilde.

Det skal i motsetning til andre medaljer og lignende bæres på høyre side

Bostedskommune: Vest-Agder, Kristiansand Båtfabrikat/modell: Hifo 30, With 12,

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
roaldbj   
roaldbj

Takk. Da har jeg fått et nytt tema for neste besøk på Marinemuseet (trolig på søndag).

Jeg skulle ønske at det flotte heftet utarbeidet av Bjørn Erik Strønen "Kobbenklassen undervannsbåt 1964 - 2002" fra desember 2005 hadde vært tilgjengelig på internett. Her er det fantastiske skildringer om forhold ombord og en flott oversikt over hovedkomponenter/teknisk utrustning ombord.

Jeg får prøve å overbevise ham om at heftet bør legges ut i pdf-format på internett under Marinemuseet. Kanskje noen her i tråden kjenner ham så godt at dere har bedre overtalelseskraft i forhold til en liten stakkar som meg?

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites
Eos   
Eos

Vingene i bronse og gull er et tegn på kunnskap og tjenestetid.

 

Man måtte ha vært ombord i minst 6 måneder før man kunne gå opp til bronsevinge. Det er et eget hefte med oppgaver som skal løses og kunnskaper som skal innehas. Det blir sjekket ut at du innehar alt som kreves for å bære vingen.

 

Gullvingen må du ha vært ombord i 1 år før du kan ta. Og det er en stor mengde kunnskap både om eget fartøy og om marinen generet samt kunnskap om alle fartøy i Marinen som kreves før vingen kan bæres

 

Paul Egil

Bostedskommune: Vestfold, Larvik Båtfabrikat/modell: Cresent 465 Båttype: Åpen Båtlengde: -15 fot Byggemateriale: Plast

Del dette innlegget


Link to post
Share on other sites

Du må være innlogget for å kunne svare.

Logg inn med eksisterende, eller opprett ny, konto.

Opprett ny konto

Gratis og helt uforpliktende

Opprette konto

Logg inn

Logg inn dersom du har konto

Logg inn


×