350 svar på dette emnet

[tb55]

I Holland bygges det jo en og annen stålbåt iblandt. Og av det jeg ser i annonsene der nede, er det autopilot i de fleste.....

[Hulda]

tb55, på 25.03.12 18:03, skrev:

I Holland

Du må nesten forklare litt nærmere hvorfor du er forvirret. Så kan vi prøve å forklare sakene. Hulda er jernbåt, og har autopilot. Og det har faktisk de fleste andre jernbåter også.

[roger-jo]

Hulda, på 25.03.12 17:50, skrev:

Det er der du har det roger-jo. Et kompass kan ikke fungere hvis det er pakket inn i- eller står for nær jern. Dette har noe med flukslinjer å gjøre
Dette med flukslinjer: På jordkloden går disse linjene mellom syd- og nord magnetiske poler. Disse linjene retter den magnetiske kompassnålen seg etter. Det at magnetisk og sann pol ikke stemmer helt overnes, er en av grunnene til at vi divergerer kompass. Når man pakker kompasset inn i jern, eller monterer det for nær magnetiske objekter, så bøyer flukslinjene av, og kompassnålen følger etter. Dette var flukslinjer light. Flytt kompasset 1 meter fra nærmeste objekt som reagere på magnet, og problemet er borte.

Det er helt rett det du sier om Fluxgate compass.
Det er derfor jeg har en forbedret utgave skal en tro på reklamen, men den er jo ikke alltid rett.

"""Produkt Del CM437 Den Coursemaster Rate Gyro kompass - en kombinert rente gyro og fluxgate kompass i en enkel bolig -. en kombinasjon som gir den beste styringen ytelse over et bredt spekter av forhold

• Det er ikke påvirket av en båt akselerasjon
• Det er ikke så påvirket av magnetiske felt
• Det reduserer roraktiviteten og forbedrer styring og reduserer strømforbruket
• Det gir en langt jevnere forløp enn noen autopilot med bare ett fluxgate kompass som kan resultere i total makt og drivstoffbesparelse
• Det overvinner sørligere overskriften problemer i sørlige halvkule og nordlig overskriften problemer i nordlige halvkule
• It overcomes southerly heading problems in Southern Hemisphere and northerly heading problems in Northern Hemisphere ""

Det rare er jo at den er ok i lange perioder, er spent på den nye software versjon.

Redigert av roger-jo: 25.03.12 18:42

[Hulda]

Det er rate gyro (Raymarine) som henger oppe på targabøylen min. Mulig jeg har vært litt upresis i forklaringen over. Det er i bunn og grunn et magnetkompass med demping. Effekten er eksempelvis at det ikke kommer i kontrasvingninger når båten hiver seg under seilas. Men det bør stå minst 90 cm unna detaljer i jern så vidt jeg husker. Og jeg vil tro det fungerer meget unøyaktig og tilfeldig om der er montert inne i en stålbåt.

[roger-jo]

Hulda, på 25.03.12 19:54, skrev:

Det er rate gyro (Raymarine) som henger oppe på targabøylen min. Mulig jeg har vært litt upresis i forklaringen over. Det er i bunn og grunn et magnetkompass med demping.  Men det bør stå minst 90 cm unna detaljer i jern så vidt jeg husker. Og jeg vil tro det fungerer meget unøyaktig og tilfeldig om der er montert inne i en stålbåt.

Kjenner ikke Raymarine, men mulig det er noe som ligner det rate Gyro kompasset  CM626 som jeg fikk først eller det siste  CM437.

Derfor kom de med kombi Rate gyro og Fluxgate compass CM437 som skal/skulle være egnet i stålbåt.
Men jeg heller også til den meningen om at meteren fra stål ikke er nok.

[tb55]

"Hulda er jernbåt, og har autopilot. Og det har faktisk de fleste andre jernbåter også."

Er egentlig ikke så veldig forvirret, men reagerte litt på Garmin, som mente at deres autopilot ikke gikk an å montere i stålbåter.
Forøvrig har jeg selv tuppervare, og ingen autopilot. Men drømmen, iomed at mitt ene fagbrev er skipsbygger (stål), er sef å eie/ ev. bygge en skikkelig båt......
Tillater meg derfor i all beskjedenhet å lese denne tråden, litt for å se hva som rører seg. Kikker også litt på Hollanske stålbåter, og mener det er autopilot i de aller fleste....

[spiir]

Vurderte selv å montere Garmin Autopilot GHP 12 for seilbåt. Men den leveres bare med linære rorgivere.
Selv har jeg hydraulisk styring, men fikk beskjed at jeg ikke kan bruke hydraulisk pumpe fra Garmin(på GHP12).
Da måtte jeg inn med pumpe fra 3.parts leverandør+ rorføler...
Grunnen til at jeg ville ha GHP 12, er at jeg må ha ny vindmåler i masta, og den har støtte for vindmåler.

Fikk noen kompliserte svar, så jeg det blir kansje til neste år...(Mulig Garmin har ombestemt seg da...)

Imens er jeg nå snart ferdig med å total renovere min "Baby Blake...."

[roger-jo]

En liten oppsummering etter en travel helg.

Merket i fjor ar det kom litt vibrasjoner med litt på-drag på motoren.
Så jeg skiftet motorlabbene i vinter, fikk ikke rettet oppaksel /motor etter det, klokket akselen på plass i båten og den var ikke rett.

Kjente for to år siden når jeg var oppe, at om noen år burde jeg tenke på nytt fettsmurt stevnelager. Så da var det å prøve og tenke seg til hvordan det så ut og sende ut forespørsler i øst og vest, en av de få gangene Baatplassen ble svar skyldig.



Fikk napp hos Frydenbø og delene innkjøpt.





Fikk avtalt en helg på Skjerkøya 30/02, for å skifte stevnlager, aksel  og montereinn en CFAM50-K-5-Ø45 skifte logg og ekkolodd som fulgte med vindmåleren til NX.

Og når en "henger i krana"fra fredag kveld til mandag morgen, bør alt være på stell.

Laget en spesial nøkkel for demontering av smøre-røret veldig trangt og langt inn til nippelen..

Spesialnøkkel for demontering av hylse rør.




Laget to pakninger til stevne-flensen en ekstra.

Permatex

Ferdigkutta pakninger til pakkboksen til hyla.




Rør tetning 577

TEC 7

Pluss hamp i tilfelle.

Bolter, skiver og muttere.

Og en henger med lokk med mye kjekt å ha oppi.

Etter at det har hvert "sommer" noen dager kom fredagen med + 2 grader og 8-14 i vind fra Sibir.

Så fort båten var landet på kaia, ble slim spylt bort, gammel logg og ekkolodd  demontert og flatene rengjort,.

Ekkoloddet hullet var  på 20 mm og ble utvidet til 43mm, en plate ble stemplet av på innsiden så var det bare

og borre ut med hullsagen fra utsiden.

La på litt Zink grunning på sårflaten.

La på TEC7 på utsiden, la på to treklosser på inn siden og skrudde loggen  og ekkolodd til for hand, og håpet på at TEC 7 skal herde litt til søndag..

Så var det av med ror og propell samtidig ble klemmflens, pakkboks demontert og aksel trekket ut og smøre rør demontert.

"Opplagringen" til hylserøret  demontert med spesialnøkkelen etter pakkboksen var tatt av.



De 4 mutterne  ble skrudd av på stevnebeslaget, slo inn to små kiler og stevnebeslaget med hylserøret kom lett da ut pakningen delte seg i to.

Skrapte  akter-stevnen ren for pakning og gammel permatex og  la på litt sinkgrunning.

Da tok vi kvelden og jeg tok pakkboks "Opplagringen" til hylserøret og hølserøret  med hjem for rengjøring,

Lørdag morgen var det enda kaldere og samme sure vind.

Smøre røret ble montert på den nye stevnebeslaget og pakningen fikk Permatex på begge sider  og litt Rør tetning 577 lagt på  gjengene til hylserøret.

Smøre røret med stevnebeslaget ble tredd inn og hylserøret entret fint i stevnebeslaget, da det var ca.10mm igjen å skru ble det bom stopp.

Rør-tettingen var i herdet.

Lunket litt med en propan brenner så løsnet hylserøret og så var der å ta ut stevnelagret, enda så forsiktig jeg var røyk pakningen.

Så var det å rengjøre delene og starte monteringen en gang til med en annen rørtetting S77.

Nå gikk det greit.

Så var det å måle opp og kutte akselen fjerne grader tre inn akselen satte på den gamleklemflensen for å lette opprettingen av motoren.

trang 0,05mm i  sidene, "lett 0,05" i topp og  tet i bunn, så er den rett om et år, når gummi labbene får satt seg..

Monterte CFAM50-K-5 fast til gearet. Aksel og kon ble av fettet før kon ble satt på akselen og kon fikk et tynt lag fett, først nå ble plasten tatt av CFAM50-K-5 for at en ikke skulle komme bort i hun-kon i den  fleksibelkopling  som er ferdig innsatt med fett fra fabrikken.

Etter  å ha tekt til med  30 – 50 - 80 Nm og 100 runder var alt ok.




Monterte propell og stoffet den  klar for nye 2 år uten ruer.

Tapet opp den nye vannlinjen og la på er strøk med bunnstoff tidlig kveld.

Søndag.

Stemplet opp  loggen  og ekkolodd ( i tilfelle TEC 7 ikke var herdet nok. Skrudde av mutterne inne la påTEC 7 over og
under gummipakningen ( for å få nødvendig skrogtykkelse min 6mm) og skrudde fast for hånd.

Satte så innloggen  og ekkolodd. Monterte ror la på litt mer bunnstoff.

Fikk besøk av en  som bygger båt inne på område, som sa at en gjeng med følge bil var i området så han satte pris på om jeg også overnattet i båten.

Vi hadde en trivelig båtprat den kvelden.

Eberen gikk for og fult Dickinson propan peisen gjorde det trivelig.

Mandag.

Fikk flyttet på stroppene, så jeg fikk stoffet "bak de".

Var på vannet kl. 10 og tuslet  til bøya.

Fornøyd med helgen og jobbingen, hadde planer om bilder men de blåst vekk..  

Redigert av roger-jo: 06.04.12 17:39

[Taucher]

Tynt med stålbåter på finn i disse dager. Vurderer å bo i båten, i Tromsø. Sånn omtrent 32-40 fot må være passe. Noen tips til hvor jeg kan kikke litt? Makspris er 350k.

[Figaro]

Hvis du har god tid, og ikke må flytte i båt med det første, ville jeg søkt litt ute i Europa, og fortrinnsvis i Holland. Der finnes et bredt utvalg. Og du kunne få en lang tur  på kanalene hjemover.   Flere har gjort det. Her er en link du kan titte på
http://www.botentekoop.nl/

[Stålmarken]

Taucher, på 08.04.12 07:50, skrev:

Tynt med stålbåter på finn i disse dager. Vurderer å bo i båten, i Tromsø. Sånn omtrent 32-40 fot må være passe. Noen tips til hvor jeg kan kikke litt? Makspris er 350k.

Her er " Djurgaardsvarvets" mening om gammel båt som bolig. Mulig de har et poeng.....
Söker ni en bostad så måste vi rekommendera er att köpa en riktig bostad och inte ett fartyg. De som i första hand söker en bostad rekommenderas att ringa 08-785 88 00. En stor del av de fartyg som säljs som bostäder är i så dåligt skick att de ej bör lämna kaj. Enligt vår åsikt är det ytterst få bostadsinredda fartyg som är värda de priser som de säljs för. Det som ofta kallas bostadsinredning är enligt vår uppfattning mer som en bastu än fartygsinredning. Underhållskostnaden för ett fartyg som är så stort att det är en anständig bostad för en familj är mycket stor. På de flesta fartyg saknas portvakt, varför ni avråds köpa "bobåt" om ni inte är perverst intresserade av att byta ruttna plankor, svetsa porer i läckande skrov, laga villapannor som strejkar när det är -25°, försöka få tag på skattefri diesel, laga skörade segel, ha fartyget på slip när andra är på semester, tillbringa all fritid med svetsen och rubanken och som kronan på verket ynnesten att alltid lukta lite diesel och instängd gammal skuta