Er dette et bra AGM batteri kjøp?

[Joerg Becker]

Hei.

Jeg har hørt et stedt om Transmotor, men jeg husker verken hvor eller om hva det dreide seg om.

Men det spiller heller ingen rolle.

 

Hvis en dynamo blir styrt av en regulator, altså at den styres via felt,

da kan PDAR også installeres på på den. Punkt.

 

Jørg

[Joerg Becker]

www.transmotor.com

 

Dette er en helt annen "nummer", altså ikke standard-feltstyring.

Derfor kan PDAR trolig ikke brukes på den.

 

Jørg

[BMP]

Hei

Ja dynamoen er feltregulert med en spenningsregulator som står oppå dynamoen. Denne regulatoren styrer et felt som ligger som en separat del av stator, dete feltet aktiviserer feltgeneratoren som sitter på enden av rotoren og som er koblet til selve hovedfeltet med en diodebro. På samme måte som på store generatorer.

Det er got mulig det kan brukes en annen spenningsregulator da den i sei selv ikke er noen komplisert sak.

Hvor kan jeg finne noe mer info om dene PDAR regulatoren?

[Joerg Becker]

Da vet du mer enn jeg BMP.

Jeg ville da først kikke på koblingsskjemaet.

 

Informasjon/standard-monteringsanvisning til PDAR kan du laste ned her.

 

Men hvis generatoren ikke kan reguleres da finnes det en mulighet til.

Man kunne justere originalregulatoren på laveste spenning og bruke en BBC-lader i steden PDAR.

Den må da heller ikke jobbe, fordi den trenger iså fall bare å toppe ladesluttspenningen.

Etterpå kan den skifte på vedlikehold og ferdig.

 

Alternativ finnes det AB-ladere opp til 210A.

Standardlading går da til en batteri mens hovedladingen havner på forbruk.

 

Ellers går jeg ut i fra at vennen din ha bruk for generatoren,altså ikke bare for å lade batteriene.

Da ville det vare bedre med BBC.

 

Flere muligheter, flere løsninger.

Undrer meg bare at ikke Transmotor lager en intelligent styring selv,

har du/dere sjekkt det?

 

Jørg

[logget av]

Transpo dynamoene har ikke felt, de har bare en jernrotor og en exiteringsvikling.

Men regulatorene kan fikses litt på slik an man får en halvveis regulering. Det er mulig å koble opp batterisense på regulatoren, og da lurer man bare denne med en doide og et rele.

 

Jeg skal se om jeg finner ut hvordan jeg gjorde det sist. Har en Transpo kasse men får ikke gjort dette med det første.

 

Utfordringen er at denne typen dynano er strømbegrenset, og dette gjøres ved puls bredde og en litt spesiell regulering.

Redigert 31.Mars.2009 av Ole Petter (see edit history)

[BMP]

På den aktuelle dynamoen som er på 100A er det ikke noe baterisens men det er en justerskrue for spenningsjustering. Dynamoen er sikert 20 År gammel men fungerer fremdeles som et skudd det er tredje motoren den sitter på så den har sikert gåt minst 50.000t kun med noe lagerbytter.

Man kunne selvsagt tenke seg en løsning hvor dynamoen justeres til oppmot 29V og man har to diode i hovedstrømskretsen som man kortslutter med et rele intill at strømen inn på batterier er nede i foreksempel 10A. Da vil jo spenningen falle til ca 27,7V som vel vil være bra for batteriet etter at det er oppladet. Men det blir jo en del leamikk som må lages till.

[logget av]

Jeg fant noen papirer på transpo, men de er dessverre ikke helt lesbare over alt.

 

Men terminal 2 er minus sense og terminal 6 er pluss sense på regulatoren. Du kan da bruke noen motstander og et potmeter samt et tidsrele, så får du en to trinn regulator.

 

Jeg husker ikke helt, men jeg tror jeg har fått dette på faks fra Transpo en gang i tiden. Du kan jo ringe dem og spør.

 

Jeg har gjort dette flere ganger, men jeg gjorde styringen motsatt husker jeg. Skjemaet var egentlig for å heve spenningen, men jeg ville jo senke spenningen automatisk.

 

Jeg har i alle fall tegnet inn en timer som styres av et voltsensitivt rele og terminal 9 og 14 på kretskortet.

[logget av]

Terminal 9 og 14 er ladespenning når dynamoen begynner å lade. (Dette er jo en auto exite dynamo som ikke trenger noe ekstern styring så lenge det er nok remanens i rotoren)

[Rångepådl]

På C-Tec sine sider leste jeg:

"AGM, Absorbed Glass Mat, (Vlies) håller syran på plats genom att separatorpapperet som består av en glasfibermatta, fungerar som en svamp. Kapillärkrafterna i separatorn gör hela tricket. Batterierna går att bygga med mycket tunna separatorer vilket håller nere det inre motståndet. Detta gör att man kan få ut hög effekt ur liten volym, vilket gör det perfekt som startbatteri. AGM har en olägenhet och det är att syramängden är begränsad. All syra måste sugas upp i separatorpapperet och när den lilla syramängden är omvandlad till blysulfat så är det slut i "bensintanken". För att hantera detta problem har AGM-batterier ofta lite högre syravikt. Det medför att ett AGM-batteri kan och ofta bör laddas vid en lite högre spänning"

 

Trodde AGM batterier ikke skulle lades med for høy spenning pga. faren for å åpne sikkerhetsventilene i batteriet?

Redigert 1.April.2009 av Aurora Boralis (see edit history)

[Lotus]

Ja, du er ikke alene om å tro dette fordi høy spenning er blitt sett på som fy,fy.

Imidlertid er det lav spenning som er fy,fy og som effektivt dreper batterier.

 

Selv om batteriet gasser mye ved høy spenning, fører rekombinasjonsteknikken til at så og si alt hydrogen og oksygen rekombineres til vann.

Så nettopp en test der et AGM-batteri ble ladet med 1V høyere spenning enn en allerede høy maksspenning. Testen viste at levetiden ble redusert med ca 25% sammenlignet med standard spenning.

 

Hva betyr dette i praksis? Jo siden 1 volt høyere spenning hele tiden i syklisk drift er veldig mye, så betyr det også at noen tideler volt er veldig lite. Det betyr igjen at det i praksis ikke spiller noen rolle fra eller til.

 

Samtidig er det slik at i båt har man gjerne meget begrenset tid til rådighet for å få inn mest mulig strøm. En høyere ladespenning gjør batteribanken mer sulten; den spiser mer strøm på kortere tid. Som bonus får man også god sirkulasjon i batteriet og lavest mulig sulfatering.

 

En liten pris er det å betale. De positive platene korroderer litt raskere, men siden de fleste batterier dør av strømmangel og underlading er dette en liten pris å betale for alle fordelene. Jeg har tidligere referert til en test av Optima Yellowtop batterier der man økte ladespenningen og skikkelig hardladet batterien. Resultatet ble at batteriene klarte neste dobbelt så mange ladesykluser enn ved standardlading.

 

Nå er AGM rørcellebatteriene generelt enda mindre følsomme for høye ladespenninger enn standard AGM-batterier, men det viser at høy ladespenning gir batteriene betydelig lengre levetid ved et syklisk driftsmønster som vi båteiere gjerne har.

Og Optimabatterien i testentok ikke kvelden fordi høy ladespenning hadde gjort at for mye vann forsvant. De døde rett og slett av et høyt antall sykluser. Et mye høyere antall sykluser faktisk.

 

Skal prøve å finne testene jeg referer til.

 

 

Edit:

Fant det. Det var Lifeline.

Redigert 1.April.2009 av Lotus (see edit history)

[logget av]

Fant du testen? Er ikke bare dette en til reklame fra Lifeline da?

 

Ingen annen fallskjerm vil få deg fortere ned på jorden skrev fallskjermprodusenten.

 

Når det gjelder testen av optima batteriene du har vært inne på noen ganger, så regner jeg med det er snakk om en konstant syklustest som ble utført for å se hvordan batteriene ville takle hard bruk i El-bil?

 

Ideen var å lade Optima på samme måte som Ni-Cad (Strømstyrt ladning) men med noen spesielt tilpassede strømbegrensninger for så å lade inn de siste 20 prosentene med CI ladning.

 

Det er riktig at de fikk gode resultater, og hadde man funnet en automatikk som virket utenfor laboratoriet, så hadde det nok virket i praksis også. Det fortalte ikke Optima til kundene, og mange ble rett og slett litt sure på dem for det.

 

Men Optima mente de ikke kunne lastes for at batteriene røk, for det var ikke de som hadde utført testen og tross alt hadde Optima oppgitt spenningsstyrt ladning med en strømbegrensning på 10 % som den mest ideelle lademetoden.

 

Noen forteller ikke alt, bare det de vil at kundene skal oppfatte som positivt.

 

Det står en del om dette på diverse El-bil forum og der blir det også advart mot denne rapporten.

(Denne testen er så gammel etter hvert, (1998) at det er rart ikke alle lader batteriene slik nå om dagen. Alle batterifabrikanter sier fremdeles at batteriene ikke bør / skal lades strømstyrt).

Redigert 2.April.2009 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Med respekt å melde er dette du nå skriver bare tull og det vet du godt siden jeg har linket til denne testen gjentatte ganger.

Det har intet med el-bil å gjøre. Testen er ikke gjort av Optima, men av en helt uavhengig organisasjon uten forbindelse til Optima.

 

Ideen var slett ikke å lade som NiCa. Ikke noe hokus pokus på de siste 20 prosenter og ikke noe strømbegrensning.

Kan du ikke bare innrømme at du har feil igjen?

 

Har ikke tid til å finne linken enda en gang, men kanskje noen av dere andre kan linke slik at vi på ny kan lese denne testen? Linken er i en drøss innlegg her på forumet.

[Lotus]

Dette med ladespenning kom opp fordi Aurora Boralis henviste til CTEC og anbefalingen om høy ladespenning.

Hvis dette er en av de sjeldne gangene du kan svare ja eller nei, så kan du kanskje svare på om CTEC's råd er riktig eller feil.

Så kan du bortforklare den høye ladespenningen i OPTIMA-testen.

Så kan du bortforklare hvorfor Lifeline sier at selv 1 hel volt for høy ladespenning hele tiden i hele batteriets levetid ikke reduserer levetiden med mer enn 23%.

 

Til slutt kan du kommentere Leochs anbefalte ladespenning på 15V ved 25 grader. Det gir faktisk 15,15V ved 20 grader. Rimelig høyt, synes du ikke? Men fortsatt innenfor produsentens anbefalte spenningsområde. Pussig.....

 

Forteller alle disse produsentene bare sprøyt etter hvordan du oppfatter det?

[logget av]

Beklager, men da må det være to forskjellige tester. Den testen jeg har er heller ikke gjort av Optima, men av National renewable energy Laboratory. De som ønsker en kopi kan sende en IM med e-postadresse.

[Lotus]

De som vil ha fakta, kan jo starte med å lese databladet.

http://www.optimabatteries.com/_media/docu.../D34_082104.pdf

 

Scroll ned til avsnittet "recommended charging information". Legg merke til ladespenningene.

Så kan man spørre seg selv om man fortsatt synes at CTEC's råd om høy ladespenning er riktig eller galt.

Er man fortsatt usikker, kan man sammenligne med dataene på Leoch ladespenninger. Den er altså inntil 15V ved 25 grader/15,15V ved 20 grader (-30mV/grad korreksjonsfaktor).

 

Lurer man fortsatt, kan man lese testrapporten på Optima YellowTop.

Ja, den er gjort av National renewable Energy Laboratory, og grundigere test skal man lete lenge etter. NREL er tross alt en statlig organisasjon under US Department of Energy.

 

Og det Ole Petter sier om hva Optima hadde angiitt om at det skulle værem 10% strømbegrensning?

Enda mer tull. Ta en titt i databladet igjen. Står det ikke vitterlig opp til 15,6V ladespenning der?

 

Så Ole Petter. Både batteriprodusenter og laderprodusenter ser ut til å være uenige med deg. Hvordan kan det ha seg?

Redigert 2.April.2009 av Lotus (see edit history)

[Lotus]

Alle batterifabrikanter sier fremdeles at batteriene ikke bør / skal lades strømstyrt).

Jøss, sier du det, men enhver lader vi bruker har jo en strømnstyrt første fase. Absolutt alle.

 

En 3-trinns lader i båten min lader først strømstyrt. Deretter spenningsstyrt via timer og deretter en ny spenningsstyrt lading med lavere vedlikeholdsspenning. Først pøse inn så mye strøm laderen klarer, til batteriet når reguleringsspenningen og deretter spenningsstyrt i et eller flere trinn.

 

 

Nå er det vel ikke en kjeft i hele kongeriket som har kapasitet til å lade med C/100 slik som her for det betyr jo at har man f.eks en 300Ah batteribank så skal man lade med 300A. Med andre ord betyr det at selv med flere dynamoer og feit landstrømslader, så blir det bare småplukk i forhold. Dette viser med all tydelighet at det ikke er noe som heter for høy ladestrøm i båt. Tvert i mot er den som oftest for lav, noen ganger latterlig lav. Vil dere ha mer? ja da kan man lade dette 55Ah batteriet med 100A og bruke 35 minutter på å få det opp fra null till 90%. For å klare det med en 330Ah optima forbruksbank, må man ha 600A med dynamokapasitet. Og fortsatt lader du strømmengder innenfor produsentens rammer. Går det an å ha for mye ladestrøm i båt når dette er grenseverdiene? Finnes det noen som kan klare ja og si at han har mer ladekapasitet enn batteribanken min tåler?

 

Gjør som batteriprodusentene og laderprodusentene sier. Pøs inn det du klarer og ha den høye ladespenningen som anbefales. Lite sulfatering og lang levetid. Bedre utnyttelse av tiden du har til å lade batteriene. Bare velstand. Utnytt alt man har av ladekapasitet til fulle og ønsk deg enda mer. Batteribanken svelger unna alt den får. For mye ladestrøm i båt er en utopi.

Redigert 2.April.2009 av Lotus (see edit history)

[logget av]

Det er veldig synd at informasjon fremstilles så feil som dette Lotus. Det er stor forskjell på strømstyrt og spenningsstyrt ladning. Hvis du kobler en El-bil på ladning så blokkeres bilen slik at den ikke kan flyttes. Likedan med mye annet utstyr som lades strømstyrt.

 

Dette må man gjøre for laderen klarer ellers ikke å gjøre ladningen riktig. Dette betyr at hvis du kjører båten og skruer på forbruk, så må ladningen fortrinnsvis slås av hvis man benytter CC ladning med mindre man ikke har en metode for å holde tingene under streng kontroll.

 

Så er det en annen vesentlig forskjell, og det er hvordan forskjellig batterier takler kontinuerlig syklisk drift, standby i perioder og kombinasjonen av disse to. I fritidsbåt må man ta hensyn til begge deler hvis man ikke skal bruke båten hver dag i lengre perioder.

 

De nye Li-ion pakkene er spesielle med hensyn til hvordan den strømstyrte ladningen gjøres, for der er batteripakken utstyrt med en elektronisk enhet som overvåker og korrigerer hver celle under både ladning og utladning.

I tillegg kommuniserer denne elektonikken med laderen og div. Strømshunter i anlegget. Laderen må hele tiden vite hvor mye strøm batteriene skal ha i forhold til grad av utladning, og hvor mye strøm som skal gå til forbruk.

 

Jeg kan bare gjenta. Det er ingen som har fått til det du snakker om i praksis med blybatterier, for hadde man lyktes med dette så hadde vi hatt dette på markedet for lenge siden. Tross alt leter jo halve verden etter løsingen på hvordan elektronene kan flyttes fortere i et batteri.

 

Du ligger nok litt langt fremme i tid lotus men med feil batterikjemi. Tallene du snakker om stemmer bedre med hva man oppnår med Li-oin batterier.

 

NB! Linken til Lotus viser ikke rapporten jeg har, bare powepointen. Men for de som kan litt om hva strømsyrt ladning går ut på, så viser linken at det jeg sier er tilfelle.

 

Du spurte tidligere hva Li-ion pakken til Mastervolt koster. I dag ligger prisen for 24 volt 160 Ah på mellom 60 og 70 000 kr. (Kanskje eks. Mva. husker ikke helt).

Redigert 2.April.2009 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Vet ikke hvorfor du prater om El-biler og blokkering under lading.

Vet heller ikke hvorfor du prater om Li-Ion.

 

Synes du jeg er langt fremme? men det er jo ikke jeg som er fremme, jeg bare angir data fra batteriprodusentene.

La oss holde oss til blybatterier, hva man velger og hvilken ladespenning produsentene operer med. Ladestrøm også for den del.

 

Vi kan godt ta en diskusjon rundt Li-Ion og Li-Polymer i en annen streng, så kan jeg fortelle hvordan batteripakken jeg nettopp fikk fra Hong Kong funker med hensyn på korrigering av enkeltceller i serie- og parallellkoblede batteriinstallasjoner. Dette er nemlig noe jeg er opptatt med om dagen. Hvilken ladesluttspenning skal man sette som maks? Ved hvilken spenning er batteriet tomt? Ja for det er altså langt fra tomt, men det styres slik at det ikke tappes mer ned enn det gulvet man har satt. Hvor hard kan hver scelle lades? Li-Ion har en stygg tendens til å eksplodere hvis man lader for hardt og styring er en dyd av nødvendighet både på lading og utlading. For øvrig koster IC'ene som styrer dette fra noen få dollar og oppover alt avhengig av effekt og antallet celler i parallell og i serie i samme system. Man får t.o.m kjøpt selv den minste lille celle med komplett strømstyrings-IC i cella.

 

Men dette er altså en avsporing. La oss holde oss til AGM-batterier, valgets kval, ladespenning sykluser og resten av regla.

[Lotus]

Så er det en annen vesentlig forskjell, og det er hvordan forskjellig batterier takler kontinuerlig syklisk drift, standby i perioder og kombinasjonen av disse to. I fritidsbåt må man ta hensyn til begge deler hvis man ikke skal bruke båten hver dag i lengre perioder.

Dette må du nok utdype litt mer. Hvorfor skulle det være en forskjell? Når batteribanken er oppladet etter slapp eller tøff bruk, så er den jo oppladet og om det er en time, en dag eller 3 måneder til neste tur, tar man jo ikke spesielle hensyn. Hvilke hensyn skulle jeg ha tatt mener du?

[logget av]

I tråden om Ombygning av dynamo innlegg 458 kommenterer du følgende innlegg jeg har skrevet.

 

Hvis regulatoren mener regulator setpunkt skal være 14,3 volt, så betyr dette at det spenningsstyrte ladeforløpet skal foregå med 14,3 volt. Dette må ikke forveksles med det strømstyrte ladeforløpet.

 

Din kommentar 28.06.08

 

Med respekt å melde, Ole Petter. Dette innlegget ditt er bare masse fine ord om helt uvesentlige saker i denne sammenhengen.

 

Alle slike regulatorer som dette er spenningsstyrte - derav navnet spenningsregulator. Uten unntak. Det finnes ikke noe som heter strømstyrt ladeforløp i denne sammenhengen. Regulatoren vil til enhver tid prøve å oppnå den ladespenningen den er innstilt til å gi.

 

I dag skriver du:

 

Jøss, sier du det, men enhver lader vi bruker har jo en strømnstyrt første fase. Absolutt alle.

 

En 3-trinns lader i båten min lader først strømstyrt. Deretter spenningsstyrt via timer og deretter en ny spenningsstyrt lading med lavere vedlikeholdsspenning. Først pøse inn så mye strøm laderen klarer, til batteriet når reguleringsspenningen og deretter spenningsstyrt i et eller flere trinn.

 

Redigert, jeg skriver i dag.

Jeg skjønner ikke at det skal ta så lang tid å bli enige. Utrøttelig flat lærekurve?

Redigert 2.April.2009 av Ole Petter (see edit history)

[VannTro]

Mor Major....

 

I denne tråden må det jammen være inspirasjon til neste "Bølgeblikk" :lol:

(forøvrig en artig betraktning i dette nummeret av BM)

[logget av]

Jeg vurderer faktisk å ringe opp alle kunder for å si jeg tok feil. Det er jo bedre å skifte ut batteriene (etter 10-15 år) på garanti før de selv oppdager det.

[Lotus]

Ole Petter. Det er forskjell på en dynamo og en landstrømslader. En dynamo har kun en spenningsstyrt regulator, men en landstrømslader har gjerne flere forskjellige ladetrinn. Min landstrømslader har f.eks en IUU-karakteristikk som gjør at den først lader med en fast 20A strøm for så å gå over til en spenningsstyrt lading i trinn 2. Da bryr den seg ikke med å holde 20A strøm konstant, men holder heller ladespenningen konstant. Etter en gitt tid med konstant ladespenning, går den over til en ny og lavere ladespenning.

 

Med andre ord: Konstant strøm, så konstant spenning og deretter ny konstant spenning.

Hva er det du ikke skjønner med dette ladeforløpet? Ikker er det nytt, ikke er det fremtidsrettet og ikke er det revolusjonerende.

[logget av]

Ikke vet jeg hvor mange lag klarlakk du har lagt på årene dine i løpet av vinteren, men at de er tørre og har blitt tatt i bruk er det ikke tvil om.

Selvfølgelig har ”intelligente regulatorer” de samme egenskapene som en intelligent lader.

Jeg bruker i nesten alltid deler hvor jeg kan bestemme fritt hvordan den strømstyrte ladningen skal være, både med dynamo og lader.

Er sikringen på land litt for liten så justerer jeg ladestrømmen fra laderen litt ned, og blir reimslitasjen på motoren plagsom stor for noen, så justerer jeg bare ned maks ladestrøm fra dynamoen litt ned.

Hva kan du gjøre hvis det skulle oppstå litt for mye reimslitasje på din motor?

Det var bare et hypotetisk spørsmål.

Redigert 2.April.2009 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Ole Petter. Du har aldri kontroll på hvor mye eller lite strøm det kommer ut av en dynamo. Det er jo et spørsmål om å få opp nok turtall.

Jeg fikset reimslitasjen på min motor ved å rette opp vinklingen mellom de 3 reimskivene. Puttet noen lag med alutape på den ene siden av braketten og skrudde det sammen igjen.. Plutselig var vinkelen på reimskivene så og si riktig og reimslitasjen gikk mye ned. Vurderte å sette inn et maskinert reimhjul som erstatning til det formpressede på dynamoen, men fant ut at jeg nå kan leve greit med den slitasjen som er igjen.