strømutfordringer ved kaiplass ved jernbrygge

[atletico1]

Jeg har siste året hatt båten liggende utenfor en gammelt skipsverf hvor bryggen består av jernspunt. Utenpå er det senere bygget en trebrygge slik at båten (glassfiber) ligger med ca 2 m avstand til jernspunt veggen. Dette er i nederst glomma altså noe saltvann på bunn og skittent ferskvann/brakkvann i overflatelaget (ca.2-3m ned). Har ligget med strøm til batteriladere og varmeovener i hele vinter. Men strøm har ikke vært jordet til motor el. Jordfeilbryter slår ikke ut. Har hatt alle hovedbrytere avslått (har egne pluss bryter på forbruk og start og egen minus hovedbryter.) Dykket under for å se på propellmutter sink , og oppdaget da og det var helt tæret bort. Denne var da ett år gammel. Fikke dykket ned og skrudd på ny propell sink tidligere i juli. Er nå tilbake på kaiplassen for noen dager og koblet en ledning til jernspuntene på kaia og målte med multimeter på propellaksel:

 

Med land strøm koblet til batteriladere og hovedbrytere på: AC 0.146 V

Alle hovedbrytere av, målte da: AC 0.195 V

 

Uten landstrøm tilkoblet: AC 0.040 V

 

 

 

 

Hva betyr dette -og hva måler jeg? Potensial forskjell mellom jern og syrefast (i aksel)?? Er jernspuntene på brygga strømsatt for at de ikke skal ruste bort? Her jeg ligger, er jeg jo ikke koblet til jernspuntene med noe ledning- så hvor relevant disse målingene er vet jeg ikke. Men det går kanskje en svak strøm gjennom brakkvannet? At propellsinken som ved tidligere kaiplasser har tæret mer normalt-nå var helt forsvunnet (syrefast bolt sto igjen så den har ikke ramlet av) antyder vel at jeg kanskje ikke bør ligge her? Har ikke tatt opp båten og fått sjekket gjennomføringer ennå.

Redigert 27.Juli.2009 av atletico1 (see edit history)

[atletico1]

Kom nå på at jeg målte dette med varmtvannsbereder innkoblet. Muligheten for at det går strøm til motor/akselen via varmtvannsberederens motorvarme-slanger er tilstede. Men jeg ligger stort sett på plassen uten varmtvannsbereder innkoblet. Jeg får gjøre noen nye målinger senere med berederen utkoblet. Kanskje mer relevant å måle fra akselen inni båten og til vannet mellom båten og brygga. Får jeg da noe strøm utslag blir jeg mer bekymret.

[Lotus]

Det er vel ingen stor overraskelse at ting tærer når du har landstrømsjord tilkoblet. Hadde det derimot ikke tæret, ville det vært en meget stor overraskelse.

Det er en utbredt misforståelse at hvis ikke jordfeilbryteren slår ut, så får man ikke tæring.

Du har ikke koblet landstrømsjord til motor, men hva har du koblet jordingen til da?

 

For å hindre elektrolytisk tæring fra landstrømsjord, har du 4 alternativer:

 

Alternativ 1: Ikke koble til landstrøm.

Alternativ 2: Må du likevel koble til landstrøm, så bare koble til dobbeltisolerte apparater.

Alternativ 3: Sørg for å ha en skilletrafo

Alternativ 4: Monter en lokal jordingsplate og la være å bruke landstrømsjordlederen.

 

Gjør du noe annet enn et av disse alternativene, kan du forvente mer eller mindre elektrolytisk tæring. Og for at du ikke skal bli like overrasket som du er nå, så kan du like godt forvente mer tæring og ikke mindre.

Redigert 27.Juli.2009 av Lotus (see edit history)

[Bitteliten]

Vi løftet båten i dag og da oppdaget jeg at anodene var tæret mye. De to på trim planene var nesten borte. To store på akter speilet, ca 20x10x5 cm var mer enn halvert. Båten ligger med land strøm på ny brygge. Vi har skille trafo og jord plate. Rett ved båten ligger to betong moringer festet med kjetting. Båten har ligget i vannet siden begynnelsen at mai. Hvorfor tærer det så mye? Lurer nå på å sette på ekstra beskyttelse

Redigert 29.Juli.2009 av Bitteliten (see edit history)

[Hulda]

Det Lotus skriver er korrekt. Det Bitteliten opplever, kan være tre ting: 1) Det er normalt anodeforbruk for denne båten. 2) Det er en lavstrømslekkasje (eks 12 V). 3) Det er en galvanisk krets som er litt i overkant aktiv.

 

Hulda ligger halve året ved betongkloss med masse jern, kjettinger, strømlekkasjer, jordfeil i nærheten og hele pakka. Da vi var på land i våres etter to år i sjøen, hadde anodene anslagsvis tapt 5% av massen. Ingen anoder ble skiftet. Og Hulda er jernbåt med en del rustfrie detaljer innsveist.

 

Hulda har: Landstrøm etter dobbeltisolertprinsippet med landjord trukket ombord. Det er avslåtte brytere på pluss og minus når båten ikke er i bruk. Det er ikke lensepumpe, nivåbryter eller andre saker som normalt står vått i bunnen av båten. Motorblokken blir ikke ansett for god nok transport av elektroner, det er lagt egne jordledninger med godt kvadrat til alle brukere.

[Bitteliten]

I fjor lå vi i sjøen fra juni til november. Jeg sjekket anodene så lenge det var bade vann. De var ikke så mye tært da, men båten er fortsatt ny for oss, og dette er første sesong med full bruk av båten. I fjor hadde vi ikke land strøm på i hjemme havn. Kan det være årsaken? Hva er en litt i overkant aktiv galvanisk krets? Det ligger andre båter med land strøm på på samme brygge. Kan de påvirke selvom vi har skille trafo?

[Hulda]

'Litt i overkant galvanisk' er et nytt uttrykk lansert av Hulda. Min tanke bak den var at man kan ha et forhold der anodeareal og -masse er skjevt i forhold til katodearealet. Eller mer folkelig, det er i utgangspunktet for lite anode. I et slik forhold forutsettes det at det ikke er støm koblet til som aksellererer forholdet.

 

Har du skilletrafo, og dette er riktig satt opp, skal denne være trygg.

 

Hvis du ikke har satt inn annet utstyr siden forrige anodeobservasjon, så er heller ikke 12 V fra båten en sannsynlig årsak. Med mindre det har oppstått en defekt. Har båten din katodisk beskyttelse med påtrykt spenning? Hvis du har Volvo D-serien, så har du sannsynligvis det. Sjekk at det er aktivt, og fungerer slik det skal.

 

Hvis du har blitt del av en ekstern krets, så må du nesten ha en leder i land som, gjerne via omveier går til sjø. Brygga og sjøbunnen kan ha forskjellig potensiale.