tuffff, på 29.07.10 09:17, skrev:
Jo, det er jeg nok enig i, men dersom coasteren hadde gjort det samme så hadde vel også ulykken vært unngått. Og dersom seilbåten var under seil, så har jo coasteren uomtvistelig vikeplikt.
Vel, det er vel ikke uomtvistelig, som andre har nevnt, i norske farvann har nyttetrafikken prioritet - og en liten fritidsbåt bør alltid ta hensyn til et stort lasteskip. Uansett, feil fra begge sider ... man skulle tro den store båten har radar, og det virker jo som at mannskapet der også har vært temmelig uoppmerksom. Det skjer fra tid til annen - og kanskje spesielt i åpne farvann. Jeg leste en artikkel om en seilbåt som var blitt nedrent av et lasteskip midt på atlanteren, lasteskipet bare fortsatte, mannskapet var tilsynelatende ikke klar over at de hadde kollidert engang! (redningsselskapets blekke, båten het noe slikt som www.underveis.net)
Sitat
Rent bortsett fra det så hadde aldri jeg lagt meg til å sove på ferd tvers over Oslofjorden på sommeren. Så langt er det dog ikke.
Jeg aner ikke hvordan sjøen ser ut utfor Oslofjorden ... men generelt må jeg innrømme å selv ha vært ganske uoppmerksom noen ganger. Autopiloten er en velsignelse, men til tider gjør den det litt for enkelt å senke skuldrene litt for mye. Den første tiden etter at jeg kjøpte meg seilbåt var jeg konstant våken og konsentrert når jeg var ute i båten, og sovnet som en sekk poteter med en gang jeg kom i land. Jeg seilte en gang natt til fredag, jobbet fredagen, strevde med dårlig vær og greide å gå på grunn fredags ettermiddag, så snart jeg fikk varpet meg løs var vi tre personer som dro på helgetur ... en person var sjøsyk og helt satt ut av spill hele turen, den andre sov natt til lørdag, så jeg endte opp med å duppe litt av i cockpit - etter den turen har jeg generelt mistet evnen til å holde meg våken over lengre tid i cockpit...
Nå, det er heldigvis ikke like farlig å være søvnig i seilbåt som bak rattet i en bil ... men jeg har fått meg noen overraskelser. Sist tur kommenterte noe slikt som: "Hm, nå bør vi krysse relativt snart for vi har kurs rett mot en fjellvegg ... men vi rekker vel å drikke litt te først" - og vi satt i kahytten og drakk masse te og hadde helt glemt av fjellveggen, da jeg kom ut i cockpit igjen ble jeg ganske sjokkert, vi var ikke mange minutter unna fjellveggen ;-) En annen gang var det midt på natta, evt tidlig morgen, medvind, kaldt, og vi satt i kahytten i sovepose mens vi stirret på GPS-koordinater plottet på NASA Landsat, gitt ut og justerte kursen når vi var ganske nært land, men minst en gang hvert 20 minutt - innover Langfjorden ved Loppa. I retroperspektiv var det kanskje egentlig nokså uforsvarlig. Tredje gangen var det temmelig vindstille, vi lå på utsiden av skjærgården og hadde ikke motor, så vi hadde egentlig ikke annet valg enn å sove mens vi driftet. Da lot jeg klokka ringe hvert tyvende minutt, var ute og forsikret meg om at alt var vel og at det ikke var noen andre båter å se noen sted. Det er jo en teoretisk mulighet at et lasteskip med like uoppmerksomt mannskap som oss bare skulle dukke opp og meie oss ned, men sannsynligheten er vel heller liten.
En ting det er viktig å være klar over, fra cockpit i en seilbåt med seilene oppe har man beklagelig dårlig utsikt forover - og det er heller ikke mulighet å se fremover fra innsiden av kahytten. Det er noe jeg aldri har tenkt på før etter at jeg kjøpte seilbåt. ;-)