Det ligger en del forberedelser til grunn for en trygg overfart med et slikt fartøy, spesielt når man egentlig ikke har full oversikt over tilstand og hva man kan forvente seg når båten kommer ut i rom sjø.
Nødvendig lenseutstyr var med – både 12v og 220v, aggregat og back-up aggregat. Rikelig med drivstoff, batterier/ladere, oljer/filtre donert av Universal Diesel som står bak Perkins i Norge, kart/plotter, vhf for kommunikasjon mellom båtene, etc, etc…
Et erfarent mannskap er viktig!
Selv har jeg mer erfaring med båter som står på land, og er avhengig av andre til å bidra i forhold til en sikker seilas. Min onkel har seilt skøyter siden tidlig på 80-tallet, og er en av de mer erfarne i det å føre en klassisk gaffelrigg som Minde var utstyrt med. Han ble et førstevalg på kaptein om bord.
Vi visste ikke på forhånd hvilken tilstand maskinen ville være i, så en mekaniker så jeg som naturlig å ha med. At naboen min har både maskinist-utdannelse/fartstid, og generelt lang erfaring til sjøs, var slett ingen ulempe. At han i tillegg er utstyrt med et utpreget nordnorsk positivt lynne og syntes en slik tur ville være midt i blinken, gjorde han til et godt kort med på overfarten.
-Vi følte i grunn at vi var godt forberedt!
Turen sørover til Göteborg ble i seg selv ett vakkert eventyr om bord i en av skarpseilerne i Colin Archer klubben, som ville fungere som base-fartøy for overnattinger i tillegg til sleper hvis det ble nødvendig.
En erfaren kaptein om bord sørget også for nødvendig spredning av trygghets-følelse for de mindre bevandrede av oss (meg?). At han i tillegg er båtbygger og lider av samme uhelbredelige dreining mot eldre skøyter, kan være godt å støtte seg til.
Torsdag morgen den 13/10-2011 forlot vi Isegran Maritime Center, Fredrikstad med metrologens løfte om nordlig vind og klarvær på vår sørlige rute. Denne gangen holdt de hva de hadde lovet og vi fikk en fantastisk dag på vår vei mot første overnatting som ble i Smögen. Vi anløp rett etter en minneverdig solnedgang som satte punktum for første etappe.
Mitt første besøk inn i en havn jeg har forstått det syder av liv i sommermånedene, men som nå var en vakker og naken perle som bar preg over at ”festen var over”. En interessant bryggesleng med vandring blant flott restaurerte bygninger, før en aldri så liten ”night-cap” ble konsumert om bord i moderfartøyet før vi gikk til køys.
Tørnet ut før kl 0700 til nok en vakker dag, dog litt mindre vind enn dagen før og den lille jern-hjelpen langt nede i kjølen ble ansatt til å besørge vår fremdrift.
Å få oppleve soloppgang til sjøs er ganske så spesielt, og jeg kunne vel egentlig ikke hatt det særlig bedre!
Maskinisten illustrativt beskrev seg selv som;
”en kokekyndig maskinist som er litt kjent på kysten” , disket opp med deilige pannekaker som tidlig lunsj, og vi syntes vi var noen heldige sjeler på tokt.
Vi anløp Långedrag i Göteborg om ettermiddagen fredag, og gjorde en forsiktig entrè inn i havnen som vi var usikre på om var dyp nok til våre 2 meters stikk.
-Der lå hun!
Pyntet med flagg og navnevimpel heist opp i masten.
Etter et raskt oversyn ble hun forhalt litt lenger ut slik at vi kunne ligge longside med begge båtene.
Maskinisten kastet seg ned til ”Mr Perkins” og gjorde sine umiddelbare forundersøkelser kun avbrutt av korte beskjeder til hva han trengte av verktøy og utstyr.
Selv ble jeg med på en rundtur for å hente noe av utstyret som hørte til båten, samt en hyggelig prat med vedkommende som har hatt det praktiske oppsynet med båten de siste årene og som kjenner Minde godt gjennom mange år. Svært verdifull informasjon og tips til håndtering av rigg og utstyr, hvor de største lekkasjene hadde vært (…) etc, etc.
Maskinistens dom var klar;
”Æ får liv i han, men ikkje på denna tur’n”
Sleper ble gjort klar, og vi tørnet ut av havnen tidlig lørdag morgen.
...To be continued...
13
)
). Men i dag kom en ny tråd om Minde, åhååå, "kjempe" 
Trådene fotsetter 
