Ofte virker det som nordmenn flokker seg mere i båtferien, mens svensker og dansker reiser mer alene eller mindre grupper. Store grupper med norske båter synes bedre.
I gjestehavner har alle nasjoner sine svarte får.
Jeg blir like forbannet av å vente 20 minutter med å fylle drikkevannskanna på 10 liter om det er en svenske eller nordmann som står der å vasker sitt smykke for n'te gang.
Eller at ladestrømmen blir dratt ut fordi noen skal lage mat i microen.
Unngår å legge meg utenpå båter hvor den innerste er nypolert, stor og nyervervet. Uansett nasjonalitet.
Orker ikke den diskusjonen som blir hver gang vi går over denne båten og legger igjen litt sand etter en dag på stranden med ungene.
Men en ting har forundret meg gjennom flere år. I gjestehavn (Strømstad-Gøteborg) blir jeg nesten uten unntak alltid liggende ved siden av svenske eller danske båter. Der er det alltid plass.
Nå liker jeg ikke å ligge i gjestehavn, like lite som campingplass.
I stedet gleder jeg meg over alle de flotte utehavnene både langs norske og svenske kysten. Der opplever jeg stemningen som helt annerledes. Og kommer det en mørk sky eller et friskt vindpust blir det med ett nærmest folketomt.
Og setter noen stoler og grill på stedets flotteste plass uten selv å være til stede, tenker jeg at det var jo flott og benytter meg av "tilbudet".
Blir litt som barna på stranda. De andres leker er alltid mest spennende. Uansett hvem nasjon de kommer fra. Men hyle og le gjør de, og på stranda skal de alle.















