Hvordan fikse plastpest på kortest mulig tid? (gammel båt)

[TomEik]

Jeg har hatt seilbåten liggende ut i vinter og tok den opp på fredag for å ta en hurtig båtpuss.

 

Spylte fint av den men oppdaget noe utslett på kjølen...

 

 

Tok en malingskrape og skrapte borti og da ble det senede slik ut... Det var fuktighet som kom ut.

 

 

Heldigvis så er det kun øvre del av kjølen samt noen mindre over kjølfestet ca 10-20 cm ut mot sidene. Mistenker at det kan ha vært noen reperasjon eller fiksing fra tidligere som ikke har vært helt bra. Resten av skoget ser kjempeglatt og fint ut. Den skal ha vært nedskrapet i 2005 og bygd opp igjen med mange lag epoxyprimer, men usikker på om kjølen var med på dette.

 

Regner med jeg skal begynne å pusse ned det dårlige området og spyle det rent med høytrykkspyler etter på. Men hva etterpå?

 

Jeg regner med det må tørke noe, men hvor lang tid MÅ det tørke? Jeg har ikke tenkt å ha båten oppe hele sessongen, men ser ikke bort i fra at Mai-måned blir landbasert.

 

Hvilke produkter vil dere anbefale å bruke videre? Jeg har brukt vc17 som bunnstoff fra før.

 

Noen som har erfaringer med plastpest på mindre områder? Jeg regner med det er ca 1 kvm til sammeen jeg må fikse. Hvilke produkter skal jeg satse på?

 

Er spent på tips....

[Sjeldenutpå]

Sandvaske, dvs høytrykksspyler med vann, er bra. Sandblåsing er også bra, men krever stødig hånd. Sliping/gelcoathøvel er også greit, men veldig tungt arbeide. Kalkblåsing eller isblåsing er best. Det åpner alle porer. Så etterpå må du helst høytryksspyle med varmt vann daglig i to uker for å vaske vekk glycoldannelser fra laminatets kjemiske reaksjon. Slik reaksjon i glasfiber kan ikkje tørke eller fordampe. Sjølv om mange trur det hjelper å tørke ut båter med plastpest, så må det altså vaskes vekk. Etterpå kan du bruke infrarøde tørkeovner for å få opp tempo på tørking. Før oppbygging kan begynne bør fukttest utføres.

[Jonas]

Hvis blærene bare er i bunnstoffet ville jeg bare utført grundig vask, tørk og litt skraping før primer og nytt bunnstoff påføres, og se hvordan det ser ut neste gang. Ser helt ufarlig ut og haster ikke. Kan vere bare tilfeldig uflaks som er årsaken til dette.

Hvis det er sparkel og tidligere skade som er årsaken, kan det også vere noe helt annet enn plastpest.

Redigert 23.April.2012 av Jonas (see edit history)

[Oteren]

Spylte fint av den men oppdaget noe utslett på kjølen...

 

Mulig jeg er på bærtur, men kjølen er vel ikke i gelcoat? Den er vel av bly/ jern? Og da er det vel bare bunnstoffet som har boblet? Det er sikkert andre seilere som har erfaring med dette, og har oppskriften klar for reperasjon.

Redigert 23.April.2012 av Oteren (see edit history)

[Strekkfisken]

En del seilbåter har innplastet kjøl, dette er vel en av disse.

[RSL]

Jeg trodde ikke plastpest så slik ut.

Jeg ville antatt at det en kjemisk reaksjon mellom to lag med stoffingen eller noe slikt om jeg hadde funnet et slik område. Det er jo selvfølgelig meget mulig jeg da hadde tatt feil.

Jeg trodde liksom plastpesten viste seg som groper i plasten UNDER bunnstoffet og ikke som vannkopper på overflaten.

 

RSL

[TomEik]

Når jeg skrapet overflaten var det bunnstoff og gelcoat som kom av. Kom rett inn på glassfiberen. Men glassfiberen ser det ikke ut til at det er hull i videre. Den virker slett bak de største blærene jeg har skrapet av. Skal begynne med sliping i kveld og da får jeg vel se mer. Det kom også ut fuktighet når jeg skrapet og luktet lynol hvis jeg skulle sammenligne det med noe av det ejg klart å lukte.

[REM]

Alt tyder vel på at du har med Plastpest å gjøre? Ingen "over natta" løsning på dette er jeg redd. Som Sæbø skriver må du åpne blærene, vaske ut og tørke, før du må sparkle opp på nytt. Er ikke bare-bare å sparkle heller. Du må sørge for at du ikke innelukker en lomme av luft under sparkelen. Gjør du dette vil lufta utvide seg når vannet blir varmere på sommeren, og sprenge ut sparkelen. Dette medfører ny vannintrengning og da er du like langt

[Sofaseileren]

Mange mener det er mye hysteri rundt plastpest. Det som vel er sikkert er at det ikke er slik at båten "spises opp" før du får snudd deg rundt. Om det var min båt hadde jeg vurdert å stoffe den som vanlig, og brukt den denne sesongen, og eventuelt noen sesonger til, inntil det passet med å ta den opp tidlig på høsten , sandblåse de aktuelle partiene og la den tørke ut over vinteren før epoxysparkling. Det er mulig jeg ville valgt å ha den liggende ute om vinteren inntil det var klart til behandling, for å unngå frostsprengning i laminatet.

 

 

Vil tro at en god seilsesong med båten har langt større verdi enn det merarbeidet du eventuelt skulle pådra deg ved å utsette jobben.

[Lukas]

Jeg hekter meg på her siden dette omhandler min egen utfordring. Jeg har samme problem på ei seilskøyte i glassfiber. Min ble tatt opp på onsdag og kjørt hjem til meg på lastebil opprinnelig for å få nytt teakdekk, men jeg fant også pest og hos meg er det ingen tvil. Det er osmose. Jeg er der hvor jeg lurer på om det er noe annet jeg kan fylle tanken på sandblåseren min med enn sand (uten å måtte skifte til annet utstyr). Kalkmel fra Felleskjøpet har jeg fått anbefalt da det er litt snillere enn sand, men funker det i en vanlig sandblåser av typen med egen 80 L trykktank?

 

Jeg er enig i at dette ikke trenger å ødelegge båtsommeren og at problemet ikke vokser nevneverdig i løpet av et par år. I mitt tilfelle skulle den opp allikevel da jeg ville ha med meg sommertørken for å få ut vann av dekket og derfor har forsonet meg med en aommer uten båt.

 

Jeg slipte litt på blemmene i går og selv om det ser ut som én blemme på et 20x20 cm område viste det seg at så fort jeg sliper ned på gelcoat så pipler det syre i ut av mange andre små punkter som ligger med ca 1-3 cm mellomrom. Det ville helt tydelig blitt mange av de som syntes etterhvert som de fikk vokse. Den gode nyheten er at selv om de er mange stikker "svulsten" bare så vidt inn under gelcoaten og ikke dypere enn en 1-2 mm. Jeg har også sett båter hvor blemmene ikke er så mange, men hvor man tili gjengjeld må grave ut et krater på 5-6 mm inn i glassfiberen for å få bort guffa og komme inn til rent laminat.

 

Min plan i mitt tilfelle er å blåse med kalk eller sand ( i tilfelle sand med lavt trykk og i mildeste form). Jeg vil helst unngå store ugjevnheter som må sparkles opp igjen og slipes lag for lag for å få en gjevn overflate. I alle tilfeller må gelcoaten av og da er det lettere å se svakhetene i laminatet og hvilke karakter de har. Altså... plastpest opptrer i forskjellige utgaver og kan ha ulikt utseende selv om den kjemiske reaksjonen er den samme.

 

Når glassfiberen er vasket gjentatte ganger med vann som beskrevet over og tørket godt så begynner oppbyggingen igjen, men der er det i grunn bare å følge anbefalingene fra produsenten av produktene som velges. Én måte å finne ut når det er tørt nok er å tape en plastfilm på skroget og la det stå et døgn. Har du fuktighet på plasten er det (naturligvis) ikke tørt enda. En annen metode er å bruke fuktmåler og sammnlikne over og under vannlinja.

 

Det finnes ingen 100 % "vanntett" kur mot at dette aldri vil oppstå igjen på et senere tidspunkt. Denne prosessen starter i det man setter et nytt glassfiberskrog ut på vannet dersom det ikke er epoxybehandlet. Og selv ikke da er man helt forsikret. Prosessen kan ta 20 år, 30 år eller lengre/kortere. Noe quick-fix finnes dog ikke. Mitt poeng er bare at fremgangsmåte avhenger veldig av i hvilke form osmosen opptrer på ditt skrog og at det er forskjellig fra båt til båt.

 

Slip/blås av gelcoat på et begrenset område så får du raskt en idé om omfanget og metoden som skal til.

Jeg hekter meg på her siden dette omhandler min egen utfordring. Jeg har samme problem på ei seilskøyte i glassfiber. Min ble tatt opp på onsdag og kjørt hjem til meg på lastebil opprinnelig for å få nytt teakdekk, men jeg fant også pest og hos meg er det ingen tvil. Det er osmose. Jeg er der hvor jeg lurer på om det er noe annet jeg kan fylle tanken på sandblåseren min med enn sand (uten å måtte skifte til annet utstyr). Kalkmel fra Felleskjøpet har jeg fått anbefalt da det er litt snillere enn sand, men funker det i en vanlig sandblåser av typen med egen 80 L trykktank?

 

Jeg er enig i at dette ikke trenger å ødelegge båtsommeren og at problemet ikke vokser nevneverdig i løpet av et par år. I mitt tilfelle skulle den opp allikevel da jeg ville ha med meg sommertørken for å få ut vann av dekket og derfor har forsonet meg med en aommer uten båt.

 

Jeg slipte litt på blemmene i går og selv om det ser ut som én blemme på et 20x20 cm område viste det seg at så fort jeg sliper ned på gelcoat så pipler det syre i ut av mange andre små punkter som ligger med ca 1-3 cm mellomrom. Det ville helt tydelig blitt mange av de som syntes etterhvert som de fikk vokse. Den gode nyheten er at selv om de er mange stikker "svulsten" bare så vidt inn under gelcoaten og ikke dypere enn en 1-2 mm. Jeg har også sett båter hvor blemmene ikke er så mange, men hvor man tili gjengjeld må grave ut et krater på 5-6 mm inn i glassfiberen for å få bort guffa og komme inn til rent laminat.

 

Min plan i mitt tilfelle er å blåse med kalk eller sand ( i tilfelle sand med lavt trykk og i mildeste form). Jeg vil helst unngå store ugjevnheter som må sparkles opp igjen og slipes lag for lag for å få en gjevn overflate. I alle tilfeller må gelcoaten av og da er det lettere å se svakhetene i laminatet og hvilke karakter de har. Altså... plastpest opptrer i forskjellige utgaver og kan ha ulikt utseende selv om den kjemiske reaksjonen er den samme.

 

Når glassfiberen er vasket gjentatte ganger med vann som beskrevet over og tørket godt så begynner oppbyggingen igjen, men der er det i grunn bare å følge anbefalingene fra produsenten av produktene som velges. Én måte å finne ut når det er tørt nok er å tape en plastfilm på skroget og la det stå et døgn. Har du fuktighet på plasten er det (naturligvis) ikke tørt enda. En annen metode er å bruke fuktmåler og sammnlikne over og under vannlinja.

 

Det finnes ingen 100 % "vanntett" kur mot at dette aldri vil oppstå igjen på et senere tidspunkt. Denne prosessen starter i det man setter et nytt glassfiberskrog ut på vannet dersom det ikke er epoxybehandlet. Og selv ikke da er man helt forsikret. Prosessen kan ta 20 år, 30 år eller lengre/kortere. Noe quick-fix finnes dog ikke. Mitt poeng er bare at fremgangsmåte avhenger veldig av i hvilke form osmosen opptrer på ditt skrog og at det er forskjellig fra båt til båt.

 

Slip/blås av gelcoat på et begrenset område så får du raskt en idé om omfanget og metoden som skal til.

[Sjeldenutpå]

God plan å ta det uten hasverk slik at uttørking blir skikkelig.

I tilleg til å tape plast på utsida for å sjå etter kondensutslag, så meiner eg at det skulle være lurt å tilføre varme innvendig for å få evt fukt til å avdampe i "testplasten".

Osmose er resultat av omstendigheter under produksjon. Feks for lav temperatur, høy fuktighet, for lite fukt av laminat,for lang herdetid mellom lag,feil blanding osv. Plastpest er ganske typisk for 80talls hasteproduksjoner.

[Mulligan]

jeg fant også pest og hos meg er det ingen tvil. Det er osmose.

 

Og den fant du under gammel epoksiprimer antar jeg?

[Lukas]

Beklager først og fremst gjentagelse av meg selv der. Det ble litt klipping og liming på en iPhone med knust deksel og da er det ikke så lett å holde oversikten.

 

Om jeg har gammel epoxyprimer underst vet jeg ikke, men det er brukt en primer. Vet ikke fra hvor lang tid tilbake - ei heller om det er epoxy, men det tar en stund å blåse gjennom. Er det "pusteproblemer" du tenker på her Mulligan? Sluppet fukt inn, påført vanntett epoxy som igjen sperrer fukten inne?

 

Jeg tenkte bare gi en oppdatering til de som vurderer å gjøre dette selv. Jeg holdt på litt med testing i går kveld og i dag har jeg blåst den ene siden av skroget under vannlinjen. Jeg har gjort meg et par erfaringer.

 

Jeg har som jeg nevnte ei seilskøyte som ble støpt hos Clipper Plast i Lillesand på slutten av 70-tallet og merket blemmer (først og fremst på roret i vannlinja) med en gang den kom opp fra sjøen. Jeg tok en tapetkniv og kjørte inn i blemma, luktet på det som kom ut og ja... selv om jeg ikke har luktet det før var det ikke til å ta feil av. De første timene etter at båten blir tatt ut av vannet er absolutt det beste tidspunktet for å spotte blemmer. De ble i mitt tilfelle raskt mindre fremtredende bare over natta og noen av de minste jeg hadde merket av med en blyant var borte for øyet dagen etter.

 

Så til kuren. Jeg var som sagt veldig skeptisk tll å bruke sand siden jeg faller inn under kategorien "utrent" når det gjelder sandblåsing og at det tidligere her på forumet er nevnt at det kreves en trenet hånd for å gå løs på dette. Jeg skal ikke motsi den uttalelsen på noen måte, men for min del var resultatet ganske uventet. Jeg tok allikevel mine forhåndsregler i frykt for å blåse hull i glassfiberen i løpet av et blunk. Mitt mål var å få bort bunnstoff og gelcoat uten å ta for mye av glassfiberen under. Utstyret jeg brukte var:

 

Kompressor: Leid dieseldreven Kaeser av typen tilhengermodell som ga 5000 liter/min. (ikke start en slik jobb med noe som helst fra Biltema. Det er behov for MYE luft)

 

Sandblåser: Torshov Bilrekvisita sin Kina-modell til en 16-1700 kr med rød klokke. Byttet slangeklemmer før jeg satte i gang. Medfølgende slange fikk hull to ganger, men den funker til en viss grad tilfredstillende. Det går ca 1,5 sekk med 25 kg olivinsand på klokka og jeg måtte stoppe opp og fylle på etter ca 15-25 min blåsing alt etter hvor stor mengde sand jeg kjørte gjennom. Jeg brukte alt for mye i begynnelsen. Denne saken er sikkert grei om man skal blåse litt rust på en bil, men egner seg egentlig ikke til en slik jobb. Jeg kommer til å kjøpe ny før jeg går på resten.

 

Blåsemiddel: Norskprodusert olivinsand. (Jeg har fortsatt et par sekker igjen og kan lete opp flere detaljer om denne om noen lurer). Fint lite "sand" i den i tradisjonell forstand. Mest oppmalt metallavfall så vidt jeg kan se fra beskivelsen på sekken.

 

Dyse: Keramisk medfølgende Kina-modell. Fant den med størst åpning siden jeg hadde rikelig med luft til å blåse med dyse helt opp til 8 mm. Min var på ca 3 mm i begynnelsen, men utvidet seg raskt til 5 ettersom den ble slitt.

 

Jeg var som sagt veldig forsiktig i begynnelsen. Jeg dro på Tess og kjøpte meg en trykkregulator med manometer som jeg monterte på inntaket på sandblåseren (mellom kompressor og sandblåser om man vil se skjematisk på det). Kjørte deretter til å begynne med trykket opp til 4 bar og mengde sand med full åpen kran. Krana sitter på undersiden av klokka og er bare en vanlig kuleventil. Det ble omtrent som å putte munnen full av sand og blåse den ut gjennom et sugerør etter beste evne. Økte deretter trykket til først 6, så 7 og til slutt 8 bar og da begynnte det å bli fart på det, men det gikk fryktlig mye sand. En full klokke var borte på ca 12-16 min. Så begynte jeg å strupe krana på bunnen av klokka og fant en god balanse mellom luft og sand.

 

Bunnstoffet prellet av enkelt og greit. Veldig lett å kontrollere. Skal man derimot også gjennom gelcoaten og inn på laminatet så er ikke dette oppsettet veien å gå. I allefall ikke for dette støpet. Jeg klarte fint å blåse hull i blemmene om jeg holdt dysa rettet mot blemma et par-tre sekunder. Gelcoaten rundt skaden forsvant omsider etter en 2-3 sekunder med konsentrert blåsing, men jeg hadde egentlig foretrukket at gelcoaten også prellet av relativt lett og at jeg måtte være forsiktig. Det skjedde ikke og det er for tett mellom blemmene til å bruke dette oppsettet til å fjerne blemmer av typen som finnes på min båt. Når det er sagt er den heller ikke på noen måte skånsom mot gelcoaten for blemmene "blør" og det renner av de aller fleste, men noen er fortsatt lukket selv etter denne behandligen.

 

Jeg har tatt halve skroget nå og kommer til å ta resten med samme metode, men kun for å skrelle av bunnstoffet og for å ta hull på de blemmene som det tilfeldigvis går hull på . Etter at bunnstoffet er fjernet går jeg på med båndsliper for å få fjernet gelcoat. Har prøvd flapdisc på vinkelsliper og rondell på drill. Tildels effektivt, men papirene mettes raskt og det blir store ugjevnheter i skroget som igjen medfører større jobb med gjentatt sparkling og sliping.

Redigert 27.Juni.2013 av Lukas (see edit history)

[Mulligan]

Om jeg har gammel epoxyprimer underst vet jeg ikke, men det er brukt en primer. Vet ikke fra hvor lang tid tilbake - ei heller om det er epoxy, men det tar en stund å blåse gjennom. Er det "pusteproblemer" du tenker på her Mulligan? Sluppet fukt inn, påført vanntett epoxy som igjen sperrer fukten inne?

 

Det er mye rart rundt dette her. Støpefeil og slurv blir jo ofte også lagt i "plastpest" kurven.

Men en ting er iallefall banna bein.

Før malingprodusentene begynte å markedsføre epoksiprimer hadde aldri noen hørt om plastpest.

Og alle tilfelle av plastpest jeg har sett har oppstått under tjukke lag med epoksiprimer. Aldri under enkel heftprimer eller utenfor det primede området.

Ingen av de båtene jeg har hatt har hatt annet en hefrprimer under bunnstoff.

 

Jeg sto engang og snakket med min båtbyggervenn da jeg kom inn på en båt en felles bekjent hadde tenkt å kjøpe. Da jeg nevnte at den var epoksibehandlet var ryggmargsrefleksen hans: "Styr unna".

[Lukas]

Jeg er lydhør for råd jeg. For alle del. Nå har ikke glassfiberbåter vært i produksjon stort mer enn 50 år. Min er 36 år gammel og den fikk vel ikke plastpest sånn over natta. Det er først nå dette dukker opp. Slik jeg forstår det så har prosessen vært i gang siden den ble satt på vannet og den tar tid.

 

Slik det er i dag blir jo folk instruert til å sjekke båten for blemmer. Finner man ikke blemmer så er oppskriften å fjerne bunnstoff for så å påføre nettopp epoxyprimer. Det man da i realiteten har gjort er å sørge for at all den fuktigheten som gjennom årenes løp har fått lov til å trenge inn gjennom gelcoat og inn i glassfiberen blir stengt inne. Da har man det gående. Blir gelcoaten derimot skrellet av, båten får lov til å tørke skikkelig og all syreholdig væske blir fjernet har jeg ikke noen betenkeligheter med å påføre epoxyprimer, men denne gangen for å beskytte et tørt og friskt skrog mot fuktighet utenfra. Slik det ikke ble gjort på før i tiden.

 

Sånn sett er jeg helt enig med deg i at båter som i nyere tid har fått epoxy påført på undervannsskroget UTEN å ha fått luftet seg før eller siden betyr trøbbel.

[Mizar]

Hei!

 

Etter å ha lest denne tråden er jeg blitt i tvil. Jeg har lest West System sin anbefaling av epoxy behandling under vannlinjen, der et antall strøk skal gjøre skroget tilnæremet vanntett.

 

Min Saga snekke, fri for osmose/plastpest (veldig tykt og bra skrog), har ligget på land i to år nå. I fjor sommer, altså ett år siden, fikk jeg skrapet av alt bunnstoff. Det ble noen feilskjær med litt dypere riper i gelcoat, regner ikke det som alvorlig. En tidlgiere reparasjon viste seg å ha ett løst ytre lag med glassfiberduk, men det var bare i overflaten, det er tett som bare det i selve reparasjonen. Her tnekr jeg å legge en sirkelformet duk diameter 20 cm over det hele og mette den med epoxy.

 

Forøvrig, under et kjempetykt lag med gammelt hardt bunnstoff i ymse farger, 3-4 mm tykt noen steder (35 år gammel skrog må vite) dukket det også opp noen gamle småsår i gelcoat, som også var fylt med bunnstoff. Min polske medhjelper gjorde som jeg hadde sagt, og skrapte vekk alt farget bunnstoff. Det er derfor noen enkeltstående groper inn i laminatet (uten gelcoat) som må sparkles før ny overflatebehandling av alt under vannlinjen.

 

Jeg er takknemlig for kommentar, råd eller advarsler på følgende puntk:

 

1. Jeg tenker å sparkle igjen de nevnte sårene med 2-komp. epoxy sparkel, enten med den til Biltema (blå) eller lage den selv med Svas epoxy tilsatt tykningsmiddel så det ikke renner. - Hva er best, det enkleste er jo den blå fra Biltema. \Men det ser jo litt lappet ut med den blåfargen (dette går mest på anerkjennelse fra fremtidige arkeologer, kanskje)\

 

2. Skroget er garantert fritt for osmose, og har altså nå tørket i to år (ett år siden alt bunnstoff ble skrapet av). Vil da epoxy-behandling fortsatt være feil underbehandling? Eneste fuktighet jeg kan tenke med dette skroget inneholder nå, skyldes at lagringen har skjedd utendørs, pluss eventuell kondens innenfra under vinterlagringen. Jeg hadde egentlig tenkt å smøre rikelig med epoxy under i flere lag, for å gjøre overflaten tilnærmet vanntett. Men nå er jeg blitt skeptisk til denne ideen, når jeg leser denne tråden.

 

3. Hva er alternativet til epoxy primer, enten den heter Jotun primer eller kjøpes i løs vekt? Jeg bruker ikke West System pga prisen, men epoxy er det jo likevel. Jotun primeren kalles primer kanskje fordi den gir bedre heft for bunnstoffet? Elelr har den også andre egenskaper som er bra under bunnstoffet.

 

4. Hvis jeg bare har ett lag primer før bunnstoff, altså rett på gammel, nedslipt gelcoat, vil ikke det være å invitere til at skroget trekker inn ny fuktighet så fort båten er på vannet. Vil kanskje et tørt skrog, som jeg mener at jeg nå har (innen rimelighetens grenser), være tjent med en vanntett epoxy-behandling under vannlinjen. -Altså at advarslene ovenfor i denne tråden, ikke gjelder et skrog som har tørket på land i to år?

 

-Eller...

-Et annet moment i min vurdering, er også at jeg skal selge båten snart. Da kan det kanskje bli et spørsmål om en kjøper blir skremt av epoxybehandlingen, og ikke er like sikekr som jeg er, på at den ble påført etter at glassfiberen var uttørket. Slikt kan jo bli vanskleig å dokumentere, hvis frykten for epoxybehandlede skrog nå brer om seg.

 

På forhånd takk for seriøse tanker/praktisk erfaring/kunnskap om dette.

Redigert 18.Mars.2014 av Propell1 (see edit history)

[index]

Det er vel fortsatt flere som mener at epoxybehandling er et pluss enn et minus. Riktig eller ei. Så for salgsargumentenes skyld ville jeg nok ha brukt epoxy ja...

[Lukas]

Det bør ikke være noen fare å påføre epoxyprimer i flere lag på et tørt skrog. Tvert i mot er det den beste forsikringen du kan få for å unngå plastpest i fremtiden, men det er VEDLIG viktig at det er tørt nok og at prosessen ikke allerede er i gang (uten at blemmene har kommet enda).

 

Skrekkhistoriene med epoxyprimer kommer fra eksempler hvor folk har tatt opp båten sin og konstantert at her er det ikke blemmer og derfor ingen plastpest. Og det kan godt stemme det, men påfører man da "vanntett" epoxyprimer i mange lag på et vått skrog så ber man jo om trøbbel. Det vil jo i praksis si at det å ta båten på land hver vinter for å la den tørke ut ikke har noe for seg. Man har allerede stengt fukten inne og om ikke prosessen allerede var i gang er den det nå.

 

Bruk en fuktmåler og mål fuktinnholdet i skroget først (og ta bilde som bevis mtp. salg av båten). Jeg vil tro at du har et rimelig tørt skrog etter to år på land, men det er ingen garanti for at det ikke allerede er syredannelse i skroget og at osmoseprosessen er i gang selv om du aldri har sett blemmer.

 

Utfra min erfaring så bør glassfiberbåter som ikke er primet med epoxy fra båten var ny IKKE ligge ute på vannet hele året år etter år. De bør opp på vinteren for å puste. Verken bunnstoff, gelcoat eller glassfiber er vanntett.

[Tskjei]

Lurer på om det lukter eddik av fuktigheten som kommer ut? Lukter det eddik er det plastpest. Jeg ville ikke ventet med å fikset dette. Ligger du i brakkvann med båten eller? Det at det ikke hjelper med epoxyprimer er kun noen som har fått for seg. Men om det kommer plastpest har mange ulike årsaker. Ligger båten ute i flere år om gangen? Når blir den tatt opp? Brakkvann eller ikke? Hvilken polyester/vinylester er brukt? osv osv....

[Mizar]

Det er vel fortsatt flere som mener at epoxybehandling er et pluss enn et minus. Riktig eller ei. Så for salgsargumentenes skyld ville jeg nok ha brukt epoxy ja...

 

 

Det bør ikke være noen fare å påføre epoxyprimer i flere lag på et tørt skrog. Tvert i mot er det den beste forsikringen du kan få for å unngå plastpest i fremtiden, men det er VEDLIG viktig at det er tørt nok og at prosessen ikke allerede er i gang (uten at blemmene har kommet enda).

 

Skrekkhistoriene med epoxyprimer kommer fra eksempler hvor folk har tatt opp båten sin og konstantert at her er det ikke blemmer og derfor ingen plastpest. Og det kan godt stemme det, men påfører man da "vanntett" epoxyprimer i mange lag på et vått skrog så ber man jo om trøbbel.

 

Takk for dette, da føler jeg meg beroliget og tar jobben med epoxy behandling. Åtte strøk er visst tilnærmet vanntett, og det blir gjort kontinuerlig i to omganger (for å unngå varmgang - kommenter gjerne dette), med nedsliping/aceton avvasking mellom de to omgangene.

 

Jeg er så sikker som det går an å være på at dette skroget (fra 1977, den gang man la opp skrog for hånd, og lagde skroget så tykt at man var sikker, pluss litt til... Kjerneboring ved fornyelse/flytting av et vanninntak bekrefter at det er "porefritt" skrog tvers igjennom selv om jeg selvsagt ikke har gjennomlyst hele skroget da) - er osmosefritt. Et kvalitetsskrog verdt å ta vare på.

 

Jeg har en fuktighetesmåler for treverk og betong. Noen som tør mene noe om hva slags fuktighetsnivå jeg bør kunne måle fra utsiden, for å bekrefte at dette er tørt nok for epoxy behandling?

 

Dokumentasjon vil bli gjort, både bilde av fuktighetsmåleren og av det nedslipte skroget burde vel kunne overbevise en fremtidig kjøper om at dette er bra saker, med epoxy behandling, får vi håpe.

 

Jeg er skrudd sammen slik, at jeg liker at ting er i bedre stand når jeg gir det fra meg enn da jeg fikk det!

[Tskjei]

Når du påfører epoxy er det viktigste at du følger anvisning i forhold til tørketider. Hvis det går for lang tid mellom strøkene vil ikke epoxymalingen feste seg til hverandre skikkelig. Ikke noe problem med varmgang, men med at epoxyen herder innenfra og ut slik at man lukker inne de stoffene som kommer ut når den herder hvis man venter for kort tid.

[Mulligan]

Den skjønte jeg ikke.

[Mizar]

Ikke jeg heller.

 

Men uansett uforståelig forklaring, han sier at det ikke er noe å bekymre seg for med antall strøk og varmgang...?

Jeg følger forøvrig ikke noen anvisninger fra noe sted angående tørketider, det har jeg inne som erfaring fra annent arbeid, selv omd ette er større enn jeg noen gang har gjort. Har ikke begynt ennå heller, venter på en stabil periode med minst 12 varmegrader i lufta.

 

Men jeg tenker å rulle på epoxy jevnt og trutt, beregner blandingsmengde etter antatt arbeidstid/brukstid. Så kastes rulle og plastpøs i tide før herdingen slår inn, og arbeidet fortsetter med ny rulle og ny blanding. Når jeg har kommet helt rundt, ett strøk, blir det å vurdere hvor langt i herdeprosessen belegget har kommet der jeg begynte. Tipper på forhånd at det er så stivt at jeg kan rulle videre omtrent med en gang. Samme neste runde, så ett lag til, osv. osv. Ikke vått i vått akkurat, men "vått på nylig stivnet" (uten at overflaten klisser). Høres det fornuftig ut?

 

Hvis jeg bruker epoxy fra Svas, tror jeg ikke det vil være voksutskilling på overflaten, og siden herdeprosessen ikke er fullført når neste lag kommer utenpå, vil vel neste lag klare å feste seg godt - selv om underlaget er "litt" hardt allerede? En ferdig gjennomherdet overflate, derimot, ville jeg ha slipt lett for å sikre bedre feste før neste strøk.

 

Derfor tenker jeg at det midtveis i arbeidet vil falle naturlig å strekke på en gammel rygg (tar smertestillende for å klare dette) og kanskje la pausen strekke seg helt til neste dag. Men hvis varmgang ikke bør være noe problem, kan det også bli aktuelt å fylle på med ny dose medisiner i kroppen, og kanskje fullføre 8 strøk, altså uten å la noen av ytterlagene herde før jeg er helt ferdig. Påføring i en eller to omganger kommer an på hvordan det tar i vei, tenker jeg.

 

Kanskje det var dette Tskjei mente, at det innerste laget er eldst og at det hele dermed "herder innenfra"?

 

- Bortsett fra at jeg tror det bare er WestSystem epoxy som feller ut voks på overflaten når den herder. Merk at jeg sier "tror", ikke "vet". Men jeg er blitt fortalt at West-System epoxy bruker en gammeldags kjemisk formel som gir voksutfall under herding... ???

 

Høres mine tanker om fremgangsmåten fornufitig ut, Mulligan?

Redigert 18.Mars.2014 av Propell1 (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Har lært at pestskader må vaskes tørr. Eh... ja.. den stinkende væske i byllene inneholder kjemi, ikkje bare surt sjøvann. Det er en slags glycol. Det fordamper ikkje bort. Etter blåsing må skroget steamvaskes mange ganger. Eg husker ikkje nå.... var snakk om uker. EIn daglig spyling i to uker feks. og så tørke i lang tid , helst med ir lamper.

[Mulligan]

Det finnes ingen 100 % "vanntett" kur mot at dette aldri vil oppstå igjen på et senere tidspunkt. Denne prosessen starter i det man setter et nytt glassfiberskrog ut på vannet dersom det ikke er epoxybehandlet. .

 

Vås. Ingen av mine båter har hatt "epoksybehandling". Den jag har nå er fra 1982, og har seilt lengre enn de fleste båter. Ikke spor av pest.

Så sant gelcoat er intakt, har båten den beskyttelse den skal ha.

Nyere båter har også gelcoat basert på vinylester. Samme egenskaper som epoksi.

Videre har de et sjikt av Isopolyester under gelcoaten for å forhindre eventuell osmose ved ødeleggelse av gelcoat.

Hadde dette hatt noe for seg hadde båtene kommet med epoksibasert gelcoat. Det gjør de ikke.

Man skal huske på to ting. Får malingfabrikkene lanserte denne "epoksibehandlingen" var det ingen som hadde hørt om eller sett plastpest. Og, plastpest avdekkes helst om våren.

Under tjukke lag med "epoksibehandling".