Hvordan fikse plastpest på kortest mulig tid? (gammel båt)

[Mizar]

Hadde dette hatt noe for seg hadde båtene kommet med epoksibasert gelcoat. Det gjør de ikke.

Man skal huske på to ting. Får malingfabrikkene lanserte denne "epoksibehandlingen" var det ingen som hadde hørt om eller sett plastpest. Og, plastpest avdekkes helst om våren.

Under tjukke lag med "epoksibehandling".

 

Når lanserte malingsprodusentene epoxybehandlingen da?

Jeg sparer gjerne arbeidet under min båt med epoxybehandling, selv om det så vidt jeg vet er et knusktørt skrog uten feil inni støpen.

 

Det er vel to faktorer (minst) som skal til for å utvikle plastpest:

1.Små hulrom inni støpen, f.eks. pga dårlig håndverk under produksjonen.

2. Som du sier, at vannet ikke slipper ut igjen, slik at osmose oppstår.

 

Hvor lang tid må osmose vanligvis foregå, før vi kan snakke om plastpest?

[Sjeldenutpå]

Får malingfabrikkene lanserte denne "epoksibehandlingen" var det ingen som hadde hørt om eller sett plastpest. Og, plastpest avdekkes helst om våren.

Under tjukke lag med "epoksibehandling".

Det er ikkje epoxy sin feil at det plopper ut i mengder på epoxybehandlede båter. Det er utelukkende fordi reder ikkje har vasket vekk pest og tørket ut skroget. "kortest mulig tid" er ikkje tema rundt slik. 2 år på land hjelper heller ikkje uten riktig arbeid.

[tobixen]

Vås. Ingen av mine båter har hatt "epoksybehandling". Den jag har nå er fra 1982, og har seilt lengre enn de fleste båter. Ikke spor av pest.

Har du båten i vinteropplag, eller står den på sjøen hele året? Ref en av postingene ovenfor, hvor det står at det nok er smart å ha båten i vinteropplag dersom man ikke bruker epoksyprimer.

 

Ellers er anektdotisk bevisførsel ikke mye verd. Jeg har aldri falt på sjøen, ergo er redningsvest noe tull? ;-)

 

Jeg merker meg i allefall to hypoteser rundt plastpest, det ene er at det skyldes dårlig utført arbeid da båten ble støpt, det andre er pga innestengt fuktighet når man legger på epoksyprimer. Man bør vel vente til senvår og ha en lang godværsperiode dersom man skal legge på epoksyprimer.

 

Jeg har oppdatert http://www.baatwiki.no/wiki/Epoksyprimer og http://www.baatwiki.no/wiki/Plastpest noe på bakgrunn av diskusjonen her.

Redigert 23.Mars.2014 av tobixen (see edit history)

[tobixen]

Derfor tenker jeg at det midtveis i arbeidet vil falle naturlig å strekke på en gammel rygg (tar smertestillende for å klare dette) og kanskje la pausen strekke seg helt til neste dag. Men hvis varmgang ikke bør være noe problem, kan det også bli aktuelt å fylle på med ny dose medisiner i kroppen, og kanskje fullføre 8 strøk, altså uten å la noen av ytterlagene herde før jeg er helt ferdig. Påføring i en eller to omganger kommer an på hvordan det tar i vei, tenker jeg.

Du er selvfølgelig voksen og bestemmer over egen helse, og ikke har jeg kompetanse på medisin - men allikevel - det er jo ikke utenkelig at smerten er et signal fra kroppen som betyr "ikke utsett ryggen din for dette"?

 

Jeg vil anbefale å kjøpe inn noen kasser med øl og få med folk på dugnad, prøve å bytte tjenester med noen, eller betale for å få det profesjonelt gjort.

Redigert 23.Mars.2014 av tobixen (see edit history)

[Mizar]

Du er selvfølgelig voksen og bestemmer over egen helse, og ikke har jeg kompetanse på medisin - men allikevel - det er jo ikke utenkelig at smerten er et signal fra kroppen som betyr "ikke utsett ryggen din for dette"?

 

Takker for omsorgen, og du har rett i at jeg er voksen.

Smertene stammer dels fra en bilkollisjon, dels fra en sykdom som heter Bechterews. I begge tilfeller har ryggen godt av å overvinne smertene, i stedet for at ryggsøylen stivner. Jeg burde hatt vett nok til å utelate den detaljen fra min arbeidsbeskrivelse.

 

-Når det gjelder mine innlegg på Baatplassen forøvrig, forutsetter jeg at du, Tobixen, og andre som synes Baatplassen er en god kunnskapsbase, har notert deg copyright - merket nederst på alle forumsidene. Og i forumreglene vil du også finne at alle bidragsytere skal spørres om tillatelse i hvert enkelt tilfelle, ved ønske om å bruke stoff herfra andre steder.

Redigert 23.Mars.2014 av Propell1 (see edit history)

[tobixen]

-Når det gjelder mine innlegg på Baatplassen forøvrig, forutsetter jeg at du, Tobixen, og andre som synes Baatplassen er en god kunnskapsbase, har notert deg copyright - merket nederst på alle forumsidene. Og i forumreglene vil du også finne at alle bidragsytere skal spørres om tillatelse i hvert enkelt tilfelle, ved ønske om å bruke stoff herfra andre steder.

Vi har en åndsverklov her i landet, og jeg forholder meg til den. Man kan utelukkende påberope seg copyright dersom man har produsert noe av verkshøyde, og selv da står tredjepart fritt frem til å sitere fra verket uten å innhente samtykke fra rettighetshaver. Copyright gjelder forøvrig bare selve verket og ikke idéer eller påstander - det er ingen som kan ta copyright på påstanden "å male epoxyprimer på et vått båtskrog er antageligvis ingen god idé" - og bra er det, vi hadde sannelig ikke hatt mye å prate om på baatplassen.no (eller noe annet sted) dersom vi ikke kunne ha gjenfortalt slike teorier uten tillatelse fra opphavsmann.

 

Leter du litt, vil du finne at det er adskillig flere brudd på opphavsrett på forumet enn på Båtwiki'en; jeg ser rett som det er at medlemmer ukritisk kopierer inn bilder og lengre artikler fra tredjepart uten engang å oppgi kilde.

 

Et potensielt problem er at jeg pga misforståelser e.l. skriver påstander på Båtwiki'en som krediteres folk som ikke innestår for påstanden. Jeg jobber litt med å lage mulighet for å søke opp kildehenvisninger basert på brukernavn, se f.eks. http://www.baatwiki.no/wiki/Spesial:S%C3%B8k_etter_egenskap/Baatplassenmedlem/Propell1 - der kan man finne ut at jeg har referert til ditt innlegg https://baatplassen.no/i/topic/106185-hvor-mye-kan-en-kings-cruiser-29-krenge/page-5#entry1535934 og lagt følgende til lista over mulig sikkerhetsutstyr: "Kraftig avbitertang for å kutte stag og vanter på seilbåt, i tilfelle mastehavari"

[Sjeldenutpå]

Jeg merker meg i allefall to hypoteser rundt plastpest, det ene er at det skyldes dårlig utført arbeid da båten ble støpt, det andre er pga innestengt fuktighet når man legger på epoksyprimer. Man bør vel vente til senvår og ha en lang godværsperiode dersom man skal legge på epoksyprimer.

 

 

To sider av samme sak ang dårlig arbeid under bygging, eller seinere ved påstøp av primer.

Gelcoat eller primerer er ikkje vanntett som i vanntett. De trekker ikkje vatn direkte, men i form av hydrogen og oksygen- molekyler. Detta binder seg til polyestermolekyler.

Om båten ligge ute heile året kan man anta at den har oppnådd maximal fuktighet (1-1,5%) etter 10-15 år. Det ser ikkje ut som primer har anna virkning enn å forskyve ein slik prosess eit par år. Hastigheten på prosessen variere med kvalitet på arbeid, matrialvalg under produksjon. Men mange båter har så åpen og porøs gelcoat at den lufter ut så man ikkje ser plastpest. Dette har eg søkt og lest meg til via google.

 

Og så nevner du ang primer at det bør påføres neste strøk før gjennomherding. Henvis heller til produsentens anbefaling.

 

Og kan virkelig "plastpest" få frostskade ?

[tobixen]

Og kan virkelig "plastpest" få frostskade ?

Nei, det er muligens litt klønete formulert.

 

Dersom et båtskrog tas opp på land og man har fuktighet innesperret i båtskroget kan man få frostsprengningsskader - mener jeg å ha lest et eller annet sted - og det er vel logisk at dette også kan være et problem dersom man har fuktighet innesperret under et lag med epoxyprimer (?) og dette kan kanskje se ut som plastpest (?). Nå følger jeg meg litt på dypt vann, enten bør kanskje påstanden slettes, krydres med "trenger referanse", eller jeg bør prøve å søke opp kilden ;-)

[Mulligan]

Detta binder seg til polyestermolekyler.

Hvordan kan det skje?

Når lenkeprosessen er ferdig er det ikke noen ledige bindinger.

[Tskjei]

http://www.batmagasinet.no/artikkel/har-%C3%A9n-av-fire-b%C3%A5ter-plastpest

[Tskjei]

[Sjeldenutpå]

Utan at det er mitt fagfelt, så igjen refererer eg til fritt bruk av google... så er ikkje plastpest innhold av vann i skroget, men innhold av det som dannes når hydrogen spaltes med...eh..hvadenåvar.. og danner glycol og ?eter?

Altså stoffer som ikkje kan frostsprenge. Blærene og vulkanliknande skader man finner på båter kjem ikkje av at båten har frosset i stykker og vann har sprengt ut. men av kjemisk reaksjon inne i skroget. Slike angrep trivest best i varmere vann. Sjølvsagt finnes det nok eksempel på båter som har fått frostskader pga vann i skrog. Då snakker vi om langt kommet delaminering, feks pga skade eller støpefeil. Ikkje osmose.

Eg kan sjå om eg klaret google fram igjenn matriell eg har lest meg opp på. Men burde egentlig ikkje skrevet noko som helst, sidan wiki opererer slik at de henter stoff fra eit diskusjlnsforum og publiserer videre slik at alt du seier kan og vil bli brukt i mot deg.

[Sjeldenutpå]

Hvordan kan det skje?

Når lenkeprosessen er ferdig er det ikke noen ledige bindinger.

Eg er ikkje kjemiker :-)

Dette er info eg googla etter når en bekjent oppdaga pest for nokre år sidan, kilden er Os Båt sine nettsider.

[Mulligan]

 

 

Kjemisk reaksjon danner osmose.

Hva blir det neste.

Alkymi?

[Tskjei]

Hvordan dannes den gulaktige vesken og gassen da Mulligan?

[Mizar]

Vi har en åndsverklov her i landet, og jeg forholder meg til den. Man kan utelukkende påberope seg copyright dersom man har produsert noe av verkshøyde, og selv da står tredjepart fritt frem til å sitere fra verket uten å innhente samtykke fra rettighetshaver. Copyright gjelder forøvrig bare selve verket og ikke idéer eller påstander - det er ingen som kan

 

Beklager ytterligere avsporing, men det er nødvendig å si dette synes jeg.

Det er min siste OT kommentar i denne tråden. Hvis Tobixen har synspunkter i tillegg til dette, anmodes han om å starte en egen tråd, eller aller helst avklare sitt forhold til Baatplassens eiere utenom forum(ene). Jeg har forøvrig ingen eierinteresser eller lignende, i forhold til Baatplassen. Men jeg har meninger om hvordan det sømmer seg å opptre. Det er det dette handler om.

 

Tobixen, baatwiki er et bra tiltak. Måten du snylter på Ingars portal Baatplassen er ikke bra.

 

Når det gjelder meg prsonlig:

 

Jeg finner meg ikke i at du lister meg opp som båtplassen-medlem på din alternative nettportal. Personvernloven i Norge er streng på dette punkt, særlig ved bruk av personopplysninger sammensatt og offentliggjort i en annen sammenstilling enn persondataene opprinnelig var ment for. Unntak gjelder for visse offentlige formål, og der slutter det også. Du har bidratt til å spre personopplysninger om meg, uten tillatelse og det er uakseptabelt for meg. Fysjom. Ta det vekk.

 

Alt jeg skriver her, er i sitt innhold og mine formuleringer, ment kun for dette nettstedet og ingen andre. I andre sosiale settinger og under andre forhold ville jeg kanskje ha formulert meg annerledes, og du har ingen rett til å sette mine formuleringer inn i en annen sammenheng enn de var ment for- av meg. Om jeg sier i en bisetning at jeg har ryggsmerter og Bechterews sykdom her på Baatplassen, betyr ikke det at jeg offentliggjør en diagnose jeg har, på ditt eller andres forum eller en annen nettportal. Det samme gjelder andre, mindre alvorlige opplysninger, tanker og ytringer.

 

Det at det er mulig å kopiere det, linke til det, eller omskrive det, betyr ikke at du skal gjøre det. Uansett formål.

 

I min ungdom gikk jeg på Folkehøyskole, og der var det en som stadig var inne på rommet mitt og lånte deodoranten min. Jeg fant den til stadighet igjen på hans speilhylle. Han hadde mulighet, men det var ltie sympatisk gjort av ham.

 

Du kan vel også slippe unna med å tyvlåne en sykkel uten å spørre eieren, hvis den blir satt tilbake i tide.

Men det betyr ikke at du skal oppføre deg slik.

 

Din Baatwiki er et fint tiltak i seg selv, men ditt forhold til Baatplassens innhold og eierskap, ligner litt på å tøye juridiske grenser slik jeg gir andre eksempel på ovenfor. Det at det er mulig, betyr ikke at du skal gjøre det!

 

Din fremgangsmåte med å bygge en alternativ internet portal til Baatplassen skurrer for å si det mildt - det lukter litt ufyselig. Fremgangsmåten altså. Alle skjønner at det er det du driver med. -Et annet eksempel kunne være at noen startet en dugnadsdrevet restaurant. -Etter ti år begynner råvarelageret å svulme og kjøkkenrutinene gir fantastiske matoppskrifter og god mat. Det betyr ikke at du skal gå inn og hente indrefileter låne oppskrifter og skrive dem av, og så "rendyrke" dine egne signaturretter som chef i et ytt matsted. Heller ikke blande deg med gjestene i det første matstedet,- der du aldri unnlater å nevne at du bygger deg opp som take-away chef i gatekjøkkenet rett ved siden av, hvor du har artige signaturretter på menyen som alle bør prøve.

 

Mitt råd er altså: Hold en respektfull avstand til denne nettportalen når du arbeider med utviklingen av din egen. Det at stoffet formidles på internett, betyr ikke at du bare skal gå og forsyne deg. Selv om det ikke er noen juridiske sperrer mot slik oppførsel. Det minste du bør gjøre, er å sjekke med Ingar om han syns det du gjør er greitt. "Oppfør deg som en god nabo, så unngår du krangel". Valget er ditt.

 

Og da skal jeg avholde meg fra ytterligere avsporinger i denne tråden. Beklager dette, folkens!

[Mizar]

 

 

Kjemisk reaksjon danner osmose.

Hva blir det neste.

Alkymi?

 

 

Osmose er navnet på en kjemisk prosess der væske transporteres gjennom en membran. Trykket øker på den siden av membranet som har sterkest konsentrasjon (av f.eks. salt ller andre molekyler).

 

Plastpest er navnet på den effekten osmose har i et glassfiberskrog, hvis det oppstår. For at osmose skal oppstå, må det være en membran mellom væslkeansamling inni skroget, og vann på den andre siden av membranet. Trykkøkningen som osmose gir inni skrogets væskeansamling, skaper blærene.

 

Det er resultate av osmose som vi kaller plastpest.

Dette bare for å klargjøre eventuell begrepsforvirring.

Redigert 24.Mars.2014 av Propell1 (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Eg føler det også sterkt beklemt å kunne risikere at eit synspunkt eller tips, eller i verste fall eit flåsete svar på ein dårlig dag, skal kunne kopieres til ein kunnskapsdatabase og linkes til meg. Faren for at det kan tas utav sammenheng eller forstås feil vil alltid være tilstede, og man forventer ikkje å måtte verifisere det man finner i ein wiki/kunnskapsbase. Og for å ha ryggen klar om noe er feil, så brukes pekefingen -"ja men han sa det" .

De fleste forumbrukere er kjent med at alle som deler sin kunnskap ikkje nødvendigvis har forstått, eller forklarer seg forståelig til alle tider, og man er derfor våken for mulige feil.

 

Meeget OT.

Sorry.

 

Ja osmose og plastpest er kjemi. Det er ikkje noko som man stopper ved å sette båten på land to molde måneder som alle tror.

[Mizar]

Ifullføre 8 strøk, altså uten å la noen av ytterlagene herde før jeg er helt ferdig.

 

Jeg snakket med Svas nå nettopp, og han sier at 8 strøk er altfor mye (unødvendig).

To -maks tre strøk skal være nok for å få det diffusjonstett. Det kan også fordeles vått-i-vått, så lenge det ikke blir så tykt at det siger. Svas epoxien skiller ikke ut voks ved herding. Men det kan opstå et kjemisk belegg ved høy luftfuktighet, som vaskes av med vann og/eller sprit. Herdet epoxy bør selvsagt slipes for å sikre feste for neste strøk.

 

Da legger jeg to strøk epoxy i en omgang (to ganger rundt båten). Deretter sliper jeg lett og legger på ett strøk to-komp. antipest for at bunnstoffet skal feste bra. Kanskje jeg prøver helt uten bunnstoff, jeg har jo hjemmehavn i ferskvann/elva.

 

Fuktighet låses garantert inne i skroget med denne hinnen. Men kondens og slikt som har kommet på innsiden i løpet av vinteren, kommer også ut. Er det åpent nok ti at det kommer inn, kommer det også ut samme vei.

 

For å sikre at skroget er tørt ved epoxy behandlingen, venter jeg til det blir varmere. Henger et skjørt rundt båten og gir på med tilleggsvarme, slik at skrogoverflaten er minst like varmt som luften omkring når påføringen gjøres.

 

(Jeg må ha fått "8 strøk" opplyst fra et annet sted, det er feil og da skulle dette herved være korrigert).

[Worry II]

 

(Jeg må ha fått "8 strøk" opplyst fra et annet sted, det er feil og da skulle dette herved være korrigert).

 

Det stod på International sin 2-komponent i 2007-2008 at de garanterte tetthet ved 8 strøk. Nå er dette endret til 1-5 på samme boksen, så noen har sikkert fått på pukkelen..

[Eureka]

"Hypotetisk" situasjon som følger:

 

30 år gammel seilbåt som ble påført antipestmiddel i 7 lag i 2004. Båten ligger på vannet hele året. Nå, ved landsetting i 7 dager, oppdages blemmer i bunnstoffet på blykjøl kledd med glassfiber og gelcoat.

Ved klemming på blemmene står spruten og lukter kjemisk. Ikke som eddik.

Ved skraping av noen blærer, så forsvinner bunnstoff, praimer og et tykt gråfarget skikt ( antipestmiddelet?) De første stedene er det hel og glatt gelcoat som står igjen. Enkelte steder er det bar og tilsynelatende tørr glassfiber å se. Noen steder er det grå skiktet, antipest, intakt.

 

Tatt i betraktning alle forhold, vil det da være best og praime / grunne uten antipest for så å påføre bunnstoff?

- dette altså da under forutsetningen at det kun er 7 dager til rådighet og tanken om at det å legge ny antipest vil innelukke eventuell fuktighet slik at den uansett heller ikke vil kunne tørke ut senere, vil gjøre vondt verre. Det tas også i betraktning at osmosen ikke oppstår eller forverrer seg over natten, og kanskje heller ikke nevneverdig på en sesong, Ref noens mening.

Redigert 24.Mars.2014 av Eureka (see edit history)

[Tskjei]

Antipest er en ren epoxymaling, så det blir det samme som ett lag til....

[Tskjei]

Forklarer litt hvorrfor du har fått pest hvis du ligger i en elv til vanlig.Varmt ferskvann er noe av det verste som er.

[Mizar]

Forklarer litt hvorrfor du har fått pest hvis du ligger i en elv til vanlig.Varmt ferskvann er noe av det verste som er.

 

Det var vel jeg som nevnte at jeg har hjemmehavn i elva.

Jeg er ikke trådstarter, og jeg har IKKE plastpest.

 

Jeg bare blandet meg litt inn i temaet siden jeg har strippet båten min for bunnstoff og har et helt tørt skrog. Ideelt for påføring av epoxy. Hvis jeg gjør det helt riktig, er jeg optimalt beskyttet mot fremtidig osmose - og dermed også plastpest.

 

Men du har helt rett - hvis du ligger i ferskvann og har fuktighet med saltinnhold inni lommer i skroget, ville det vært en effektiv oppskrift på osmose. Vann ville da trekke inn over membranen og inn. Osmose er jo, slik jeg har beskrevet ovenfor, et fenomen der væske beveger seg gjennom en tett membran, mot den siden som har høyest konsentrasjon. -Nesten som om vannet hadde en egen vilje, og trekker gjennom en ellers vanntett membran - også om den var laget av glass faktisk - mot den siden med sterkest konsentrasjon. Det er som om vannet "ønsker" å tynne ut oppløsningen så det blir likt på begge sider.

 

At ferskvann på yttersiden er verst, har jeg faktisk fått litt pepper for å mene i en gammel tråd her på Baatplassen der jeg sa det samme som deg, en gang for ganske lenge siden.

Redigert 24.Mars.2014 av Propell1 (see edit history)

[Mizar]

Forklarer litt hvorrfor du har fått pest hvis du ligger i en elv til vanlig.Varmt ferskvann er noe av det verste som er.

 

Det var vel jeg som nevnte at jeg har hjemmehavn i elva.

Jeg er ikke trådstarter, og jeg har IKKE plastpest.

 

Jeg bare blandet meg litt inn i temaet siden jeg har strippet båten min for bunnstoff og har et helt tørt skrog. Ideelt for påføring av epoxy. Hvis jeg gjør det helt riktig, er jeg optimalt beskyttet mot fremtidig osmose - og dermed også plastpest.

 

Men du har helt rett - hvis du ligger i ferskvann og har fuktighet med saltinnhold inni lommer i skroget, ville det vært en effektiv oppskrift på osmose. Vann ville da trekke inn over membranen og inn. Osmose er jo, slik jeg har beskrevet ovenfor, et fenomen der væske beveger seg gjennom en tett membran, mot den siden som har høyest konsentrasjon. -Nesten som om vannet hadde en egen vilje, og trekker gjennom en ellers vanntett membran - også om den var laget av glass faktisk - mot den siden med sterkest konsentrasjon. Det er som om vannet "ønsker" å tynne ut oppløsningen så det blir likt på begge sider.

 

At ferskvann på yttersiden har jeg faktisk fått litt pepper for å mene i en gammel tråd her på Baatplassen der jeg sa det samme som deg, en gang for ganske lenge siden.