Jump to content

Oppussing av trebåt!


Sleipner93

Recommended Posts

Et utklipp sakset fra: http://www.skogselskapet.info/more-romsdal/tjaeremile.pdf

 

 

Fakta om tjære

Eit furutre kan bli fleire hundre år gammalt. Det er berre den ytre delen av stammen som lever, frå borken og eit stykke

innover i den lyse delen av veden. Den indre delen av stammen er død ved. For at ikkje den døde veden skal rotne vert

celleveggane og porene fylte med impregnerande stoff som treet produserer. Dette er både feite stoff (harpiks og terpentin)

og stoff som blandar seg med vatn (garvesyrer). Desse stoffa gjer at den indre delen av stammen vert mørk brun. Slik brun

ved vert kalla malme eller al og kan ligge i jorda i hundrevis av år utan å rotne. Også den ytre, lyse delen av stokken kan bli

gjennomtrekt av harpiks, særleg dersom det vert skade i borken. Dette er noko treet gjer for at det ikkje skal trekkje vatn inn i

veden og føre til ròte. Ved som er heilt gjennomtrekt med harpiks vert kalla spik eller tyri.

Når feit furuved og malme vert varma opp uten at det slepp luft til, vil mange av dei impregnerande stoffa renne ut av veden

eller fordampe og kondenserast igjen saman med terpentin eller vatn. Vi får tjære (harpiks), tjærelåg (vatn og garvesyrer)

og terpentin (løysemiddel for harpiks). Tjære, tjærelåg og terpentin inneheld dei impregnerande stoffa som naturleg finst i

furua. Tjæra har i tillegg same eigenskapen som harpiksen i treet, at ho hindrar vatn frå å trenge inn i treet. Brukt som

smurning på treverk av furu (til dømes hus og båtar) vil derfor desse stoffa hindre at treverket rotnar og forlenge levetida til

hus og båtar. Tjæra vil i tillegg gjere treverket tett. Dette er særdeles viktig, særleg for båtar.

Det er meir enn tusen år sidan folk lærte seg å produsere (brenne) tjære. Utan furutreet og kunnskap om tjærebrenning ville

ikkje vikingane kunne ha bygd skipa sine og reist til Island, Vinland eller Myklagard. Verdenshistoria ville ha sett heilt annleis

ut. Tjærebrenning og bruk av tjære er og ei forutsetning for at meir enn tusen år gamle trebygningar slik som stavkyrkjene er

bevarte heilt opp til våre dagar utan å rotne.

I

gamle dagar vart tjæra produsert i mile. Dette er ein haug med feit ved (tyri) som vart lagt oppå ein platting av fjøler og

never som var lagt slik at tjæra kunne renne ut gjennom eit hol i botn. Haugen var dekt med never og torv, og så vart det tent

på og brent rundt kanten, slik at veden vart oppvarma så tjæra kunne renne ut. I desse gamle milene fordampa eller brann

mykje av dei verdifulle stoffa opp. Til dømes terpentinen og mykje av tjærelågen. Berre den tjukke tjæra vart teken vare på. I

eit meir moderne anlegg vert veden varma opp i ein tett tank. Alt vert teke vare på, tjære, tjærelåg og terpentin. Ingen sure

gassar vert slept ut i lufta. Når tjæra er produsert ligg det att berre grillkol i tanken.

Link to post
Share on other sites

Men har jeg lov og bare hogge i skogen da.. :lol: :lol:

 

Nei, men et allerede ventet tre kan du sikkert herje med i Sørmarka. Veltet en svær furu for noen uker siden. Gå til en store steinen i lysløypa midt mellom speiderhuset og pumpehuset ved motorveien. Fra steinen går du rett opp mot "salamanderdammen" Da går du nesten rett på det. :wink:

Link to post
Share on other sites

Det er ikke så vanskelig, Sleipner. Du trenger en del kryssfinér, lukehengsler (overfallshengsler?), lister, skruer, lim og verktøy - evt. maling etc.

 

Du lager en slags "doring" i kryssfiner (jeg brukte 18mm til do-ringen og 12mm til lokket...) - skrur på lister som blir "karmen" - limt og skrudd - så lager du et lokk med lister på undersiden, slik at de ligger utenpå "karmen" på nedre del når lukedeksel kommer dedpå. Husk å ta høyde for lukens bevegelse - den akterste tverr-lista, nede, må du avrunde på toppen p.g.a. opp-ned-bevegelsen i lokket - når du plasserer karmen og overlapp-karm (den som er på undersiden av lokket). La det bli 5mm spill på hver side...

luke_utskjaert_05.jpg

 

Plasser "lokket" oppa karmen din, sentrer luken og merk av hengslene. Husk på å legge gummitetningslist imellom (på innsiden av den øvre karmen). Dette spiller litt inn på hengslenes høyde!

lukehengsel_08.jpg

 

Så kan du olje / male / plastbelegge, eller hva du hadde tenkt deg. Jeg la på 2 lag med glassfiber og toppcoat - fordi jeg har plastbåt... :rolleyes:

 

Skjær ut hull til luka, legg Sikaflex imellom og...

sika_15.jpg

 

...skru på. Jeg brukte gjennomgående syrefaste 6mm bolter...sterk som juling!!

lukasruspaa_10.jpg

 

 

Ferdig luke - men, som du ser så ble overfallet på hengslene litt for kort...

ferdigluke_16.jpg

 

 

Håndtak på over- og undersiden (Clas Ohlson), og lukestiller for å holde den på plass i f. eks. luftestilling, eller at vinden ikke slår opp luka. På lokkets underside ser du den sorte gummitetningslist, som legger seg nedpå den nedre karmen.

lukaaapen_11.jpg

 

Luka et pottetett, solid og rimelig.

:seeya:

 

Lykke til!

 

P.S.: Glemte å legge ved bilde av hengslene som de ble til slutt. Har bomma litt på karmhøyden og måtte derfor fore-opp hengslene. Der brukte jeg noe aluminiumsprofil som jeg hadde liggende og skar til for å få riktig høyde.

luke_overside_hengsler_19.jpg

 

:o)

Redigert av Walter_S (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Ikke-noe kjernemateriell her - massivt GRP...

 

Avmerket lukeplassering - Meget VIKTIG = Aldri, aldri, aldri skjær et firkanta hull med 90º hjørner!! Det blir bruddanvisning...

herblirdethull_02.jpg

Det vanskeligste var faktisk å tilpasse bjelkebukt (du ser at dekket er litt buet) til lukens underdel. Du bøyer liksom ikke 18mm kryssfiner etter et buet dekk! Lukens underdel måtte slipes til å passe krummingen i dekket!

 

Avrundete hjørner derimot, blir sterk som juling!

luke_skjaerehull_07.jpg

 

Som du ser - Biltemastikksag (say no more, say no more...)

 

;o)

Link to post
Share on other sites

Elektriske anlegget er greit nok. Potler litt med det altid. Skal bygge det om litt når jeg skal montere GPS og ekkolodd. Da skal jeg ha en rekke med flatsikringer..

 

Ellers har jeg fått grunna Sabben idag med Arcanol. Ble et greit resultat. Som toppstrøk kjøper jeg blå spraylakk. Bengalakken som jeg brukte på toppen ble altfor lys.. :lol:

 

nymalt.jpg

 

nymalt_2.jpg

 

nymalt_3.jpg

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...