Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Glassfiberarbeid'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Forum
    • Båtforumet
    • Båtadvokaten svarer
    • Vannsport
    • Bil, bolig, fritid og hobby
  • Ønskes
    • Båt, motor og utstyr kjøpes
    • Private tjenester utenfor forumet ønskes
    • Båtplass ønskes leid/kjøpt
  • Linker og annet nyttig
    • Dokumentarkiv
    • Eksterne linker
    • Båtrelaterte foreninger
    • Havner og utsettingsramper

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

  1. Uttern75

    Lakk/maling av glassfiber båt

    Jeg har en uttern s52 2007 mod. Blåfargen på skroget er falmet og tidliger eier har nok vært mindre forsiktig siden det er fullt av skrap. Jeg pusset ned båten i helga, vasket nøye over med aceton og malte den opp med jotun shipolin. Ble anbefalt å rulle og etterstryke med pensel. Kjøpte god pensel og prøvde både filtrulle og skumgummi rulle.Men resultatet ble ikke helt som forventet. Jeg syns det ble mye ujevnheter og små bobler. Noen som har noe gode erfaringer for å få dette fint?
  2. Det lå en noe sliten båt i Hagen der rederinnen kjøpte hus nylig og det viste seg å være en With 400 og den har tydelig hatt et hardt liv. Det er slitt høl i kjølen og det er skader både her og der. Så da tenkte jeg å fikse litt før vi kjøper nye årer og setter den ut på krødern. Noen som vet hva som er passe gulfarge på gelcoaten på disse?
  3. Hei, Jeg kjøpte nylig min første Seilbåt en Albin Vega 27, jippi! …med en sprukket dørken i cockpiten. I dørkenet er det en fastskrudd del som utgjør det meste av gulvet i brønnen i cockpiten. Om man har et nytt dørken så er det en grei ting å skifte. Selgeren sa at det var en enkel sak å få tak i, men jeg har ikke klart å finne noen som selger den slags på nett. Er det noen her på forumet som har vet hvor man kan få tak i nye dørken til en Albin Vega 27, eller hvor man kan få det reparert?
  4. Hei, jeg en gammel with-jolle. Jeg lurer på om den er en pirat-støp, eller om det er en av seil-jolle-variantene som er ombygd? Det ser ut som at det kan ha vært senkekjøl i gulvet (hvis senkekjøl er hva jeg tror det er) og røret under fremre tofte kan kanskje ha vært brukt til mast?? Båten har ingen form for skilt eller navning noe sted. Jeg kjøpte båten for 1000kr i ca 1997-98, kjørte den med 6hk en sommer eller to og siden da med 9.9/15hester. Med 15hk går den ganske bra om man er alene i båten. Båten har aldri vært PEN, men nå begynner ting virkelig å gå i oppløsing. Dørken har blitt så råtten nå at jeg spar ut ganske mye pinneved hver gang jeg øser båten, og gulvet gir mer og mer etter og sprekker pga fineren under er helt ødelagt. Den har ingen ting som sørger for oppdrift om den kantrer. Jeg VET den ikke flyter, for jeg fant den liggende på bunn etter en uke ekstrem-regn i sommer Jeg har aldri vært helt fornøyd med layoutet om bord heller (bakre tofte er for langt bak, og den burde kanskje hatt styrekonsoll - pr nå må man sitte på dørken når man er alene i båten for å få en grei vekt-fordeling). Ingen rom for oppbevaring av ting og tang er også negativt, og tofta foran er mest til pynt, i praksis funker båten bedre med lite vekt i baugen. Jeg vurderer derfor å rive ut alt og begynne på nytt. Jeg ser at divinycell er det som anbefalles i bunnen, og at det skaper oppdrift. Men hvor mye av dette stoffet trenger jeg for å få en båt som flyter om den kantrer? Jeg har lurt litt på om man kanskje kan støpe inn oljeflasker (flate 1litere) langs kjølen - det vil jo gi ganske mye oppdrift pr kilo og pr krone. Finnes det noen kalkulator for å regne ut hva som skal til? Og hvor tjukk plate må jeg ha i dørken i forhold til styrke? Er divinycell sterkt nok til at jeg kan skru styrekonsoll rett fast i det eller må det forsterkes? Jeg legger ved noen bilder (om noen lurer: motoren overlevde)
  5. Jeg sliter med å få tak i divinycell/bonocell eller likn om dagen, og ser forsåvidt også etter billigere materiale å bruke som distansemateriale for å lage nye spanter og stringers i prosjektet mitt. Har kjøpt en plate med Litex, og skal prøve litt med denne, selv om jeg vet at den ikke tåler polyester. Kanskje den kan males/belegges med aluminiumsfolie osv. Men så fikk jeg en idè. Fugeskum (sprayflaske) er jo laget av polyuretan, slik som divinycell/bonocell/ordentlig distansemateriale som tåler polyester er, og da tenkte jeg kanskje at fugeskummet også tåler polyester? Er det riktig? Isåfall er det jo ideelt å lage en forskaling av planker eller likn. i ønsket tykkelse og forsegle den med tape f.eks ned mot skrog, skum fylles på innsiden av formen og former seg perfekt etter bunnen, resten som har tyti ut skjæres bort, man legger god gammeldags polyesterglassfiber oppå, og voilla? Eller?
  6. Swingswong

    Støpe nytt motorlokk

    Jeg drømmer om å støpe et nytt motorlokk for å bygge om sete bak til seng. Sete på bildene av ny type båt kan dras ut bakover slik at det blir en seng. Motorlokket er flatt og ca 135*125cm og ca 1cm tykt. Om jeg skal støpe et slikt, hva trenger jeg av mengder av polyester og glassfiber for at det skal bli bra nok som motorlokk? Her kommer sikkert folk til å gå i sofaen så det må nødvendigvis tåle det også. Om det er mulig å støpe inn noe som gjør det lettere er det en fordel.
  7. Jeg fikk for et år siden denne Pioner 14 sport, jeg vet ikke årsmodellen. Den har hatt et relativt hardt liv, reparasjoner og vedlikehold har blitt gjort relativt røft. Båten har ligget i fjæresteinene og det er noen små slitasje hull i bunnen. Blitt påkjørt med snøskuff bak. I tillegg har deler av hekke blitt sagd av for, slik man kunne bruke en motor med kort stamme. Jeg har ikke noe erfaring med oppussing av båt, men har hatt litt jobbing med prepping av biler for lakkering, litt sveising, sparkling, grunning og selvfølgelig pussing. Gikk for dette prosjektet fordi jeg ønsket meg en båt, hadde lyst på å prøve litt glassfiber arbeid og jeg fikk den gratis 😊 Er det noen som har brosjyrer eller bilder av hvordan den så ut som ny? + Nå har jeg fått slipt av alt det blå, ned til gelcoaten noen steder og til glasset andre steder. Fjernet platen på hekken, oppdaget at kryssfiner kjernen er råtten, senere bilde vil vise utskjæringen til motoren. Har laminert CSM og polyester resin i hullene, sparklet med glasfiber sparkel i de verste hakk og slipespor, 2 omganger, skal gå over bunnen en gang til med en vanlig polyester basert sparkel. Glemte å ta bilde før jeg snudde båten på rett kjøl, har ikke sett den innvendig før nå (ganske tung denne). Jeg har kjøpt en henger uten bremser som passer fint til denne. Meningen er å ha den stående på henger innendørs, når den ikke brukes. Skal være en fiskebåt for familien, og bare brukes i ferskvann. Motoren vil være en el motor, ønsker meg på sikt en bensin motor, vi får se hvordan det går med el. Her er båten snudd, sparklet et par strøk bunn og sider, og slipt med 80 papir. + Det mangler feste i fronten, til å dra den opp på hengeren, kryssfiner kjernen i hekken er råtten (det er jeg som har utvidet det gamle kuttet), det er noen gamle reparasjoner i gulvet som må gjøres om og forsterkes. Besluttet derfor å dele båten i 2, indre og ytre 'skall' eller hva det nå heter. Har tatt av fenderlisten, borret ut popnaglene i samling og skjære i fugen. Dette er ikke så lett som jeg trodde, antok at båten egentlig var ment og kunne deles på en relativ enkel måte, men det er som om det er brukt polyesterresin. Uansett det er ikke lett, nå brukes jeg en tigersag, hvor jeg har kappet bladet kort, så skjærer jeg midt i 'fugen'. Er det noen som vet om dette egentlig er ment å deles? og hvordan er det smartest å samle det igjen? Tenker også å plugge det selvlensende hullet. Jeg trenger ikke dette siden båten kommer å oppbevares inne. +
  8. Lingefrelst

    Epoxylegge mahognytofter ?

    Tenkte "kle" tofter i jolla med epoxy ev polyester. Kun oversider/sider. Skal vel ikke være noe oljet før dette men rett på ev flere lag med lett sliping mellom ? Kanskje lakk tilslutt ? Hva er best mtp holdbarhet og elastiskhet ? Under tenkte mette med olje.
  9. Jeg har fått en ekkel sprekk i en av vanntankene ombord. Den er så stor at det ikke er mulig å få den ut av luka eller gjennom salongen, så den må plassrepareres. Jeg ser også at det er gjort forsøk på å reparere den tidligere. Sprekken er ca 10 cm lang. Heldigvis i toppen, så det er iofs ikke noe problem om man bare ikke fyller tanken helt opp. Jeg ønsker likevel å reparere den, skikkelig. Jeg tror jeg må til med plastsveising. Jeg har ikke gjort det før, men forstår det innebærer bruk av en varmepistol og en sveisetråd. Men er det ikke fare for at man smelter den eksisterende tanken? Jeg er takknemlig for alle innspill!
  10. En kollega har såvidt sett på denne, men er skeptisk til glassfiberskaden: https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=222664699 Den knusningsskaden på styrbord akter - hvor mye vil det koste å få fagfolk til å fikse den skaden? Kan det stemme at 10000,- er er korrekt estimat? Det virker lavt for min begrensede kunnskap om glassfiberreparasjoner…
  11. Ser ut som det har trukket seg inn vann vet ikke helt hva jeg skal gjør om hele må kuttes opp eller om det bare er og tette ?
  12. Hei, jeg prøvde å støpe med polyester og csm i «overheng». Prøvde å pensle på polyester først, vete matten oppå en plastbit, som jeg så brukte til å løfte hele matten. Det bare datt ned. Jeg prøvde å hjelpe med en tapetssparkel og hendene, men det bare en ball med fiber. Enden på visa var at jeg ga opp. Hvordan gjør dere som er polyestermester dette?
  13. Jeg er i ferd med å lage en båt fra bunnen. Har aldri gjort dette før, men har drevet litt hobbyprosjekter med glassfiber og karbon. Båten skal være en katamaran på 4,5 meter lengde og 2 meter bred. Bygges med en treramme. Bunn og sidene blir en sandwich av glassfiber, kryssfiner, styrofoam, kryssfiner og glassfiber. Dette blir ett langtidsprosjekt. Håper å få testet skroget i sommer før båten bør være klar til sommeren 2022.
  14. EIDSVIKEN

    Hakk i båten

    Har kjøpt en Øien 530 den er brukt til fiske og har et par hakk. lurer på om noen vet hvordan eg kan behandle dette, om det er noe eg kan bruke på hakkene eller ka eg kan gjøre med de. Takk for svar på forhånd
  15. Jo jeg vet det har vært flere tråder som har spurt i samme gate, men jeg savner en link el.l. til video som viser meg hvordan… Kort sagt: Jeg skal inn med en Yamnar som erstatning for min VP MD21B. Båten er Polar 29. Den «nye» motoren er mer kompakt i den forstand at motor + gir er kortere. Dessuten er det samme høyde på motorlabber foran og bak, mens det på VP var ca 10 cm. lavere foran enn bak. Grovt sett skal jeg ned 5cm på bakre del av nåværende bedding, og ca 5 opp på den halvparten som er foran. Bredden er den samme, men antakelig må jeg pga kortere motor forlenge bakre feste 5-10 cm bakover. Jeg har forstått at en bajonettsag er egnet til å skjære ned bakre feste (det er treverk bak glassfiberen). Enig? Men så til problemet: jeg har aldri støpt glassfiber tidligere. «Alle» sier at det ikke er noen sak, det er bare å se på Youtube el.l.. Vel, så enkelt var det kanskje ikke… Noen tips til hvordan jeg gjør dette, og aller helst en video? Gammel trestokk bør vel også vekk, og kanskje erstattes av en ny som går hele beddingens lengde – og deretter dekkes til av glassfiber? Og hva bruker jeg som «fyllmasse» på den forreste delen som må heves? --- For øvrig har jeg tatt for gitt at det er uproblematisk at motor må litt bakover for å passe til eksisterende aksling. Noen som mener at det blir helt feil? Altså at det er dumt å gjøre, og at jeg heller burde kjøpt ny aksling?
  16. Fra min nedlagte hjemmeside. De fleste som har hatt en jolle med dobbelt skrog har vel lurt på hva som skjuler seg mellom skrogene. Om det kan være vann der for eksempel.... Svært få slike båter er helt tette, og gjennom sesongen kommer det inn varierende mengder vann. Det kan lekke inn pga. uoppdagede skader under vannlinjen, ved skroggjennomføringer, i hull boret for feste av utstyr og i skjøten mellom skrog og innerliner under fenderlisten. Eksempler på vanlige produksjonsmetoder: (grønt=glassfiber, brunt=kryssfinér, gult=polyuretanskum 'byggskum') 1: Vanlig på joller fra 60 til tidlig 70-tallet. Kryssfinérplate med skum injisert i hulrommet. 2: Utpå 70-tallet ble det vanlig med 'innerlinere'. Etter mitt skjønn kun pga det kosmetiske, har mange ulemper ift enkeltskrog. 3: Her er skummet erstattet av 'stringere'. Lister (vanligvis av tre) ligger langsskroget og på undersiden av dørken og er støpt fast. Uvanlig byggemetode på mindre båter da den er langt mer arbeidskrevende enn skum. 4: Dobbelt skrog fullstendig fylt med skum. ABS båter er slik. (ABS=plastplate som formes med varme og vakuum). Boston Whaler bruker det at de er helt fylt med skum i markedsføring. At de ikke kan synke. Samme med den norske 'Trifoilen' (rundt 1970). I brosjyren kjører de med båt som er kappet av på tvers. Finérplaten i dørken er heller ikke noen god løsning. Denne trekker opp fuktighet langt raskere enn skummet og kan bli enormt tung. Og etterhvert råtten og myk. Beste løsning er i stedet å bruke divinycell, men det er endel dyrere. NB: Isopor kan ikke brukes, det løses opp av polyester. Er heller ikke stivt/trykkfast. Og trekker mye mer vann enn polyuretan. Grunnen til at det brukes skum er reduserer kostnaden ved at raskt og billig produksjon. Spesielt på joller. Det er også lett og stivt. I utgangspunktet en bra løsning. Det er når båten har vært brukt noen år man ser ulempen med byggemetoden. Skummet slipper fra skrog og dørk og mye av stivheten konstruksjonen forsvinner. Skum og dørk-finér trekker vann og båten kan få en markert vektøkning. Norges vel mest populære småbåtmerke With, produsert av KMV i Søgne frem til nedleggelse på slutten av 90-tallet. Da hadde de laget ca 30000 båter. Eneste jeg kjenner til som er uten skum er 265. Frem til begynnelsen av 70-tallet laget de Type 1, etter dette fikk alle båtene innerlinere, Type 2. Svært mange andre norske produsenter har også brukt skum. søk på 'skum' i tittelen. Noen produsenter har levert både med og uten innerliner, GH f.eks. De-lux modellene har innerliner. Eneste skum og finér-frie joller jeg kjenner til bygges av bevermarin.no i Sandefjord. Har man en vannfylt båt finnes det dessverre ingen annen utvei enn å fjerne alt og bygge på nytt etter nr.3 metoden. Å fylle på nytt er å glemme. Selv om det ligner på byggskum, er det mye stivere, har mindre celler. Produseres av en injeksjons-maskin. Man må også ha jigg som holder bunnplaten fast, det er store krefter i skummet når de ekspanderer. Har hatt mange forskjellige with-joller med varierene grad av vanninnhold. Dette 442 eksemplaret var skikkelig tungt. Nysgjerrig som jeg er ville jeg teste ut hvordan båten hadde slitt om den var bygget på ordentlig måte. Skum-fri bunn og dørk hevet slik at de den bli ordentlig selvlensende. (ps: Man skal være spes. interessert for å gå igang med en slik jobb..) Utgangspunktet er en ca 12år gammel With442 som de siste årene var blitt "blytung". Dette førte også til at det sto vann etpar centimeter høyere over den "selvlensende" dørken enn normalt. 442 modellen er den enste som er original helt tilbake til mahogny-utgavene. Bror With så ingen mulighet for å forbedre den. Planen var å dele skrogene, fjerne skummet og forsterke bunnen i innerlineren. With-båtene ble bygget slik som beskrevet i punkt 4 over. Det ble først lagt en dørk av en ca 6mm kryssfinérplate som ble holdt fast med en jigg, og hulrummet under denne ble så fylt med skum. Etterpå ble denne dørken plastret over og og innerlineren satt i og presset fast med en jigg innen det siste laget med matter var herdet.. Ifølge en lokal båt-reparatør skulle det være relativt enkelt å få løs innerlineren, normalt var det nok å stikke en stokk imellom skrog og innerliner og bende denne løs. Dette varierer nok mye fra båt til båt, avhengig av hvor godt innerlineren er støpt fast mot "taket" av skummet. Skjønte fort at det ikke nyttet med stokk-prinsippet.... Besluttet da å fylle mellomrommet mellom skog/innerliner med vann. En oppdrift på minst ett tonn burde få den løs. Men den rikket seg ikke.... Fikk da en venn med kranbil til å løfte i baugen på innerlineren i tillegg. Den så da ut til å løsne, men plutselig sprakk innerlineren på tvers av båten, omtrent midt mellom baug og akterspeil.... Nå fikk plutselig jobben en helt annen dimensjon. Hadde mest lyst til å kjøre restene på dynga..... For i det hele tatt å få ut det som var igjen av innerlineren skar jeg ut mesteparten av bunnen på denne, tvers igjennom helt ned i skummet. Da var det endelig mulig å heise innerlineren ut. Slik så skroget ut når innerlineren var ute: Det brune er skummet som er synlig i det området jeg skar vekk plata som dekker det. Denne platen var gjennomtrukket av vann, men var vanskelig å få veid da den måtte skjæres i biter, noe som tok tid og det tørket fort i sommervarmen. Vil anslå vekten til ca 25 kg..... Skummet i seg selv lot ikke til å ha trukket merkbart med vann, men det var derimot vann i et utall sprekker og små hulrum som ikke var fyllt helt ut med skum. Nærbilde av foringen som bygger imellom skrog/innerliner der gjennomføringen for den originale selv-lesningen sto. En klump av glassfiber, polyester og kryssfinér som veide nær etpar kilo.... Her er alt skummet ute, et "mess" uten like.... Som man ser har jeg latt det stå igjen en kant som innerlineren senere vil hvile på: Her ser man den ca 20mm Kryssfinérplaten som var støpt fast i akterspeilet. Den lå åpent mot skummet og var derfor gjennomtrukket av vann: Akterspeilet sett ovenfra. Som man ser er kryssfinéren synlig også her: Samme etter at kryssfinérplata er fjernet. Denne har egentlig ingen styrkemessig betydning, kreftene fra motoren tae4s opp av innerlineren. Sjekk tykkelsen på akterspeilet: Sammen med unødvendige forstrekninger for midt-tofte (under) veide alle disse vanntrukne kryssfinérbitene ca 15kg, nær 10% av båtens opprinnelige vekt som ny: Fortøynings-beslaget i baugen. Alle beslag var forsterket med kryssfinér som nå var vanntrukket og delvis råtten, noe som fører til at de etterhvert løsner. Det er heller ikke mulig å bytte beslagene da man ikke kommer til fra innsiden: Her er skroget ferdig. Kanten (som altså består av det tidligere "taket" over skummet) er plastret inn og vil nå tjene som støtte for innerlineren: Her har jeg startet med å legge ny bunn i innerlineren. For å gjøre båten ordentlig selv-lensende er dørken hevet ca 3cm. Har brukt en 9mm kryssfinérplate som forsterkes med tverr-gående ribber av polyuretanskum: Bunnen etter at denne er overstøpt med glassfiber: Påbegynt forsterkning av området der innerlineren sprakk: Her forsterkes motorbrønnen på innerlineren slik at den vil tåle å overføre motorkraften til innerliner/skrog: Akterdelen av innerlineren. Selv-lensingen vil nå skje via kranen som sitter i en liten "brønn" i dørken.. Denne er forbundet via en slange med en gjennomføring i aktespeilet, bildet til høyre. For å få til dette måtte jeg sette inn et vanntett lokk (den store runde utskjæringe). Det gjorde det mulig å montere slangen etter at skrog og innerliner var satt sammen: Innerlineren måtte snus under arbeidet: Ved å henge den i garasjetaket klarte jeg dette alene. Her er den klar for å bli senket på plass i skroget: Slik så det ut når jeg var ferdig. Via inspeksjons-lokket kan man sjekke at det ikke er vann mellom skrogene. Noe som over tid er uungåelig, f.eks. ved at det oppstår lekkasjer i sammenføyningen under fenderlisten: "Ankerboks" med hengslet lokk foran: Det ferdige resultatet. Båten kjennes "lett som en fjær" ift før reparasjonen. Og den er nå ordentlig selvlensende for første gang i sitt liv, selv med en 25hk og 3 vokse ombord står det ikke noe vann på dørken. Skroget føles også minst like stivt som før: Konklusjon: Bror With tegnet noen fine skrog, men produsenten forsynte dem med mangelfulle innerlinere og design-løsninger. Nå er produksjons-rettigheten overtatt av Viksund og de har endret på endel, bl.a. er dørken hevet på denne og flere andre modeller.
  17. Jeg har savnet en litt mindre poleringsmaskin for detaljer rundt om på båten. Jeg har også noen små skraper/merker i gelcoat på plasser der en større slipemaskin ikke kommer skikkelig til. Er det mulig å kombinere disse to behovene i samme maskin? Jeg har sett litt på denne https://www.autodude.no/no/produkt/poleringmaskin_flex_pxe_80_108_ec?variant=FSNO2543-4614&gclid=EAIaIQobChMIiqKc1obj7wIVAuqyCh2ZuQx_EAQYASABEgJBRfD_BwE Jeg tror det kan gå an å bruke slipe nettene til mirka på den 80mm puta og ellers kan jeg bruke den til polering. Jeg har jo også sett på mirca sin 77mm eksenter sliper, men den er ganske mye dyrere og er kanskje ikke like bra til polering? Noen andre forslag? Er ikke avhengig av å ha maskin på batteri, men ser ikke på det som en ulempe.
  18. jepp.

    Vakuum pumpe for støping

    Hei. jeg trenger noen tips på hvordan type vakuum pumpe jeg bør kjøpe for bruk til vakuum støping på båt med epoxi. noen som har noen tips her? Type og hvor jeg kan kjøpe?
  19. Ble nødt til å bytte lanterne som ikke passer de gamle skruehullene. For å slippe å bore nye hull i gelcoaten, kan jeg da lime fast ny lanterne? Lanternen blir horisontaltliggende, så det blir nok ikke så mye rivende krefter.
  20. Speiderskøyta til Søgnespeiderne fant en stein nord for Bergen på vei fra Bodø for 3 år siden. Den ble satt på slipp og fikset av et verft der oppe og har vært på vann siden. Nå er den oppe til vårpuss og det viser seg at det er støpt utenpå bunnstoff slik at kanten løsner. Verftet har kvittet seg med vedkommede og beklager sterkt. De ber oss finne noen som kan fikse det, så skal de betale alle utgiftene. Det var ikke antydning til diskusjon! Problemet er at alle jeg kjenner til som driver med slikt har fullt helt til høsten. Er det noen som kan gjøre en slik jobb eller kjenner til noen som kan? Skøyta står på land i Høllen og skal snart lede 17-mai toget igjennom Søgne.. Jeg treffes på 93410278.
  21. Mifune

    Lav på båt

    Har kjøpt båt som har ligget i opplag lenge. Det er grodd lav på glassfiber dekk dette sliter jeg med å få bort særlig på det ru sklisikker dekket. noen som har forslag til kjemi/utstyr.
  22. Jeg har byttet fenderlist på en Ibiza 680 fra 2018. Endebeslagene har fått en del skader som jeg vil utbedre med vinylester og sparkle opp. Men hva bør jeg behandle de med til slutt? Topcoat vil jo være best, men koster fort en del for 1 kg blandet. Jeg er ikke sikker, men tror det er RAL7001 eller i nærheten. Lurer på om bengalakk kan være noe å vurdere? De blander vel det jeg vil ha?
  23. Har en stund manglet et lite stykke (5x30 mm) med gelcoat på kanten av kjølen. Hadde tenkt å sparkle det nå før bunnsmurning. Da jeg slipte rene kantene, oppdaget jeg at gelcoaten hadde sluppet noen cm innover undersiden av kjølen. Slipte derfor bort dette også, for å komme på fast glassfiber. Glassfiberen under var også litt porøs, så jeg slipte litt ned. Dette gjorde jeg forrige helg. Da jeg kom tilbake i dag og inspiserte, oppdaget jeg at det var vått i det slipte området, mens båten ellers var tørr under. Vannet kommet sannsynligvis innefra, siden det har stått noe vann i kjølsvinet siden forrige helg. Dette betyr antakelig at det er en gjennomgående sprekk her. Hva må gjøres? Er det bare å legge på glassfiber utenpå her, eller er det en større jobb som må gjøres?
  24. vikingen31fot

    Misfarging i gelcoat

    Jeg har nylig senket vannlinja på min Fairline 31 Targa og i den forbindelse har jeg brukt bunnstoff fjerner som jeg har smørt på og spylt av med høytrykk i flere omganger. Nå ser jeg at når jeg har spylt av har det føyket noe vann/bunnstoff fjerner opp på overbygget som var nypolert,men er nå fullt av svarte flekker..Får rubbet det bort,men ser ut som det kommer litt tilbake igjen når det har regnet.. Noen som har vært borti dette som vet hvordan jeg kan bli kvitt dette??
  25. Leoen

    Hull i skroget?

    Spørsmål til kyndige på glasfiber og båtkonstruksjon; Oppdaget i dag at det var ein skade/løsnet del av glasfiber under ei luke i dørken på båten. Dette stedet er normalt bak eit skap, derfor ikke oppdaga før. Det ser ut som skaden er på enden av et skille mellom lukene under dørken, tror det er ei finerplate som er dekket med glasfiber. Det eg frykter er at dette er ein skade i selve skroget eller om det kun er den det nevnte skillet som er løsnet der hvor det er festet i skroget, og forhåpentligvis ufarlig. På utsiden verken synes, føles eller høres noen ting når eg banker på skroget. Stedet er litt under vannlinja. legger ved bilde. Båten er ein nor-dan 610 fra midten av 90-tallet.
×
×
  • Create New...