Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Prosjekttråd'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Forum
    • Båtforumet
    • Båtadvokaten svarer
    • Vannsport
    • Bil, bolig, fritid og hobby
  • Ønskes
    • Båt, motor og utstyr kjøpes
    • Private tjenester utenfor forumet ønskes
    • Båtplass ønskes leid/kjøpt
  • Linker og annet nyttig
    • Dokumentarkiv
    • Eksterne linker
    • Båtrelaterte foreninger
    • Havner og utsettingsramper

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

  1. Da er jeg i gang med renoveringen av båten jeg kjøpte i sommer. Broom 1070. Dette er vel en båt som er best kjent på vestlandet. Så vidt jeg vet er det 5 av disse i norge, alle i Bergen. Båten er fullt brukbar, men trenger noen utbedringer som må gjøres. Lekkasje rundt noen vinduer og gamle skroggjennomføringer er det som haster mest. Ellers kommer jeg til å renovere det meste. Båten ligger greit i vannet uten båt i davitene men den var veldig baktung da jeg overtok den. Eksosutløpene kommer under vann når båten er lastet bak. Det hjalp å tømme skuffene i akterlugaren for reservedeler, men jeg må se etter andre måter å fordele vekten framover på også. Fjernet det gamle, slitte trekket på rekken bak, og båten fikk et mindre baktungt utseende. Den ligger nå litt høyere i vannet med hekken .
  2. Draco24styling

    Prosjekt Draco 2400 styling Make up

    Lager en tråd om oppgraderingene jeg tenker vår Draco 2400 styling skal få, regner med og ta dette litt pø om pø, og ikke gape over for mye på en gang Båten ble kjøpt i Juli 2011, og fremsto som meget bra i utgangspk, denne oppgraderingen er mest ment som vedlikehold. litt om båten : 87 mod 2400 Styling med 4,3L mercruiser efi fra 2000, drevet er alpha gen II, båten er jevnlig oppgradert og vedlikeholt av tidligere eier/eiere dette bildet er fra hjemme havn i grimsøykilen Lakken på teak i kabin har sprekt opp og blitt solbleket, skal skrapes ned, beises og oljes opp. kommer ikke til og lakke på nytt nedskraping av toalettdør, bruker skrape og varmluftpistol Ferdig skrapet vegg til toalettet vegg til toalett ferdig oljet, bruker ovatrol d1 silkematt tenkte også og olje teak dørken, gjorde så et forsøk på trinnet ned til kabin, ble bra det, men fugene, blir liksom ikke helt tørre, Tips om oljetype eller fremgangsmåte som trekker inn i fugene og tørker ønskes fortsettelse følger
  3. Heisann. Tenkte å lage en liten prosjekktråd da jeg skal bygge om en Bella Falcon fra innabords til utenbordsmotor. Dermed har jeg en kad32 med DP-E drev til salgs. Noen som har no formening om hva den kan være verdt? Motor er 05mod med 520timer på telleren. Drevet er 12mod. Ca 90timer. Jeg er ikke spesiel stolt over badeplattformen som falcon er levert med. Den er praktisk, men synes den får båten til å se litt klumpete ut bak. Derfor tenker jeg å lage en ny i aluminium som utenbordsmotoren kan henges på. Jeg skal skisere noen eksempler for å finne linjene som passer båten bedre? Tror skroget kommer til sin rett med en lett og sterk påhenger. Motorvalget havner på Mercury Verdado 300 eller 350?. Holder en liten finger på sistnevnte. Hva tenker dere? ? Legger ved noen bilder fra et tidligere bygg jeg har gjort på en Cobra 860sport.
  4. Har kjøpt en Master 820 som har vært under vann. Planen er å bygge den om til hobby sjark. Det blir mye arbeid ( flere år ) og det blir dyrt, er klar over det. Har jobbet litt med glassfiber tidligere, la da ny dørk i en Myra 22 sjark. Er ikke proff, jeg kommer nok til å spørre om mye forskjellig. Har i dag en Viksund 770 sjark som er grei på mange måter, men savner fart og litt mere plass. Har ikke motor til båten, ser for meg 200 hk+. Bør vel da klare 20 knop? Har bla. lest og følgt med på tråden til Knude og komodo, meget imponert.. Er veldig mange flinke folk her inne på Båtplassen, er jo rene oppslagsverket. Legger ved litt bilder: Bildene ble tatt i vår.
  5. Da skal jeg opprette en prosjekttråd om fornyelse av 1996 Nidelv 26. Første post blir en introduksjon til prosjektet, og så kommer detaljer utover i tråden. Vår Nidelv 26 fra 1999 har vært en del av familiehytta siden 1997 (Tror skroget ble støpt i 96 og ferdig båt levert 1997), husker jeg var 15 år det året vi fikk båten. Båten fungerer både som ekstra soverom, utfluktsbåt og til en viss grad bruker jeg den også på kortere overnattingsturer med kone og barn. Resten av familien (mine søsken og mamma) bruker den litt mer sporadisk, men i løpet av en sommer er alle med på turer og har stor glede av den. Båten er en av de første årgangene med ny innredning / løsning fra Nidelv, og det ble ikke produsert altfor mange årganger eller eksemplarer av denne. Derfor litt plundrete å finne god informasjon om båten og hvordan ting er løst, men er et par gode resursjer på Nidelv-gruppen på FB, og så håper jeg på gode tips og inspirasjon fra BP også. Det har bare vært gjort en større oppgradering siden den var ny, og det var nye skap ute på dekk. Ellers har den fått litt varierende grad av vedlikehold og stell, og nå begynner det å bli på tide med både det ene og det andre. Her er noen prosjekter som jeg planlegger å gjennomføre, og dokumentere i denne tråden. Batteribanker: Batterier må byttes, er 2x110Ah, og her lurer jeg på om jeg skal gjøre noen endringer å få inn ett LiFePO4 batteri til forbruk, men må samtidig sikre at det er nok effekt til å forsyne baugpropell og ankervinsj. Mye av kabler ser dårlig ut der jeg kan observere, og har derfor ingen grunn til å tro at det er mye bedre der jeg ikke ser. Blir derfor et prosjekt med å oppgradere batterisystem frem til hovedbryter / sikring. Strøm i båten: Begynner også å bli noen kures som ikke virker, enten pga at sikring går eller at det ikke kommer strøm frem når bryteren slåes på. Innsiden av bryterpanel ved styrepossisjonen er også ganske rotete. Ny GPS: Eksisterende GPS/plotter er en SIMRAD CE30 fra 90-tallet, var dyr og fin når den ble kjøpt inn, men er moden for utskifting. Ny Raymarine Element 7 er kjøpt inn, siden det er den som passer best til å fylle hullet. Akkurat denne jobben er minimal, siden det bare er snakk om et direkte bytte. VHF: Har endelig somlet meg til å ta VHF sertifikatet, og da må VHF på plass. Ser på Garmin 315 eller Icom-m400bbe siden jeg har lite tilgjengelig plass ved styreposisjonen og ønsker en black-box løsning. Også noen bra fra Simrad og Raymarine, men de blir for dyre om jeg ikke gjøre et finn-kupp. NMEA2000: På litt lengere sikt så kan det hende jeg bygger om hele dashbordet, og da blir det antagelig 2x9" plottere, og så ta alt av analoge målere ut og legge motordata via NMEA2000. To grunner til at jeg ikke gjorde det nå var at jeg har lyst på litt mer høyoppløslige skjermer, og da er det snakk om Axiom + eller tilsvarende, og det var for dyrt, dessuten virker alt av analoge målere fortsatt så ikke noe som haster. Grunnen til at det i det hele tatt ble vurdert var at jeg uansett skulle bytte ut plotter, men da ble det en mellomløsning med Element 7 som jeg fikk billig. Så kan jeg prioritere viktigere prosjekter først, samtidig som jeg kan bruke litt tid på bygge ut og teste at NMEA nettet blir stabilt og finne løsninger for å få alle nødvendige parametere samlet inn. Fristende å begynne på alt med en gang, men båten skal brukes også, så det blir litt av gangen... Batterier haster mest siden jeg uansett må kjøpe inn nye før sommeren, så neste post blir litt om mine tanker og planer rundt strøm.
  6. Hel godtfolk! På min Biam 660 85 modell så er den en ubrukelig liten dregg/anker kasse. På årsmodellene etterpå fra 86 så ble dette forbedret med en kasse på badeplattform. Jeg har lyst å lage en slik kasse på min. Noen som har noen erfaringer/tips å dele til hvordan det kan gjøres? Har lite lyst til å lage plugg, støpeform mm. Går da unødig mye tid/penger ift å produsere kun en kasse.. Er det f.eks en mulighet å lage i kryssfiner og støpe et par lag m matte/polyester inni og utenpå? Så sparkle og male? Ikke all verdens krav til finish bakpå der og kan lakke den sort matt så den går i ett m plattform. Luke i treverk/teak staver er pent og kanskje enkleste som luke.. Min båt: de som har kasse:
  7. Så skjedde det! Og det skjedde før min kjære Solbris er solgt! Det ble en ny Solbris - Chilli Solbris. Et lite prosjekt, vel et ganske stort prosjekt!??? Storebro Royal Cruiser 500 SS V 10 Så dette blir mitt nye hjem etter at hun er grundig vasket og har fått sin service og nye slanger til vann. Og nye slanger til septik og og og og???? Og dermed har jeg en trawler som må selges. Og det gjør litt vondt!??
  8. Hei! Ny på forumet, men må innrømme å ha sniklest en del det siste halvåret Etter å ha hatt skjærgårdsjeep og så en kalesjebåt på 16 fot, fant vi ut at tida var inne for å prøve båtlivet litt skikkelig. Barna er 12, 10 og 6 år nå, og en hund har også dukket opp i heimen, så noe større måtte vi finne oss. Vi har hjemmehavn nesten øverst i Telemarkskanalen, så mye av båtlivet blir ettermiddagsturer ispedd litt vannsport og fiske. Likevel har vi savnet å bare kunne bli i båten etter en lang og deilig kveld på "fjorden", som vi sier her oppe. Men nå er jo målet å også komme seg ned langs kysten noen turer i løpet av sesongen, og ha lengre opphold ombord. Etter mye research landet vi på at Draco 2400 Styling burde passe oss bra, og Linge-skrog er jo alltid stas! Overnattingsplass til alle (med litt positiv innstilling), fornuftig størrelse å håndtere, ok fartsressurser, og innafor budsjett for vår første "store" båt. Var og kikka på fire ulike båter, og prøvde et par. Varierende tilstand og motorisering, men diesel var en forutsetning for min del. Viste seg vanskelig å finne noe der riktig prisnivå i forhold til tilstand og "må ha"-følelsen meldte seg samtidig. Lettere oppgitt og med båtfeber kom jeg plutselig over ei annonse for en Windy 8600 MC fra 1988 med VP Aqad41a og 290dp drev. Rimelig fin var den, og nesten innafor budsjett. Hadde aldri sett på disse før, men planløsninga var jo omtrent som Stylingen, men alt litt større Heiv meg i bilen inn til Oslokanten, kom såvidt en annen interessent i forkjøpet, tok en testtur, blei forelska, og fikk den til en pris jeg kunne leve med. Må si det føltes som et lite kvalitetshopp fra Draco til Windy fra den perioden, men kan hende jeg bare blei blenda av strålende sol og kjempestemning på Oslofjorden en tidlig ettermiddag i mai. Så nå sitter jeg her i Øvre Telemark, mens båten jeg ikke ante at jeg ville ha venter på meg "innafor". Venter på at Telemarkskanalen skal åpnes, så vi kan ta sjøveien hjem I den alt for lange ventetida blir det nok noen turer i Oslofjorden, og litt pusling og stell med båten. Har også gjort avtale om å kjøpe en avskilta båthenger (som er litt for liten). Den skal hentes og forsterkes og brukes som opplagshenger og til opptak og utsett bak en traktor. Har bare 300 meter til rampa, så det håper jeg skal gå fint. Må også ned i båthavna og utvide båtplassen med (enda en) halvmeter... Regn med både bilder, spørsmål, urealistiske planer, fortvilesle, selvskryt og generelt unyttig lesning i denne tråden de neste åra. Har du noen tips eller erfaringer, fyr løs!
  9. Ollenygaard

    Fram 19, ombygging til åpen snekke

    Dette er en fram 19 med en 16 hk yanmar som blir bygget om til en åpen snekke . Tatt av overbygget og begynt støpejobben . Satt inn hud styring og jobber med eike dekk og motorkassen .
  10. Senta

    Storebro 34 prosjekt

    Etter noen år uten båt, kom man over et prosjekt på finn. Båten ble en svensk klasikker, en storebro 34, den er opprinnelig levvert i Tyskland, desverre har denne vært under totalt forfall endel år. Og før det en dårlig ombyggning innvendig og fjærning av teak dekk utvendig. Planen er å få denne tilbake til tillnærmet original stand. Er vokst opp med en 45fot furuholmen og har selv hatt 15"with i mahogney og skilsø 24dc som restaurerings objekter, så når man først skulle kjøpe plastbåt måtte det bli en svensk klasikker med mahogny overbygg.
  11. Baat_man

    Baat_man’s Polar 25 prosjekt

    Som mange andre ble det innkjøp av båt til sommeren 2020. Valget ble en eldre Polar 25 fra 1982 som dessverre hadde sett litt lite kjærlighet de senere årene. Kalesje var overmoden for å byttes å hadde både rifter i vinduer og hull, det lakk rundt vinduer og takluker med resultat at deler av innredning var skadet. Båten var grodd med rur som var gått helt inn i grunning, så den ble slipt helt ned, grunnet og bunnsmørt på ny. På pluss siden var det byttet motor i 94 og at denne kun hadde drøye 800 timer på telleren. Motoren er en Mercruiser D530AT på 150hk. Båten er også rimelig bra utstyrt med wallas varmer, dieseldrevet kokeapparat fra wallas, varmtvann og stor garmin kartplotter. Planen for båten var å bruke den sommeren 2020 å starte oppgraderinger før sesongen 2021. Fikk noen fine turer, men avsluttet sesongen litt før planen pga problemer med gir/revers. Ble også vanskelig å starte uten å lufte dieselsystemet. (Mistenker membrand i fødepumpen) Planer før 2021 sesongen (får se hva tid og budsjett rekker til) -Ny kalesje -Tette vinduer og takluke -Nye forbruksbatteri -Trekke om så mye som mulig av det elektriske -Legge ny dørk ute -Montere inverter så kaffetrakteren kan få fast plass i båten -Bygge om sittegruppe til u-løsning som nyere båter har -Reparere revers -Bytte dieselfødepumpe +++
  12. ErlendsBasement

    Båt prosjekt for 2023

    Hei starter innlegg nå. Her er min båt prosjekt for 2023. Ting som skal ordnes. Bytte turbo enheter og gå over kjøle systemet. oppgradere innredning. Og legge el anlegg opp på nytt. Flere oppgraderinger og diverse vil forekomme ved behov. Tar gjerne i mot råd. Poster og noen bilder av båten som den er nå.
  13. Anmerkning: Jeg har tillatt meg å redigere, oppdatere, innledninga i dette første innlegget i den etter hvert omfangsrike prosjekttråden. Oppussinga var i gang da tråden ble starta sommeren 2015, men utvikla seg langsomt til en mastodont. Jeg har fått veldig mye informasjon etter hvert og følte et sterkt behov for å rette opp åpenbare feil. Resten av dette innlegget og de påfølgende innlegg står som de står, altså kronologisk med alle de tanker og ideer jeg og mange andre av båtplassmedlemmene skulle kunne bringe til torgs. (Erik AN 26.5.2019) Etter å ha granska den Askvik-doryen som Fjell Kystlag har restaurert kan jeg konkludere med at Vosso er basert på et identisk skrog som den. Vosso er altså bygget ved Askvik i Os på slutten av femtitallet, ombygget på Varaldsøy i Hardanger (1963), hatt hjemmehavn i Granvin og Ullensvang, og nå i sin andre ungdom på Askøy. Utgangspunktet er en motordory som er bygget til bruk i det store vår- og vintersildefisket etter krigen. Askvik (Os) og Tresfjord dominerte snurpedorybyggingen på femtitallet etter at flere båtbyggere hadde bygget slike. En meiner at det ble bygget 3000 slike doryer. Når jeg bruker benevnelsen "motordory" meiner jeg disse båtene, altså store, romme, klinkbygde båter. Dette er også den benevnelsen som oftest er brukt i merkeregistrene. Noen av disse motordoryene hadde eget merke. De fleste bar samme merke som resten av bruket. Doryene hadde egne navn. De vanligste måla var 28-32 fot lange og 8-12 fot brede. En Askvik-dory som går igjen i registrene er 30/10/5 (l/b/d)De ble bygget på mal, men etter anvisning av kjøper. De ble også ferdiglevert som babords- eller styrbords-dory, med forsterkinger på den sida som skulle ligge inn mot moderskipet, med rulle på utsida, med lys og med motor. Før krigen og kort tid etter gikk doryene med mange slags maskiner, også importerte. Utpå femtitallet ble det Marna som ble levert til Askvik. Dette hadde noe med rasjoneringssystemet, og restriksjoner knytta til oppbygginga av industri etter krigen. Maskinene fram til 1956 var (16-)24hk og deretter (24-)32hk. Etter en innskrenking i rasjoneringssystemet etter krigen var det også en periode bare en av to hjelpebåter (doryer) som hadde motor. På slutten av femtitallet kollapset sildefisket, men dette er Norgeshistorie og ikke noe jeg behøver å mase om her. Imidlertid hadde sildefisket vært meget innbringende og en fiskebåtreder med god avkastning kunne ha både ekstra nøter og ekstra doryer liggende som reserve i havner nærmere fiskefeltet. I tillegg bygde sjølsagt både Askvik og Tresfjord opp store forråd av doryer. I det minste skrog med et minimum av utrustning, som så skulle kunne gjøres i stand på kort tid. Doryene kunne gå ned med en stor fangst, de kunne bli knust mot skutesida eller mot tung sjø. De kunne revne i stevnen under slep. De ble utsatt for enorme krefter og en måtte forvente at de skulle erstattes i løpet av sesongen. Dermed har det oppstått en myte eller illusjon om at dette var stusslige, semre båter. Det er ikke sant. Ingen andre båter av tre hadde tålt det disse båtene tålte. De var forsterka på alle bauger og kanter (i ordas rette betydning). Men det særegne ved dem var at de var mjuke i sidene, slik at de ga etter. Dessuten ble det brukt jernsaum. Det var disse to faktorene som ble avgjørende for at det er så uhyggelig få igjen i dag. Fisket kollapset brått. Mengder av doryer ble arbeidsledige. Noen hadde vært i tung bruk, andre var kanskje utrusta reservebåter (boms?), og atter andre hadde ikke vært brukt i det hele tatt. Bare bygget som skrog altså, i beredsskap. Jeg har sett hver millimeter av skroget og syns det er usannsynlig at den har vært garnert i stevnene, at den har hatt opplegg og jern til forsterkinger og fester som kan koples opp mot aktivt fiske. Så til byggingen av Vosso. En lege på Voss ville ha en lystbåt. Han var venn med båtbyggeren John Tangerås på Varaldsøy i Hardanger. Jeg antar at båtbyggeren hadde anskaffa ett eller flere av disse overskudds-skrogene, og at det var en av disse som var grunnlaget. John Tangerås hadde vært i Amerika og tilegna seg kunnskaper om bygging av lystbåter. Jeg har snakka med barnebarnet til båtbyggeren og vil kanskje kunne skaffe til veie verifiserte opplysninger om dette etter hvert. Vosso ble bygget buede bakker forut og akter, med mahogny på dollbord og midtfisk, og med mahognyfiner i overbygg (kabin) og styrhus. Alle tak og bakker var bua som på snekker. Det ble også brukt mahogny heltre til detaljer innenbords og til skvettbord rundt det åpne rommet akter. I dørken ble det brukt eik. Båten ble utrusta med den nye Sabb 2GZ-16hk. Båten sto ferdig ombygget i 1963. Navnet «Vosso» trur jeg er inspirert av den berømte motoryachten MY «Tysso» fra 1917. Ettersom byggherren kom fra Voss ble det vel fristende å kalle den «Vosso». Om den kan kalles en yacht i dag, er vel tvilsomt, men motordoryer ombygd av båtbygger var nok ganske flott for over femti år sida! Den fikk hjemmehavn i Granvin med eget stort naust, Vosso-naustet. Etter få år flytta Vossalegen til Danmark og overlot etter hvert båten til han som hadde stått for vedlikehold og drift av båten. Han brukte den så som delvis lystbåt, men også til frakt av frukt utover seksti- og søttitallet med utgangspunkt Ullensvang. På ett eller annet tidspunkt ble båten liggende i naustet sitt i Granvin. Der lå den på slutten av nittitallet da den ble funnet av en mann fra Askøy. Han fikk buksert den med seg hjem, der han skrudde opp hele skroget opp til vannlinja med syrefaste skruer og redda således båten. Da var altså saumen skifta ut. Han måtte også bytte ut alt av kryssfiner i kabinen og seildukstaket over. Det var nok et stort og omfattende arbeid. (Anm. Jeg skal prøve å finne og få verifisert navna til dem som la ned alt grunnarbeid, og legge dem ut her. Om noen av rettighetshaverne, arvingene, leser dette, ber jeg dem kontakte meg, så jeg får nevnt dem som bør nevnes) I 2007 kjøpte jeg den. Planen var å sakte skifte ut dårlige deler i båten, men høsten 2013 beslutta jeg å ta en full gjennomgang, oppussing, restaurering eller ombygging, og satte den på land. Vosso fra en båttur Askøy rundt i 2007. Slik så båten ut fram til 2011 da styrhuset gikk i oppløsning Vosso etter naudsynt utskifting av styrhuset i 2011 Merke på mahognyfiner inne i styrhuset. Råte i det bordet som ligger opp mot dollbordet på styrbord side, midtskips Mens jeg venta på å komme ordentlig i gang, på litt varme og tørke, fjerna jeg mesteparten av malinga på skroget. Båten har muligens aldri vært trehvit, eller det er fryktelig lenge sida den var det, så den egna seg rett og slett ikke til å være det. I stedet for å dekke trevirket med ny, tett maling, gjennomsausa jeg det med rå linolje. Uttapå smørte jeg linoljebasert mahognybeis med ei fille. Nå så båten ok ut. Uttapå. Kabinen var mest angrepet sa der starta jeg. Det eneste jeg var bombesikker på var at jeg ville beholde linjene. Springet i båten er nydelig, og måten det lave kabintaket er laget, med en svak helning mot baugen, gjør at båten framstår som smekrere og nettere enn noen annen dory jeg har sett. I tillegg har den buede stevner, og krumning av bakkene, a la snekker og sjekter. Jeg hadde egentlig bare tenkt å fjerne finer og tak i kabinen, men jo mer jeg arbeida med å rive interiøret inni, jo mer råte kom fram. Jeg ante ikke hva slags trevirke jeg skulle bruke, og da jeg kom over et begrensa parti kirsebærtre tok jeg sjansen på å bruke det. Vindusstilen fra styrehuset fortsatte jeg i kabinen. Dette arbeidet har stoppa opp, da jeg venter på sommervær for å kunne legge epoxy på taket først. Det som er igjen av den opprinnelige kabinen er bare de buede takbjelkene. Jeg lot så mye som mulig stå mens jeg rekonstruerte. Jeg planlegger en stor luke i front av kabinen. Det er to grunner til dette. Den viktigste er at det er direkte livsfarlig å gå på dollbordet hele veien for å ta imot når en er aleine i båten. Det andre er familiemedlemmer med begrensa førlighet. Jeg vil ikke ha begrensninga ved alltid å måtte gå til flytebrygger og andre lave brygger. Hele ripa på styrbord side er skifta inn til huden. Dollbordet er tatt av. Hva jeg skal bruke der aner jeg ikke. Kanskje alm eller bøk? Frambakken (dekket) er skifta helt ut, med nye staver, etter at jeg hadde forsøkt å reparere det gamle. (På bildet over ser dere hvordan jeg fremdeles tviholdt på den gamle...) Bjelkene under er også laga nye av god al-rik furu. Pentriet, en gammel oppvaskbenk i helstål fra sekstitallet, beholder jeg. I åpen versjon. Dassen blir utvida akterover og inn i styrehuset, slik at jeg får en ekstra plass til kart og slikt oppå, og vanntank, kanskje eget sikringsskap for en del ekstragreier, pumper, vifter og slikt. Ettersom omstyringa er på samme side som styrekonsollen (babord), plasserer jeg koplinga på dassveggen. Da jeg ikke kom lenger forut, en gang i denne forferdelige våren, flytta jeg meg akter for styrehuset. Roret som også hadde rusta fast (stål i messinghylse, mangelfull smøring), er partert og slått ut. Jeg har en smed på saken. Syrefast stamme i messingrør, rorplata (?), skiftes ut med ettelleranna plaststoff (husker ikke navnet). Jeg har fått tak i en 30hk sabb, som passer akkurat i fundamentet. Da båten ble bygget om, fantes bare 16hk, ikke 16-18, 22, eller 30. Jeg beholder sjølsagt den vridbare varianten, bare med litt større propell – og et vesentlig større moment. I tillegg til ferskvannskjølinga av motoren, kopler jeg saltvannskjøling av eksosen vha pumpa fra den kasserte 16hk. Baki, inni det åpne styrehuset, og ut til bakdekket, var det lause bord og tiljer av tommetjukke eikebord. Jeg bygger nå om. Har laga permanent dørk (bruker golvbord, men nater oppå fjæra slik at det kan svelle og krympe) på sidene av det åpne rommet midt i, og bakenom dette. Altså: Gjennom hele «akterskipet», går det en 80-90cm bred gate, der det, når det er åpent er fri inspeksjon av motor og aksling, propellsmørekopp, ror, og slikt. Jeg planlegger å lage to store luker bak motoren, i eik. Over motoren heves dørken, helt ut til sidene, og fram mot de to konsollene. Der skal de settes to-tre stoler, med utsyn. Det blir to tilsvarende eikelokk over sjølve motorkassa. Jeg skal bruke resten av eikeborda til å lage vertikale vegger for motorrommet. Nå er det ikke helt sikkert. Det er der jeg er for øyeblikket. Jeg har kikka på ymse lydisoleringsplater, og tenker å gjøre det i to vendinger. Først lydisolere et større område rundt. Innerveggen i styrekonsollen (mot kabinen), veggen mot dass, i tverravstivinga mot døra til kabinen. Under den heva dørken på sidene. Her behøver jeg ikke bruke verdens tjukkeste og dyreste. I veggen mot den faste dørken, på sida av motoren, skal jeg bruke slike tjukke isolasjonsmatter. Porolon, kanskje? Det samme i lukelokket over motoren. Til slutt ettelleranna som må plasseres bakafor omtyrings- og koplingsspakene. Problemet er at det er vann nedi der, ved kjølen, og mye styr med akslinga, som jo både går rundt, og fram og tilbake. Spørs om det bare får være åpent baki der? Sikringsboksen blir innunder styrekonsollen, med luke/dør til pentriet (oppvaskbenken). Det var 40 liters drivstofftank, type «tønne» original sabb. Jeg har fått tak i en tilsvarende på 70 liter, men fabler om å bruke begge, med et slags y-rør. Den (de) skal henge under dekket akter med messinggjennomføring. Denne satt i midtfisken i dekket forut. Muligens satt drivstoff tanken der opprinnelig. Under framdekket er det mulig jeg plasserer vanntank. Veit ikke. Sjøl om det ser veldig uferdig ut, trur jeg at om lag 80 prosent av arbeidet er gjort. Det er enormt mye som ikke synes. Men det er også mye putleri og fintenking igjen. Heldigvis!
  14. Hei godtfolk! Min krysser er nå klar for litt utbedringer og endringer. Hele skuta skal gjennom en oppussing, både under og over le. Jeg skal prøve å poste så mye som mulig av de endringer og utbedringer jeg gjør underveis. Og jeg tar gjerne imot råd hvis noen har noen. Skuta har også en egen fjesbokside; det er bare å søke opp Sølvskjær på Facebook, så dukker den opp.
  15. pappa_wolf

    Nordkapp King DC 22

    Hei folkens. Jeg kjøpte i sommer en 22 fot Nordkapp King DC med defekt motor, til en pris jeg ikke ikke kunne si nei til. Samtidig var samboeren i Usa, og kunne ikke ikke ta til motmæle heller. Båten kom litt bak på meg, da jeg egentlig ikke hadde planlagt å handle båt i år, men der lå den på finn, og lokket meg ut av godstolen, og sendte meg og guttene mine på tur til Sætre. Etter en kort tur rundt og i båten var jeg solgt. og ti minutter senere var båten min. oppdaget etterpå at dette egentlig ikke var helt gjennomtenkt, da jeg ikke hadde transport, eller vugge til båten hjemme. Men løste det fort med å låne bil og leie en båthenger. Vugge fant jeg gratis på finn, så et par ruller fra biltema, og vips, så var vuggen klar til å ta imot båten. Samboeren var ikke helt så imponert over kjøpet, siden den ikke var klar til å gå på vannet med det samme, og den luktet langtidslagring. Så måtte jeg ovenikjøpet love å ikke røre båten før etter brylluppet vårt. Fikk dog lurt inn et par timer hist og her, og fikk vasket bort 8 års lagringsstøv og renset interiøret. Gutta vasket båten utvendig og jeg fikk laget en liste over jobben på selve båten. Men for i det hele tatt å kunne bruke båten, måtte jeg fikse motoren. Motoren var en B20, med store puste problemer. (Den hadde 90. 90. 70. 90 psi i kompresjon på alle sylindre, og en kjempe lekkasje på eksosen på sylinder 4) Jeg besluttet, etter å ha kjørt litt olje i sylindrene, at en 10% økning var for lite til at jeg ville bruke tid og penger på å renovere motoren. Så jakten på en erstatter gikk inn. Jeg fant etter noen uker en B230E som jeg fikk til en ganske grei pris. Og med en kompresjon på 210 psi på alle sylindre, var jeg klar for å flytte over alle marine deler fra B20en. Jeg fikk et par utfordringer under mariniseringen. Blant annet måtte jeg bore et hull i blokken, for å få på skjoldet til nedre reimhjul og sjøvannspumpen. og at samtlige studs til eksosen er rustet fast i toppen og må bores ut. Men mer om det i morgen. Nå er det sengetid.
  16. Hei ! Jeg har fulgt en del innlegg opp igjennom for nå se hvordan problemer blir diskutert og løst, eller sett hvordan det blir bygget og repparert alt som hører båtlivet til. Har selv arbeidet i tre båtfabrikker i tilsammen 30 år. ca 20 år som snekker og montør, så ca 10 år med kvalitets sikring, tegning og dokumentasjon. Startet bygging av en Trawler i 2009 tegnet av Bruce Robert Godson helt fra bunnen i glassfier. Båten bygges på fritiden og skal brukes som sommerbolig når den blir ferdig. Båten er 14,9 meter lang og 4,8 meter bred. Ferdig ca 19 tonn. Skroget er bygget etter "panel prinsippet" enkelt skinn i spile form og ovebrygg i seksjoner på flat form med 20 mm Divinycell kjerne. Dette er ikke en vanelig måte å produsere båt på i Norge men er mye brukt i bl. a. Amerika på større fartøy. Jeg har nå lyst til å legge bilder av byggingen og en del detaljer som kanskje kan innspirere andre til å bygge båt
  17. På tampen av sesongen i fjor oppdaget jeg at overbygget på 30 år gamle Malin var fuktskadet og stedvis delaminert. Vannfast teakfiner var visst ikke så vannfast... Overbygget ble oppført på nytt av forrige eier ca. 2010, så det fikk ikke leve lenge. Nå har jeg valgt å demontere veggene og støpe nye i glassfiber. Arbeidet tok til i november, så det har tatt sin tid. Hardtop-en er klassisk glassfiberkonstruksjon og i god stand, så den får stå. Et skjelett av lekter sørger for støtte mens nye vegger tilvirkes. Støpemetoden er valgt etter veiledning fra en profesjonell båtbygger: Rulle/pensle gelcoat på flatt, vokset underlag. 3 lag glassfibermatte 450 g 10 mm rutet divinycell av kvalitet H60 2 lag glassfibermatte 450 g Jeg fant et par rimelige baderomspanel med blank hvit overflate, som jeg monterte på et reisverk. Det var litt slit å få det skikkelig jevnt. Litt tykt papir ble klippet til maler for glassfiberbiter og divinycell. Bitene ble nennsomt merket og lagt til side. Jeg startet med å tegne opp alle de fire delene på arbeidsflaten - med sprittusj. Et prøvestøp avslørte at gelcoat virker som en svamp på den tusjen, som trengte langt inn i overflaten. Takket være god veiledning fra erfarne frender her på forumet, gikk det langt bedre med å merke opp hver del med en god maskeringstape. Så var det å rulle på gelcoat, etterfulgt av glassfibermatter og divinycellplate. De saftige linjene og fargeklattene i glassfiberen er sprittusj som flyter ut i møtet med polyester. Sukk... Divinycellplatene ble holdt på plass av litt tunge ting man hadde for hånden. Nei, ting gikk ikke så kjapt som bildene kan antyde. Jeg har vel brukt ca. 1 uke på hver vegg... Her legger jeg inn biter av kryssfinér primet med polyester, som forsterkning til skruefeste for kalesjeknappene. På samme måte har jeg klargjort til veggfeste for båtshaken over babord sidevindu. Og tilsvarende for feste av vindusviskerne i front. Vet av erfaring at skruer som utsettes for belastning lett løsner hvis de kun er skrudd i glassfiber. De må ha noe skikkelig å bite i eller erstattes av gjennomgående bolter med reale skiver. Kan ikke si annet enn at stemningen var en smule spent da den første veggen ble løsnet fra underlaget. Gelcoat-flatens forfatning forblir jo en hemmelighet inntil platen løftes opp. Fasit var litt for lite gelcoat på den første veggen. To strøk var IKKE nok. Og første frontvegg fikk jeg "krymp" på: Gelcoaten skrukket seg. Nok en gang veiledning fra fine folk her ga trolig svaret: For lav herdetemperatur, og jeg glemte å skru på avtrekksviften... Deretter gikk det måtelig greit, og overflatene ble fine. Første langvegg med for lite gelcoat får jeg matte ned å stryke på et par ekstra strøk topcoat (gelcoat tilsatt voks). Her blir det nok litt slipejobb, ja... :/
  18. Som fjortiss hadde en jeg en lyseblå Wicky 11 pastell, og når jeg så denne på finn, fikk jeg flashback fra den tiden. Det begynner å bli ca litt over to tiår siden, men… Har et par arvinger som har begynt å få litt interesse for båt, heldigvis! Så sånn ser doningen ut nå! Trenger litt kjærlighet, men den virker å være å bra teknisk stad.
  19. Hei. For 2 år siden kjøpte jeg en Mørebas 8400 DL, et gammelt "sjørøverskip" fra 1974. Jeg reiste til Oslo og prøvekjørte den, og reiste hjem igjen skuffa og "vonbroten" fordi den ikke gikk fortere enn halvparten av oppgitt hastighet. Drøye 6 knop er ikke mye å forflytte seg med. Etter noen dager besinnet jeg meg, ringte nedover og endte opp med å kjøpe den mot et avslag i prisen. Jeg liker å skru, snekre og mekke på ting, så det har blitt noen få utbedringer til nå. Men det har bare "ballet på seg" og nå står den på Ornes Båtbyggeri. Der skal den oppgraderes en del. Hva det består i skal jeg komme tilbake til. Får båten tilbake neste uke, så da starter en sommer med bruk av båten samt mye arbeid. Fortsettelse følger.....
  20. 5nacks

    DIY kalesjeprosjekt

    Hei, Tenkte å dele beskrivelser av egenprodusert sprayhood og kalesje. Tre grunner til at jeg (vi) gjør det selv: 1) pris, 2) kan velge design selv, og 3) kan bare klage på meg selv dersom det er noe å pirke på 😅 Kalesjestoff som brukes er av typen rec-system fra SeaSea, vindusplast fra Instrustrisøm, og rustfrie 22mm rør fra en lokal kalesjemaker. Kalesjestoffet har jeg litt erfaring med, og fordelen er at det ikke frynser når man klipper med vanlig saks. Tråden som skal brukes er Gütermann M782 ekstra strong. For å lette arbeidet brukes dobbeltsidig akryltape for å lime sammen vindu, paneler og glidelås før sying. Maskinen som brukes er en Pfaff 260, som nettopp har fått service hos den lokale sysjappa. Ideelt sett burde man ha en symaskin med lang arm, men disse vokser ikke på trær. Det blir nok litt ekstra frustrasjon når det er mye materiale for skal for i på "feil side" av nåla, men det går. Første delen er allerede unnagjort. Bøyler til kalesje er bøyd til. Dette krevde en del tankevirksomhet da man ikke har noe mal å gå etter. Bøylene et håndbøyd rundt rester fra en gammel benkeplate. Resulatet ble bra. Kalesjestengene kommer i lengder på 6 meter, og det gikk vel med ca 5,5m til den bakre bøylen. Her gjelder det å måle 10 ganger og bøye en gang, og ikke gi seg halvveis i bøyen. Sprayhooden som står på er original erstattes og muligens forhøyes litt. I bakkant og front.
  21. Hei Båtfolk :) Vi tenkte vi skulle dele litt av hverdagen vår her. Vi kjøpte tidligere i høst en sliten Jeanneau Sun Fizz 40 fot seilbåt som trenger en god del omsorg :) Vi seilte den fra Åsgårdsstrand til Sarpsborg på bare forseil og med et knekt salingshorn. Tanken var å kjøre den for motor, men når den bare gjorde 2-3 knop på max turtall så tok vi sjansen på seil. Båten hadde ligget lenge og var veldig grodd. Som dere ser på bilde har vi fått den på land og kunne begynne med prosjektene som skal gjøres. Så og si ALT må gjøres..
  22. hei, holder på med å fikse litt opp i teaken da jeg ikke er fornøyd med vannmerkene, og lurer på om det er best å bruke lakk fjerner, eller bare pusse forsiktig ned til teak. skummelt og pusse for langt også da det kan pusses igjennom. og når jeg skal få en fin teak look på dette er det bedre å bruke teak-olje det eller er det mye bedre med teak-lakk? alt av innvendig og utvendig teak var malt og vil helst ha en fin look på teaken, da jeg selv syntes det er det fineste. har vært holdt på med en deal teak på forskjellige båter med det er mest rensing av gulvet, og etter brukt teak sealer. men ikke vært borti vegger enda.
  23. Jeg havde egentlig forsvoret at jeg ikke skulle gå igang med et nyt projekt efter Nidelv´en ligesom jeg gjorde efter Skilsø´en før den... Men da chancen bød sig for at jeg kunne få fingre i en rigtig amerikansk trawler i form af en Bayliner 3288 Motoryacht fra ´91 kunne jeg ikke lade være... Jeg har altid haft et svagt spot for den gamle Motoryacht-serie fra producenten, med linier der i dag kopieres af de store franske værfter har designet bevist sin holdbarhed. Linjerne er flotte, klassiske og i min optik elegante.. Og ja, jeg kender alle forbeholdne for det amerikanske producent og hvordan det opfattes af en del båd-ejere, men i min optik, og med min erfaring er det noget som man skal tage med et gran salt. Nidelv og Skilsø har også deres “nemme” løsninger og svagheder... Og jeg har for min del bandet installationer og løsninger så langt væk at den gamle Nielsen nok har hørt det i Arendal😅 Når jeg har gennemgået trawler-serien, som blev produceret fra starten af 1980´erne til midten af 90´erne og blev bygget på andre lokationer end de mindre og prisbillige day-cruisers mv. er kvaliteten meget anderledes end øvrige modeller fra den tid. 32xx, 38xx og 45xx var da heller ikke billige da de kom på markedet, og de sene årgange fra ca.´89 og frem holder faktisk en høj standard med clean installationer mv. 32xx blev iøvrigt produceret i nogenlunde samme antal som Nidelv 24, ( over 3.000) hvilket for begge modeller gør dem til de mest byggede og populære i deres respektive størrelser. Løsningerne er selvfølgelig i visse tilfælde “amerikanske”, men fundamentet er solidt nok. Så vi får se om ikke jeg kan komme lidt norsk/dansk præg på denne klassiker fra den anden side af Atlanten. Her ankommer så en lidt kosmetisk slidt 6,5 tons trawler😊. Den har haft 2 ejere fra ny og startede livet på tyske floder i ca. 12 år for derefter at komme til Danmark i starten af “nullerne”.Alle ejere har været lidt oppe i årene, og det bære den lidt præg af indendørs. Der er mange projekter og ting der skal ordnes og opgraderes, også for mange til at liste, så det må komme efterhånden som tingene skrider frem, om det bliver til søsætning denne sæson for vi se. Som altid vil jeg prøve at opdatere jævnligt med de udfordringer og opgaver der løses og laves. Man kan sige det sådan.... at istedet for at gå i bund når noget skulle udskiftes, ja så “pyntede” man bare på tingene, noget som man vil kunne se på de første opgaver.,,,
  24. Pga motorproblemer er båten tatt på land, og jeg kommer til å bruke de neste månedene på motorfiks/bytte og diverse nødvendig "opprydding" under dørkplatene. Følgende skal gjøres: - bytte vanntank (lekker som en sil) - overhale varmeapparatet - hive ut generatorsettet (røyker som bare det, holder ikke spenning og turtall) - ta ut maskinene og enten bytte alle deler jeg ikke kommer til med motorene montert, eller bytte til større maskiner ( fra AD41P-A til CMD 4.2ES 320) - vaske og male maskinrommet - Bytte isolasjon i maskinrommet -Flytte batteriene fra maskinrommet til stuerommet under salongen - Installere nye lensepumper - Rense diesel tankene og montere tappekraner på disse - Bytte til Racor forfilter og flytte disse til stuerommet under salongen. Jeg er også nødt til å bytte diesel påfyllingene da jeg mistenker at de originale påfyllingene ikke er helt tette. Hullene disse står i er for trange til at det er mulig å bytte uten at slangene først fjernes. Er det noen her inne som har noen tips til hvordan jeg skal komme til slangeklemmene som holder slangene på plass? Båten er en av få P35 med hekkaggregat så det er god tilkomst til tanktoppene, men jeg kommer ikke til påfyllingene fra stuerommet under salongen. Hadde vært greit med tips før jeg begynner å demontere interiøret da det faktisk er i relativt god stand. Har til slutten av April for å bli ferdig, så det KAN være at jeg klarer det ? Legger ved noen "jeg har så vidt kommet i gang" bilder Gammelt bunnstoff skal fjernes. Trangt der bak... Med batterikasen fjernet er det mulig å åle seg ned i maskinrommet. Brukbart med plass når en først har kommet seg ned dit.
  25. Eureka

    Comfort 30, mitt prosjekt.

    Velkommen til mitt nylig kjøpte prosjekt. Jeg har tatt steget over i seilbåtens verden og har i utgangspunktet liten erfaring med seilbåter. Kun vært på en 5 dagers seiltur fra Ålesund til Kristiansand som mannskap. De siste årene har jeg brukt mye tid på sjøen i motorbåt. Når jeg nå fikk muligheten, så slo jeg til og kjøpte en Comfort30 for drøyt 3 uker siden. Underveis i søken etter seilbåt så fikk jeg gode innspill her på forumet, og vil herved takke dere som bidro. Som et bidrag tilbake til forumet, som gjennom de siste årene har gitt meg uvurderlig kunnskp og innsikt i mangt et tema, så vil jeg nå dele med dere hva jeg har brukt fritiden min på de siste 3 ukene. Dessuten kommer jeg til å bruke denne tråden til å stille spørsmål om utfordringer jeg har støtt på eller kommer til å møte. Det er mye som skal ordnes og fikses, og jeg har mye å lære både når det kommer til vedlikehold, reparasjon og ting som er spesifikt relatert til seilbåt og seiling. Så jeg håper dere leser i tråden og deler deres erfaringer og kunnskap underveis. For min egen del så vet jeg med sikkerhet at jeg ikke kunne begitt meg ut på dette uten Båtplassen og de mange prosjekttrådene som har vært. Jeg er derfor temmelig sikker på at andre har glede av det jeg skriver og det dere deler av kunnskap her. Jeg tar svært mange bilder når jeg holder på i båten, både for min egen del når ting skal skrues sammen, som minner og ikke minst for å bedre vise hva jeg har gjort og hva jeg lurer på. Så her er altså min første seilbåt, Comfort30 fra 1982. Den har en Yanmar 2GM20 fra 2004 ombord, med strak aksel og 2 bladet Gori foldepropell. Uten å dra på særlig med turtall få gjør den lett 7 knop. Jeg har faktisk ikke vært ute på fjorden med den annet enn henteturen fra en annen plass i byen. Jeg bestemte meg for at jeg vil ha mest mulig på stell før jeg tar den i bruk. Enkelte ting mått utbedres umiddelbart, mens andre ting er tilpassninger for mitt bruk. Ellers regner jeg mye av det jeg gjør som arbeid som egentlig sorterer under årlig eller "5-års vedlikehold". En del av arbeidet skulle jeg gjerne vært foruten, men det ligger mye læring i å ta unna arbeid på båten som har et noe "etterslep" på det årlige vedlikeholdet. Det jeg tok tak i umiddelbart da båten lå fortøyd til egen brygge, var å skifte ut røstjernfestene. For de av dere som ikke kjenner til seilbåt eller er ny innen dette og enda ikke har tittet bak interiøret, så er altså strekkfiskene på vantene festet i røstjern. Disse er gjennomgående i dollbordet, som igjen er festet til røstjernfester. Røstjernfestene, vinkeljern, er ihvertfall på min båt boltet fast i vertikale spant med forsterkning hvor et horisontalt vinkeljern er plastet fast i innvendig skrogside. Eldre Comforter har ettersigende inne den samme forsterkede løsningen. Slik så det blandt annet ut før jeg tok til på arbeidet med røstjernfestene: Selve røstjernet er i syrefast, så de er helt fine. Dog er det brukt ubehandlet vinkeljern i stål som røstjernfester. Disse har over tid blitt utsatt for fuktighet på grunn av utett dekksgjennomføring. Resultatet er betydelig rust og svekket innfesting. Dog har ikke riggen tatt skade av dette, for tross rusten, så var det ganske bra hold i dette...så sant man ikke seiler med stor belastning på rigg. Uansett, det har holdt ting sammen, men det var dags for å skifte ut vikeljerna. Til dette ble det brukt varmgalvanisert 60x60 mm vinkeljern og 10mm bolter. Innredning ble demontert for lettere adkomst og hindre skader på interiør, lakket, under arbeidet. Her er et nærmere bilde av røstjernfestet. Tross den betydelige rusten, så var det et tungt arbeid med å demontere disse. Samtilige bolter satt meget godt fast i det vertikale spantet og gjengene var rustet bort. Et fåtall av boltene lot seg skru ut. Resten av boltene ble knekt med vilje ved å dra til mutteren av ved bruk av skralle med 40 cm skaft, altså stort moment. Når bolten var knekt var det mulig å skru og banke boltene ut. Arbeidet to 4 dager for å bytte 5 røstjernfester. -og det var lange dager.... Her er synderen til rusten. Gjennomføringen til røstjernet har ikke fått tilstrekkelig vedlikehold når det kommer til tettning. Så når røstjerna var løsnet fra festene, ble de dratt opp og rengjort med vannslipepapir og aceton. Annleggsflaten på dekket/gelcoat, samt dekkplate, ble skrapet ren for gammel tettningsmasse, grundig vasket med aceton og mattet med vannslipepapir 1200 og på nytt rengjort med aceton. Årsaken til den grundige rengjøringen er for å få best mulig hefte for tec-7 som jeg brukte til tettningsmasse etterpå. Dessuten kunne jeg ikke vite om det noen gang var brukt silikon som tettning. Bruk av silikon gjør det umulig å få hefte for annet tettningsmiddel senere, såfremt det ikke rengjøres skikkelig og pusses ned. -noe jeg har lært her på forumet. Nå ser det ut til at jeg har glemt å ta bilde av en ferdig nytettet gjennomføring og jeg finner i skrivende stund heller ikke bilde av de nye røstjernfestene, så det får jeg ta bilde av i morgen. Uansett, nå har jeg kommet igang med prosjekttråden... I båten var det dårlig, gammel båtlukt. Over mange år har det samlet seg mye drit nedi kjølen. På grunn av en lekkasje i enkeltlaminaltet ved radarmasten så har det rent vann inn og fulgt området under fettkoppen, videre under motor og deretter ned i kjølen. Mye gammel morro har med andre ord samlet seg opp her. 1 dags arbeid så var kjølen og motorrom vasket, samt cockpit stuverom hvor det har stått mange oljekanner og reserve dieselkanner med dieselsøl.. Brukte små, en hel pakke, svamper med grov og myk side, Zalo og grønnsåpe og mange vannskift, og selvfølgelig engangshansker. Etter også å ha vasket over alle flater, så er båten nå luktfri. Dog har jeg satt ut en kopp 35% eddik som sikkert har hjulpet på. Mao,Zalo til rengjøring og grønnsåpe til god lukt gjør susen. Intet dyrt båt-spesialprodukt. Salongputer: Det skal nevnes at disse luktet kraftig av petroliumsprodukter som har fylt luften med dårlig lukt. Skumgummien luktet ille. Samtlige puter har vært ute av båten. Vasket trekkene på 30 grader håndvask og Omo. Trekkene er hele og fine, så det er ingen grunn til å bytte disse enda. Skumgummien derimot var det bare å få ut av båt og hus så fort som mulig. Dog brukte jeg disse som mal for å lage nye. Ny skumgummi var igrunn en billig afere. Samlet sammen pent brukte overmadrasser som ikke lengre var i bruk. Altså gratis gjenbruk. Med tiden kan det hende at jeg kjøper helt ny skumgummi og bytter. Heldigvis var de gamle putene godt merket, det var også selve trekkene. Det ble da en lett sak å sette de nyvaskede trekkene og nye innlegg sammen.
×
×
  • Create New...

Det anbefales å skru av annonseblokkering for denne siden i nettleseren.