Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Prosjekttråd'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Forum
    • Båtforumet
    • Båtadvokaten svarer
    • Vannsport
    • Bil, bolig, fritid og hobby
  • Linker og annet nyttig
    • Dokumentarkiv
    • Eksterne linker
    • Båtrelaterte foreninger
    • Havner og utsettingsramper
  • Ønskes
    • Båt, motor og utstyr kjøpes
    • Private tjenester utenfor forumet ønskes
    • Båtplass ønskes leid/kjøpt

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

  1. Som fjortiss hadde en jeg en lyseblå Wicky 11 pastell, og når jeg så denne på finn, fikk jeg flashback fra den tiden. Det begynner å bli ca litt over to tiår siden, men… Har et par arvinger som har begynt å få litt interesse for båt, heldigvis! Så sånn ser doningen ut nå! Trenger litt kjærlighet, men den virker å være å bra teknisk stad.
  2. Så skjedde det! Og det skjedde før min kjære Solbris er solgt! Det ble en ny Solbris - Chilli Solbris. Et lite prosjekt, vel et ganske stort prosjekt!??? Storebro Royal Cruiser 500 SS V 10 Så dette blir mitt nye hjem etter at hun er grundig vasket og har fått sin service og nye slanger til vann. Og nye slanger til septik og og og og???? Og dermed har jeg en trawler som må selges. Og det gjør litt vondt!??
  3. Hei Har akkurat kjøpt meg en litt sjelden gammel klassiker "Ancas SeaKing" 16 fots passbåt/runaboat fra 1963 (62). Dette skal visstnok være en litt spesiell utgave som det kun ble produsert 2 stk. nesten identiske av. Nåværende Kong Harald fikk den ene i gave av Ancas båtbyggeri i 1962 da han var kronprins, og den andre har vært i Arendals området i årevis. Nå har jeg blitt eier av den andre båten. Båten ble restaurert på begynnelsen av 2000-tallet, og sjøsatt første gang etter restaurering i 2007. Så var det på vannet i noen år frem til eier gikk bort. Etter dette har den stått på land i ca. 10 år, og trenger nok en lett restaurering og mye oppshining igjen nå for å bli den perlen den en gang var. Gleder meg til å ta fatt på dette arbeidet, og ta vare på denne lille perlen av en båt. Anca SeaKing er for øvrig tegnet av den svenske kjente konstruktøren Harry Becker i 1958. Båten er produsert på Ancas i Arendal. Tenkte opprette en Prosjekttråd på dette eminente forumet, da det sikkert er noen "gamle sjøulker" her som kjenner til Ancas og kanskje til og med denne spesifikke båten, eller andre som har interesse og vil følge tråden :) Båten har pr. i dag en Yamaha 40hk som er mye nyere enn båten, så en mer tidsriktig motor en nok også på ønskelisten etter hvert.. Fra 2007 - Når den var renovert: Klassisk 60-talls look. De neste bildene er fra i dag. Her er det potensiale for oppshining:
  4. Har kjøpt en Master 820 som har vært under vann. Planen er å bygge den om til hobby sjark. Det blir mye arbeid ( flere år ) og det blir dyrt, er klar over det. Har jobbet litt med glassfiber tidligere, la da ny dørk i en Myra 22 sjark. Er ikke proff, jeg kommer nok til å spørre om mye forskjellig. Har i dag en Viksund 770 sjark som er grei på mange måter, men savner fart og litt mere plass. Har ikke motor til båten, ser for meg 200 hk+. Bør vel da klare 20 knop? Har bla. lest og følgt med på tråden til Knude og komodo, meget imponert.. Er veldig mange flinke folk her inne på Båtplassen, er jo rene oppslagsverket. Legger ved litt bilder: Bildene ble tatt i vår.
  5. Antilia ble mitt pensjonist prosjekt i april 23. Den så dagens lys i 1988 og er utstyrt med en Ford 2704 på 210 HK. Båten var påbegynt endel resturering med bla. utskifting av skrogtrekk. Overtok alle prosjekter her og fikk med en rull skrogtrekk og tre nye 115 Ah batterier på kjøpet. Litt om utstyret ombord: El vinsj akter med kjetting. Baugtruster. Diesel varmer ( fungerer ikke) VV. bereder på kjølevann. Autopilot ( fungerer ikke) Kjøleboks ( litt dårlig kjøling) Manuelt toalett med liten skål og tank med el tømming. På motorsiden var alle filtre, impeller, olje og en monteringsplate på Turbo var skiftet. Båten starter lett og går pent. Litt Ford røyk i oppstarten men det er vel ikke uvanlig. Etter å ha fått båten hjem, ble det vasket og polert og midt kabinen fikk mer nytt skrogtrekk. Så var det tid for prøvetur. Det var helt nydelig å kruse nedover Øyeren, intill oljetrykket falt og den røde oljelampa lyste. Da ble det brått slutt på turen og tauehjelp ble ordnet via vellvillig kollega i båtforeningen. Etter litt feilsøk fant vi et oljekjølerør som var løsnet fra Turbo. Det ble fikset med nye slanger i endene og på satt doble slangeklemmer. og status nå er at vi snart er klar for ny prøvetur.
  6. Jeg har lenge savnet en brukbar båt til småturer ut i skjæra. Behovet er dykking, fisketurer, hummerfiske på høsten, kanskje litt garn, og muligens krepseteiner om tiden tillater det. Tidligere i uka fikk jeg kjøpt meg en gammel sliten 20 fot Draco som som forhåpentligvis skal gjøre denne nytten fremover. Planen er å ta bort dekk og vindskjerm og bygge den om til ei åpen selvlensende jolle. Det skal være minimalt med innredning ombord, kun et par benker å sitte på, og kanskje et rom eller to til litt småtteri. Motor har jeg ikke landet helt på ennå, men heller nok til å sette på en påhenger. Ser vel for meg at rundt 100 hk bør duge. Jeg tenker vel også at det enkleste blir å lage en brakett å skru i akterspeielet, da slipper jeg så mye jobb med støping av motorbrønn osv. Dersom jeg skulle hatt innenbords ville jeg hatt en dieselmotor av nyere årgang, f.eks. en kad 32, problemet er å få tak i en til en god pris. Jeg er på langt nær ferdigtenkt når det gjelder hvordan jeg skal gjøre dette i detalj, men jeg har noen ideer. Til mitt bruk er det et vesentlig poeng at båten blir så lett som mulig, og at det blir mest mulig plass ombord. For å holde vekten nede har jeg grublet litt på hvordan det er lurt å lage dørken. Det enkleste er vel å lage spant i treverk, legge på finerplater, og støpe over. Men dette vil for det første veie en del, for det andre er det ikke usansynlig at treverket vil trekke vann etterhvert. Av den grunn har jeg grublet litt på å lage dørk i en sandwichkonstruksjon med divinycell isteden. Det blir muligens en del mer jobb, men jeg ser for meg at det er endel vekt å spare på det. Det samme gjelder akterspeilet. Det er jo en kjennsgjerning at alle gamle båter med hekkaggregat har vasstrukne kryssfinerplater i akterspeilet, så det har jeg lyst til å få bort. Vasstrukne kryssfinerplater er tunge! Ellers blir det antagelig rustfrie rekker, noen pullerter, og en dykkestige. Legger ved et bilde av skuta slik den ser ut nå. Dersom det er noen som trenger deler (vindskjerm, hekkaggregat osv.) er det bare å hyle ut. Når det gjelder støping av dørk og innredning er jeg veldig åpen for innspill og forslag. Jeg har støpt litt glassfiber før, men er langt fra noen ekspert på det området. Støping på divinycell har jeg aldri forsøkt meg på. Har imidlertid plukket opp noen gode tips fra tråden til Knude Dette kommer nok ikke til å bli et høyt prioritert prosjekt, til det er det alt for mange baller i lufta her i huset allerede Det blir nok å pusle litt sånn innimellom, så det kan nok ta sin tid før dette prosjektet er landet
  7. Etter mange år som skipper skuteløs her inne fikk jeg endelig kjøpt meg båt.. båten ble kjøpt i påsken å i første omgang var det vask og polering som var nødvendig.. Ila vinteren så blir det fornying innvendig som står på listen.. skal prøve å holde dere oppdatert med tekst og bilder selv om dette ikke er verdens mest spennende båt eller prosjekt.. som dere ser så er den bygd om fra innenbords til utenbords. har jo ikke noen referanser om hvordan denne var med innenbords men den går fint i sjøen med utenbords. motoren er en evinrude 150 HO som gir båten en toppfart på 32-35 knop
  8. Fritjof135

    Polering av båt?

    Hei, har prøvd en gang før å klarne opp rødfargen på min askeladden 16. Den gangen brukte jeg en slags krem som hjalp litt, men etter en stund gikk den tilbake til sånn den var før... Lurer på om det kan være smartere å polere, eller om det i det hele tatt er mulig? Om den kan poleres, er det noen tips om produkter jeg bør bruke? :)
  9. First time caller, long time listener. Starter forsiktig med en liten prosjekt-tråd... Har nylig fått landet en Aphrodite 36 fra 1986 i hagen. Den har vært 5døgn på ca 7meters dyp etter at en rustfri skroggjennomføring gikk i oppløsning. Planen er selvsagt å få den på havet igjen. Har tømt båt for alt av løsøre og puter, samt fått på noe varme. Videre plan er å demontere taktrekk, plater og dørk for så å spyle båten skikkelig innvendig med varmt ferskvann, før jeg får på mer varme og luftavfukter. Skal spyle alle puter med varmtvannspyler før de henges til tørk, og håper det er nok for å få bort saltvann. Motor (Yanmar 4jhe) er fylt med diesel. Skal tappa av denne, få på nytt filter og olje, å prøve og få kjørt oljepumpa manuelt samtidig som motor tørnes for hånd. Etterhvert blir det utskifting av alt av elektrisk anlegg, nye skroggjennomføringer og ventiler selvsagt! Kom gjerne med råd & innspill, tips & triks! Tror forresten jeg er den i nabolaget med størst haveseiler...
  10. Kort om båten: Saowanee ble laget ved Andaman Boatyard (http://www.andamanboatyard.com) i Thailand og kom med båtfrakt til Norge i 2009. Hun er "one off", bestilt og laget etter spesifikasjoner fra undertegnete. Skroget er tegnet av italiensk skrogdesigner mens overbygg og all detaljer ellers er ved båtbyggeren, Luigi Innamorati. Han er gal når det gjelder klassiske detaljer og har fått lov til å ta det helt ut her. Litt om meg selv: Da jeg ble pensjonist virkeliggjorde jeg to drømmer: båt og snekkerverksted. Slik kan jeg drive båtrelatert virksomhet hele året da vinteren går med til vedlikehold og ikke minst lage båtrelaterte ting. For ikke å få fritidsproblemer har jeg anskaffet tresnekka Tora i tilegg. Her er en gammel tråd om henne: https://baatplassen.no/i/topic/28704-vaarpuss-av-grimstadsnekka-tora-trenger-litt-raad/. Skal se om jeg får tid til litt oppdatering der også, men det var Saowanee denne gang. Snekkervekstedet: Her har jeg ca 35 m2 med 6m stikkebenk, to klassiske høvelbenker, plan- og tykkelselshøvel, båndsag, pusseskive, polermaskin, borsøyle, kløvsag og ellers det meste av håndverktøy. Kjempefint sted å begynne dagen før familien er oppe og vente på å bli ropt inn til kaffe og frokost. Det går mye i detaljer av teak, da jeg har mye gammel teak liggende i Thailand og alltid har med en pakke teak når jeg kommer fra ferie der. Båten: Verkstedet: Og her er et lite eksempel på noen av teakproduktene mine. Mer om disse følger senere.
  11. Hei! Mitt navn er Sverre! Eg er 29 år og vi er en familie på 4 som har kjøpt oss vår første tur båt Eldste sønnen stor fornøyd ved henting! Båten ble hentet lørdag kveld, da la eg den på gjesteplassen i byggefeltet før vi seilte den over til plassen vi skulle ha den på søndag legger ved noen bilder fra salgs annonsen Kjente feil med båten er lekasje i akterkabinen, samt tett mellom septik tanken og pumpa. Det første som ble gjort på søndag var å demontere davidten akterut, da dette var hoved plassen det lekte vann inn. Ble midlertidig tettet. Fikk begynt å revet litt ut for å se hvor omfattende skaden er, litt råte men ikke alt for gale. Nå er det 1 uke på arbeid, jobber på ferje så 1 uke på og 2 uker av Noen som har kjenskap til båten eller tilsvarende er det barre å rope ut! Oppdaterer etter hvert!
  12. Hei. Jeg lager nå en tråd om meg og min bror sin båt, en Maxi fenix. Min bror er 20 og jeg er 22, vi er begge studenter. Vi jobber litt i en rimibutikk, det finansierer moroa! Vi kjøpte Tortuga høsten 2012. Den var i god stand, men ribbet for utstyr. Det var nyere seil, men ikke rulleforstag. Motoren er den originale volvo penta md5b. Forrige eier byttet topp på den, så satser på at den tikker å går noen år til. Hjemehavn i drøbak. Den første vinteren ryddet byttet vi ut nærmest alt elektrisk. Båten er helt tør, så det var ikke så galt, men greit å få orden. Kjøpte mange meter fortinnet kabel på biltema. 2.5kvadrat og 4 kvadrat. Vi byttet også forbruksbatterier. 2 haze 104amp gel. Vi byttet også alle pærer til led. De kjøpte jeg på ebay, der er de nesten gratis. I starten brukte vi et biltema vsr rele, men vilespenningen på gel batteriene var høy, så vi byttet til en quick ladeseparator uten spenningstap. Nytt bryterpanel. I vinter monterte vi også en batterimonitor, kjøpt på ebay. Den fungerer utmerket. Båten manglet vhf, vi gikk dermed til inkjøp av en standard horizon gx 1700 vhf. Den har innebygget gps. Glomex ra109 glassfiber antenne og lavtaps coax kabel. Seilbåter er somregel nødt til å ha en skjøt på coax kabelen ved mastefoten, denne har vi under dekk, for å ungå fukt. Mye dårlige skroggjenomføringer, vi byttet alle. Støpt fast med epoksy. På gjengene brukte vi loctite gjengetetting for plast. Vi fant ut at vi også trenger en kartplotter, vi kjøpte en garmin 720 kartplotter. Vi skaffet og en rorkultpilot. Da vi sjøsatt oppdaget vi at motoren sin kjøling var dårlig. Vi staket opp gjennom avtappingskranen på kjøesystemet, kjørte mange runder med systemrens og kjøpte ny termostat og termostathus. Nå virker motoren utmerket! Termostathuset og termostat kostet 4 000kr hos volvo penta! Da var båten klar for vår 1. sommer med båten, sommeren 2013 var veldig bra som sikkert mange erfarte! Her liggger vi på Læsø På slutten av sommerferien røk drevel, akslingen kom opp igjen lokket på drevet.... Vi reddet ferien ved å sette påhengsmotor på hekken, det ble mye seiling på slutten.... Når vi kom hjem fikk jeg tak i et overhalt drev ganske fort. Da bar det rett på land for å bytte! Vi tok båten på land i november, da var det tid for nye oppgraderinger. Sommeren 2013 røk dynamoen, etter en del sparing kjøpte vi ny dynamo. En valeo 70 amp, lik som de som sitter på litt nyere volvo penta. Så klart passet den ikke rett på, så braketter måtte lages. Nå har vi rikelig med strøm. På den nye dynamoen var det w - uttak. Da har vi mulighet til turteller, vi kjøpte en enkel turteller på biltema. Båten har en drenert kjøleboks for is. Det gikk greit å få is på fiskemottak, men vi ble lei. Vi kjøpte kjølekompressor hos seatronic. Det blir fort mørkt i en seilbåt, vi bestilte derfor led striper, så båten skulle bli litt lysere invendig. Fra ebay. Dimmer kjøpte vi på biltema. Motorromsisolasjonen var gammel å dårlig, vi kjøpte ny med blyinlegg og isolerte på nytt. Det gikk mye kontaktlim! Alle skjøter og kanter ble limt med tec7 og tapet utenpå. Sommeren 2013 bestemte vi oss for at vi må ha rulleforstag, vi var lei av å bytte seil. Vi bestilte furlex 100s og en selvslående fokk i crusing laminat med spiler av boding i sverige. Fokka har et positivt akterlik, så vi skal ikke tape så alt for mye på å ha servlående fokk håper jeg. Det var utmerket service hos boding. Seil og furlex kom på døra i januar. I april var det til for montering, det tok en lang lørdag. Vi var redde for å gjøre feil. Vi kom oss på tur i påsken. Mye vind i starten, men var deilig når det ble stille. Vi var på byen i strømstad, lite liv på denne tiden for oss. Onsdagsregatta i drøbaksundet Vi har hatt noen helgeturer etter påsken, mye bra vær! Nå er det eksamenslesing, mer tur etter eksamen!
  13. Zero14

    Prosjekt: Windy 22 DC 1979

    Da har tiden kommet for å påbegynne modernisering av en 1979 Windy 22 DC kjøpt sammen med frixx som også er her på forumet - vi håper på å kunne inspirere andre som lurer på å kaste seg i moderniseringprosjekter, men mest av alt ha en kanal hvor vi kan få tips og råd fra andre ildsjeler her på forumet :) Vi har som ambisjon å bli 70% ferdig før neste sommer, og håper å kunne ha én større post i måneden hvor vi kommer med en god oppdatering på progresjonen. Skinnet skal dog ikke selges før bjørnen er skutt; vi har aldri gjort noe lignende dette før, og både snekkerprosjekter og erfaring med motor er relativt begrenset - vi krysser fingre for at stå-på-vilje er nok for å dra dette prosjektet i havn. Båten ble kjøpt usett og hentet i Stenungsund i Sverige rett før sommeren 2018, og det var derfor to store smil da vi ankom planlagt hentested og ser at både båt og motor er i god stand og identisk med bildene. 10 timer senere (uten så mye som et host fra motoren) putret båten inn til sitt nye hjem ved Slependen, Oslo. Det er garantert innbilning, men man føler man får litt ekstra blikk første turen gjennom Middagsbukta i en Windy 22! Først litt om båten: Båten er en 1979 modell med stort sett originale deler interiørmessig - med unntak av noen småting som ratt, girspak +. Motoren er en 5.7 liter Mercruiser V8 med 260hk. Med unntak av ganske store startproblemer, går den som et uvær når den først kommer i gang, med en fantastisk låt:) Dette ønsker vi å gjøre: Vi ser i utgangspunktet for oss en totalmodernisering til dagens komfort, men hvor vi likevel så langt det lar seg gjøre tar vare på arven og sjelen som ligger i båten. Må kunne sies at vi har blitt inspirert av Meklingsmannen her på forumet når det kommer til et par av detaljene, men innser at vi ikke sitter med samme kompetansen - vi ønsker likevel å ha bildene derifra som en slags mal, i hvert fall når det kommer til kvalitet. - Nedpussing, og ny lakkering av hele båten. - Lakkering av konsoll, samt et nytt instrumentoverbygg i glassfiber. - Nye brytere, instrumenter og innebygd GPS. Ny kontrollspak. - Bygge "L" ut fra solsengen bak som strekker seg helt til front (tar bort ett sete). - Diverse elektrisk som montering av stereo, kjøleskap under L m.m - Moodlighting (i moderasjon). - Finpusse motor, ny starter m.m - Legge teak på dekk. Ny dørk. - Blankpusse all railing og detaljer. Her er noen bilder av båten:
  14. Det startet med en tanke - hva om vi hadde en litt større båt? 11 fot på Mjøsa er stusselige greier, finn har blitt trålet med ujevne mellomrom og plutselig var vi på vei hjem med denne. «Litt» arbeid så har man båt til sommeren ble til «vi river ut alt og starter fra scratch!»… Innvendig var det sørgelig lite som kunne berges, motor aner vi ikke om fungerer og har allerede skaffet ny. Omtrent sånn her så den ut innvendig. Vi har fjernet alt, inne i kabinen er det nå grunnet, samme gjelder innvendige vegger på skroget og benkene bak kaptein og co-piloten. En god del utvendige skrammer og småskader må gjøres noe med, innredningen har vi så og si ikke mal til så det blir mye måling, prøving, banning og sverting fremover. Men - vi er optimister og gyver løs! Dette har vi aldri gjort før men vi SKAL få det til. Takk og pris finnes det mange tråder her på forumet hvor vi får svar på mye og ser hvordan ting skal gjøres. Jeg tror ikke denne er klar for å settes på vann i år men vi får nå se, vi jobber på så mye vi kan. Oppdateringer kommer her etterhvert. (siste bildet er fra da jeg grunnet)
  15. Hei godtfolk! Min krysser er nå klar for litt utbedringer og endringer. Hele skuta skal gjennom en oppussing, både under og over le. Jeg skal prøve å poste så mye som mulig av de endringer og utbedringer jeg gjør underveis. Og jeg tar gjerne imot råd hvis noen har noen. Skuta har også en egen fjesbokside; det er bare å søke opp Sølvskjær på Facebook, så dukker den opp.
  16. Anmerkning: Jeg har tillatt meg å redigere, oppdatere, innledninga i dette første innlegget i den etter hvert omfangsrike prosjekttråden. Oppussinga var i gang da tråden ble starta sommeren 2015, men utvikla seg langsomt til en mastodont. Jeg har fått veldig mye informasjon etter hvert og følte et sterkt behov for å rette opp åpenbare feil. Resten av dette innlegget og de påfølgende innlegg står som de står, altså kronologisk med alle de tanker og ideer jeg og mange andre av båtplassmedlemmene skulle kunne bringe til torgs. (Erik AN 26.5.2019) Etter å ha granska den Askvik-doryen som Fjell Kystlag har restaurert kan jeg konkludere med at Vosso er basert på et identisk skrog som den. Vosso er altså bygget ved Askvik i Os på slutten av femtitallet, ombygget på Varaldsøy i Hardanger (1963), hatt hjemmehavn i Granvin og Ullensvang, og nå i sin andre ungdom på Askøy. Utgangspunktet er en motordory som er bygget til bruk i det store vår- og vintersildefisket etter krigen. Askvik (Os) og Tresfjord dominerte snurpedorybyggingen på femtitallet etter at flere båtbyggere hadde bygget slike. En meiner at det ble bygget 3000 slike doryer. Når jeg bruker benevnelsen "motordory" meiner jeg disse båtene, altså store, romme, klinkbygde båter. Dette er også den benevnelsen som oftest er brukt i merkeregistrene. Noen av disse motordoryene hadde eget merke. De fleste bar samme merke som resten av bruket. Doryene hadde egne navn. De vanligste måla var 28-32 fot lange og 8-12 fot brede. En Askvik-dory som går igjen i registrene er 30/10/5 (l/b/d)De ble bygget på mal, men etter anvisning av kjøper. De ble også ferdiglevert som babords- eller styrbords-dory, med forsterkinger på den sida som skulle ligge inn mot moderskipet, med rulle på utsida, med lys og med motor. Før krigen og kort tid etter gikk doryene med mange slags maskiner, også importerte. Utpå femtitallet ble det Marna som ble levert til Askvik. Dette hadde noe med rasjoneringssystemet, og restriksjoner knytta til oppbygginga av industri etter krigen. Maskinene fram til 1956 var (16-)24hk og deretter (24-)32hk. Etter en innskrenking i rasjoneringssystemet etter krigen var det også en periode bare en av to hjelpebåter (doryer) som hadde motor. På slutten av femtitallet kollapset sildefisket, men dette er Norgeshistorie og ikke noe jeg behøver å mase om her. Imidlertid hadde sildefisket vært meget innbringende og en fiskebåtreder med god avkastning kunne ha både ekstra nøter og ekstra doryer liggende som reserve i havner nærmere fiskefeltet. I tillegg bygde sjølsagt både Askvik og Tresfjord opp store forråd av doryer. I det minste skrog med et minimum av utrustning, som så skulle kunne gjøres i stand på kort tid. Doryene kunne gå ned med en stor fangst, de kunne bli knust mot skutesida eller mot tung sjø. De kunne revne i stevnen under slep. De ble utsatt for enorme krefter og en måtte forvente at de skulle erstattes i løpet av sesongen. Dermed har det oppstått en myte eller illusjon om at dette var stusslige, semre båter. Det er ikke sant. Ingen andre båter av tre hadde tålt det disse båtene tålte. De var forsterka på alle bauger og kanter (i ordas rette betydning). Men det særegne ved dem var at de var mjuke i sidene, slik at de ga etter. Dessuten ble det brukt jernsaum. Det var disse to faktorene som ble avgjørende for at det er så uhyggelig få igjen i dag. Fisket kollapset brått. Mengder av doryer ble arbeidsledige. Noen hadde vært i tung bruk, andre var kanskje utrusta reservebåter (boms?), og atter andre hadde ikke vært brukt i det hele tatt. Bare bygget som skrog altså, i beredsskap. Jeg har sett hver millimeter av skroget og syns det er usannsynlig at den har vært garnert i stevnene, at den har hatt opplegg og jern til forsterkinger og fester som kan koples opp mot aktivt fiske. Så til byggingen av Vosso. En lege på Voss ville ha en lystbåt. Han var venn med båtbyggeren John Tangerås på Varaldsøy i Hardanger. Jeg antar at båtbyggeren hadde anskaffa ett eller flere av disse overskudds-skrogene, og at det var en av disse som var grunnlaget. John Tangerås hadde vært i Amerika og tilegna seg kunnskaper om bygging av lystbåter. Jeg har snakka med barnebarnet til båtbyggeren og vil kanskje kunne skaffe til veie verifiserte opplysninger om dette etter hvert. Vosso ble bygget buede bakker forut og akter, med mahogny på dollbord og midtfisk, og med mahognyfiner i overbygg (kabin) og styrhus. Alle tak og bakker var bua som på snekker. Det ble også brukt mahogny heltre til detaljer innenbords og til skvettbord rundt det åpne rommet akter. I dørken ble det brukt eik. Båten ble utrusta med den nye Sabb 2GZ-16hk. Båten sto ferdig ombygget i 1963. Navnet «Vosso» trur jeg er inspirert av den berømte motoryachten MY «Tysso» fra 1917. Ettersom byggherren kom fra Voss ble det vel fristende å kalle den «Vosso». Om den kan kalles en yacht i dag, er vel tvilsomt, men motordoryer ombygd av båtbygger var nok ganske flott for over femti år sida! Den fikk hjemmehavn i Granvin med eget stort naust, Vosso-naustet. Etter få år flytta Vossalegen til Danmark og overlot etter hvert båten til han som hadde stått for vedlikehold og drift av båten. Han brukte den så som delvis lystbåt, men også til frakt av frukt utover seksti- og søttitallet med utgangspunkt Ullensvang. På ett eller annet tidspunkt ble båten liggende i naustet sitt i Granvin. Der lå den på slutten av nittitallet da den ble funnet av en mann fra Askøy. Han fikk buksert den med seg hjem, der han skrudde opp hele skroget opp til vannlinja med syrefaste skruer og redda således båten. Da var altså saumen skifta ut. Han måtte også bytte ut alt av kryssfiner i kabinen og seildukstaket over. Det var nok et stort og omfattende arbeid. (Anm. Jeg skal prøve å finne og få verifisert navna til dem som la ned alt grunnarbeid, og legge dem ut her. Om noen av rettighetshaverne, arvingene, leser dette, ber jeg dem kontakte meg, så jeg får nevnt dem som bør nevnes) I 2007 kjøpte jeg den. Planen var å sakte skifte ut dårlige deler i båten, men høsten 2013 beslutta jeg å ta en full gjennomgang, oppussing, restaurering eller ombygging, og satte den på land. Vosso fra en båttur Askøy rundt i 2007. Slik så båten ut fram til 2011 da styrhuset gikk i oppløsning Vosso etter naudsynt utskifting av styrhuset i 2011 Merke på mahognyfiner inne i styrhuset. Råte i det bordet som ligger opp mot dollbordet på styrbord side, midtskips Mens jeg venta på å komme ordentlig i gang, på litt varme og tørke, fjerna jeg mesteparten av malinga på skroget. Båten har muligens aldri vært trehvit, eller det er fryktelig lenge sida den var det, så den egna seg rett og slett ikke til å være det. I stedet for å dekke trevirket med ny, tett maling, gjennomsausa jeg det med rå linolje. Uttapå smørte jeg linoljebasert mahognybeis med ei fille. Nå så båten ok ut. Uttapå. Kabinen var mest angrepet sa der starta jeg. Det eneste jeg var bombesikker på var at jeg ville beholde linjene. Springet i båten er nydelig, og måten det lave kabintaket er laget, med en svak helning mot baugen, gjør at båten framstår som smekrere og nettere enn noen annen dory jeg har sett. I tillegg har den buede stevner, og krumning av bakkene, a la snekker og sjekter. Jeg hadde egentlig bare tenkt å fjerne finer og tak i kabinen, men jo mer jeg arbeida med å rive interiøret inni, jo mer råte kom fram. Jeg ante ikke hva slags trevirke jeg skulle bruke, og da jeg kom over et begrensa parti kirsebærtre tok jeg sjansen på å bruke det. Vindusstilen fra styrehuset fortsatte jeg i kabinen. Dette arbeidet har stoppa opp, da jeg venter på sommervær for å kunne legge epoxy på taket først. Det som er igjen av den opprinnelige kabinen er bare de buede takbjelkene. Jeg lot så mye som mulig stå mens jeg rekonstruerte. Jeg planlegger en stor luke i front av kabinen. Det er to grunner til dette. Den viktigste er at det er direkte livsfarlig å gå på dollbordet hele veien for å ta imot når en er aleine i båten. Det andre er familiemedlemmer med begrensa førlighet. Jeg vil ikke ha begrensninga ved alltid å måtte gå til flytebrygger og andre lave brygger. Hele ripa på styrbord side er skifta inn til huden. Dollbordet er tatt av. Hva jeg skal bruke der aner jeg ikke. Kanskje alm eller bøk? Frambakken (dekket) er skifta helt ut, med nye staver, etter at jeg hadde forsøkt å reparere det gamle. (På bildet over ser dere hvordan jeg fremdeles tviholdt på den gamle...) Bjelkene under er også laga nye av god al-rik furu. Pentriet, en gammel oppvaskbenk i helstål fra sekstitallet, beholder jeg. I åpen versjon. Dassen blir utvida akterover og inn i styrehuset, slik at jeg får en ekstra plass til kart og slikt oppå, og vanntank, kanskje eget sikringsskap for en del ekstragreier, pumper, vifter og slikt. Ettersom omstyringa er på samme side som styrekonsollen (babord), plasserer jeg koplinga på dassveggen. Da jeg ikke kom lenger forut, en gang i denne forferdelige våren, flytta jeg meg akter for styrehuset. Roret som også hadde rusta fast (stål i messinghylse, mangelfull smøring), er partert og slått ut. Jeg har en smed på saken. Syrefast stamme i messingrør, rorplata (?), skiftes ut med ettelleranna plaststoff (husker ikke navnet). Jeg har fått tak i en 30hk sabb, som passer akkurat i fundamentet. Da båten ble bygget om, fantes bare 16hk, ikke 16-18, 22, eller 30. Jeg beholder sjølsagt den vridbare varianten, bare med litt større propell – og et vesentlig større moment. I tillegg til ferskvannskjølinga av motoren, kopler jeg saltvannskjøling av eksosen vha pumpa fra den kasserte 16hk. Baki, inni det åpne styrehuset, og ut til bakdekket, var det lause bord og tiljer av tommetjukke eikebord. Jeg bygger nå om. Har laga permanent dørk (bruker golvbord, men nater oppå fjæra slik at det kan svelle og krympe) på sidene av det åpne rommet midt i, og bakenom dette. Altså: Gjennom hele «akterskipet», går det en 80-90cm bred gate, der det, når det er åpent er fri inspeksjon av motor og aksling, propellsmørekopp, ror, og slikt. Jeg planlegger å lage to store luker bak motoren, i eik. Over motoren heves dørken, helt ut til sidene, og fram mot de to konsollene. Der skal de settes to-tre stoler, med utsyn. Det blir to tilsvarende eikelokk over sjølve motorkassa. Jeg skal bruke resten av eikeborda til å lage vertikale vegger for motorrommet. Nå er det ikke helt sikkert. Det er der jeg er for øyeblikket. Jeg har kikka på ymse lydisoleringsplater, og tenker å gjøre det i to vendinger. Først lydisolere et større område rundt. Innerveggen i styrekonsollen (mot kabinen), veggen mot dass, i tverravstivinga mot døra til kabinen. Under den heva dørken på sidene. Her behøver jeg ikke bruke verdens tjukkeste og dyreste. I veggen mot den faste dørken, på sida av motoren, skal jeg bruke slike tjukke isolasjonsmatter. Porolon, kanskje? Det samme i lukelokket over motoren. Til slutt ettelleranna som må plasseres bakafor omtyrings- og koplingsspakene. Problemet er at det er vann nedi der, ved kjølen, og mye styr med akslinga, som jo både går rundt, og fram og tilbake. Spørs om det bare får være åpent baki der? Sikringsboksen blir innunder styrekonsollen, med luke/dør til pentriet (oppvaskbenken). Det var 40 liters drivstofftank, type «tønne» original sabb. Jeg har fått tak i en tilsvarende på 70 liter, men fabler om å bruke begge, med et slags y-rør. Den (de) skal henge under dekket akter med messinggjennomføring. Denne satt i midtfisken i dekket forut. Muligens satt drivstoff tanken der opprinnelig. Under framdekket er det mulig jeg plasserer vanntank. Veit ikke. Sjøl om det ser veldig uferdig ut, trur jeg at om lag 80 prosent av arbeidet er gjort. Det er enormt mye som ikke synes. Men det er også mye putleri og fintenking igjen. Heldigvis!
  17. Thor-Arne

    Selby 27 total rehabilitering

    Da var det min tur å sette i gang med et prosjekt som mange har gitt opp før meg. Har tidligere pusset opp flere småbåter, men denne gangen ble det altså guttedrømmen. En Selby 27!!! Jeg kjøpte båten for en uke siden og er kommet godt i gang med rivingen. Båten har vært under vann, så alt skal ut. Skroget er nylakket utvendig og etter det gav forrige eier opp. Så får vi se hvor langt jeg kommer med denne båten. Satser på helt i mål(våren 2018). Første jobben er og blir å få revet alt ut av båten. Deretter ta ut dieseltanken(for rengjøring) og så støpe fester til nye innredning. Motor og drev er tatt av fra før. Så baugpropell, før jeg maler hele skroget innvendig for å få fjernet siste resten av 'gammelbåt'-lukten. Har også tenkt å bygge opp igjen innredningen i noe annet enn treverk. Noe i komposit. Forslag til et billig og lett materiale mottas med stor takk! Følgende har jeg tenkt å gjøre: Nytt interiør Webasto Ny motor(mercruiser 320) varmt og kaldt vann Dusj ute på plattform Installere septiktank Baugpropell Badeplatform Targabøyle Lakke overbygget Har sikkert glemt noe Tips til prosjektet mottas med takk. Kommer nok sikker noen spørsmål underveis også :-)
  18. Har byttet båt fra Årø 875 Combi til en Westbas 29 fra 1992 og holder på med diverse oppgraderinger på båten. Etter at båten var hentet hos selger startet jeg med å gå over det elektriske anlegget og fant ut at det var nødvendig med en full gjennomgang og oppgraderinger med nye hovedbrytere og sikringsanlegg. De mest kritiske manglene var: Manglende sikring av flere ledninger, bl.a var baugpropeller sikret forut ved motor og ankervinsj manglet helt sikring. (Det som er litt skremmende her er at Engbo sin installasjonsanvisning fra 2001 ikke viser at det skal være sikring i strømkretsen) Hovedbrytere for ankervinsj og baugpropeller var plassert rett ved siden av motor og ikke i batterienden av tilførselskabel. Det var ikke montert skillerele, og arrangement for hovedstrømsbrytere og lading var ulogisk lagt opp da dette bestod av hovedbryter start, hovedbryter forbruk og i tillegg batterivelgerbryter koblet til start- og forbruksbatteri. Hovedbryter for start var ikke festet og lå veldig nært lydpotte som er laget av rustfritt stål med en knebeskytter som mellomlegg. Ledninger var dårlig merket og mye av merkingen var relatert til overflødig ledning etter tidligere motorinstallasjon. Dårlig festing av mye ledning, spesielt i salongtak. Eksisterende hovedbrytere for start og forbruk var montert under dekk akter ved batteriene hovedbryter for start var ellers kun festet i startkabelens kabelsko uten innfesting i skroget. Jeg ønsket å få alle hovedbrytere og hovedsikringer montert i et eget skap under benk i akterkant av salong med nye kabler mellom batteri og hovedbrytere lagt opp kortslutningssikkert. Dette for å få en enklere betjening av brytere, noe som også ble gjort i min forringe båt. Jeg startet med å identifisere ledningen og lage en ny kabelliste, samt å planlegge den nye installasjonen. Opplegg ved baugpropeller: Fordelinger og rekkeklemmer i dashbord: Tegning av eksisterende hovedstrømsopplegg: Oppsettet vist på skjemaet fungerte dårlig da det både var hovedbrytere og batterivender tilkoblet start- og forbruksbatterier samt at + siden på rekkeklemmer i fordeling var delt mellom batterivender og hovedbryter forbruk. For å få ladet forbruksbatteriene så måtte også venderen stå i riktig posisjon. Batterivenderen var i tillegg defekt slik at det ikke var klart om batterier faktisk var frakoblet eller tilkoblet når denne ble brukt. Jeg startet med å identifisere alle ledninger som gikk ut fra rekkeklemmer i skap under dashbord, merket demonterte disse og trakk ledningen ut av skapet under dashbordet. Rekkeklemmer ble demontert, og 3 nye sikringsbokser og ny minusskinne ble montert i skapet. To av sikringsboksene (Fordeling 1 og -2)er koblet via hovedbryter forbruk og den siste boksen, (Fordeling 3) ble koblet direkte til forbruksbatteriene for å få permanent spenning til radio, lensepumpe og dieselvarmer. Av praktiske årsaker ble hovedsikringer plassert sammen med hovedbryterne. Tegning av nytt hovedstrømsopplegg: Ledninger opp til tak i salong ble identifisert og en del ledninger ble terminert om til nye forbrukere, bl.a. ble tilførsel til lanterner forenklet med en enkel + og - ledning fra bryterpanel med splitting til de enkelte lanternene i salongtaket. Det ble også lagt opp ledning til minus skinne i BB side av salongtaket. Alle ledninger er merket med Biltema kabelmerker iht. kabelliste og terminert på nytt. Der ledninger ligger i tørre rom er fordelinger til forskjellig utstyr laget med Wago klemmer. Ledning er merket med samme nummer fra hhv. sikringsboks og minusskinne frem til alle forbrukere i samme krets. Dette betyr at alle ledninger i en Wago klemme har samme nummer. Jeg startet med å fjerne strips fra ledningene rundt rekkeklemmer i dashbord, identifisere ledningen og merke disse før rekkeklemmer og sikringer ble fjernet. Som bildet viser virket dette noe kaotisk mens det stod på. Mesteparten av ledningen demontert og trukket ut fra skapet ved dashbord: Klart for å montere nye sikringsbokser og minusskinner: Nye sikringsbokser, minusskinne og solcelleregulator montert og terminering av ledninger påbegynt: Merking og terminering av ledninger stort sett ferdig: Fant ut at jeg ville bytte ut bryterpanelet, flere av de gamle bryterne var to-trinns og var ikke logisk merket. Jeg ville også ha nye strømuttak for USB og 12 V: Kjøpte inn nye Superswitch brytere, strømuttak og digitalt voltmeter, tegnet opp panelet og fikk frest det ut i 2 mm aluminium, bryter uten merking er reserve: Etter at sikringsbokser og minusskinner var montert så begynte jeg med omlegging av hovedkabler med nye hovedbrytere og VSR. Merking av skapdør til ny plassering av hovedbrytere: Åpning i dørk for kabler til hovedbrytere: Bygging av s,Skap for hovedbrytere under benk i salong: Montering av hovedbrytere og sikringer på bakplate i skap før platen ble montert i benk. VSR og hovedbrytere for hhv. forbruk, start, ankervinsj og baugthruster ferdig montert med tilhørende sikringer. Brukte BEP brytere og Victron sikringsholdere med sikringer Modifisert opplegg rundt start- og forbruksbatterier,
  19. Etter å kjøpt min første båt i 2018, tok jeg i høst tre år med trefotssyke i en jafs og byttet til en Windy 8000 fra 1988. Litt skummelt var det selvsagt å gå fra liten, kjent og relativt ny Nordkapp 550 til en langt større farkost med nesten like mange år på baken som meg selv. Byttet ble gjort basert på erfaringene etter tre sesonger i Nordkappen og konklusjonen så langt er at dette nok var et riktig valg. Prismessig var dette et skritt til siden i stedet for opp, og vi har nå en langt større båt som tar skvalpesjøen i indre Oslofjord langt bedre, har masse tumleplass ute til en familie, samt muligheten til å koke kaffe uten å fyre primus på badeplattformen eller overnatte dersom man bestemmer seg for at man ikke vil hjem likevel. Litt er det selvsagt å ta tak i og jeg tenkte å opprette denne tråden som en logg for meg selv og andre som kanskje vil dra nytte av erfaringene mine. Jeg kommer sikkert også til å stille hundre spørsmål fordi jeg vet at på dette formuet vil man stort sett alltid få fornuftige svar. Jeg har en liste over tiltak som er prioritert etter MÅ, BØR og VIL avhengig av viktighet med hensyn til driftssikkerhet og komfort. Dessverre er det gjerne slik at det er mye gøyere å bruke tid og penger i VIL-kategorien, men da må man pent minne seg selv på at det er tid og penger rett i avløpet om båten ikke fungerer slik den skal. Jeg har nok et sted mellom 1 og 5 tommeltotter avhengig av faget som utøves, men liker å lese meg opp på ting, gjøre research og prøve meg frem. Væpnet med dette minimum av selvinnsikt har jeg derfor landet på følgende tiltak som skal gjennomføres i løpet av vinteropplaget. 1. Motor og drev Dette setter jeg bort i år siden alt er nytt for meg og dette er nok en av de kategoriene hvor jeg har flest tommeltotter. På sikt skal jeg gjøre service og konservering selv, men da vil jeg gjerne starte med et kjent utgangspunkt og siden servicehistorikken på båten er temmelig tåkete, har jeg valgt å gi Holmen Brygge Motor oppgaven med å ta service på motor og drev, samt bruke en del arbeidstimer på å gjøre en litt grundigere tilstandsvurdering og komme med anbefalinger på nødvendige tiltak. I mellomtiden kan jeg lese i Volvo Pentas fortreffelige blekke "Do It Yourself Gasoline Sterndrive Engines" Ting jeg har bedt dem fikse er: - Drevet siger ned når det er tiltet opp, ingen ytre lekkasje så vidt jeg kan se. - Finnen på drevet er bøyd, den vil jeg gjerne at rettes opp. - Litt tung å få inn og ut av gir, ingen anelse om hva det kan skyldes. - Slark/dødgang på ratt. 2. Elektrisk Her er det langt færre tommeltotter å holde styr på. Både forrige og tidligere eiere har meldt om småproblemer med det elektriske anlegget. Typisk er knapper som tilsynelatende ikke gjør noe og apparater som kun starter når motor er i gang. Her lukter det spenningsfall og/eller dårlige batteri... Planen min er å gå gjennom hele det elektriske anlegget i båten, ledning for ledning, finne ut hvordan ting er koblet og eventuelt koble slik det burde kobles. Det må nok også byttes en del kabler og termineringer underveis, da er jeg glad for at jeg beholdt presskabelskotangen min med mulighet for å presse på inntil 120mm kabel. Nytt bryterpanel står også på ønskelisten, men aller mest kunne jeg tenke meg å gjenbruke det originale da jeg synes dette passer båten fint. Dagens opplegg baserer seg på to stk 74Ah blytterier koblet i parallell som primærbank og ett 74Ah blybatterie i reserve. Disse er separert med en OFF-1-BOTH-2-bryter og en skillediode som vist på skjemategningen under datert 4. mars 1986. I ettertid er både ankervinsj og baugpropell koblet direkte til primærbanken (med sikringer). I vinter skal jeg bytte ut B3 (reservebatteriet) med et LiFePo4 på 100Ah og bruke dette som forbruksbank. Da byttes skilledioden ut med en DC-DC lader og hovedstrømbryter til en BEP 772 som har den fiffige funksjonen at den først skrur på ett batteri, så begge, altså som to enkle hovedstrømbrytere i en. Shunten på positiv sløyfe skal byttes ut med en Victron Smartshunt på negativ sløyfe på forbruksbanken. Kunne også tenkt meg et solcellepanel til lading av forbruksbank. CTEK DS250SE er en DC-DC lader med integrert MPPT hvor solceller lader forbruksbanken og også gir startbanken litt kjærleik når forbruksbanken er full. Passer tilsynelatende perfekt til mine behov, selv om ladehastigheten er på noe snaue 20A. 3. Vann og sanitær Båten har sjøtoalett uten septiktank og en ting jeg definitivt skal gjøre, er å bytte skroggjennomføringer og kuleventiler til toalettets inntak og uttak. Ellers står en ny varmtvannsbereder på ønskelisten, samt bytte av samtlige slanger. Montering av septiktank er jo også noe å tenke på siden tidens trend er at slikt ikke skal i havet. 4. Kosmetisk Foruten å shine opp interiøret litt, skal jeg tette en del gamle monteringshull og få noen til å sveise lanternamasten på vindskjermen som har løsnet fra den ene braketten sin. Tar gjerne i mot tips om noen som kan gjøre dette i Oslo-regionen for en rimelig penge. Kalesjen er fra 2008 og temmelig sliten, jeg har lyst på en ny dersom det er penger igjen på budsjettet etter at motor, drev og elektrisk er under kontroll. Dette er den foreløpige planen i grove trekk. Fortsettelse følger.
  20. Hadde litt lyst til å dokumentere litt veien fra en båt som har stått på land siden 2016 til at den forhåpentligvis kommer på sjøen sommeren 2024. Dette er en lokal båt som jeg har kikket på siden jeg var liten, og synes selv som unggutt at dette var en flott båt. Har endelig fått kjøpt, og har startet så smått med å rive ut det meste av elektrisk da dette var på høyt tid for oppgradering. Første i planene er rydding, skaffe oversikt og få motor og drift til å fungere nå før kulda tikker inn. Ser ting greit ut etter dette så blir det grundigere til verks med både interiør-forandringer og litt dyrere utstyr montert. legger ved noen bilder av båten ved første visitt nå i Juli. Etter noen timer med høytrykk så fikk jeg byttet ut gammal skit, med ny skit. Her trengs en grundig rubberunde til før det kan forsegles med noe godstoff. Har allerede sett at det er potensial i teaken også etter litt spyling. Inni er det også en del arbeid som skal til: Noe nostalgi er absolutt tilstede ettersom tiden har stått still siden 80-tallet. Merk gammel fjordpilot, kassett spiller og 3-veis høytaler å greier. Noe av vepsebolet av ledninger og motor:(noen vet vet spesifikt motorbetegnelse på denne? Det ligner på Ford 2728t, men på motor er det merket Ford 826F)
  21. Hei, Dette blir min første post her inne, men også muligens starten på mitt første prosjekt. Har overtatt en Infra 727 som jeg vurderer å gyve løs på. Men det avhenger av at noen her inne har litt mer kunnskap om disse enn hva jeg selv har googlet meg fram til av informasjon. Så.. Vet du NOE om dette skroget? Egenskaper, stabilitet, fartspotensial mm. Jeg trenger all informasjon og erfaringer for å vurdere om jeg skal investere i dette prosjektet. Tanken videre er en solid ombygging: - Støpe om til utenbordsmotor med jackplate og hydraulisk heis. - Nye avstivere og ny dørk - Bygge om og fornye interiør - Fjerne vindskjerm og lage ny konsoll - Erstatte alt trevirke da det har dratt vann(også for å lette båten så mye jeg får til). - Trimtabs - 300-500k mercury/yamaha. Vurderer å videreselge, men også å beholde det og heller se på dette som en lærerik prosess for meg og guttungen, som kanskje kan føre til et kult resultat, mestring og noen morsomme knop. Er du allikevel interessert i å kjøpe skroget så send meg en pm. Det kommer nok en annonse på finn uansett. Her er altså objektet etter at jeg har vasket det ned. Den bærte preg av å ha stått ute en stund, og det lå mye grisete vann i bunnen som måtte øses ut og suges opp i flere omganger. Til vask brukte jeg en (litt for sterk) kraftvask fra Wurth jeg bruker til lastebilen, i tillegg til bilshampo med litt voks jeg hadde liggende. Kalesjen ble også lett såpa hvor den var møkkete og skrubbet med klesbørste og vann. Fikk bort mer eller mindre all grønske og den ble ganske så fin. Diverse deler kommer for salg på finn, og om ikke annet beholder jeg skroget for ombygging.
  22. Hei! Etter å ha lest og lært mye her inne, så får jeg våge å lage en liten tråd om båten og dens besetning. Lang historie kort. Vi er en familie på 4. mor far datter og sønn. Jeg(far) har vel mer eller mindre vært båtinntresert og alltid hatt en dragning mot sjøen. Dette har jeg iherdig prøvd å føre over til barna, så de fikk sin egen båt allerede ved 5års alderen, pioneer 8 junior med 10hk. Samma som fattern hadde i sin barndom. Madammen har jeg jobbet med lenge og ifra alle mulige "angrepsposisjoner" lovnader +++ å i våres så ble vi enige om gi det en sjans,detta båtlivet.. det ble på selveste 17 mai kjøpt inn en skjærgårdsjeep på 17 for med 115 mercury. Den ga oss flere fine dagsturer i nærområdet, og ikke minst hvor gøy det er å dra utpå med egen båt også se hvor flinke barna har blitt til å håndtere sin egen båt😊 I løpet av sommerferien, så fant vi ut at det ble arrangert båtrace i Larvik, og det er vel ikke så langt ifra Moss tenkte vi . Så feil kan man ta ja. Vi dro ganske nøyaktig kl 24.00 værmeldingen påstod at det var nærmest vindstille da, så det var lurt å da reise på natta mente vi, det ble jaggu meg en ny opplevelse, sjøkart fra gule sider på tlf,godt med klær og ennå mer pågangsmot så dro vi avgårde.. . Mer om den turen en annen gang. Vi kom hjem fra Larvik og om det var en som virkelig ble bitt av basillen, så var det madammen, det tok ikke lange tiden før vi fant våres neste båt, en sunseeker 24 med "nullstilt" motor og drev som var gjennomgått. Men båten bar preg av å ligget på land i 3 år. Vi reiste avgårde å titta, og ble om mulig ennå mer ivrige, så etter 14 dager så var på tur igjen, var i sandvika og hentet våres nye skute, stolte som haner satt vi snuta hjemover, altså mot Moss. Turen gikk som en drøm, og vi fikk et par turer til med båten før sommeren var på hell. Valgte å ta opp båten tidlig, for han far, han hadde noen planer og hadde alt planlagt åssen denne båten skal være til neste år. Har ikke vært så flink med bilder underveis, men legger ut det jeg har.. Foreløpig ting som er gjort -støpt om dæshen, felte inn ny plotter,og rydda opp i antall instrumenter, flyttet tenningslås, og montert coast key. Lakkerte dashen etter at alt var tilpasset og prøvd ut. - har nå kommet i mål med å bytte ut alt elektrisk i båten, ledninger, brytere osv er nytt og hver eneste kobling er ny, alt er loddet og det er brukt krympestrømper med lim på alt. Montert inn 3 nye sikringsholdere. Lagd nytt bryterpanel. Og diverse belysning har kommet på plass. - så ble det bestemt at vi ønsket et teppe ute, og ble det jo som det pleier, det balla på seg og vi endte da opp med å trekke om alle paneler,kjøpt inn 2 nye stoler, allerede nytrekkte i grå nirox, så da måtte jo resten stemme, så solsenga og sofa bak er nå levert til trening, dette gleder vi oss til å få igjen. En fantastisk serviceminded og utrolig flink dame som driver et lite møbeltapetsering-verksted i Moss fikk oppdraget med å trekke om samt rens og impregnering av havne kalesje og "store"kalesjen. Anbefaler på det sterkeste å høre med møbeltapetserer Mariell haugen. Har nå forbarmet meg over motorrommet, vasket pussa og gnidd det rent, gjort om litt ledningsnett, bytta stativet til trim pumpa, denne var jo bare kjeks og knakk i sammen under demontering. Gikk igjennom og rydda opp/bytta stort sett alt elektrisk oppi her også. Den følelsen av å vite alt,og å ha "gjort alt på min egen måte" er en betryggende følelse mtp å kjenne båten i hvert hjørnet.om alt et gjort på den riktige/Beste måten, det kan jeg ikke påstå, men gjort så godt jeg kan😊 Legger ved bildene jeg har tatt underveis, så får jeg passe på å oppdatere hyppig underveis.🚤 Dette er bilder fra annonsen og her har vi ankommet hjemmehavn. Ikke den ryddigeste tråden,litt feil rekkefølge på bilder også kanskje, håper jeg blir flinkere etterhvert som jeg blir kjent med forumet også .
  23. Har lenge vært på utkikk etter en prosjekt av typen Polar 17, og har vært å sett på et utall billige prosjekter i Norge og i Sverige. Har etterhvert innsett at de billige prosjektene krever så mye både i tid og penger for å bli slik jeg vil ha den, at det kanskje ville være bedre å betale litt mer for et bedre utgangspunkt. Muligheten kom, og båten ble handlet inn. Bilde fra turen hjem. Bilde fra annonsen. Litt om tilstanden på båten : - Skrog av glassfiber, pusset, lakket og polert. Blankt og flott, ser nesten nytt ut. - Dekk og vindkjerm i teak, pusset og lakket, ser veldig blankt og fint ut, men natene mellom teakstavene slipper når disse kryper eller sveller. Det kommer også noen matte flekker under lakken dersom overflaten blir våt. Disse tørker opp og forsvinner etter en stund. - Seter og skrogtrekk. Trenger sårt nye trekk. Dette vil bli gjort til høsten. - Elektriske anlegget. Har fjernet allt det gamle ledningsnettet som hang å slang. Noe lampettlednign og noe gammel PN. Hal lagt opp nye hovedstrømskabler fra batteri (også nytt) via ny hovedstrømbryter til ny BEP sikringboks og ny BEP jordskinne. Nye ledninger er så trukket til lanterner, dekkskontakter og til nytt horn. - Dashboardet ønsker jeg å lage nytt på grunn av mange huller etter gamle instrumenter. Dette vil bli vinterprosjekt. Bilder av det elektriske anlegget. Nye hovedstrømskabler og hovedbryter. Sikringsboks og jordskinne. Dashboard. Har foreløpig ikke motor til båten. Det burde selvfølgelig vært en tidsriktig Merc eller noe, men ønsker å kjøpe ny. Vurderer en Evinrude E-TEC 40Hk. Er det noen som har erfaringer med denne ? Kommer tilbake med flere poster etterhvert som arbeidet går fremover.
  24. pappa_wolf

    Nordkapp King DC 22

    Hei folkens. Jeg kjøpte i sommer en 22 fot Nordkapp King DC med defekt motor, til en pris jeg ikke ikke kunne si nei til. Samtidig var samboeren i Usa, og kunne ikke ikke ta til motmæle heller. Båten kom litt bak på meg, da jeg egentlig ikke hadde planlagt å handle båt i år, men der lå den på finn, og lokket meg ut av godstolen, og sendte meg og guttene mine på tur til Sætre. Etter en kort tur rundt og i båten var jeg solgt. og ti minutter senere var båten min. oppdaget etterpå at dette egentlig ikke var helt gjennomtenkt, da jeg ikke hadde transport, eller vugge til båten hjemme. Men løste det fort med å låne bil og leie en båthenger. Vugge fant jeg gratis på finn, så et par ruller fra biltema, og vips, så var vuggen klar til å ta imot båten. Samboeren var ikke helt så imponert over kjøpet, siden den ikke var klar til å gå på vannet med det samme, og den luktet langtidslagring. Så måtte jeg ovenikjøpet love å ikke røre båten før etter brylluppet vårt. Fikk dog lurt inn et par timer hist og her, og fikk vasket bort 8 års lagringsstøv og renset interiøret. Gutta vasket båten utvendig og jeg fikk laget en liste over jobben på selve båten. Men for i det hele tatt å kunne bruke båten, måtte jeg fikse motoren. Motoren var en B20, med store puste problemer. (Den hadde 90. 90. 70. 90 psi i kompresjon på alle sylindre, og en kjempe lekkasje på eksosen på sylinder 4) Jeg besluttet, etter å ha kjørt litt olje i sylindrene, at en 10% økning var for lite til at jeg ville bruke tid og penger på å renovere motoren. Så jakten på en erstatter gikk inn. Jeg fant etter noen uker en B230E som jeg fikk til en ganske grei pris. Og med en kompresjon på 210 psi på alle sylindre, var jeg klar for å flytte over alle marine deler fra B20en. Jeg fikk et par utfordringer under mariniseringen. Blant annet måtte jeg bore et hull i blokken, for å få på skjoldet til nedre reimhjul og sjøvannspumpen. og at samtlige studs til eksosen er rustet fast i toppen og må bores ut. Men mer om det i morgen. Nå er det sengetid.
  25. Etter mye opp og ned, og ned turer... med motorbåt kjøpt i Bergen og ett sterkt savn av vind i seilene så ble det til slutt "ny" seilbåt igjen. Westcruiser 32 Til Willing 31 Denne Seilbåten har vi nå eid i en sesong og vi er kjempe fornøyde. En sjøsterk og rask seilbåt type disse Willing'ene. Var godt med en hel sesong ute på vannet hvor jeg bekymringsløst kunne duppe fra sted til sted etter det hektiske livet med Westcruiser'n og noen gedigne doninger av noen motorer som var i den. Så en knall sommer med late dager var velfortjent syntes jeg, for fruens del... Her ligger vi på Hui... eller Hudøy som noen kjenner det som. Vest for Tjøme. Planene nå før sommer sesongen er å pusse ned ALT trevirke inne i båten og lakke dette opp igjen med en lakk som har litt hvit/grå farge i seg for å minske litt på gruve effekten. Dette forteller fruen meg at vil få det til å virke litt mer romslig. Jeg vet bedre enn å betvile fruens kunnskaper her, med hennes gudene veit hvor mange følgere på Instagram å sin interiør greie. Bilde fra salongen med lille Louie som ikke er så liten lenger. Han er det desidert beste mannskapet jeg har hatt. Utover det så blir det: Ny motor (Ikke helt i mål på dette enda. Skal jeg gjøre det selv, sette det bort...) Pusse opp motorrommet (Uansett hva som skjer så skal dette gjøres) Litt elektrisk som trenger overhaling Nye vinduer i sprayhood Targabøyle Daviter til RIB'en (Disse skal jeg se om jeg ikke kan få laget selv... Jeg betaler IKKE 14.000,- for ett par bøyde metall rør) Ny UV-duk til seilet også sikkert noe annet som jeg nå har glemt. Uansett så skal jeg forsøke å holde dere sånn ca. oppdatert her, tips og råd fra Baatplassen er for det meste uunnværlig når det kniper. Da er det bare å ønske alle sammen et Godt Nytt År, håper alle får ett 2019 med bare oppturer! Er faktisk litt usikker på hvor dette bilde ble tatt Men dette bilde er tatt i Puerto Rico havn på Grand Canaria i vinter!!! Eneste jeg savnet der var seilbåten
×
×
  • Create New...