Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Prosjekttråd'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Forum
    • Båtforumet
    • Båtadvokaten svarer
    • Vannsport
    • Bil, bolig, fritid og hobby
  • Ønskes
    • Båt, motor og utstyr kjøpes
    • Tjenester ønskes
    • Båtplass ønskes leid/kjøpt
  • Linker og annet nyttig
    • Dokumentarkiv
    • Eksterne linker
    • Båtrelaterte foreninger
    • Havner og utsettingsramper

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Found 593 results

  1. Hei godtfolk! Min krysser er nå klar for litt utbedringer og endringer. Hele skuta skal gjennom en oppussing, både under og over le. Jeg skal prøve å poste så mye som mulig av de endringer og utbedringer jeg gjør underveis. Og jeg tar gjerne imot råd hvis noen har noen. Skuta har også en egen fjesbokside; det er bare å søke opp Sølvskjær på Facebook, så dukker den opp.
  2. Hei alle! For litt over ti år siden satt jeg i stand en gul With Vital 15 over noen år, og brukte Båtplassen.no flittig underveis. Jeg samlet opp litt forskjellige erfaringer i en webside som beskrev alt det artige jeg måtte finne ut av ifm Osmose og lakkering og i det hele tatt. Båten ble veldig fin, men jeg måtte selge den alt for tidlig. Den siste tiden har savnet blitt for stort, og jeg har liksågodt gått til anskaffelse av en tilsvarende With VItal 15. Største forskjellen er at denne gangen er skroget hvitt (Off White) og ikke gult, og motoren er en Mariner 40hk 1988 modell og ikke en Evinrude 25hk. I tillegg har denne ikke Osmose, og motoren er muligens mer "reddbar" enn Evinruden var. Jeg har klart å finne en backup av websiden fra 2003-prosjektet, og jeg kommer til å lage en enkel side også for 2016-varianten. Begge kan du finne her: http://www.caegear.no/baatplassen Jeg håper å kunne dele alt vesentlig ifm prosjektet også her i Forumet, og ikke minst be om tips og råd hvis det dukker opp noe artig som må fikses :) Helt kort, har jeg laget denne prioritetslista som jeg tenker å følge: 1: Ta ut innredning (er originale forseter som er mugne og fæle) 2: demontere / skru av dupeditter og rense skrog, evt, sparkle / epoxyfikse huller og slitasje 3: Sette i stand hengeren (Mjørud 1980 modell: "Mjørud Junior" med vipp) 4: Lakke eller bare polere / flikke skader? (må blande riktig farge) 5: Justere motor 6: designe ny innredning 7: bygge ny innredning (teak / syrefast) og montere alt igjen 8: Sjøsette Jeg har så smått kommet meg gjennom 1 - 4, og venter på at butikker skal åpne igjen så jeg kan prøve å blande riktig farge. Jeg er allerede veldig nære med Biltema sin "Off White" Alkydmaling, men den er en anelse for "gul" / "mørk". Skal teste ut å tilsette hvitt og / eller grått i forskjellige mengder for å se om jeg klarer å blande en farge som gjør at jeg kan slippe å omlakkere hele skroget og heller polere godt og evt lakkere seinere, men må jeg, så må jeg :) Imens jeg venter på butikker, tenkte jeg å finne ut om jeg skal gidde å risikere å forsøke å bli kvitt et lite "motorproblem" med Marineren, og akkurat der håper jeg noen her kan hjelpe meg litt. Motoren går som en drøm på tomgang. På vannslange kan jeg gi gass uten problemer, og alt fungerer fint i gir. Selger har fortalt at den også går som en kule på full gass og i vann, men at den når den er i vann / på båt så vil den ikke gå fra tomgang til full fart uten at man bruker choken til full gass er oppnådd (da kan man slippe choken). Min erfaring med motorer får meg til å tenke på forgassere. Det er to av dem i Marineren. Jeg lurer på om symptomene jeg har beskrevet over også for andre later til å peke på rusk i en av dysene (er det tre stk på en slik motor tro?). Hvis det er en tomgangsdyse, en "kjøredyse / mediumdyse" og en "full fres dyse", kan det kanskje være noe snusk i den "kjøredysa"? Tusen hjertelig takk på forhånd. Jeg håper jeg kan gi tilbake ved å dele litt :) Jeg driver å oppdaterer websidene, men foreløpig er det ikek så mye info der... Liten kollage av det nye gliset pr kjøpsdag:
  3. bredekaede

    Renovering av Nordwest 740

    Hei,har kjøpt meg en sliten Nw 740 som jeg skal pusse opp . Tenkte å legge ut litt bilder av prosessen her, om det er noe interesse for det.
  4. Hanto 24 - 1978 - Prosjekt Kjøpte en litt sliten Hanto 24 sjekte fra 1978 i høst, da jeg var blitt kaptein skuteløs igjen etter at jeg solgte Fjord 930-en. Hadde egentlig tenkt å ha skjærdgårsjeep denne gangen, men så ble det ikke slik gitt. Tror det var trangen etter å ha et nytt prosjekt som ville det slik ;). Fikk denne for en meget grei pris og klarte ikke å la være.. Har egentlig alltid hatt litt sansen for Hanto 24. Det er noe klassisk og pent med linjene syntes da jeg..Mulig folk er dritt lei prosjekttråder? MEN, håper noen i hvert fall finner det interessant da.. Jeg syntes en prosjekt tråd her er en grei måte å dokumentere arbeidet på for min egen del, og en flott arena og dele erfaringer/ og hente tips fra andre når utfordringene dukker opp. Målet er å få denne slitne klassikeren til å skinne litt igjen og ikke minst sørge for at det tekniske fungerer tilfredsstillende. Motoren skal være OK og er av litt nyere dato (Sole/Mitshubishi), men krever noe jobb den også. Her er det MYE MYE arbeid, og jeg kommer sikkert til å spørre meg selv hvorfor jeg gidder å bruke tid og penger på dette. Tja... vet ikke helt svaret på det. Skal forsøke å komme med oppdateringer her underveis. Har som mål og bruke mest mulig av det som kan brukes (pusses opp) + nye/brukte deler på lavbudsjett. Kan ikke koste på denne skuta for mye.. TO-DO Liste overordnet: Utvendig: Lakkere/rullemale overbygget i tilnærmet lik farge som skrog + mørk blå stripe skrog Blått bunnstoff Bytte kalesje (mørk blå). Har liggende. Rubbe og polere opp skrog Blått bunnstoff Tette vinduer + + + + Innvendig: Fjerne/skjære ut og bytte råttent treverk i sandwich konstruksjon under dollbord. Støpe inn nytt. Bytte ut tepper i kabin Nytt skrogtrekk og nye trekte tak plater. Rense alle kabin puter med tepperenser (trekkene er fine) Pusse ned og olje teak i kabin Pusse ned og olje teak innredning i cockpit Kople opp septik tank (ikke tank i dag) Nye dørker/dørk trekk i cockpit Rense puter (fått tak i et strøkent brukt putesett) Nytt dashboard + + + + To be Continued..
  5. Jeg vurderer å prøve å redde en gammel mikrocup-båt - Amble-designede A55 - som havarerte i fjæra utenfor Tromsø for noen år siden. Båten har blitt liggende utendørs inkl masten, og spørsmålet er om den er verdt å reparere. Det er en sjelden fugl, ble vissnok kun bygget 14 av disse, og båttypen er en populær entype-regattabåt bl.a. i Frankrike. Too good to go! Tenker jeg... Selve skroget har en rekke skader inkl kjølinnfestet som er delvis knust - men det er absolutt ingen problem for meg å reparere. Masten er jeg noe usikker på, og det må jeg ta en avgjørelse på før jeg går i gang. Om det må kjøpes ny mast så er det antakelig ikke et akseptabelt prosjekt. Det er snakk om en With-mast på 8.10m. Masten har en del mindre skraper og hakk, som antakelig stammer fra at båten har ligget og gnuret i fjæra i flere uker og noen ganger har masten kommet borti stein sannsynligvis. Ikke bra. Ett av salingshornene er noe bøyd og foten på masten har klare deformasjoner. Ellers er masteprofilen rett. Er usikker på om noen av disse skadene enten representerer skader som kan være større enn det man ser på bildene, eller noen av skadene er uopprettelige/ikke lønnsomme å utbedre. Noen som kan se på bildene og kommentere? Foten på masten har skader som må utbedres, tenker enten å kappe profilen noen cm eller lage forsterkninger på innsiden.
  6. Hei! Ny på forumet, men må innrømme å ha sniklest en del det siste halvåret Etter å ha hatt skjærgårdsjeep og så en kalesjebåt på 16 fot, fant vi ut at tida var inne for å prøve båtlivet litt skikkelig. Barna er 12, 10 og 6 år nå, og en hund har også dukket opp i heimen, så noe større måtte vi finne oss. Vi har hjemmehavn nesten øverst i Telemarkskanalen, så mye av båtlivet blir ettermiddagsturer ispedd litt vannsport og fiske. Likevel har vi savnet å bare kunne bli i båten etter en lang og deilig kveld på "fjorden", som vi sier her oppe. Men nå er jo målet å også komme seg ned langs kysten noen turer i løpet av sesongen, og ha lengre opphold ombord. Etter mye research landet vi på at Draco 2400 Styling burde passe oss bra, og Linge-skrog er jo alltid stas! Overnattingsplass til alle (med litt positiv innstilling), fornuftig størrelse å håndtere, ok fartsressurser, og innafor budsjett for vår første "store" båt. Var og kikka på fire ulike båter, og prøvde et par. Varierende tilstand og motorisering, men diesel var en forutsetning for min del. Viste seg vanskelig å finne noe der riktig prisnivå i forhold til tilstand og "må ha"-følelsen meldte seg samtidig. Lettere oppgitt og med båtfeber kom jeg plutselig over ei annonse for en Windy 8600 MC fra 1988 med VP Aqad41a og 290dp drev. Rimelig fin var den, og nesten innafor budsjett. Hadde aldri sett på disse før, men planløsninga var jo omtrent som Stylingen, men alt litt større Heiv meg i bilen inn til Oslokanten, kom såvidt en annen interessent i forkjøpet, tok en testtur, blei forelska, og fikk den til en pris jeg kunne leve med. Må si det føltes som et lite kvalitetshopp fra Draco til Windy fra den perioden, men kan hende jeg bare blei blenda av strålende sol og kjempestemning på Oslofjorden en tidlig ettermiddag i mai. Så nå sitter jeg her i Øvre Telemark, mens båten jeg ikke ante at jeg ville ha venter på meg "innafor". Venter på at Telemarkskanalen skal åpnes, så vi kan ta sjøveien hjem I den alt for lange ventetida blir det nok noen turer i Oslofjorden, og litt pusling og stell med båten. Har også gjort avtale om å kjøpe en avskilta båthenger (som er litt for liten). Den skal hentes og forsterkes og brukes som opplagshenger og til opptak og utsett bak en traktor. Har bare 300 meter til rampa, så det håper jeg skal gå fint. Må også ned i båthavna og utvide båtplassen med (enda en) halvmeter... Regn med både bilder, spørsmål, urealistiske planer, fortvilesle, selvskryt og generelt unyttig lesning i denne tråden de neste åra. Har du noen tips eller erfaringer, fyr løs!
  7. Etter 4 år, mer enn 3500 arbeidstimer og betydelig større kostnader enn vi hadde planlagt, har vi endelig kommet til det stadiet at vi nærmer oss "the beginning of the end" som det heter på utenlandsk. Velger derfor å starte en egen tråd om det som kona bryr seg mest om, nemlig det kosmetiske. Del 1 av tråden finner en her:
  8. Eureka

    Comfort 30, mitt prosjekt.

    Velkommen til mitt nylig kjøpte prosjekt. Jeg har tatt steget over i seilbåtens verden og har i utgangspunktet liten erfaring med seilbåter. Kun vært på en 5 dagers seiltur fra Ålesund til Kristiansand som mannskap. De siste årene har jeg brukt mye tid på sjøen i motorbåt. Når jeg nå fikk muligheten, så slo jeg til og kjøpte en Comfort30 for drøyt 3 uker siden. Underveis i søken etter seilbåt så fikk jeg gode innspill her på forumet, og vil herved takke dere som bidro. Som et bidrag tilbake til forumet, som gjennom de siste årene har gitt meg uvurderlig kunnskp og innsikt i mangt et tema, så vil jeg nå dele med dere hva jeg har brukt fritiden min på de siste 3 ukene. Dessuten kommer jeg til å bruke denne tråden til å stille spørsmål om utfordringer jeg har støtt på eller kommer til å møte. Det er mye som skal ordnes og fikses, og jeg har mye å lære både når det kommer til vedlikehold, reparasjon og ting som er spesifikt relatert til seilbåt og seiling. Så jeg håper dere leser i tråden og deler deres erfaringer og kunnskap underveis. For min egen del så vet jeg med sikkerhet at jeg ikke kunne begitt meg ut på dette uten Båtplassen og de mange prosjekttrådene som har vært. Jeg er derfor temmelig sikker på at andre har glede av det jeg skriver og det dere deler av kunnskap her. Jeg tar svært mange bilder når jeg holder på i båten, både for min egen del når ting skal skrues sammen, som minner og ikke minst for å bedre vise hva jeg har gjort og hva jeg lurer på. Så her er altså min første seilbåt, Comfort30 fra 1982. Den har en Yanmar 2GM20 fra 2004 ombord, med strak aksel og 2 bladet Gori foldepropell. Uten å dra på særlig med turtall få gjør den lett 7 knop. Jeg har faktisk ikke vært ute på fjorden med den annet enn henteturen fra en annen plass i byen. Jeg bestemte meg for at jeg vil ha mest mulig på stell før jeg tar den i bruk. Enkelte ting mått utbedres umiddelbart, mens andre ting er tilpassninger for mitt bruk. Ellers regner jeg mye av det jeg gjør som arbeid som egentlig sorterer under årlig eller "5-års vedlikehold". En del av arbeidet skulle jeg gjerne vært foruten, men det ligger mye læring i å ta unna arbeid på båten som har et noe "etterslep" på det årlige vedlikeholdet. Det jeg tok tak i umiddelbart da båten lå fortøyd til egen brygge, var å skifte ut røstjernfestene. For de av dere som ikke kjenner til seilbåt eller er ny innen dette og enda ikke har tittet bak interiøret, så er altså strekkfiskene på vantene festet i røstjern. Disse er gjennomgående i dollbordet, som igjen er festet til røstjernfester. Røstjernfestene, vinkeljern, er ihvertfall på min båt boltet fast i vertikale spant med forsterkning hvor et horisontalt vinkeljern er plastet fast i innvendig skrogside. Eldre Comforter har ettersigende inne den samme forsterkede løsningen. Slik så det blandt annet ut før jeg tok til på arbeidet med røstjernfestene: Selve røstjernet er i syrefast, så de er helt fine. Dog er det brukt ubehandlet vinkeljern i stål som røstjernfester. Disse har over tid blitt utsatt for fuktighet på grunn av utett dekksgjennomføring. Resultatet er betydelig rust og svekket innfesting. Dog har ikke riggen tatt skade av dette, for tross rusten, så var det ganske bra hold i dette...så sant man ikke seiler med stor belastning på rigg. Uansett, det har holdt ting sammen, men det var dags for å skifte ut vikeljerna. Til dette ble det brukt varmgalvanisert 60x60 mm vinkeljern og 10mm bolter. Innredning ble demontert for lettere adkomst og hindre skader på interiør, lakket, under arbeidet. Her er et nærmere bilde av røstjernfestet. Tross den betydelige rusten, så var det et tungt arbeid med å demontere disse. Samtilige bolter satt meget godt fast i det vertikale spantet og gjengene var rustet bort. Et fåtall av boltene lot seg skru ut. Resten av boltene ble knekt med vilje ved å dra til mutteren av ved bruk av skralle med 40 cm skaft, altså stort moment. Når bolten var knekt var det mulig å skru og banke boltene ut. Arbeidet to 4 dager for å bytte 5 røstjernfester. -og det var lange dager.... Her er synderen til rusten. Gjennomføringen til røstjernet har ikke fått tilstrekkelig vedlikehold når det kommer til tettning. Så når røstjerna var løsnet fra festene, ble de dratt opp og rengjort med vannslipepapir og aceton. Annleggsflaten på dekket/gelcoat, samt dekkplate, ble skrapet ren for gammel tettningsmasse, grundig vasket med aceton og mattet med vannslipepapir 1200 og på nytt rengjort med aceton. Årsaken til den grundige rengjøringen er for å få best mulig hefte for tec-7 som jeg brukte til tettningsmasse etterpå. Dessuten kunne jeg ikke vite om det noen gang var brukt silikon som tettning. Bruk av silikon gjør det umulig å få hefte for annet tettningsmiddel senere, såfremt det ikke rengjøres skikkelig og pusses ned. -noe jeg har lært her på forumet. Nå ser det ut til at jeg har glemt å ta bilde av en ferdig nytettet gjennomføring og jeg finner i skrivende stund heller ikke bilde av de nye røstjernfestene, så det får jeg ta bilde av i morgen. Uansett, nå har jeg kommet igang med prosjekttråden... I båten var det dårlig, gammel båtlukt. Over mange år har det samlet seg mye drit nedi kjølen. På grunn av en lekkasje i enkeltlaminaltet ved radarmasten så har det rent vann inn og fulgt området under fettkoppen, videre under motor og deretter ned i kjølen. Mye gammel morro har med andre ord samlet seg opp her. 1 dags arbeid så var kjølen og motorrom vasket, samt cockpit stuverom hvor det har stått mange oljekanner og reserve dieselkanner med dieselsøl.. Brukte små, en hel pakke, svamper med grov og myk side, Zalo og grønnsåpe og mange vannskift, og selvfølgelig engangshansker. Etter også å ha vasket over alle flater, så er båten nå luktfri. Dog har jeg satt ut en kopp 35% eddik som sikkert har hjulpet på. Mao,Zalo til rengjøring og grønnsåpe til god lukt gjør susen. Intet dyrt båt-spesialprodukt. Salongputer: Det skal nevnes at disse luktet kraftig av petroliumsprodukter som har fylt luften med dårlig lukt. Skumgummien luktet ille. Samtlige puter har vært ute av båten. Vasket trekkene på 30 grader håndvask og Omo. Trekkene er hele og fine, så det er ingen grunn til å bytte disse enda. Skumgummien derimot var det bare å få ut av båt og hus så fort som mulig. Dog brukte jeg disse som mal for å lage nye. Ny skumgummi var igrunn en billig afere. Samlet sammen pent brukte overmadrasser som ikke lengre var i bruk. Altså gratis gjenbruk. Med tiden kan det hende at jeg kjøper helt ny skumgummi og bytter. Heldigvis var de gamle putene godt merket, det var også selve trekkene. Det ble da en lett sak å sette de nyvaskede trekkene og nye innlegg sammen.
  9. Så skjedde det! Og det skjedde før min kjære Solbris er solgt! Det ble en ny Solbris - Chilli Solbris. Et lite prosjekt, vel et ganske stort prosjekt!??? Storebro Royal Cruiser 500 SS V 10 Så dette blir mitt nye hjem etter at hun er grundig vasket og har fått sin service og nye slanger til vann. Og nye slanger til septik og og og og???? Og dermed har jeg en trawler som må selges. Og det gjør litt vondt!??
  10. Anmerkning: Jeg har tillatt meg å redigere, oppdatere, innledninga i dette første innlegget i den etter hvert omfangsrike prosjekttråden. Oppussinga var i gang da tråden ble starta sommeren 2015, men utvikla seg langsomt til en mastodont. Jeg har fått veldig mye informasjon etter hvert og følte et sterkt behov for å rette opp åpenbare feil. Resten av dette innlegget og de påfølgende innlegg står som de står, altså kronologisk med alle de tanker og ideer jeg og mange andre av båtplassmedlemmene skulle kunne bringe til torgs. (Erik AN 26.5.2019) Etter å ha granska den Askvik-doryen som Fjell Kystlag har restaurert kan jeg konkludere med at Vosso er basert på et identisk skrog som den. Vosso er altså bygget ved Askvik i Os på slutten av femtitallet, ombygget på Varaldsøy i Hardanger (1963), hatt hjemmehavn i Granvin og Ullensvang, og nå i sin andre ungdom på Askøy. Utgangspunktet er en motordory som er bygget til bruk i det store vår- og vintersildefisket etter krigen. Askvik (Os) og Tresfjord dominerte snurpedorybyggingen på femtitallet etter at flere båtbyggere hadde bygget slike. En meiner at det ble bygget 3000 slike doryer. Når jeg bruker benevnelsen "motordory" meiner jeg disse båtene, altså store, romme, klinkbygde båter. Dette er også den benevnelsen som oftest er brukt i merkeregistrene. Noen av disse motordoryene hadde eget merke. De fleste bar samme merke som resten av bruket. Doryene hadde egne navn. De vanligste måla var 28-32 fot lange og 8-12 fot brede. En Askvik-dory som går igjen i registrene er 30/10/5 (l/b/d)De ble bygget på mal, men etter anvisning av kjøper. De ble også ferdiglevert som babords- eller styrbords-dory, med forsterkinger på den sida som skulle ligge inn mot moderskipet, med rulle på utsida, med lys og med motor. Før krigen og kort tid etter gikk doryene med mange slags maskiner, også importerte. Utpå femtitallet ble det Marna som ble levert til Askvik. Dette hadde noe med rasjoneringssystemet, og restriksjoner knytta til oppbygginga av industri etter krigen. Maskinene fram til 1956 var (16-)24hk og deretter (24-)32hk. Etter en innskrenking i rasjoneringssystemet etter krigen var det også en periode bare en av to hjelpebåter (doryer) som hadde motor. På slutten av femtitallet kollapset sildefisket, men dette er Norgeshistorie og ikke noe jeg behøver å mase om her. Imidlertid hadde sildefisket vært meget innbringende og en fiskebåtreder med god avkastning kunne ha både ekstra nøter og ekstra doryer liggende som reserve i havner nærmere fiskefeltet. I tillegg bygde sjølsagt både Askvik og Tresfjord opp store forråd av doryer. I det minste skrog med et minimum av utrustning, som så skulle kunne gjøres i stand på kort tid. Doryene kunne gå ned med en stor fangst, de kunne bli knust mot skutesida eller mot tung sjø. De kunne revne i stevnen under slep. De ble utsatt for enorme krefter og en måtte forvente at de skulle erstattes i løpet av sesongen. Dermed har det oppstått en myte eller illusjon om at dette var stusslige, semre båter. Det er ikke sant. Ingen andre båter av tre hadde tålt det disse båtene tålte. De var forsterka på alle bauger og kanter (i ordas rette betydning). Men det særegne ved dem var at de var mjuke i sidene, slik at de ga etter. Dessuten ble det brukt jernsaum. Det var disse to faktorene som ble avgjørende for at det er så uhyggelig få igjen i dag. Fisket kollapset brått. Mengder av doryer ble arbeidsledige. Noen hadde vært i tung bruk, andre var kanskje utrusta reservebåter (boms?), og atter andre hadde ikke vært brukt i det hele tatt. Bare bygget som skrog altså, i beredsskap. Jeg har sett hver millimeter av skroget og syns det er usannsynlig at den har vært garnert i stevnene, at den har hatt opplegg og jern til forsterkinger og fester som kan koples opp mot aktivt fiske. Så til byggingen av Vosso. En lege på Voss ville ha en lystbåt. Han var venn med båtbyggeren John Tangerås på Varaldsøy i Hardanger. Jeg antar at båtbyggeren hadde anskaffa ett eller flere av disse overskudds-skrogene, og at det var en av disse som var grunnlaget. John Tangerås hadde vært i Amerika og tilegna seg kunnskaper om bygging av lystbåter. Jeg har snakka med barnebarnet til båtbyggeren og vil kanskje kunne skaffe til veie verifiserte opplysninger om dette etter hvert. Vosso ble bygget buede bakker forut og akter, med mahogny på dollbord og midtfisk, og med mahognyfiner i overbygg (kabin) og styrhus. Alle tak og bakker var bua som på snekker. Det ble også brukt mahogny heltre til detaljer innenbords og til skvettbord rundt det åpne rommet akter. I dørken ble det brukt eik. Båten ble utrusta med den nye Sabb 2GZ-16hk. Båten sto ferdig ombygget i 1963. Navnet «Vosso» trur jeg er inspirert av den berømte motoryachten MY «Tysso» fra 1917. Ettersom byggherren kom fra Voss ble det vel fristende å kalle den «Vosso». Om den kan kalles en yacht i dag, er vel tvilsomt, men motordoryer ombygd av båtbygger var nok ganske flott for over femti år sida! Den fikk hjemmehavn i Granvin med eget stort naust, Vosso-naustet. Etter få år flytta Vossalegen til Danmark og overlot etter hvert båten til han som hadde stått for vedlikehold og drift av båten. Han brukte den så som delvis lystbåt, men også til frakt av frukt utover seksti- og søttitallet med utgangspunkt Ullensvang. På ett eller annet tidspunkt ble båten liggende i naustet sitt i Granvin. Der lå den på slutten av nittitallet da den ble funnet av en mann fra Askøy. Han fikk buksert den med seg hjem, der han skrudde opp hele skroget opp til vannlinja med syrefaste skruer og redda således båten. Da var altså saumen skifta ut. Han måtte også bytte ut alt av kryssfiner i kabinen og seildukstaket over. Det var nok et stort og omfattende arbeid. (Anm. Jeg skal prøve å finne og få verifisert navna til dem som la ned alt grunnarbeid, og legge dem ut her. Om noen av rettighetshaverne, arvingene, leser dette, ber jeg dem kontakte meg, så jeg får nevnt dem som bør nevnes) I 2007 kjøpte jeg den. Planen var å sakte skifte ut dårlige deler i båten, men høsten 2013 beslutta jeg å ta en full gjennomgang, oppussing, restaurering eller ombygging, og satte den på land. Vosso fra en båttur Askøy rundt i 2007. Slik så båten ut fram til 2011 da styrhuset gikk i oppløsning Vosso etter naudsynt utskifting av styrhuset i 2011 Merke på mahognyfiner inne i styrhuset. Råte i det bordet som ligger opp mot dollbordet på styrbord side, midtskips Mens jeg venta på å komme ordentlig i gang, på litt varme og tørke, fjerna jeg mesteparten av malinga på skroget. Båten har muligens aldri vært trehvit, eller det er fryktelig lenge sida den var det, så den egna seg rett og slett ikke til å være det. I stedet for å dekke trevirket med ny, tett maling, gjennomsausa jeg det med rå linolje. Uttapå smørte jeg linoljebasert mahognybeis med ei fille. Nå så båten ok ut. Uttapå. Kabinen var mest angrepet sa der starta jeg. Det eneste jeg var bombesikker på var at jeg ville beholde linjene. Springet i båten er nydelig, og måten det lave kabintaket er laget, med en svak helning mot baugen, gjør at båten framstår som smekrere og nettere enn noen annen dory jeg har sett. I tillegg har den buede stevner, og krumning av bakkene, a la snekker og sjekter. Jeg hadde egentlig bare tenkt å fjerne finer og tak i kabinen, men jo mer jeg arbeida med å rive interiøret inni, jo mer råte kom fram. Jeg ante ikke hva slags trevirke jeg skulle bruke, og da jeg kom over et begrensa parti kirsebærtre tok jeg sjansen på å bruke det. Vindusstilen fra styrehuset fortsatte jeg i kabinen. Dette arbeidet har stoppa opp, da jeg venter på sommervær for å kunne legge epoxy på taket først. Det som er igjen av den opprinnelige kabinen er bare de buede takbjelkene. Jeg lot så mye som mulig stå mens jeg rekonstruerte. Jeg planlegger en stor luke i front av kabinen. Det er to grunner til dette. Den viktigste er at det er direkte livsfarlig å gå på dollbordet hele veien for å ta imot når en er aleine i båten. Det andre er familiemedlemmer med begrensa førlighet. Jeg vil ikke ha begrensninga ved alltid å måtte gå til flytebrygger og andre lave brygger. Hele ripa på styrbord side er skifta inn til huden. Dollbordet er tatt av. Hva jeg skal bruke der aner jeg ikke. Kanskje alm eller bøk? Frambakken (dekket) er skifta helt ut, med nye staver, etter at jeg hadde forsøkt å reparere det gamle. (På bildet over ser dere hvordan jeg fremdeles tviholdt på den gamle...) Bjelkene under er også laga nye av god al-rik furu. Pentriet, en gammel oppvaskbenk i helstål fra sekstitallet, beholder jeg. I åpen versjon. Dassen blir utvida akterover og inn i styrehuset, slik at jeg får en ekstra plass til kart og slikt oppå, og vanntank, kanskje eget sikringsskap for en del ekstragreier, pumper, vifter og slikt. Ettersom omstyringa er på samme side som styrekonsollen (babord), plasserer jeg koplinga på dassveggen. Da jeg ikke kom lenger forut, en gang i denne forferdelige våren, flytta jeg meg akter for styrehuset. Roret som også hadde rusta fast (stål i messinghylse, mangelfull smøring), er partert og slått ut. Jeg har en smed på saken. Syrefast stamme i messingrør, rorplata (?), skiftes ut med ettelleranna plaststoff (husker ikke navnet). Jeg har fått tak i en 30hk sabb, som passer akkurat i fundamentet. Da båten ble bygget om, fantes bare 16hk, ikke 16-18, 22, eller 30. Jeg beholder sjølsagt den vridbare varianten, bare med litt større propell – og et vesentlig større moment. I tillegg til ferskvannskjølinga av motoren, kopler jeg saltvannskjøling av eksosen vha pumpa fra den kasserte 16hk. Baki, inni det åpne styrehuset, og ut til bakdekket, var det lause bord og tiljer av tommetjukke eikebord. Jeg bygger nå om. Har laga permanent dørk (bruker golvbord, men nater oppå fjæra slik at det kan svelle og krympe) på sidene av det åpne rommet midt i, og bakenom dette. Altså: Gjennom hele «akterskipet», går det en 80-90cm bred gate, der det, når det er åpent er fri inspeksjon av motor og aksling, propellsmørekopp, ror, og slikt. Jeg planlegger å lage to store luker bak motoren, i eik. Over motoren heves dørken, helt ut til sidene, og fram mot de to konsollene. Der skal de settes to-tre stoler, med utsyn. Det blir to tilsvarende eikelokk over sjølve motorkassa. Jeg skal bruke resten av eikeborda til å lage vertikale vegger for motorrommet. Nå er det ikke helt sikkert. Det er der jeg er for øyeblikket. Jeg har kikka på ymse lydisoleringsplater, og tenker å gjøre det i to vendinger. Først lydisolere et større område rundt. Innerveggen i styrekonsollen (mot kabinen), veggen mot dass, i tverravstivinga mot døra til kabinen. Under den heva dørken på sidene. Her behøver jeg ikke bruke verdens tjukkeste og dyreste. I veggen mot den faste dørken, på sida av motoren, skal jeg bruke slike tjukke isolasjonsmatter. Porolon, kanskje? Det samme i lukelokket over motoren. Til slutt ettelleranna som må plasseres bakafor omtyrings- og koplingsspakene. Problemet er at det er vann nedi der, ved kjølen, og mye styr med akslinga, som jo både går rundt, og fram og tilbake. Spørs om det bare får være åpent baki der? Sikringsboksen blir innunder styrekonsollen, med luke/dør til pentriet (oppvaskbenken). Det var 40 liters drivstofftank, type «tønne» original sabb. Jeg har fått tak i en tilsvarende på 70 liter, men fabler om å bruke begge, med et slags y-rør. Den (de) skal henge under dekket akter med messinggjennomføring. Denne satt i midtfisken i dekket forut. Muligens satt drivstoff tanken der opprinnelig. Under framdekket er det mulig jeg plasserer vanntank. Veit ikke. Sjøl om det ser veldig uferdig ut, trur jeg at om lag 80 prosent av arbeidet er gjort. Det er enormt mye som ikke synes. Men det er også mye putleri og fintenking igjen. Heldigvis!
  11. filip_skau

    Windy 8000 Prosjekt

    Hei, har kjøpt meg en windy 8000 sammen med min far. Har tidligere her inne pusset opp en nidelv 690 men nå er det tid for nytt prosjekt, nå en klassisk windy 8000 fra 1991. Det vi digger mest med båten er den sosiale u sofaen bak som vi tidligere har hatt i en windy 8800 vi hadde før. Båten har en 7.4L v8 mercruiser bensin 300hk med bravo drev. Motor og drev skal fungere men det blir nok en liten overhaling. Har ikke så bra bilder av båten enda da den kommer til uka. Planen min er å shine opp båten i vinter med teak dørk, nytt dashbord, overhaling av motor/drev og andre småting, handler mer om finish på denne båten. Er det noen her inne som har hatt windy 8000 og kan si noe om sjøegenskapene til båten. Ha en fortsatt fin helg båtfolk. Bilder kommer så fort vi får båten. Håper folk vil like dette og komme med evt tips underveis??
  12. Heisann! Artig med prosjekttråder og bilder av ting som blir gjort. Tenkte derfor å legge ut litt om hva som skal gjøres og planer for en gammel dame. Damen er en princess 36 riviera av 1991 mod og innlemmet i familien i fjord seinsommer. Hun er bestykket med to tamd 61 volvo og er god for rett over 30 knuter. Båten er godt holdt, men det er dog ting og tang som vil bli gjort fremover. Ting som skal byttes ut er: Gjennomføringer og bunnventiler, Kjøleskap og kjøleaggregat til kjøleboks, septikslanger. Bytte ut div analoge strøm/spennings målere i El. tavla med digitale. Ting som kommer til er: to 50W solpanel, div montering av LED lamper/striper med dimmere, lage baugspyd ? Litt av det som skal inn: Har også vasket alle putetrekka i kabinen. Trekka til sitteputene ble tatt av og vasket i maskin. Ryggputene ble derimot "renset" med skumrens med nanoteknologi ifra turtle, med meget godt resultat. Putene bar ingen tegn på slitasje, men var heller møkkete. FF....
  13. Hei folkens! Jeg overtok en båt ifjor sommer og har begynt å sette den tilbake til gammel storhet. Båten er av typen Sigerfjord med et slags selvbygg som ligner noe på Hansvik, så et ekte "gatekryss" fra Rødsand i Senja. Kanskje noen av dere båtfolk kan si meg hva den egentlig heter? Bildet er fra i høst når man skulle ta opp båten. Har brukt mange timer her inne på forumet og fått tips fra andres prosjekter og tenkte å dele litt av det jeg har holdt på med nå på vårparten. Jeg liker å ha småprosjekt å pusle med og etter ei større renovering av eget hus er det på tide å se på det som gir meg mest plusstid av alt, båtlivet. Ettermiddagsturene utover mot Reinøya og yttersia Tromsø. Motorene er knapt innkjørt til tross for noe alder. De fikk seg en full service hos Yamahaverkstedet Biltrend før den ble parkert hjemme i innkjørselen. De er Yamaha 2t på 55hk og 5hk. Denne båten bærer preg av noen år uten vedlikehold og er en ren bruksbåt, noe den også vil være når jeg er ferdig med den, man skal ikke være redd for å dra opp dronninga fra dypet i denne. For å få litt vanntid i år har jeg valgt å ha følgende gjøremålsliste: Fjerne gammelt bunnstoff. Sparkle, grunne og legge fire lag nytt bunnstoff. Pusse resten utvendig, grunne og legge ny maling på, få bort det røde. Montere ny fenderlist, da den andre datt av i fart i sommer (!) :-) Koble opp nødvendig elektro på nytt da det så ut som det er montert i kraftige dønninger på Malangsgrunnen. Koseprosjektet i vinter blir å ta denne innvendig og bygge om inne i huset og få på solcellepanel slik at den alltid vil ha strøm til start og pumpen når den ligger ute på svai utfor huset. Denne delen får man komme tilbake til senere når man går i gang med det.
  14. Kaptein Blåtann

    Vindø 50 ut av naustet etter 23 år

    Overtok denne vakre damen i Mai 2017, etter at hun hadde stått på land siden høsten 1994. Båten, en Vindø 50, var første gang sjøsatt i 1976, og jevnlig brukt av første eier frem til 1994, da den ble satt på land for siste gang i hans eie. Dette var det første synet som møtte meg: Ganske støvete, men godt bevart. Lagringen har vært på slipptralle i et godt luftet naust, med kjølen ca 1meter over normalt flomål. Første utfordring ble å få båten ut. Store deler av trallen var rustet vekk, og baugen var seget ned og lå på fremste traversen. Løsningen var å løfte båten opp ca 6-7 cm, og sette den nedpå noen godt sammensatte 2"x 8", slik at vi trygt kunne bygge delvis ny tralle under båten der den stod. For så å slippe den nedpå igjen, og håpe at konstruksjonen holdt Alle gjennomføringer i skroget ble sikret, og båten gikk på vannet 27.Mai. Her avbildet med en annen stolt Bergensdame: 21.Juni gikk ferden over byfjorden, ut til Askøy, som er båtens nye hjemmehavn. 22. juni meldte jeg meg inn i hagebåteierforeningen Båten ble tildekket, og har fått både varme og avfukter ombord. Høsten var i utgangspunktet ikke planlagt å bruke tid på båten ( jamfør paragraf 1 i "overtagelse av gammel båt avtalen" hjemme ), men når det dukket opp en brukt mast i Tønsberg som passet båten perfekt, og original masten dessverre ikke er brukbar på grunn av tæring etter lagringen, så måtte det nok gjøres en tur over fjellet. Fikk gleden av å kikke oppi et smykke av en Vindø 45 før vi satte nesen hjemover igjen. Her parkert i Larvik for overnatting før hjemturen. Forsvarlig sikret, godt merket , og god tid på hjemturen rundt Sørlandet. Det var snø i fjellet, så vi valgte den tryggeste veien hjem. Har fått tid å begynne på båten i vinter. En grundig vask innvendig var kjekt å gjøre før jeg begynte å krype rundt inni der, 25 bøtter såpevann gjorde underverker. I Februar tok vi toppen av motoren, en Volvo Penta Md21a. Ettersom motoren har stått i ro bortimot 25 år, så ville vi kikke oppi før vi vrir om nøkkelen. Motoren ser tilsynelatende lite brukt ut. Selvfølgelig vanskelig å anslå et timetall, men sylinderene har ikke synlig slitasje etter stemplene. Velger å ta det som et godt tegn.. Er heldig og har med min far på dette, han er gammel maskinarbeider/mekaniker, og har blandt annet har vært med å bygge motorer på "Sabben" i Bergen, så jeg har godt håp for motoren. Videre plan er å få i gang motoren, full gjennomgang av det elektriske, dieselvarmer, rigg, sliping/priming under vannlinjen, sliping og lakking av mahogny, montere pysevisp, og sikkert en hel del mere, før vi etter planen sjøsetter våren 2019 Kommer nok til å gå litt i rykk og napp, men det kommer mer etterhvert.
  15. Hei! Sitter i tenkeboksen, har godkjennelse fra fruen på innkjøp av prosjektbåt😊 Planen er å bruke vinteren på renoveringen, og sjøsette neste sesong. Formålet er en familiebåt for 2 voksne og 3 barn under 6. Har falt for Herwa 18, og nå har det dukket opp et interessant prosjekt. Noen som har motforestillinger mot skuta: FINN annonse Har avklart med selger at benker følger med som mal for nye, seterygger likeså. Motoren er ikke viktig, det blir nok kjøp av nyere og mer driftsikkert på den fronten. Tenker prosjektomfang som følger: - vaske alt grundig - bytte bunnstoff - lage nye benker - lage nye puter (svigermor er proff syerske) - male dørk/interiør - benytte svoger til elektronikk noen varsellamper som lyser av dere mer erfarne her inne? Har jobbet litt med glassfiber, lakkering og trearbeid før (industridesigner av utdanning)
  16. anglo

    Windy 22 DC prosjekt

    Hei Da har jeg kjøpt en velbrukt Windy 22 DC fra en kar i Arendal. Båten er fra 1976 etter det jeg forstår og er omtalt her inne på forumet tidligere. Jeg kommer også til å poste og spørre om råd og tips da jeg ser at det finnes mye kompetanse blant brukere her inne. Båten trenger mye arbeid om den skal bli noe i den retning jeg ønsker meg. Er ikke sikkert det blir slik heller, men vi setter igang om en liten stund. Første etappe var å få båten levert hjem på døra, og den kom med Lastebil fra Nilsen Båt&Kran i Arendal i går. Har ikke bygd noe telt foreløpig, så satser på at vinteren fortsetter slik den har vært....snøfattig... Skal ha tak i 2 stk gassdempere til motorluke først, så om noen vet om noe som passer denne båten er jeg glafd for tips. Skal ikke ha elektriske gassdempere.
  17. boble65

    Mørebas 8400 dl renovering.

    Hei :-) har hatt båten i mange år og fikset masse nytt til den men så sa motoren Bang ute på fjorden og tok kvelden for 4år siden så lot den bare ligge i havnen og dro hjem. Var lei av den og renoverte meg heller et hus. Hadde tenkt og stampe båten billig,men rart med det.. Man blir glad i gamle driten som man har fikset på :-) så februar ifjor tok jeg båten hjem og skulle bytte motor. Fant jo da ut at det var sprekk i kjølen under lugar(stakk skrutrekker rett igjennom..) så etter endel banning bestemte jeg meg for og ordne det. Nå har jeg hatt den ett år på land så for å gjøre lang historie kort så har jeg gjort følgende: plastet 2,5m innvendig og utvendig i kjøl. Laget ny avslutning i vannlinjen på hekken slik at den er helt tverr og har feste for flaps. Plastet og reparert inni hekk. Ordnet motorrommet. Lagt teak på dekket i hele båten (ikke helt ferdig) montert eber D4. Lakkert skrog( rulle og fordriver). Holder på med styrekonsoll og byssa nå. Vet ikke om det er noen interesse for mørebas da det er litt rare båter men skal komme med litt bilder etterhvert så kan jo di som vil følge med:-) planen er og sette ut til sommeren men stresser ikke. Liker og ha det som hobby :-)
  18. Sivijo

    Fjordling 17ht - 1968

    Alltid hatt en smak for Norske klassiske båter. Har kikket på fjordling i flere år, men aldri dukket opp en i riktig stand/pris/avstand hjemmefra. Å når det plutselig dukket en i nærheten her til ok pris og stand var det bare å hive seg. Etter forrige båt en Polar 17 så merket vi at vi trengte en litt mer praktisk båt, og gjerne med overnattings mulighet. Så Fjordlingen falt i smak hos resten hjemme og. Planen før sesongen i år var å bare bruke den som den var, og heller ta oppussing til høsten/vinteren. Planen ble noe endret da vi ville gjøre litt for å få den finest mulig før sesongen. Så da ble følgende gjort -Våtslipt / rubbet/ polert utvendig. -Nytt bunnstoff. -Fenderlist skal vaskes med aceton, mulig den blir byttet. -Alt innvendig mahogny er demontert /skrapet og lakket opp. Manglet bordet i båten så det måtte jeg lage. -Alt elektrisk er nytt med sikringboks/brytere/led list rundt hele og nytt batteri. - Vasket grundig innvendig og malt 3 strøk. - sparklet og flekket div skader og sår. (Tok det ikke veldig nøye da båten kanskje skal demonteres og hel lakkeres til vinteren) -Nytt marine blått teppe er bestillt -overgang av motor , ny tank/slange/filter osv. (Gjennstår forgasser rens og demontering av autolube) -rens/imprignering kalesjer Neste sesong er planen og gå fra familie cruiser til familie racer. Å da er planen : - Rive ut dørk og speil å fjerne skum/ gammel finer. -Forsterke speil og dørk. - Hydraulisk styring - 150-200hk - Mulig bygge om litt på innredning. - Kanskje hel lakkere - Bytte vinduer og lister. Legger ved litt bilder av det som er gjort , og etterhvert :)
  19. En koselig hyttesnekke som vil bli jevnlig oppgradert fremover - tar gjerne imot råd og tips. F.eks er kjøleboken et prosjekt - med evt montering av kjøleagregat fortrinnsvis på gass/el. - noen som har erfaring?
  20. nimba

    Prosjekt: "Nimbus 4000"

    Har endelig kjøpt meg en båt ... ca 10 fot større enn planlagt og 20 fot større enn den forrige.. Båten trenger en skikkelig opppussing , og da mener jeg ikke gelcoatpleie.... propeller av for sjekk akslinger ut for sjekk skifte vannsmurte lagre ny pakkboks montere flexsibel kobling nye motorlabber male motorrom nytt 12v fordelingsanlegg nytt varmeanlegg skifte allt av vannforsyning nytt kloakkanlegg dieseltanker ut for rengjøring bygge om styreposisjon nye instrument Puh.. pluss mye mye mer....som nok vil oppstå etterhvert , noen som lurer på om jeg har "tatt vann over hodet" ? Vel..tid har eg nok av (nordsjøarbeider) , arbeidslyst i massevis , godt med kunnskap , og båten plassert like rundt hjørne og en viktig ting til >med god med hjelp fra dere her på baatplassen tenker jeg dette vil gå bra . Sa jeg hvilket år den skulle ut...? Vel , prosessen er igang og med dette ønsker jeg meg selv lykke til
  21. doctordre

    Projekt: Scand 9200

    First I introduce myself. My colleagues gave me the name Doctordre. I am from Holland.(That's why its in English) My job is design and repair electronic parts for ships at Veth Propulsion. Also did it for some Norwegian ferries. Recently I bought a scand 9200 Dynamic from 1992. As you can see, with a teak deck. It has two Mercruiser 7,4 liter engines of 330HP each. Fueltank 575 liter. Watertank 80 liter. The previous owner didn't liked it anymore and the boat stood there for 6 years in Spain. In June I took it to Holland. Now I am renovating the boat. Besides the necessary maintenance of changing all hoses, I will change the whole electric system. It is outdated, and with an internal network it needs less wiring and has more functionality. Since its a Norwegian boat, there is more knowhow of this boat here. So probably there are some other Scand owners how can help me with some issues in the near future. Soon I will post so more pictures if the project.
  22. DeepFu

    Pusse opp Selco Selboy

    Har sammen med den håpefulle kjøpt en Selboy av uviss årgang med en Yamaha autolube 30 hk-98mod. Båten er tatt opp og tanken er å fikse den opp i løpet av vinteren. Den bærer litt preg av å være 40+ år. Vi har fjernet alt som var skrudd, limt eller spikret fast. Planen er nye tofter/benker i glassfiber, og montere stoler på disse. Heve akterspeil for å få motoren ca 5cm høyere. Bytte fenderlist. Generell puss og ny top coating og bunnsmøring. Ymse reparasjoner av småskader og hull etter tidligere montert utstyr. Etter å ha lest her om dobbeltdørk og søkkvåt skum, boret jeg et hull med hullsag for å sjekke. Dørken var knusk tørr og hul. Så vidt jeg kan bedømme har det aldri vært skum der og dørken er en 10mm finerplate som virker meget solid. Sparte oss for mye jobb.. Hvordan griper jeg an akterspeilet? Det virker som det er lappet på før og det står endel innplastede rustne bolter der som burde bort. Og som sagt burde motoren 5cm høyere enn nå.
  23. mortya

    Sandvik 25 AC, prosjekttråd.

    Hei. Kjøpt meg en Sandvik 25 AC, ca 1980 modell, er det noen som har bilder (gjerne egne) og brosjyrer å legge ut? Ser det ligger i arkivet på 26 AC. Båten mangler forøvrig motor og gir, samt instrumenter. Her er bilde av herligheten:
  24. filip_skau

    Nidelv 690 sport prosjekt

    Hei har gått i innkjøp av en Nidelv 690 sport, en tøff og moderne båt ifra 2000, med den blå stripen. Skal lage en prosjekt tråd her da jeg trenger muligens tips underveis til montering av motor osv. Har kjøpt en mercruiser 220hk v6 ifra 2010 som har timetall på 220timer. Med motoren følger det med et bravo 3 drev med duoprop. Generelt om båtens tilstand: Båten ser for tiden ikke ut inni, full av snø og bensintanken er demontert samt vanntanken. Det er demontert seter, vask, komfyr, kjøleskap og konsoll. Det er mye elektrisk arbeid som muligens må gjøres, må få sjekket hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Men når jeg har fått ut alt snøen og fått tatt en skikkelig vask er mye gjort, da kan vi begynne å montere tanker osv. Skroget er helt strøkent, trenger bare en vask og polering. Det har tidligere stått en Volvo Penta bensin motor i båten ser det ut som, noen som har erfaring med å bytte ifra Volvo til Mercruiser? Håper mange vil like dette prosjektet å komme med evt tips. Flere bilder kommer senere
  25. Hei ! Jeg har fulgt en del innlegg opp igjennom for nå se hvordan problemer blir diskutert og løst, eller sett hvordan det blir bygget og repparert alt som hører båtlivet til. Har selv arbeidet i tre båtfabrikker i tilsammen 30 år. ca 20 år som snekker og montør, så ca 10 år med kvalitets sikring, tegning og dokumentasjon. Startet bygging av en Trawler i 2009 tegnet av Bruce Robert Godson helt fra bunnen i glassfier. Båten bygges på fritiden og skal brukes som sommerbolig når den blir ferdig. Båten er 14,9 meter lang og 4,8 meter bred. Ferdig ca 19 tonn. Skroget er bygget etter "panel prinsippet" enkelt skinn i spile form og ovebrygg i seksjoner på flat form med 20 mm Divinycell kjerne. Dette er ikke en vanelig måte å produsere båt på i Norge men er mye brukt i bl. a. Amerika på større fartøy. Jeg har nå lyst til å legge bilder av byggingen og en del detaljer som kanskje kan innspirere andre til å bygge båt
×
×
  • Create New...