Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Seil/rigg/regatta'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Forum
    • Båtforumet
    • Båtadvokaten svarer
    • Vannsport
    • Bil, bolig, fritid og hobby
  • Ønskes
    • Båt, motor og utstyr kjøpes
    • Private tjenester utenfor forumet ønskes
    • Båtplass ønskes leid/kjøpt
  • Linker og annet nyttig
    • Dokumentarkiv
    • Eksterne linker
    • Båtrelaterte foreninger
    • Havner og utsettingsramper

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

  1. På min Fenix må jeg pr i dag frem til masta for å reve seilet. Revelinene til akterliket må trekkes ned, og låses til bommen. På masteliket må jeg "hukke" om kroken til cunninghanen opp i hullet til enten rev 1 eller rev 2. Med denne patenten er det spessielt viktig å reve i tide. Men før neste sesong håper jeg å forandre på dette slik at jeg kan reve fra cocpit. Problemet er at det ikke passer med det som er av trinser på mastefoten. Hva kan anbefales her ? Montere på extra blokker ved mastefoten slik at revelinene enkelt kan trekkes bak til cocpit ? Er det vanlig at cunninghanen brukes til reving ? I min båt er cunninghanen ikke lang nok til å henge i revehull nr 2 når storseilet skal helt opp. Skal prøve å huske å ta noen bilder å legge inn her etterhvert.
  2. Må bytte ut se gamle plastbelagte rekkewirene. Vil ikke ha nye med plast. Det blir for 15.000 kr for nye wire rundt hele båten på 40 fot med wire også bak. Med dynema 6 mm og 5 mm så kommer jeg unna med 4000++. Lett å spleise de inn foran og spleise inn en ring bak + litt tynn lashing. Spleising og pelikankroker over badeplattform. Det jeg lurer på er hva temperatur gjør med dynema? Blir det slakt når det blir kaldt? Ser noen båter med dynema stående rigg sliter med det. Antar da at dette gjelder for rekkewire også. Planlegger å bruke Sk78 uten kjerne. Dette er også ok på regatta.
  3. 5nacks

    Serviceforventning nye seil

    Kjøpte nye seil tidligere i år for over 100k. Skulle inn for førstegangs service som jeg trodde var inkludert, men som ikke var inkludert allikevel (jeg er sikker på at det var inkludert, men sto ikke på ordrebekreftelsen). Greit nok. Seilmakeren sa jeg burde få lagt på noen lapper der seilet møter salingshornene. Fikk faktura på 3000 for to lapper som ble limt på. Urimelig eller innafor?
  4. Sist helg ble storseilet demontert og tatt hjem. Båten skal ligge ute i vinter ( som alltid). Alle fall ble strammet opp og spent ut mot vantene for å unngå slag mot mast og spredere, men en av ringene på lazy-jack linene har løsnet, og har slått mot masten i et døgn. Det blåste kuling. Dette er en rund rustfri ring ca 3cm i diameter. Slagene har forårsaket et sår i elokseringen ca 10 cm i lengde og 2 cm bredde. Skaden er 3 meter over dekk, så får ikke bra foto av det. Ser ut som det kun er elokseringen som er skadet. Noen som har erfaring med dette - hva bør gjøres ? Ser at det finnes reparasjons sett for alu-felger - kan dette brukes ?
  5. Ask

    No bullshit just sailing

    Hei. Sjå link: Utruleg artig, og imponerande turar! Flott filming er det òg! Er det fleire enn meg som synest han er noko uforsiktig? Då tenkjer eg at eg ser lite til redningsvest og/eller sikkerheitsliner.
  6. Etter et mastehavari, der masten smalt inn i kranen ved opptak, må jeg se etter ny mast. Nå dekker min forsikring inntil 100000,- og pris på ny mast er estimert til 250’-300’000,- av et firma som kan levere dette. Båten er en C&C 30e fra 1981, så det blir nok ikke aktuelt. Hvordan er det å bruke en mast som ikke er original eller laget på samme spesifikasjoner. Tenker på høyde, vekt og trim. C&c masten er ganske bøyelig og er masthead. hadde vært fint å få på ny mast ila vinteren innenfor det forsikringen dekket. Er det noen tanker og erfaringer rundt dette her på forumet?
  7. En venn av meg hadde et uhell for litt over et år siden hvor han fikk et skjøte i propellen i det motoren gikk på nærmere 2000 rpm. Det endte med at både propell og motor stoppet. Han har en 3 blads foldepropell fra VP som nå vibrerer unormalt mye. 2 ganger har han opplevd at mutteren som holder propellen, til tross for at den er montert og låst slik den skal, har løsnet. Man kjenner også at det vibrerer unormalt mye når man går båten på motor. I stedet for å ta båten på land tok jeg på meg dykkerutstyr og demonterte propellen her om dagen. Propellen har merkbar slakk i spline slik at den kan rikkes opp og ned, evt. sideveis. Jeg kunne ikke kjenne noen slakk i lengderetning på propellen. Propellbladene ser tilsynelatende hele og fine ut, men vi vet at det må ha vært store krefter når skjøtet på 10-12 mm. har gått inn i propellen så jeg ser ikke bort fra at de kan ha fått skader. Etter å ha avmontert propellen satte vi på en 3-blads fastpropell fra VP som vi fikk låne. Vibrasjonene var merkbar mindre. Spørsmålet nå er om det er noen i Norge som kan reparere VP foldepropeller, evt. 3D-scanne bladene for å se om de er skadet. Jeg har sett en del andre tråder på forumet, og er klar over betydningen av å montere bladene på rett plass, og det må vel da bety at proppellbladene kanskje ikke skal være helt identiske hvis man forsøker å sammenligne de 3 propellbladene. Kanskje noen her har opplevd noe tilsvarende? Har noen opplevd etter å ha fått tauverk i propellen at det har blitt skader på seildrev i stedet for, eller i tillegg til propell?
  8. Storseilet mitt (til en Sun Fast 40) er i ferd med å gå i oppløsning, og som en nødløsning inntil jeg evt. får tak i et nytt, har jeg fått tak i et storseil fra en Bavaria 42 med omtrent samme mål. Imidlertid har dette en annen type travere. Se bildet. )Det nye seilet ligger øverst, og bildet viser en av traverne på det. Det gamle seilet ligger under, og bildet viser en "intermediate car" fra Ronstan.) Traverne på det "nye" seilet har en bredde på 9 mm, og ser for meg ut til å være av samme typen som de selger 17 på dusinet av på Maritim. Traverne på det gamle har en bredde på 5 mm. Jeg snakker hele tiden om bredden på den delen som går i mastesporet. Jeg lurer nå på om det finnes noen travere av samme typen som på det nye seilet, men som altså er smalere - 5 mm? Hvor kan jeg få tak i slike?
  9. Ø.L

    Skrogform vs broaching

    Har en motorbåt som er tverr i hekken med forlenget skrog i form av påsveisede "flaps". Opplever at med bølge inn bakfra er båten vanskelig å holde på stø kurs. Vil det bli bedre om jeg kapper av "flapsene" eller endrer hekkens skrogform? 46ft 20 tonn Marsjfart 7kn
  10. Anonym

    Mannskapsbørsen

    Denne posten er bare en mal, sørg for å gjøre annonsene deres ganske lik denne, for å sørge for få misforståelser. Båten: Seilbåt, 32 fot, Guyline 95. Skipper: Mann på 26 bosatt i Oslo, ingen regattaerfaring Når: Onsdagsregatta i Oslofjorden (altså hele sesongen) Hvor: Aker Brygge er avreisested Hvem vil vi ha med: Andre seilinteresserte av begge kjønn, gjerne med noe erfaring fra regattaseiling Pris: Kostnadene deles på hele mannskapet. Så skriver man gjerne en litt med utfyldende beskrivelse her, og får med så mye man ønsker å ha med av opplysninger. Dersom det vil koste penger å delta som mannskap, opplys da også om dette. Denne annonsen er ikke en reell annonse, men er for å vise ca hvordan det bør se ut.
  11. Jeg fikk en forespørsel fra noen om å se på en båt de holdt på å skulle kjøpe. Jeg er alltid mest interessert i kjølhelse og rigghelse, og deretter motorhelse. Båten er en Bavaria fra slutten av 90-tallet. Da vi tok av dørkplatene så jeg umiddelbart at det var utsig av rustprodukt rundt kjølboltene fra omtrent midten på kjølen og akterut. Syrefaste kjølbolter og skiver. Jeg informerte eieren om at dette kunne være forenelig med at pakning mellom kjøl og skrog var brutt og alt saltvann hadde tatt seg inn og ble skjøvet opp langs kjølboltene. Rust kan jo enten komme fra jernkjøl eller fra bolter. Problemet er primært at det er risiko for tildekningskorrosjon / pitting på kjølbolter. Og dette kan bety at båten ikke har den styrken i kjølinnfeste som den var designet for å ha. Kjøper tok dette opp med selger, som innhentet en uttalelse fra en takstmann. I oppsummering fra samtale mellom kjøper og takstmann til selger står følgende utdrag å lese: "Årsaken er nok at det underveis i båtens levetid har kommet litt sjøvann inn mellom kjøl og skrog" "Dette er vanlig på disse båtene og absolutt ikke kritisk" "Så lenge bolt skive og mutter er blanke (ikke rustne), samt at det ikke er tegn på strukturell skade, så er dette helt ufarlig og normalt". Jeg er jo enig i at det ikke er farlig hvis bolt ikke har korrosjon, men man må faktisk trekke ut eller på annet vis eksponere boltene for å vite at det faktisk er slik. Det er ikke gjort her. Og også vite hvordan man kjenner igjen pitting-korrosjon. Og hvor ofte skal man drive med dette? At dette er "absolutt ikke kritisk" stiller jeg meg svært undrende til at en takstmann kan hevde selv om vedkommende har god kunnskap om båttypen. Før man vet tilstand på kjølboltene så må det ansees som kritisk, fordi konsekvens av å tape kjøl f.eks i en grunnstøting, er så alvorlige. Eller?
  12. Bb15

    Seilmater / Sail Feeder

    Hei, har nylig kjøpt meg ny seilbåt (Bb 15). En tidligere eier har tuklet med/tatt bort beslaget til innmating av storseilet (Se bildet). Det er nå derfor veldig vrient å heise og ta ned storseilet fordi gliderene faller ut av hullet. Er det noen som har en god løsning på å fikse dette? Eventuelt hvor kan jeg få tak i nytt beslag?
  13. Satte opp storseilet i dag for sesongen. Hadde kostet på nye travere til storseilet for 10.000 kroner i vinter, og var derfor full av forventninger. Det gikk imidlertid ikke som smurt. Synes seilet pussig nok var tyngre å heise opp enn med de gamle. Og når det endelig var kommet opp, hadde topptraveren kilt seg i øvre stilling. Det skal være eksakt samme traver som den gamle, så jeg forstår ikke at den skulle bli tyngre å heise. Er det noe grunnleggende jeg har gjort feil? Unnlatt å smøre med McLube på forhånd? Men det skal jo ikke være nødvendig; det er jo plenty av kuler i den? Og hvordan få spetakkelet ned igjen? En mann i mastetoppen med gummiklubbe og og McLube? Se bilde nedenfor.
  14. bjornas

    Er masten "hul" innvendig?

    Beklager et nesten pinlig spørsmål, men: Jeg har en 40 fot seilbåt med Sparcraft mast. Noen har vært så vennlige og dra ned storseilfallet for meg. Jeg må få det opp på nytt og det er jo selvsagt ingen enkel jobb. For å planlegge dette trenger jeg å vite om jeg kan anta at masten er "hul" innvendig eller om fallene ligger i "rør" inni der? Dette er sikkert et dumt spørsmål, men dette er en jobb jeg aldri har gjort og har i grunnen aldri vært inni der. Takknemlig for alle svar.
  15. Vannlekkasje langs mastestøtten og ned i dørken i forpiggen. Men masten står jo oppå kahytten, ser jo helt tett ut! Kan vannet komme fra kahyttventilen lenger akter og renne langs undersiden, men over innerkledningen? Vannet kommer tydelig fra søkket oppover i kahyttaket der støtten går opp gjennom innertaket. Lanterneledningen er i separat kontakt på kahyttaket ut mot siden fra masten og derfor neppe kilden.
  16. I tidligere innlegg har jeg skrevet at jeg ønsker jolle, men har ikke noe sted å oppbevare den. Jeg har ikke daviter, ønsker ikke daviter, og har heller ikke plass på dekk pga et babystag som står i veien. Båten er helt ny for meg, og jeg har enda å sjøsette den, så det var først i går jeg oppdaget at det kun tar sekunder å fjerne babystaget fra fordekket. Båten er en Jeanneau Rush 111 (også kalt Sun Shine 36). Jeg leste i en annonse ett eller annet sted om at babystaget er avtakbart... hva som menes med dette vet jeg ikke. Dette er min første seilbåt, så min kunnskap er så der. Tanken min var at jeg kunne ta av babystaget og lagre jolla på dekk, og kun pakke ned jolla og sette på babystaget når jeg forventer skikkelig ruskevær eller skal på lengere overfarter. Under slike forhold bør jolla uansett være nedpakket. Jeg seiler for det meste i indre og ytre Oslofjord... Mitt spørsmål er om dette er en dårlig idé? Alle innspill mottas med glede.
  17. Hei I går såg eg ein youtubefilm om segltrim. Der blei det brukt ein "rachet blokk". Google oversetter det til "skralleblokk". Er det ein blokk som berre går ein veg, som skralla til eit pipesett, eller er det ein kastblokk, elller er det noko heilt anna? På filmen såg det ut som ein vanleg blokk. Ask
  18. Har fulgt med påmeldingstallene i det siste, og gjorde en telling nå og kom til 328 påmeldte totalt i alle klasser. Aldri opplevd så lite båter så tett opp mot regattaen som i år. Ser KNS gjør en iherdig innsats på Facebook for å få med flere, men virker som om mange ikke ønsker å delta i år. Hadde vel trodd det skulle bli rekordmange båter i år, gitt den perioden vi har bak oss med begrensninger i både antall båter og det sosiale arrangementet. I tillegg er det 75 års jubileum for regattaen! Andre som deltar i år? Vi deltar i Nor Rating uten spinnaker - som vanlig.
  19. Jeg har rotet bort det ene av to "deksler" som skal "lukke" innmatingspunktet for traverne i mastesporet. Se bilder nedenfor. For meg ser det ut som en hjemmesnekret løsning som jeg har hatt i båten helt siden jeg kjøpte den og som egentlig har fungert helt greit. Men nå mangler jeg altså det ene. Kan noen tipse meg om dette er en "off-the-shelf"-løsning jeg kan kjøpe et sted? Evt. hvor? (Southern Cross Spars er mitt eget forslag, men de har ikke svart på henvendelser.) Eller det noe som må maskineres på nytt? Hvem gjør i så fall sånt i Oslo-området? Takknemlig for alle svar.
  20. Sta82r

    Renovering Oksø 74 modell

    Hei. Jeg driver og skal renovere min 74mod oksø. Begynte å ta ned det limte tak trekket da jeg ser att taket er sprukket rundt mast foten. Og jeg må derfor også bytte ut veggen mellom salong og toalett rom.Men så begynte jeg å tenke.. For å da slippe at taket eventuelt gir etter igjen en gang i fremtiden.. Så kom jo Ada versjonen ut med gjennomgående mast.. MEN hvor kan jeg få tak i en slik? Jeg må uansett ha "ny" mast ettersom det er utallige med hull etter nedmontert utstyr og bytte av lanterner og vissvas som har vert der. Seilet river seg selv ut av skinna pga slitasje i sporet. Må jeg få laget hei ny mast på mål eller finnes det ferdig mast på ei eller annen internett side? Hvor mye kommer eventuelt noe slikt til å koste?Håper noen kan hjelpe meg da jeg ikke er så flink til dette.
  21. Driver stadig og oppgraderer min Motiva 43. Har nytt storseil, men riggen er en John Mast fra 1991. Den har rulleseil inn i masten. En gammel venn, og seilskribent fra Danmark, har kjøpt ny båt, etter at hans forrige ble pinneved under orkan i Karibien. Den nye er tegnet av samme konstruktør Arne, Borghegn. Dette er en Racingbåt, med dyp kjøl, og mast med rullebom, rod, alle seil, også code 0. Den har diamanter oppover i riggen, litt bakoverlente salinger, og kun 1 vant til dekket på begge sider. Plassert omtrent der mine aktre undervant står. Den har i tillegg lensetackler/backstag av dynema, festet langt bak på baten hans. Vantene har en avstand på ca 3,2 meter(må jeg dobbelsjekke) mens mine overvant går helt ut i borde( nesten 4 meter). Masten er 3 meter høyere enn min. Alt er btukt meget lite, nesten bare prøvd. Min bekjente båteier mener masten er for tung for hans type båt, og ønsker carbonrigg. Jeg tenker å flytte bomfestet på masten ca en halv meter opp, fordi jeg har dekkshus. Da må jeg enten sy om seil, eller ha storseilet konstant revet. Muligens flytte det enda høyere, men det blir ett prisspørsmål også.Da kan jeg redusere mastehøyden litt. Så bør jeg forsterke vant. Dette sveises under dekk, og er overkommelig. Gjøre om løpende backstag til faste akterstag. I dag har jeg 2 forstag, med kryssfokk innerst. Vil gjerne rigge dette på den nye masten også. Kjølen på Motivaen er fylt med 4500 kg bly nederst, og har 1000l diesel over dette. Den er avsluttet helt rett, og er flat på undersiden. Kan tenke meg å sveise en avrundet, pen skål under, og fylt med ytterligere 500 kg bly. Ihvertfall mulig over tid, hvis stabilitet skulle bli ett problem. Mast og storseil, genua og code 0 kommer på 200 lapper. Litt tilpasning(ikke kjøl) kanskje 20 000;- Omtrent nypris på rullebom og storseil, og nesten nytt. Seileren fra Danmark kjenner Arne, konstruktøren, og lurte på om han kunne se på stabiliteten. Han begynner å bli en voksen mann. Svaret var at man saktens kunne gjøre slik og sånn, men det var ingen beskjeftigelse for ham. Slikt fikk man aldri betalt for, bla bla. Pluss ansvar, bla bla. Ellers så er min betraktning at ett tregt skrog(båten veier 20 tonn, med vann, diesel og utstyr) ikke trenger en gammeldags, treg rigg. Jeg kommer til å legge ut riggtegninger når jeg får kloa i jobbPCen imorgen. Noen som har synspunkter?
  22. Hei! Om man bruker søkefunksjonen ser jeg at syntetisk rigg er nevnt, men har ikke sett noen beskrive dette på dette forumet enda. Da jeg nå har gjennomført et par prøveturer og riggen fortsatt står tenkte jeg at om det er av interesse kan jeg dele noen av mine erfaringer. Kanskje kan dette gå under kategorien "prosjekttråd" og komme noen til nytte etterhvert... Det hele startet med at jeg ønsket å montere et indre forstag, og følte at dyneema/HMPE var et naturlig valg for dette. Ved en gjennomgang av riggens tilstand måtte jeg erklære at alder var ukjent, og forrige eier hadde heller aldri gjort noe med stående rigg og kjente heller ikke til dens alder. Jeg endte derfor med å ta ned masta for første gang i mitt toårige eierskap. Et kutterstag behøver ikke koste allverdens, men om jeg nå skulle skifte ut hele riggen vil prisanslagene for min 38-foter bli 20 laken og oppover, og det var jeg ikke klar for. Samtidig har flere youtube-seilere reklamert for sine syntetiske rigger. Noen av disse virker seriøse og gjennomtenkte, og noen virker for meg å være litt vel avslappet til det hele. Dog har veldig mange brukt Colligo som leverandør av både fiber og terminaler, som nå virker å bli mer og mer anerkjent. Mitt problem med Colligo er dog at dette gjerne kan bli dyrere enn å bruke wire. Jeg ble uansett så gira på å gjøre dette at jeg forstod at jeg måtte gjøre et forsøk, om jeg bare fikk gjort det på et budsjett som tillater meg å krype til korset/den lokale riggeren for å erstatte det hele med wire igjen, om det skulle vise seg å ikke bli så bra til slutt. Dyneema er dyrt. Dog er det bare en patent på HMPE/UHMWPE (Ultra High Molecular Weight Polyethylene), og det finnes gode alternativer. Innenfor Dyneema er det flere kvaliteter, og det som anbefales for stående rigg er fibre som strekker seg lite, både i elastisitet ved dynamiske påkjenninger, men også den vedvarende forlengelsen som vil foregå gjennom hele fiberens levetid. DM20 er en kvalitet som er utviklet spesielt med tanke på bruk i stående rigg, da denne strekker seg mindre enn f.eks. SK78 og SK79. At den har lavere bruddstyrke utgjør sjeldent noe problem da den likevel er høyere enn for stål. Uansett er DM20 så dyrt at for de fleste vil det være billigere å velge SK78 og heller gå såpass høyt i bruddstyrke at prosentvis belastning blir så lav at fiberne også vil strekke seg lite. Mer om dette lengre ned. Jeg har trålet internett etter erfaringer med ulike fibre. Denne tråden tar for seg et par spennende fibre som vanligvis brukes i industrien, men som det skulle vise seg er mulig å få tak i også for privatpersoner: https://www.cruisersforum.com/forums/f116/stealth-mode-new-generation-ropes-216499.html De viktigste produktene som nevnes er Timm/Wilhelmsens Acera Amundsen og Southern Ropes' Stealth. Jeg har kjøpt litt av begge, og endte pga høyere bruddstyrke opp med å bruke Stealth til vant og akterstag. For konvertering fra stål til syntet nevnes flere utfordringer, men det viktigste er å unngå en slakk rigg. Derfor dimensjoneres vant og stag etter hvor mye fibrene vil strekke seg framfor bruddstyrke - sistnevnte vil uansett ikke være noe problem. Mine overvant var i den noe uvanlige dimensjonen 9mm, så ved ny rigg ville det uansett ha blitt 10 mm wire som erstatning. Undervant og akterstag i 8 mm. Bruddstyrke for dette i wire vil være 8000 kg for 10mm og 5300 kg for 8mm om man bruker Blue Wave. Når man tenker at man forspenner dette til 15% av bruddstyrke vil dette gi 1200 kg for overvantene. For å unngå at HMPE strekker seg anbefales det av flere å holde forspenning til <20% av maks bruddlast. Om man vil være enda sikrere går man til <10%. Jeg endte på 12 mm overvant med bruddstyrke på 17000 kg, hvilket med nevnte forspenning gir ca. 7% av maksimal bruddstyrke - strekk over tid skal da være meget begrenset med de fleste fibre. Undervant har bruddstyrke på 10800 kg og skulle også være på den trygge siden. Jeg ser at det fort blir en del tall i forbindelse med dette, men jeg ser i ettertid at det ikke er dumt å sette tall og verdier på vektorer og krefter framfor sjargongen man gjerne kan høre på brygga med bl.a. “Voldsomme krefter i sving” osv - voldsomme krefter kan også måles og da kan man dimensjonere deretter. Hyggelig er det også å se at man gjennom tidene har forsøkt å lage formler for å beregne noe av dette og at disse gjerne er å finne på internett til fri benyttelse. Om noen skulle være interesserte i mine forsøk på beregninger kan jeg sikkert slenge ut litt om det også. Da masten var nede ble vantene plukket av. Syrefaste skruer i spredernes endebeslag stod godt fast og jeg endte med å knekke samtlige. Det er plass til 10 mm wire her, men ikke 12 mm. Akterstaget viste seg å være festet til masta via to syrefaste plater. Har under seiling opplevd mye leven fra mastetoppen og dette må nok være forklaringen. Litt ubehagelig å tenke at låsesplintene har måttet ta mer belastning enn tiltenkt til tider… Jeg tok vare på vantene og akterstaget som plan B. Veide drøye 25 kg. Endte med å file litt på enden av hver saling for å få en fin anleggsflate. Her tror jeg det vil være lurt å sørge for god beskyttelse mot gnaging fra starten av. Ikke lett å gjøre dette etterpå med min høydeskrekk. Det ble den typen lerretsteip som man bruker på ishockeykøller før jeg kledde det hele med tjæretråd. Ser for meg at om man skulle gjøre hele vantet vil en klekyle være et uvurderlig verktøy... Spleising av HMPE går veldig greit. Det er mye god info tilgjengelig på internett. Det er gjort en del uavhengig testing og jeg holder meg til prinsippene om at bøyeradius (i denne tråden blir det først og fremst snakk om bøyeradius rundt kauser og riggbolter) helst skal være >1-2 ganger diameteren av tauet som spleises for ikke å redusere bruddstyrken. En del testing viser at vinkelen i “halsen” på løkka vil være det mest kritiske punktet, men med den veldige overdimensjoneringen som uansett blir brukt i rigging vil det bare være av akademisk interesse i mine øyne. Jeg var veldig bekymret for om vantene til tross for mine beregninger likevel skulle strekke seg for mye. I tillegg synes jeg at å spleise helt på millimeteren kan være vanskelig. Det ble derfor et spørsmål om hvordan jeg skulle feste det hele til strekkfiskene. Flere på Youtube sverger til å bare surre til røstjern og droppe strekkfisker. Det kunne jeg nok gjort på en mindre båt, men tanken på å ikke klare å spenne det hele godt nok fikk meg fra det. At jeg nok må justere en god del i starten er også en grunn til å ha strekkfisker. Man kan fint surre fra kausen i vantet og rett på riggbolten i strekkfisken. Dog kan det bli litt trangt, og jeg gjorde derfor et forsøk på å lage “jomfruer” av samme fiber som jeg brukte i vantet. Jeg lagde en for å prøve det etter The Rigging Doctor sin oppskrift. Syntes prosessen var såpass trivelig at jeg endte med å lage dette til hver strekkfisk. Til slutt var det nok kombinasjonen av trivelig håndarbeid, frykten for å få for lange vant og litt tradisjon som gjorde at jeg endte med relativt lange surringer mellom vant og strekkfisk. Jeg synes vel personlig at det ser litt fint ut. Det er òg en nyttig gevinst at jeg lett kan bytte surringene dersom de blir slitt av f.eks. Genoafall. Fortsatt ikke sikker på hvor stort problem dette kan være, så jeg har valgt å ikke sette på en strekkfiskbeskytter eller liknende inntil jeg ser hvordan det blir. That’s it. Det har blitt lite seiling i sommer av flere årsaker, men jeg har hatt fokus på riggen på hver tur. Opplever den så langt ikke som annerledes enn den gamle, sett bort fra at det er mindre leven fra mastetoppen. Om det er mindre helling pga lavere vekt i riggen vet jeg heller ikke om jeg kan si noe om. Alt i alt har det så langt vært lærerikt og det har gitt mye hands on-tid med riggen under seiling, som forhåpentligvis gjør at jeg får mer fingerfølelse med den viktigste motoren i båten...
  23. harahorn

    Vurdere kjøp av Arabesque 30

    Hei. Jeg vurderer kjøp av en Arabesque 30, 1976. Har relativt lite seil erfaring. Er dette en trygg og stødig nybegynner båt ? Prøvde søke på tidligere poster, men fant ikke så mye info.
  24. SY Johanne

    Tyskerskjøte, hvordan?

    Lukter på Bavaria, men har forstått at skal du seile tysker singlehanded, må du ha såkalt tyskerskjøte med to skjøter til storseilet. Er det noen som kan tegne og fortelle hvordan dette rigges?
  25. ShipMedic

    Størrelse på spinnakker.

    Hei. Jeg har en ALO 28», og ser etter en spinnakker til denne. Hva ville fungert ok/greit mtp. seilstørrelse. Kan få kjøpt en brukt på 8,20 x 4,30 meter. Mvh. Runar.
×
×
  • Create New...

Det anbefales å skru av annonseblokkering for denne siden i nettleseren.