Søk

Beklager å spamme forumet med mange problemstillinger om dagen, men her jeg på begynnernivå igjen, akkurat som med motorbåt tilbake i 2011. Var med på et par timers privatkurs i går og det var verdig nyttig. Glad jeg hadde lest meg opp litt på forhånd, slik at litt av teorien kunne testes i praksis. Nå leser jeg endel om reving av seil. Jeg har skjønt at dette er noe man gjør for å redusere seilenes areal i kraftig(ere) vind. Har lest om reveliner og rev 1, 2 og 3, på min enkle Vega, kan jeg ikke se at slikt finnes. Så vidt jeg ser er det, kun fall til forseil og storseil, som henger i masta. Men mulig jeg tar feil. Skal ha en helg i båten neste helg, så regner med å bli bedre kjent med utstyret ombord da. Men tar gjerne en forklaring rundt dette med å reve seil. Hva vil det si i praksis, hvordan kan dette gjøres med mitt oppsett (har ikke rulle forstag) ser ikke at det er noen haleliner heller, men det henger kanskje på seilene, eller løsner man da bare fall og drar ned med å ta tak i seilene? Igjen så må dere bære over med mine spørsmål:)

Hei båtfolk! Jeg er i prosessen av å skifte ut stående rigg til båten. Når jeg ser på bunnen av forstaget er det en sak jeg aldri har sett før. Jeg antar at det er en måte for å justere forstaget på. Båten er fra 1977 med en rigg som ikke er mye yngre. Når jeg skifter forstaget, er det da mulig å bare sette inn en normal strekkfisk som erstatning for denne? Kan den være en del av furlexen som vanligvis sitter over der? Er ganske grønn på dette, så jeg klør meg litt i hodet. Takker på forhånd for innspill!

Blir ikke klok på dette med skjøtevinsjer. I utgangspunktet tenker jeg større båt, større vinsjer. Større vinsjer, større trommeldiameter. Men større trommeldiameter blir tyngre å sveive inn (de fleste vinsjer har jo ingen utveksling når man sviver mot klokka, det er først når man snur sveiveretning at man får høy utveksling). Likevel opplyses det en "gear ratio" når man sveive vanlig. Er det da regnet kun ut fra trommeldiameteren siden det jo ikke er noen utveksling? På min 28 fot Grinde har jeg i dag Andersen 46 (ikke selftail). Har et par 40 ST på hånden men lurer veldig på om det er et godt bytte mhp. hvor tungt det blir å vinsje inn seilet. Det skal sies at det er dårlig plass så jeg må klare med med samme (relativt korte) håndtak som jeg har i dag.

Hei! Om man bruker søkefunksjonen ser jeg at syntetisk rigg er nevnt, men har ikke sett noen beskrive dette på dette forumet enda. Da jeg nå har gjennomført et par prøveturer og riggen fortsatt står tenkte jeg at om det er av interesse kan jeg dele noen av mine erfaringer. Kanskje kan dette gå under kategorien "prosjekttråd" og komme noen til nytte etterhvert... Det hele startet med at jeg ønsket å montere et indre forstag, og følte at dyneema/HMPE var et naturlig valg for dette. Ved en gjennomgang av riggens tilstand måtte jeg erklære at alder var ukjent, og forrige eier hadde heller aldri gjort noe med stående rigg og kjente heller ikke til dens alder. Jeg endte derfor med å ta ned masta for første gang i mitt toårige eierskap. Et kutterstag behøver ikke koste allverdens, men om jeg nå skulle skifte ut hele riggen vil prisanslagene for min 38-foter bli 20 laken og oppover, og det var jeg ikke klar for. Samtidig har flere youtube-seilere reklamert for sine syntetiske rigger. Noen av disse virker seriøse og gjennomtenkte, og noen virker for meg å være litt vel avslappet til det hele. Dog har veldig mange brukt Colligo som leverandør av både fiber og terminaler, som nå virker å bli mer og mer anerkjent. Mitt problem med Colligo er dog at dette gjerne kan bli dyrere enn å bruke wire. Jeg ble uansett så gira på å gjøre dette at jeg forstod at jeg måtte gjøre et forsøk, om jeg bare fikk gjort det på et budsjett som tillater meg å krype til korset/den lokale riggeren for å erstatte det hele med wire igjen, om det skulle vise seg å ikke bli så bra til slutt. Dyneema er dyrt. Dog er det bare en patent på HMPE/UHMWPE (Ultra High Molecular Weight Polyethylene), og det finnes gode alternativer. Innenfor Dyneema er det flere kvaliteter, og det som anbefales for stående rigg er fibre som strekker seg lite, både i elastisitet ved dynamiske påkjenninger, men også den vedvarende forlengelsen som vil foregå gjennom hele fiberens levetid. DM20 er en kvalitet som er utviklet spesielt med tanke på bruk i stående rigg, da denne strekker seg mindre enn f.eks. SK78 og SK79. At den har lavere bruddstyrke utgjør sjeldent noe problem da den likevel er høyere enn for stål. Uansett er DM20 så dyrt at for de fleste vil det være billigere å velge SK78 og heller gå såpass høyt i bruddstyrke at prosentvis belastning blir så lav at fiberne også vil strekke seg lite. Mer om dette lengre ned. Jeg har trålet internett etter erfaringer med ulike fibre. Denne tråden tar for seg et par spennende fibre som vanligvis brukes i industrien, men som det skulle vise seg er mulig å få tak i også for privatpersoner: https://www.cruisersforum.com/forums/f116/stealth-mode-new-generation-ropes-216499.html De viktigste produktene som nevnes er Timm/Wilhelmsens Acera Amundsen og Southern Ropes' Stealth. Jeg har kjøpt litt av begge, og endte pga høyere bruddstyrke opp med å bruke Stealth til vant og akterstag. For konvertering fra stål til syntet nevnes flere utfordringer, men det viktigste er å unngå en slakk rigg. Derfor dimensjoneres vant og stag etter hvor mye fibrene vil strekke seg framfor bruddstyrke - sistnevnte vil uansett ikke være noe problem. Mine overvant var i den noe uvanlige dimensjonen 9mm, så ved ny rigg ville det uansett ha blitt 10 mm wire som erstatning. Undervant og akterstag i 8 mm. Bruddstyrke for dette i wire vil være 8000 kg for 10mm og 5300 kg for 8mm om man bruker Blue Wave. Når man tenker at man forspenner dette til 15% av bruddstyrke vil dette gi 1200 kg for overvantene. For å unngå at HMPE strekker seg anbefales det av flere å holde forspenning til <20% av maks bruddlast. Om man vil være enda sikrere går man til <10%. Jeg endte på 12 mm overvant med bruddstyrke på 17000 kg, hvilket med nevnte forspenning gir ca. 7% av maksimal bruddstyrke - strekk over tid skal da være meget begrenset med de fleste fibre. Undervant har bruddstyrke på 10800 kg og skulle også være på den trygge siden. Jeg ser at det fort blir en del tall i forbindelse med dette, men jeg ser i ettertid at det ikke er dumt å sette tall og verdier på vektorer og krefter framfor sjargongen man gjerne kan høre på brygga med bl.a. “Voldsomme krefter i sving” osv - voldsomme krefter kan også måles og da kan man dimensjonere deretter. Hyggelig er det også å se at man gjennom tidene har forsøkt å lage formler for å beregne noe av dette og at disse gjerne er å finne på internett til fri benyttelse. Om noen skulle være interesserte i mine forsøk på beregninger kan jeg sikkert slenge ut litt om det også. Da masten var nede ble vantene plukket av. Syrefaste skruer i spredernes endebeslag stod godt fast og jeg endte med å knekke samtlige. Det er plass til 10 mm wire her, men ikke 12 mm. Akterstaget viste seg å være festet til masta via to syrefaste plater. Har under seiling opplevd mye leven fra mastetoppen og dette må nok være forklaringen. Litt ubehagelig å tenke at låsesplintene har måttet ta mer belastning enn tiltenkt til tider… Jeg tok vare på vantene og akterstaget som plan B. Veide drøye 25 kg. Endte med å file litt på enden av hver saling for å få en fin anleggsflate. Her tror jeg det vil være lurt å sørge for god beskyttelse mot gnaging fra starten av. Ikke lett å gjøre dette etterpå med min høydeskrekk. Det ble den typen lerretsteip som man bruker på ishockeykøller før jeg kledde det hele med tjæretråd. Ser for meg at om man skulle gjøre hele vantet vil en klekyle være et uvurderlig verktøy... Spleising av HMPE går veldig greit. Det er mye god info tilgjengelig på internett. Det er gjort en del uavhengig testing og jeg holder meg til prinsippene om at bøyeradius (i denne tråden blir det først og fremst snakk om bøyeradius rundt kauser og riggbolter) helst skal være >1-2 ganger diameteren av tauet som spleises for ikke å redusere bruddstyrken. En del testing viser at vinkelen i “halsen” på løkka vil være det mest kritiske punktet, men med den veldige overdimensjoneringen som uansett blir brukt i rigging vil det bare være av akademisk interesse i mine øyne. Jeg var veldig bekymret for om vantene til tross for mine beregninger likevel skulle strekke seg for mye. I tillegg synes jeg at å spleise helt på millimeteren kan være vanskelig. Det ble derfor et spørsmål om hvordan jeg skulle feste det hele til strekkfiskene. Flere på Youtube sverger til å bare surre til røstjern og droppe strekkfisker. Det kunne jeg nok gjort på en mindre båt, men tanken på å ikke klare å spenne det hele godt nok fikk meg fra det. At jeg nok må justere en god del i starten er også en grunn til å ha strekkfisker. Man kan fint surre fra kausen i vantet og rett på riggbolten i strekkfisken. Dog kan det bli litt trangt, og jeg gjorde derfor et forsøk på å lage “jomfruer” av samme fiber som jeg brukte i vantet. Jeg lagde en for å prøve det etter The Rigging Doctor sin oppskrift. Syntes prosessen var såpass trivelig at jeg endte med å lage dette til hver strekkfisk. Til slutt var det nok kombinasjonen av trivelig håndarbeid, frykten for å få for lange vant og litt tradisjon som gjorde at jeg endte med relativt lange surringer mellom vant og strekkfisk. Jeg synes vel personlig at det ser litt fint ut. Det er òg en nyttig gevinst at jeg lett kan bytte surringene dersom de blir slitt av f.eks. Genoafall. Fortsatt ikke sikker på hvor stort problem dette kan være, så jeg har valgt å ikke sette på en strekkfiskbeskytter eller liknende inntil jeg ser hvordan det blir. That’s it. Det har blitt lite seiling i sommer av flere årsaker, men jeg har hatt fokus på riggen på hver tur. Opplever den så langt ikke som annerledes enn den gamle, sett bort fra at det er mindre leven fra mastetoppen. Om det er mindre helling pga lavere vekt i riggen vet jeg heller ikke om jeg kan si noe om. Alt i alt har det så langt vært lærerikt og det har gitt mye hands on-tid med riggen under seiling, som forhåpentligvis gjør at jeg får mer fingerfølelse med den viktigste motoren i båten...

https://www.yacht.de/en/yachts/shipyards/insolvency-end-for-sweden-yachts-group-rutgersson-shipyard-insolvent/ de har bla hatt rettightenene til Malö, Sweden Yacht, Regina, CR. Det er ikke første gang familein går konkurs og kunder taper mye penger. Det godt kjent at det er stor forskjell på disse båtene produsert på Orust, og produsert av Rutgersons. Selvom de ser like ut er det stor forskjell i kvalitet. «Om du ikke blir lurt får du en dårlig båt» ble jeg fortalt av en lokal i bransjen som ikke på noen måte konkurrerer med de, men som vet hva hen snakker om. Rexanders som er de som opprinnelig utviklet og lagde Regina af Vindö båtene produserte disse til 2011. Da solgte de rettigheter, former og verftet. Jeg har selv en Regina af Vindö 43 produsert av Rexanders i 2005. Vi er svært trygge på kvaliteten på båten vår :smiley:

Jeg har i en tidligere post her beklaget meg over et forstag som jeg ikke føler blir tight nok. Stående riggs alder er for meg ukjent, og det aner meg at jeg nok bør bytte. Har i dag doble akterstag i 8mm wire, men leker med tanken på å bytte til et enkelt med hanefot til de gamle festene og taustramming. Tenkte også på om jeg kunne benytte dyneema hele veien, men leser på southern cross and spars hjemmeside at dyneema ikke bør brukes på masthead. Hva er grunnen til det? Og hva tror folk ellers om planen?

Fant fram en gammel tråd angående GGR og kom til å tenke litt på dette med gammel langkjølet kontra mer moderne raskere båter på havet når det er skikkelig dårlig vær. Hva mener folket, og har det kommet noen endelig konklusjon på det store spørsmålet. Kunne det være en interessant diskusjon Om man eksempelvis ender opp i skikkelig møkkavær i en 36-37foter som jo er en relaitvt grei størrelse å seile på havet med. Hvor ville du vært ombord shorthanded 1-2pers. Si en bred flat rask RM1080 eller en langkjøler med litt vekt som for eksempel en Fantasi 37 eller kanskje i en enda mer moderne løsning, en FP36 katamaran

Et skikkelig WTF-foto nedenfor. To seilbåtnaboer med istykkerrevet genoa hengende ute. Hva gikk galt? Hvorfor har ingen naboer reagert og prøvd å berge fillene? Bildet tatt i syd-Italia, Roccela Ionica, i dag morges. Dette har vært diskutert tidligere her, det har blitt en slags mote å la en lite trekanthjørne henge igjen på rullegenoa når den er innrullet. Ikke gjør det! Rull inn genoaen helt, skjøtetauene bør gå tre runder rundt, deretter skal innrullingstauet sikres godt - og dersom ingen bryr seg om problemer som dette, så bør man velge seg en annen havn.

Akkurat nå seiler vi fra Gran Canaria til Rio de Janeiro, der vi er 398 båter i racet så langt. http://sailonline.org/ Dette er noe flere norske burde være med på, det er enkelt og gratis.. Capella.( ligger på plass 140 as we speak)

Synspunkter fra båtplassens ivrige sofaseilere ønskes ... For et par måneder siden hadde jeg en "smørseilas" på nordsiden av Sardinia. Vi holdt ca 7 knop i snitt, med ganske så mye vind bakfra. Vi hadde bare storseil ute. Selv om bølgene var store, så kom de rolig og rett på, det var såpass bedagelig at jeg uten problemer kunne sitte i salongen ved salongbordet med laptop og jobbe. I går/natt hadde vi en meldt bølgehøyde på 2.1 meter og i overkant av 20 knop med vind. Observert oppmot 40 knop vind i kastene. Vinden varierte 120-180 grader i forhold til ønsket kurs. God samsvar mellom bølgeretning og vindkurs. Mulig bølgehøyden var litt større eller bølgelengden litt kortere enn på Sardinia. Mulig mannskapet var for ivrig med å reve seil. Eventuelt motsatt - mulig vi egentlig hadde alt for mye seilareal ute da vi "surfet" med vinden nordfor Sardinia. Mulig forskjellen var at vi gikk for autopilot ved Sardinia, mens vi i går/i natt gikk med manuell styring. Autopiloten er vel stort sett bedre enn oss på å holde stø kurs. I natt gikk det i allefall ikke fullt like bra som da vi var på Sardinia. (Vel, alt er subjektivt - jeg hadde mannskap ombord som ikke greide å sove under gjeldende forhold, dermed slapp jeg unna rorvakt mesteparten av natta, og fikk til og med litt søvn, så det var bra for meg) :-) Det var et tidspunkt hvor en bølge slo opp og traff rormannen helt opp til nakken. At bølger slår over og inn i cockpit er relativt vanlig. Med cockpittelt så slipper man vanligvis unna uten å bli våt. Bakveggen var imidlertid åpen - at en bølge bakfra har slått så langt opp at det har kommet inn i cockpit, det har jeg aldri opplevd før. Vi har en ganske så høy cockpit, god klartning fra sjøen. Det største problemet var at båten endret såpass voldsomt med kurs for hver bølge at det var vanskelig å forhindre jibbing. Jeg har fikset et ganske greit opplegg for preventere nå, så bommen ble nå stående, men uansett ikke godt for seil å plutselig bli blåst bakk, og dersom man ikke rekker å vende om kursen før man mister alt av fart, så sliter man litt med å få løst opp. Mannskapet løste problemet med å skru på motoren, gi på relativt mye turtall, klossreve storseilet, sitte med hodet vendt bakover, og prøve å styre slik at hver bølge kom inn akkurat rett på, slik at båten ikke endret for mye kurs. Da jeg tok over hadde både bølger og vind roet seg, jeg valgte å seile som jeg vanligvis gjør - uten å bry meg nevneverdig om bølgestørrelse eller bølgeretning, men å bry meg mye om vinden. Å svi av diesel når man har ganske så godt med medvind, det føles ikke helt riktig. Hva burde vi egentlig ha gjort i denne situasjonen? Kunne kanskje mer seil ha hjulpet oss for å få lavere relativ fart på bølgene som kom bakfra? Kunne det vært en idé å prøve med litt genoa i stedet for storseil? Min erfaring er at genoaen mye lettere flapper eller setter seg bakk dersom vinden kommer godt bakfra. Å ha både storseil og genoa ute og seile sikk-sakk med 120 graders vind er kanskje en mulighet - men det ville neppe gjort problemet med bølgene noe særlig mindre.

Tøff start på Transat Jacques Vabre for Luke Berry and Antoine Joubert i Ocean 50 https://www.yachtingworld.com/news/amazing-rescue-ocean-50-trimaran-sails-home-on-one-float-149641?fbclid=IwAR1HNRu5BgK27ikglvBeNDKvi9vdlFBhD6CBSopH5Z7pb-ZzfR97ng-pr6g_aem_AdUUe_m-zXEcxAg3Ja7D-fZ8-Pp9IgugZ7Qxv8SIkr3y0-1p0ZfFJyH1haHNAi8U0qE

Denne posten er bare en mal, sørg for å gjøre annonsene deres ganske lik denne, for å sørge for få misforståelser. Båten: Seilbåt, 32 fot, Guyline 95. Skipper: Mann på 26 bosatt i Oslo, ingen regattaerfaring Når: Onsdagsregatta i Oslofjorden (altså hele sesongen) Hvor: Aker Brygge er avreisested Hvem vil vi ha med: Andre seilinteresserte av begge kjønn, gjerne med noe erfaring fra regattaseiling Pris: Kostnadene deles på hele mannskapet. Så skriver man gjerne en litt med utfyldende beskrivelse her, og får med så mye man ønsker å ha med av opplysninger. Dersom det vil koste penger å delta som mannskap, opplys da også om dette. Denne annonsen er ikke en reell annonse, men er for å vise ca hvordan det bør se ut.

Jeg har kommet over en original og ubrukt komplett seilpakke til båten min. Jeg kan ingenting om seil, men jeg legger ved bilde. Seilene har ligget i sekkene siden ca 1980. Hva må jeg forvente å betale? Han som har seilene kunne bytte de mot å låne båten en langhelg, men av flere grunner blir det uaktuelt. Det er alle 3 seilene på bilde.

Hvor mange prosent strekker et forlik på et rulleforseil seg over tid? Vurderer å bestille et nytt seil, men vil ikke få et seil som er for langt etter 3år…

Det er til en liten jolle med trebom. Helst rimelig løsning. En som på dette bildet ville vært fint. (har samme type flat bom, bare litt mindre): Hvis ikke, er det helt utenkelig å lage noe med stabelhengsler, eller må bommen også kunne bevege seg litt opp og ned?

Som dere vet er jeg en fersk seiler. Idag seilte jeg single-handed fra Tjøme til vinteropplaget på Bokerøya, Svelvik. Alt gikk fint i snill vind. Men det jeg lurer på er hvordan man best tar inn storseilet alene. Holde igjen uthalet, samtidig som man vinsjer det inn med det enedeløse tauet (elektrisk) som slurrer med mindre man holder den andre enden litt igjen. Jeg savner en tredje arm her. Hvordan gjør der erfarne dette ? Bildet er faktisk fra dag. Tatt av en venn med motorbåt.

Jeg var på seilkurs i sommer og har siden studert på seilbåter. Og har sneiet innom ideen om å bygge en båt. Og,....jeg har lagt merke til at det er mange forskjellige typer båter og at masten kan være litt forskjellig plassert på de båter som bare har en mast. Noen seilbåter har masten nesten helt framme i baugen, noen nesten midt på båten og det ser ut til å være mange forskjellige tilfeller derfra og fremover !. Jeg undrer derfor på om det er fritt fram å plassere masten hvor man måtte ønske eller om det finnes noen regler for hvor masten (bør) plasseres i henhold til skrog, fart o.l ?.