Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Tester/forskning'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Forum
    • Båtforumet
    • Båtadvokaten svarer
    • Vannsport
    • Om baatplassen.no
    • Bil, bolig, fritid og hobby
  • Ønskes
    • Båt, motor og utstyr kjøpes
    • Tjenester ønskes
  • Linker og annet nyttig
    • Dokumentarkiv
    • Eksterne linker
    • Båtrelaterte foreninger
    • Havner og utsettingsramper

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Found 31 results

  1. Kom over denne artikkelen i Teknisk Ukeblad i dag: https://www.tu.no/artikler/denne-elbaten-skal-konkurrere-med-fossilbater/475716 Med litt mer informasjon fra leverandøren her: https://candelaspeedboat.com/ Er overgangen fra fossil til elektrisk kommet nærmere en vi tror?
  2. Kom over denne saken i dag som går på utprøving av nye løsninger for å unngå groe på skutebunn. https://fiskeribladet.no/tekfisk/nyheter/?artikkel=69829
  3. Har akkurat kjøpt meg en tintorera 610, heiv på en 175 hk mercury xr2 motor, problemet er at når båten ligger i plan i 25-30 knop å man drar på legger den seg noe helt sinnsykt på venstre side og begynner å hoppe vilt å uhemmet, tør ikke gi mere gass da jeg er redd den bikker rundt, helt jævlig følelse. Har prøvd å justere sinkfinnen over propell uten hell. Skråget har ingen skader eller buer av noe slag og ligger veldig fint å rett i havet når den ligger til kai. Noen som har vært borti dette før?
  4. I år skal jeg prøve e nytt produkt fra Hempel. https://www.maritim.no/hempel-silic-one-kit-for-propellers-black#.Wsnr-4hubIW Kommer til å poste bilder av prosessen men det endelige resultatet (om det hindrer gro på propellen) kommer da ikke før ut i sesongen eller til høsten da båten tas opp igjen. Jeg har rygget til her hjemme for å gjøre jobben lettest mulig. Må si jeg var litt skeptisk til å gå løs på en så fin blank polert propell.. men men.. Ferdig slipt og vasket med aceton «Kittet» kommer med to boks. Tie coat som er et slags primer og selve silic one top coat. Det som ikke følger med er primer til tei coat primer. Dvs propellen må primes med epoksy primer så primes med tie coat primer og så top coat til slutt. Ferdig primet. Nå venter jeg et døgn før jeg går videre med tie coat primer
  5. I forbindelse med prosjektering av stabilisatorer ønsker leverandøren å vite båtens deplasement. Linjetegningen på båten er ikke tilgjengelig. Er det mulig å regne dette ut kun ved hjelp av vannlinje og dypgående og få ett realistisk resultat. Vekten på båten er rundt 25 tonn.
  6. Er det noen som har litt teknisk informasjon i form av det elektriske anlegget og opplegget for vann og pentry? Ser spesielt etter tilkobling rund ferskvannstanken. Gjerne også instruksjonsboka?
  7. Endelig har det kommet et kina-produkt som gjør det mulig, på en enkel og billig måte, å teste kapasiteten på batterier, både 12 volt, Lithium og Nicad. Leveres i 2 utgaver, maks 60 W og 110 W belastning. Pris henholdsvis ca kr 150 og 200 inkl. frakt fra Banggood. I tillegg trenger man en 12V batterieliminator som kan levere minimum 0.5A. De skriver at den er "Original ZHIYU®" og min vurdering er at byggekvaliteten er god. Man holder "Run" knappen inne når spenning settes på og kan da velge mellom 2 modus, konstant strømbelasting uavhengig av spenning eller kapasitetstest hvor belastingen avbrytes når en minimumsspenning er nådd. Det siste er aktuelt i denne sammenheng og den husker innstillingen selv om spenning slås av. Det er 2 display, i det øverste stiller man inn ved hvilken batterispenning testen skal avbrytes, i det nedre hvor mye strøm man skal trekke. F.eks. 11.7v og 2 Ampere. Man kan velge om man vil ha akustisk alarm når minimums-spenningen har blitt nådd og testen avsluttet. Alle disse innstillinger huskes. Så trykker man på run og utladingen starter. Effekten brennes av i den viftekjølte kjøleribben. Mens testen kjører vil det øverste displayet veksle mellom batterispenning, forbrukt Ah og forbrukt Wh. Skulle strømforsyningen bli avbrutt vil enheten huske de innstilte verdien og fortsette testen når strømmen er tilbake. For å kompensere for spenningsfall finnes det et eget "batteri-sense"-uttak som man kobler til batteripolene. Her kreves det en spesialplugg med ledning. Mulig Banggood har dette, jeg loddet ledningene direkte til pinnene. Enheten oppdager automatisk at sense er tilkoblet. Det er ingen innkapsling så man må selvsagt passe på å ikke kortslutte noe. Den er beskyttet mot feil polaritet og overoppheting. Kan virkelig anbefales, tilsvarende utstyr har kostet en liten formue tidligere.
  8. Jeg skal erstatte x-finer i et akterspeil, og har lyst til å ikke bruke x-finer på tross av at det er både sterkt, billig og bra nok. Har googlet og youtubet ganske mye og funnet at det faktisk ikke er helt uhørt "over dammen" å bytte x-finer med andre materialer. Første produktet jeg fant er en flytende (sannsynlig vis Polyester- eller polyuretabnasert) skumaktig sak de kaller f.eks. "SeaCast" (https://www.youtube.com/results?search_query=seacast). Finnes flere konkurrerende helt like produkter, men jeg er ikke overbevist om at det holder lengre enn x-finer, og noen videoer viser åpenbare bindeproblemer på noen overflater. SeaCast-film: Videre er det to komposittplater som blir brukt litt. Den mest utbredte ser ut til å være en glassfiberarmert HDPU-plate (altså en fiberarmert plate laget av "Hight Density Poly Urethane"), som er det samme skummet sum er brukt i f.eks min With vital-bunn og som faktisk er helt i orden etter 40 år med fukt-inntrenging i både dørkfiner og stringere. Armeringen ser ut som den kommer i forskjellige styrker, og typisk "akterspeilstyrke" er "medium strength" plate. Merket som er mest utbredt heter "Coosa Board": Coosa board-film: Et alternativ til Coosa Board er "Thermo-Lite Board" fra "Space Age Synthetics ltd": http://www.spaceagesynthetics.com/thermoliteproduct.html Så vidt jeg forstår er alle de forskjellige skum med lukkede celler armert med glassfiber enten i vev eller oppkuttet, og jeg tror de bruker omtrent samme type skum som i USA selges som "Secure Set" -altså for å støpe søyler i bakken: Dette 2-komponent Polyuretanskummet har tilsynelatende potensiale for bruk i båt. Lukkede celler, og rundt 3 kilo / kvadrattomme trykkfasthet. Ekspanderer 8-15 ganger pr volum, og så kan man kjøpe det både på Amazon og på eBay for rundt 1000 kroner for 7 liter (inntil 105 liter ferdig skum). Sika har et konkurrerende produkt, men jeg finner det ikke i Norge (har sendt dem mail også): http://www.ebay.com/itm/Secure-Set-2-Gal-Concrete-Alternative-High-Density-Polyurethane-Post-Setting-/162632827558?epid=1663485401&hash=item25ddac02a6:g:-YQAAOSwpDBZky8~ Jeg har mailet Coosa og Space Age og deres respektive forhandlere i europa (coosa selger i tyskland), og håper noen kan sende meg en test eller en hel plate. Men er det noen som har erfaring med disse nye produktene her inne? Finnes det er "norsk" alternativ? -hva som helst som er tilgjengelig her til lands som kan erstatte x.finer og som ikke råtner er interessant. -og hva tenker folket om å prøve å lage en x antall tonns jig og lage egne bord med vevd duk, epoxy og 2-k PU skum? Kanskje armert med glassfiberteltstenger eller noe slikt? Noen som vet hva som siller "Secure Set"-skummet fra andre lukket celle-skum som evt de kan ha brukt i "space age-plater" og Coosa Board? I min søken fant jeg noen ganske interessante tester både av x-finer (marine grade vs vanlig), og epoxy vedheft til GelCoat (!). Jeg fant GelCoat-testen veldig interessant fordi jeg har hatt veldig god erfaring selv med West Systems "trege" herder 206, og har savnet styrken og hefteegenskapene i fra 206 etter jeg gikk over til BT sin epoxy. Må nok kjøpe 206 og WS base og teste dette mot Svas sin SR / RS herder, for den opplever jeg er raskere i herdingen men gir samme vedheft. Jeg søla litt med epoxysparkel (Svas / SR/SR) på gelcoaten på båten, og da jeg skulle ta av epoxysparkelklumpen fulgte Gelcoaten med fremfor å forbli på polyesterskroget... Uansett."Marine Grade" vs "Vanlig" x-finer (utsatt for elementer før test): Epoxy vs div. lim: Og til slutt Epoxy som hefter bedre til Gelcoat enn Poly: Less på med info om komposittplater, x-finer, epoxy- polyester- eller PU-egenskaper og erfaringer hvis du vil :)
  9. Er Yamarin og Nordkapp verdige konkurrenter, eller er Nordkapp ett hakk opp ift kvalitet og finish? Bakgrunnen for spørsmålet er fordi vi vurderer båt før sommeren og jeg har skalert utvalget ned til to modeller/merker, nemlig Nordkapp 705 Endruo og Yamarin 75 BR Cross. Når det er sagt er jeg også åpen for andre modell/merke-anbefalinger. Jeg innser at det er noen fundamentale forskjeller mellom disse modellene, den ene en klassis skjærgårdsjeep mens den andre er en bowrider. I tillegg er størrelsen forskjellig, men begge to gir meg det jeg krever ift plass og utnyttelse (synes Nordkapp 760 Enduro blir en for pompøs solslikker). Det jeg liker med Nordkapp 705 er stil & design, motoren (G2) og praktiske løsninger. I tillegg innbyr den litt skarpere V-bunnen til lengre etapper og grovere sjøl, men det gjelder vel begge modeller? Eneste minuset på Nordkapp'en er at vindskjermen kanskje er litt snau og knapt skjermer de to som sitter bak den. Hva da med passasjerene bak? I Yamarin'en derimot er vindskjermingen genial. Hva mener dere? Er det mulig å sammenligne disse to modellene eller er de såpass forskjellig at det blir mer en subjektiv vurdering?
  10. Jaddi-gut

    Kjøp av kartplotter/ekkolodd

    Har tenkt og kjøpe kombinert kartplotter og ekkolodd. Erfaringer her folkens, hva slags fabrikat/type bør man kjøpe? Kan dette også kjøpes brukt (hva med oppdatering av forskjellige kart typer)? Tenker brukt i åpen båt hvor nok ekkolodd-funksjonen er prioritet nr.1 Kan jeg likegodt benytte Ipaden til kart som noen hevder her inne, og satse kun på kjøp av ekkolodd?? På forhånd takk for tips :)
  11. Vi som er så gamle vi opplevde å se film av Dr. Eidsvik sine tester på menige som i div påkledning og sågar etter en halvflaske lot seg ligge i oppstigningstanken på Haakonsvern har sett dette før, men kanskje noe for den yngre generasjonen som nå er i ferd med å sette seg bak spakene? Har vært div diskusjoner her tidligere vedr samme tema. https://www.nrk.no/viten/xl/nar-fylla-har-skylda-1.13725172
  12. Hva med en tråd hvor man kan dele tester man har lest på nettet eller sett på video? Det er en tråd som heter "Youtube, båtrelaterte filmer", men den favner mye videre enn bare tester, produktgjennomgang, produktlanseringer etc. Det hender jo at man kommer over noe som kanskje kunne vært artig for andre å lese eller se? Enten fordi man står midt i en kjøpsprosess, man ønsker inspirasjon eller rett og slett bare dagdrømmer om noe som er helt uoppnåelig. Jeg tenker at motorbåt, seilbåt, jolle, gummibåt, påhengere, diesel og bensin inboard, outdrives etc får være akseptert. Om testene er 10 år gamle, spiller det ingen rolle. Ei heller på formatet. Link til nettside, pdf, Youtube burde være greit så lenge forumets regler følges. Altså, en liten mini-database med snarveier til ulike tester. Man kan sikkert stille seg spørsmålet om verdien på slike tester, da mange ofte er veldig positive. Men, da blir det i så fall høy feelgood-faktor i denne tråden. Da gjenstår det å se om det blir noe rock'n roll her fremover....
  13. Jeg skriver på vegne av en gruppe studenter ved Høyskolen i Bergen. Vi holder på med utvikling av et verktøy for å ta opp eller sette ut småbåter (opp til 200 kg inklusiv motor). Dette verktøyet skal kunne brukes alene, og der hvor man ikke kommer til med båthenger eller annet verktøy. Nå er vi i en fase hvor vi trenger innspill fra markedet på hvorvidt vi beveger oss i riktig retning. Dersom du har tid til å svare på noen korte spørsmål (maks 2 - 3 min) vil det hjelpe oss med å komme videre i produktutviklingsfasen, eller om prosjektet i det hele tatt har livets rett? Alle svar og innspill mottas med takk, men dersom du vil delta har vi et skjema vi kan sende på mail, evt. vi kan ringes over skype, så får vi forklart hvordan produktet fungerer, og vi kan da ta konkrete innspill fra deg. Håper det er greit at jeg poster dette her, og at noen av dere båtentusiaster vil hjelpe med innspill. På forhånd takk for hjelpen! Audun
  14. Yamaha forbrukstall - RED SWE 2017_tcm123-680751.zip
  15. Faxen

    Er det noen spioner her?

    noen spioner her? I Horten indre havn ligger nå to "Norske spionskip". Det er Marjata og Marjata 4. https://baatplassen.no/bildearkiv/2/2570/1452168688.jpg
  16. Ficher

    Gratis dieseldyr test her.

    http://maritim.as/norsk/referanser/
  17. tobixen

    Den store tørrballtesten

    Jeg har gått litt amok nå, jeg har kjøpt Meaco Mini-D, Turrballen på Jula (http://www.jula.no/fuktsluker-416001), en veldig billig fuktsluker (som ser identisk ut med den som selges på Biltema, bortsett fra at Jula er billigere) - http://www.jula.no/fuktfjerner-450-g-416113 - da har jeg altså tre forskjellige modeller som skal testes. I tillegg har jeg jo sukker, salt og knekkebrød - da er vi oppe i seks "fuktslukere". Jeg har fått et tips om at én av de tre fuktslukerene er så dårlig på å trekke til seg fuktighet at den ikke er verd pengene. Aller helst skulle jeg ha satt alle tre luftfukterene (pluss sukker, salt og knekkebrød) inn i et lufttett labrom med vifte for perfekt sirkulasjon, noe apparat til å justere fuktigheten nøyaktig, nettverkstilkoblet fuktighetslogger, og nettverkstilkoblet digitalvekt under hver luftsluker - og gradvis justert luftfuktigheten oppover og sett hva som begynte å trekke til seg fuktighet først og hvor mye - men ... det blir nok båten som blir forsøksstedet. Ikke akkurat kontrollerbare labomgivelser. Jeg har kjøpt én digitalvekt som må leses av manuelt, og et analogt hygrometer som også må leses av manuelt ... så her er planen: * Salongbordet i båten blir forsøksbenk - når bordet er nedfelt er det en smal stripe, slik at fuktslukerene kan settes i rekke. Jeg må også sørge for kanter og kanskje noe antiskli-matte, slik at fuktslukerene ikke blir kastet hulter&bulter ved den første bølge. * Halvblind testing - de fuktslukende remediene blir merket på undersiden med bokstaver fra A-F, og jeg offentliggjør bare hvilken bokstav som er hvilket produkt på slutten av testingen. I mellomtid kan publikum her synse fritt :-) * Nå og da kommer jeg til å rotere litt på oppsettet; de som står ytterst vil jo antageligvis få mer tilgang til fukt. * Hver gang jeg ankommer eller forlater båten, samt hver kveld og morgen dersom jeg er i båten, kommer jeg til å nøye veie alle fuktslukerene, samt lese av hygrometeret. * Dersom en fuktsluker veier et gram mer, betyr det at den har trekt ut et gram vann fra lufta. Det produktet som har trekt mest vann i løpet av perioden vinner. Det vil imidlertid være noe usikkerhet bl.a. pga plasseringen. Jeg antar at vi kan ta for oss hele måleserien og regne et standardavvik og en p-verdi for å finne ut om forskjellene er signifikante eller ikke. * Datagrunnlaget blir publisert her i tråden fortløpende, og konklusjonen kommer på båtwiki'en når jeg er ferdig. Hypoteser: 0) Alle remediene er like effektive på å trekke til seg fuktighet. Jeg tviler sterkt - jeg tror apparetene som er tiltenkt absorbasjon er mest effektive, dernest sukker, dernest salt og til slutt knekkebrødet. 1) Etthvert fuktighetsabsorberende stoff har en grenseverdi for nårtid det begynner å trekke til seg vann. Denne grenseverdien er nok til en viss grad affektert av trykk og temperatur, men antas å ikke være så veldig varierende innenfor det miljøet man typisk har i en båt på høsten i Sør-Norge. Dersom to produkter har samme aktive stoff vil de ha samme grenseverdi. Jo lavere grenseverdi, jo mer effektivt vil produktet være. For å kunne falsifisere hypotesen trenger vi frekvente avlesninger på hygrometer og vekt - fuktigheten vil jo øke mye i løpet av natta og synke i løpet av dagen. Det tror jeg neppe vil la seg gjøre. 2) Utforming har ellers noe å si - dersom vi hadde hatt god luftsirkulasjon ville oppsamlet fuktighet ved en viss RF vært proposjonalt med arealet som er eksponert ovenfor lufta. Denne hypotesen får jeg ikke testet. 3) Utforming på boksen vil ha noe å si for hvor effektivt lufta får sirkulere forbi det fuktabsorberende materialet. Denne hypotesen lar seg bare teste dersom jeg har to ulike beholdere med samme type fuktabsorberende materiale - den blir ikke testet denne gangen. 4) Med det været vi har her på østlandet i disse dager, vil det ikke være stort å absorbere.
  18. Hei I sommer kjøpte jeg "ny" båt, en Sessa Oyster 40 2002 modell, med to Volvo KAD 44 EDC. Jeg er veldig fornøyd med båten, og er nå i gang med å planlegge neste sommer:-) Er det noen der ute som har erfaring med denne båten (eller andre lignende Sessa)? Jeg ønsker også veldig koblingskjema både for 220 og 12 v systemet, verkstedhåndbøker, tester eller andre ting om båten, flott om noen kan sende meg enten linker, pdf eller tips om hvor jeg kan få tak i dette. På forhånd takk:-)
  19. Pirate of Soon

    Test i Vi Menn, Rinker 260 EC

    Er det noen som har Vi Menn fra fjor sommer? Jeg vet ikke hvilken utgave. Men det bladet jeg er ute etter inneholder test av Rinker 260 EC. Båten som er brukt i testen er båten jeg er eier av nå. Skulle gjerne sett denne testen, artig å hatt bladet.
  20. TasleT

    GPS-app for Android (logg)

    Har laget en app for Android (Samsung Galaxy S-3) som jeg skal teste i morgen. Appen registrerer alle posisjoner med hastighet og øvrige GPS-data til en tekstfil på telefonen for hvert minutt (eller annen innstilt tidsverdi). Idéen er å overføre denne tekstfilen til min PC etter båtturen for å plotte alle bevegelsene og beregne tid, fart osv. For øyeblikket bruker jeg Garmin Homeport hjemme, og tar sikte på å plotte hver tur som tracks på kartet. Det finnes kanskje noe lignende, men i mitt tilfelle vil jeg gjerne ha kontroll over sakene.
  21. Ingar

    Grunnforskning på anoder

    Etter å ha hørt mange meninger om Biltemas anoder kontra "originale" Volvo har jeg gått igang med å sjekke ut dette i praksis. Tok utgangspunkt i stav-anoder som brukes i saltvannskretsen. Slik ser de ut, Biltema til venstre. Innkjøpspris: Biltema kr 40, Volvo kr 78. Som man kan se er de ikke helt like av konstruksjon, Volvo's er gjenget opp innvendig med 8mm, Biltemas er massiv. For å få tilnærmet samme overflate ble derfor denne også boret opp og gjenget. Den veide også litt mer, etter sliping av enden var vekten på begge 43gram. Formen er også litt forskjellig, Biltema's er 37mm lang, 16mm diam, Volvo's 31mm lang, 17mm diam. To originale volvo anode-plugger (messing) ble så loddet på en messingplate, begge hadde samme vekt, 54 gram.. Sier dette fordi det sannsynligvis ikke vil være mulig å skru ut anodene etterpå, så de må veies inkl. holderen. Gjengene i begge pluggene er nøye renset, og det er målt kortslutning til begge anodene. Begge anodene har også blitt børstet blanke slik det anbefales. Her er de ferdig montert, Biltema til venstre. Planen er nå å henge det på ca 4M dyp under en flytebrygge og følge utviklingen. Men jeg ville først lufte det her i tilfelle noen har kommentarer allerede nå.
  22. Det er ikke få tråder som har dreiet seg om skifte av skroggjennommføringer, hylserør o.l. som endt opp i en diskusjon om materialer, korrosjon, hva som er bra og dårlig osv. Dette har gjort meg litt nysgjerrig på hvilke materialkvaliteter som egentlig er brukt på båten vår. Derfor fant jeg ut at jeg ville lage en tråd som kanskje kunne belyse og oppklare litt i disse tilfellene. Her er et utvalg av detaljer jeg sjekket. Dette er gamle og nye ting, fra en rekke ulike leverandører Jeg begynner med noen skroggjennomføringer jeg skiftet for 2-3 år siden (spør meg ikke hvorfor de ikke er kastet for lenge siden...) Jeg har i en annen tråd uttalt meg at de gamle gjennomføringene var så gode som nye. Det utsagnet må jeg gå delvis tilbake på. Av de tre jeg hadde tatt vare på var en stygg, og de to andre "som nye". 5/4 gjennomføring, husker ikke om dette er sjøvannsinntaket eller utløpet til septiken. Gjennomskjært ser den helt strøken ut! Men når jeg filte bort belegget innvendig åpenbaret det seg relativt dype groper. Altså, på høy tid å bytte. Analysen viste at denne inneholdt 31% sink, 2,6% bly, 0,5% tinn, 0,5% nikkel, 0,3% jern, samt spor av noen andre elementer. 31% er ganske lavt sinkinnhold, noe som er bra. Det er også tilsatt tinn, nikkel og jern som inhibitorer, altså for å øke korrosjonsbestandigheten i sjøvann. Blyet er nok mest tilsatt for å øke bearbeidbarheten. Dette er en messinkvalitet som selges som såkalt "avsinkingsfri messing". Det var også to 3/4" gjennomføringer, de var helt fine. Samme legering i disse. I dette snittet ser man tydelig at messingen har stått godt imot sjøvannet fra 1984 til 2011! Mer følger, jeg er bla. ganske nysgjerrig på hva hylserøret og propellen er laget av
  23. Sliter med å få en tung, gammel Hansvik 16,5 med 15 hk til å plane (ihvertfall halvplane!). Har over tid prøvd ulike småting for å bedre dette, mtp fart og sikt over baugen. Prøvd ulik monteringshøyde motor, tilting inn/ut, flytte vekt framover etc. På flatt vann, med motor tiltet inn på innerste hull, og ballast framme går den noe bedre (begynner å slippe vannet), men ved vind og sjø blir det for lite "ork" i motoren. Har vurdert å montere styrekonsoll framme i båten (dyrt / dårlig løsning ved teinefiske), hydrofoil (lite lyst til å bore hull i kavitasjonsplate på nesten ny motor), samt smart tabs. Disse er rimelige (fra ca 12-1300,-) og skal la seg montere på mindre enn en time. Har søkt etter brukererfaringer ( og ) på nettet, og kom til slutt over denne videoen på Youtube. Det er svenske Båtnytt som står for testen, der 4 ulike båter testes med og uten tabsene. Ut fra det de kommer fram til her bør disse fungere bra på vår båt Eldre, rundbunnet skrog, følsom for vekt akter (fører, bensintank, batteri). Tenkte det kunne være interessant for flere å se denne videoen, da jeg ser det ligger mange meninger om smart tabs på forumet fra tidligere. Hovedkonklusjon får man i siste 1/3 av videoen.
  24. Har kjøpt og montert ny lensepumpe, men når jeg vil teste denne føler jeg ikke at den tar. Har ett flatt kar på kanskje 1 liter, Max 2, som jeg får lense pumpa oppi. Det blir vann høyde nok til at den starter (automatikk), men den suger liksom ikke. Har problemer med å bruke større/dypere kar pga slangens vinkel/lengde og kjølsvinets beskaffenhet. Forsøker jeg samme kar uten slange tilkoblet kaster den vann rundt i hele båten , men så fort jeg setter på slangen er det som om den ikke tar, høres ut som den kjører tørt. Kjenner at det er motstand i slangen når jeg blåser med munnen. Pumpa tok kanskje litt bedre da jeg tok av tilbakeslags ventilen, men ikke mye. Tenkte da at pumpa ikke har krefter nok til den løfte høyden/motstanden det er snakk om, men jeg har en mobil pumpe, og testet den i samme kar først med samme fastmonterte slange og deretter bare med 1/2 meter høyde opp i en vask (men 4 meter løs slange) og den tar heller ikke. Denne pumpa skal ha over 3 meter løftehøyde i følge spekk. Så da lurer jeg, trenger de mer vann for å virke når det er motstand i slangen, eller har jeg 2 pumper som rett og slett er for svake til å brukes i praksis ? Jeg kar ikke lyst å fylle hele båten med vann for å teste dette, men vil vite at lensepumpene mine faktisk gjør jobben sin før jeg gir meg. Forslag / Kommentarer ?
  25. På båtmessen i år kom jeg over Hempels nye Prop Clear som er et klart bunnstoff på sprayboks for drev, aksler, trimplan etc. Vi fikk en ny Skjærdgårdsjeep i fjord høst, en Askeladden 565 Wasper, og det er alltid en plage med all groe som fester seg i all mulige kriker og kroker på den delen av braketten og trimsylindre som alltid er under vann på en utenbords. Når jeg så dette klare bunstoffet i sprayform, fikk jeg lyst til å prøve siden det ikke har vært noen groe på braketten tidligere. Hadde vært fint og beholde den fine finnishen en stund Boksen kostet ca. 250 kr om jeg husker rett... Hempels Mille Klar er forøvrig gått ut, dessverre for mange.... Maskering i gang. Fant ut at jeg ville prøve på ekkoloddsvingeren også. Etter maskeringen vasket jeg med rødsprit, mattet ned der jeg kom til med en pad og vasket med sprit igjen. Trimsylinderene ble kjørt helt ned så jeg slapp og maskere og rissikere lakkstøv på "rådene?" som kan skade O-ringene. Anoden ble også demontert og kontaktpunktet på jordingsledningen maskert. Siden dette er spray var det viktig med maskering og tildekking. Motor og hele aktre del av båten ble pakket tett inn i plast... Litt overkill kanskje, men kjipt om man skulle fått lakkstøv på båten. Hele maskeringe tok bare en 30-40 min, så vel anvendt tid Så var det bare og spraye i vei... Denne er tynnere enn vanlig drevspray og renner lettere. Jeg la en 3-4 lag, men var noe ultålmodig og ventet bare 5 min mellom støkene selv om det ettertrykkelig stod 30 min på boksen, så det ble litt sig et par steder...... Får håpe fiskene ikke bryr seg Her er jeg ferdig. Braketten er fin og blank igjen. Maskeringen revet av. Ikke lett og se at det er bunnstoffet her... Siden båten var bunnstoffet fra fabrikk rundt alu-braketten, valgte jeg og lakke denne med klart også... Beholder ny-looken litt lenger Leste på boksen at det i noen tilfeller kunne overflaten bli noe melkehvit med tiden. Får håpe det ikke skjer... I så fall er det jo bare og kjøre på med farget spray senere. Alternativet var å stoffe med farget bunnstoff fra starten av... Håper stoffet holder rur unna. I allefall blir det vel bedre enn ikke noe. Har ikke all verden av forventnig da de snart er så miljøvennlige at de kan drikkes uten for mye ubesvær... Uansett, jeg skal oppdatere utover sommeren, og til høsten ser vi om dette er bra greier eller ikke
×
×
  • Create New...