Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'Vannscooter'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Forum
    • Båtforumet
    • Båtadvokaten svarer
    • Vannsport
    • Bil, bolig, fritid og hobby
  • Ønskes
    • Båt, motor og utstyr kjøpes
    • Private tjenester utenfor forumet ønskes
    • Båtplass ønskes leid/kjøpt
  • Linker og annet nyttig
    • Dokumentarkiv
    • Eksterne linker
    • Båtrelaterte foreninger
    • Havner og utsettingsramper

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

  1. https://www.fredrikstad.kommune.no/tjenester/Kulturogfritid/Friluftsliv/vannskuter/
  2. Hei, fikk nylig en sea doo rxt 230 2018, og når jeg skal lukke igjen bagasjerommet må jeg dytte veldig hardt for at den skal bli lukket igjen riktig, noen som har hatt samme problem eller som vet hva man kan gjøre?
  3. Jeg har vært på ferie på østlandet og var på torsdag innom Halden havn. Hele kvelden observerte vi en vannscooter med to stykk på leke seg ut på fjorden. så kom de puttrende inn i havna. Jeg tenkte de skulle legge til for å ta en pause. Da fikk vi en oppvisning utover all fornuft! Når de kom helt inn i vågen begyndte de å kjøre rundt og rundt blandt båtene på full gass. på tur ut av spinninga fikk scooteren kontra og begge to ble kastet i vannet! ingen med vest og ikke dødmannsknapp på! scooteren fortsatte mot en brygge, der en familie stod og det smalt vannvittig i betongbrygga! scooteren fortsatte å gå og begyndte å stange mot utstikkeren. de to kom seg opp på scooteren igjen og ga full gass ut av havna. De skjøndte tydeligvis ikke skadepotensialet med en slik farkost, og ga oss en idiotoppvisning uten like! Skadepotensialet kunne vært katastrofalt om de to hadde blitt kastet av på brygga og i værste fall blitt spidda av stativet med bøye og lys på enden av brygga. den lille jenta på 4-5 år kunne fått scooteren over seg og fått omfattende skader! Må si både de to på scooteren og familien på brygga hadde flaks! De ble anmeldt og Politiet kom på brygga, men tviler på at de sendte ut noen båt.. Må si det er trist å se at noen er blottet for holdninger og ikke følger noe som helst regelverk.. i tillegg er de så idiot at de ikke skjønner konsekvenser! Ellers har jeg sett bare fin båtkjøring både i Fredrikstad, Halden og på Hvaler! Hos oss oppe i Trøndelagen blir jeg bare glad når jeg ser en vannscooter, men det er veldig få og liten båttetthet her og mer en nokk plass til å ræse i fra seg!
  4. Varmemontør1

    Vannscooter-Dock

    Hei alle sammen! Lurer på om noen av dere har noen anbefalinger angående flytedokk til vannscooter? Hva må man regne med å betale for en bra en?
  5. Ca 10 godt voksne mennsker koste seg ombord i en åpen tresnekke i Sandefjord nå på llørdag men det var før vannscooteren dukket opp. Føreren av torpedoen valgte å kjøre i full fart mot tresnekken for så å bråsvinge slik at kaskader av vann ble slynget over de ombord. Sitat Tønsberg Blad – Vi var under 100 meter fra land da han kom rett mot oss, i hva jeg vil anslå som 30 knop. Ti meter fra skutesiden vår gjorde han en «breisladd», en 90 graders høyresving. Hekksjøen slo over hele båten og fylte delvis cockpiten. Så snudde han seg smilende, før han kjørte en kort runde og gjorde det samme en gang til. Vi ropte imot ham, men han bare smilte og kjørte av gårde, sier en sjokkert Rosenlund Han forteller at reisefølget ble våte til skinnet, og at flere mobiler ble ødelagt. Link (obs betalingside) https://www.tb.no/nyheter/vannscooter/bat/ble-sprutet-ned-av-smilende-vannscooterforer-en-dramatisk-opplevelse/s/5-73-417925 I tilegg motok Vestfold Politi distrikt 8 henvendelser til på vannscootere som kjørte gris. Desverre så må jeg bare innrøme at min støtte til ett liberalt vannscooter regelverk er dødt og begravet da for mange av disse førerne er helt ute av kontroll. Synd for de som kan oppføre seg men jeg som båtfører har ingen lyst til å måtte forholde meg til det kontrollregimet og straffereaksjonene som er nødvendig for å holde disse krapylene i sjakk. Jeg tror også promillegrensen på 0.8 som allerede henger i en tynn tråd faller som følge av ett liberalt vannscooter regelverk Summen av dette er mere enn jeg er villig til å forsvare så det blir ingen flere sidestill vannscooter og båt innlegg fra meg hverken har på BP heller i andre forum. Man skulle tro at de som førte vannscooter i disse dager virkelig la seg i selen for å vise seg fra sin beste side men når man ikke klarer å vise ansvar i disse dager er løpet kjørt.
  6. Jolla brukes lite av ungene, og de har lyst på vannscooter. Jeg liker scooter, men ikke politkere som vingler som fulle menn når regelverket settes. Er det nå samme regler for vannscooter og båt i Oslofjorden? Vil bli brukt i området mellom Nesodden og Jeløya.
  7. Hei, Jeg har fått en sea doo vannscooter 2002 modell 155hk motoren har vært full av vann så den starter ikke. Har lyst til å reparer den selv. Hvor kan jeg gå frem for å feilsøke?
  8. eier vannscooter for førstegang og var ute en tur idag da vi plutselig mistet motorkraft. Virket som om innsuget under vann tettet seg, vi fikk vel bekreftet dette når vi etter litt rusing av motoren så et tøystykke fylte ved siden av scootern og motorkraften kom tilbake. er dette vanlig? skjedde forøvrig 3 ganger på 1 time kjøring har en see-doo rxp 255 med rotax motor
  9. Vurderer kjøp av vannscooter, har testet en Kawasaki og den var fin å kjøre med, er det andre her på forumet som har prøvd flere typer?. Er det stor forskjell på merkene? Tenker da på kvalitet og lignende.
  10. vannsquatti

    kjøling og service av vannscooter

    hei jeg skal kjøpe meg en vannscooter så lurte jeg på hva en sesong service vil koste. Og annet eventuelt vedlikehold I forhold til om det er lukket eller åpen kjøling Denne vannscooteren vil ligge i saltvann så godt som hele sesongen.
  11. Jeg har veldig lyst til å kjøpe meg en vannscooter til neste sesong, men jeg er veldig usikker på hvor mye jeg kommer til å bruke den, (Blir den et dyrt leketøy som bare blir liggende?) Dere kan selvsagt ikke vite hva som vil skje for meg, men det hadde vært fint å høre bruksrrfaringer fra dere som har hatt scooteren litt.
  12. hei, har det noe å si på hvis du er 15 år og kjører en 90 hk vannscooter eller en vannscooter på 300 hk, den på 300 går kun 10 knop raskere, får man større bot då? Jeg får jo uansett konsekvenser men får man mer hvis man blir tatt med 300 hk eller 90 hk når du kjører like fort?
  13. Grønngylt

    Hvorfor hatet mot vannscooteren?

    Hvorfor er det så mange som hater vannscootere? Jeg syns det er mange som er mye værre på sjøen. De 2 værste er jo de idiotene som ligger i 10-20knop og lager såpass store bølger at drikke og annet velter rundt i andre båter. Også har vi de sinnsykt irreterende snekkene/koggene, (mange stiller ned vannmengda i eksosen for og få "finest" mulig lyd) man hører tøfftøff fra den ene siden av fjorden og den hele timen det tar for og komme seg over til den andre siden. Kommentar fra moderator:
  14. Er som sagt i kjøpemodus for vannscooter. Vil ha den liggende på dokk ved brygga. Må/bør vannscooterdokkingen taes inn om vinteren? Også hvis det holdes isfritt omkring den? Er det noen av dere som har sett dokking liggende ute om vinteren?
  15. Hei! Har kjøpt meg en gammel vannscooter hvor bunnen er så sliten at den tar inn litt vann. Det jeg da lurer på er hva man gjør med dette?
  16. qwerty

    SeaDoo forsikring opphørt

    Snart ny sesong, men.. Fikk brev fra mitt forsikringsselskap, Forsikringsproduktion i Sverige, som hadde en SeaDoo forsikring. Denne var ganske rimelig, med en års-premie på ca 6000,- for en RXT-X aS 260. Men de tilbyr ikke denne forsikringen i Norge fom 2017. De henviser meg til Gjensidige. Har sjekke litt priser hos dem og ander selskaper. Prisen for 2017 vil bli ca det dobbelte som det jeg betalte i 2016, ca 12000,- pr år. Noen som har erfaring med hvilke Norske selskap som tilbyr gunstig forsikring av vannscooter?
  17. Er i ferd med å kjøpe meg en vannscooter og tenker litt på hvilken henger man skal velge. Har snevret det inn til 2 hengere pga tilgjengelighet. Jeg vil ha med brems så man slipper å ligge i 60 på motorveien. Disse hengeren ligger på ca 16k Der jeg har tenkt til å kjøpe scooteren selger de respo tilhengere. Det enkleste er helt klart å kjøpe der, men... Den hengeren som da er aktuell er Respo 1000VSL. Bakdelen med den slik jeg ser det er lengden på 486 cm. Vil egentlig ha den så kort som mulig pga lagring i garasje osv. Fordelen er at dette er en mye solgt henger som folk virker å være fornøyd med, samt at det er samme forhandler som scooteren. Kan fåes med skinner med hjul mot tillegg i prisen. jeg har hatt noen båt og varehengere og synes Tredal med spiralfjærer og støtdempere ligger bedre på veien. Tredal har en henger med brems. Den heter VS-850 og er 446 cm lang. har funnet en forhandler i Kongsberg som har en på lager. Denne hengeren har skinner med hjul, men ut fra bildene er det bare 4 hjul på hver side. Det som bekymrer meg er om scooteren kan komme borti skinnen mellom første og andre hjulet når den er på vei opp? Ideelt sett tenker jeg at den skulle hatt noen flere hjul plassert tettere i bakre delen av skinnene. Bakdelen med å gå for tredal er at jeg først må dra til Kongsberg å plukke den opp samt at jeg ikke har hørt om noen med erfaring med denne hengeren. Forhandleren har heller ikke solgt denne typen scooterhenger med hjul før, så han er også blank. Han tilbyr forøvrig å sende den avgårde med prøveskilt så jeg kan dra videre til Vestfold hvor scooterforhandleren ligger og prøve. Om den passer, må jeg tilbake å få registrert den og byttet skilter. Om den ikke passer kan jeg levere den tilbake. Jeg har jo i utgangspunktet tillit til at Tredal har gjort jobben skikkelig, men er bekymret for avstanden mellom hjulene på skinnen. Fabrikken er feriestengt nå, så ikke mulig å få tak flere hjul eller høre ang erfaringer. Noen med erfaring med disse hengerne? Jeg tar svært gjerne imot innspill om andre henger også. Utfordingen er at dette haster endel da jeg skal til godtebutikken i morgen, onsdag
  18. "Vassfis" Kanskje "Ask" kan verifisere? ?
  19. https://www.ba.no/nyheter/politi/vold/vannscooterforer-17-slatt-ned/s/5-8-589579
  20. Spesielt den siste uka har det jo vært ett fantastisk vær, mange fartøy på vannet. Det er mange vannscootere som freser rundt inne i fjorder og leker/koser seg. Det de gjør er ulovlig,og foreløpig har jeg ikke sett noe politi som har reagert. Det som er sikkert, er at de vil til slutt bli anmeldt, og da blir det bråk. Mitt forslag til vannscooter gjengen er, kjør ut av fjordene og kjør der ute istedenfor. Da kjører dere lovlig, og ingen bryr seg. På denne måten kan dere også risikere at politiet ser igjennom fingrene at 5 knop regelen inn og ut av lovlig kjøre område ikke overholdes. Det er også større sjans for at ikke blir noen ytterligere innstramminger av regelverket.
  21. Jeg ser flere modeller har mekanisk revers. Hvordan fungere dette i praksis i forhold til elektrisk styring?
  22. ¨Vannscooter Høring i mars 2017, Hva Tenker dere ? Personelig ønsker jeg at dette går igjennom, da jeg har en gammel med fungerende Yamaha Waverunner 800 som jeg vill bruke (lovelig) Kunde dette vært noe da ? samlet en gjeng Mvh Airbag
  23. Ingar

    Vannscooterhøringen

    10:03:2013: Lagt til meningsmåling, denne er på ingen måte ment å brukes som sannhetskilde i kommentarer til høringen, kun en uhøytidelig lodding av stemningen blant medlemmene på forumet. Her er et snapshot av stillingen 17:03:2013 kl 1145. 3811 har vært innlogget siden 10:03:2013 og 526 har benyttet muligheten til å avlegge stemme, som gir 14% deltagelse. Resultatet vil bli meddelt saksbehandler Øivind Dannevig Meningsmålingen vil fortsatt bli holdt åpen. Har, fra Miljøverndepartementet, mottatt "Utkast til høringsbrev med høringsnotat om forskrift om bruk av vannscooter" baatplassen.no er en av høringsinstansene. Jeg legger det her på Båtforumet siden det angår alle som ferdes på sjøen. Medlemmer som er engasjert i saken sender sine merknader til departementet. De ønsker det som Word-vedlegg, ikke PDF. Adressen er postmottak@md.dep.no og mottager saksbehandler Øivind Dannevig, Avdeling for naturforvaltning. Signér eposten med fullt navn og oppgi gjerne at du er medlem av baatplassen.no. Høringsfristen er onsdag 17. april 2013. Originaldokumentet finnes her: Høringsbrev - Utkast til forskrift om bruk av vannscooter (L)(50456).zip Om noen har problemer med å åpne vedlegget så har jeg konvertert det til 'forumformat': Utkast til høringsbrev med høringsnotat om forskrift om bruk av vannscooter Miljøverndepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 22. juni 2012 nr. 567 om bruk av vannscooter og lignende. Bakgrunnen for forslaget er den foreslåtte endringen i småbåtloven § 40 om bruk av vannscootere, som nylig har vært på høring. Lovforslaget innebærer at det generelle forbudet mot bruk av vannscootere oppheves, og at det gis nærmere regler om bruk av vannscooter i forskrift. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på høringslisten. Høringsbrevet er også tilgjengelig elektronisk på www.regjeringen.no/md. Alle som ønsker det kan avgi uttalelse til høringsforslaget. Høringsfristen er onsdag 17. april 2013. Merknader til forslaget bes sendt elektronisk i Word-format (ikke som PDF-fil) til: Postadresse Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo. postmottak@md.dep.no Kontoradresse Myntgt. 2 http://www.md.dep.no/ Telefon 22249090 Org no. 972 417 882 Avdeling for naturforvaltning Saksbehandler Øivind Dannevig, Telefaks 22245823 Miljøverndepartementet på e-postadressen: postmottak@md.dep.no. Med hilsen Torbjørn Lange (e.f.) avdelingsdirektør Øivind Dannevig rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Høringsnotat 1. Bakgrunnen for forskriftsendringen Etter småbåtloven § 40 tredje ledd, jf. første ledd er bruk av vannscootere og lignende motordrevne mindre fartøyer ikke tillatt. Stortinget vedtok forbudet i 2000 for å unngå støy og forurensning samt skader på dyre- og planteliv. Etter § 40 fjerde ledd kan kommunen ved forskrift gjøre unntak fra forbudet så fremt ikke hensynet til miljø eller sikkerhet tilsier noe annet. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet i juni 2004 traktatbruddprosedyre mot Norge på grunn av manglende høring i EØS av dette regelverket. I et supplerende åpningsbrev i juli 2009 anførte ESA at regelverket var i strid med EØS-avtalens art. 11 og 13 ved at det utgjorde en ulovlig importrestriksjon. Miljøverndepartementet regulerte bruk av vannscootere nærmere i forskrift 22. juni 2012 nr. 567 om bruk av vannscooter og lignende. Forskriften bestemmer at kommunen ikke kan åpne for vannscooterkjøring i områder som er skravert i et kartvedlegg til forskriften. Videre forbyr forskriften kommunen å åpne for vannscootere i nærmere spesifiserte typer av områder der bruk av vannscooter vil utgjøre en fare for nevneverdig skade eller ulempe for miljø eller sikkerhet. Utenfor disse områdene fastsetter imidlertid forskriften en plikt for kommunene til å åpne for vannscooterkjøring dersom det er søkt om det. Kommunen kan også på eget tiltak åpne for bruk av vannscootere på de samme vilkår. ESA sendte et nytt åpningsbrev til Norge 3. oktober 2012. ESA mener heller ikke det nye regelverket er fullt i samsvar med EØS-avtalen artikkel 11 om fri bevegelse av varer. ESAs hovedinnvending er at omfanget av forbudsområder i kartvedlegget kombinert med kommunens adgang til å nekte å åpne for kjøring gjør at ESA mener at det er usannsynlig at det vil bli reell åpning i store nok områder for bruk av vannscootere tilstrekkelig raskt. ESA har pekt på det nylig vedtatte danske systemet med et generelt forbudsbelte ut fra land, øyer og holmer som en mulig akseptabel løsning. ESA fremhever dette systemet som enkelt, oversiktlig, forutberegnlig og lett håndhevbart. Regjeringen har ment at det norske regelverket er innenfor det Norge med sitt høye beskyttelsesnivå for miljø og sikkerhet har adgang til innenfor EØS-retten. Regelverket er imidlertid komplisert, og det er en utfordring for kommunene både administrativt og kunnskapsmessig å få gitt nye forskrifter tilstrekkelig raskt. Ut fra en samlet vurdering med vekt på et fortsatt høyt beskyttelsesnivå for miljø og sikkerhet, ønsket om et enklere regelverk for brukere og myndigheter, større sikkerhet for at regelverket er i samsvar med EØS-retten, og i lys av den nye danske modellen, mener regjeringen at det er hensiktsmessig å se på den norske ordningen på nytt. Forslag om endring i småbåtloven ble sendt på høring 15. januar 2013. I høringsforslaget legges det opp til at det gjeldende forbudet i småbåtloven § 40 oppheves, men at det gis nærmere regler om bruk av vannscooter i forskrift fastsatt av departementet. 2. Gjeldende rett Det følger av småbåtloven § 40 tredje ledd jf. første ledd at bruk av vannscootere og lignende motordrevne mindre fartøyer ikke er tillatt. Kommunen er imidlertid i § 40 fjerde ledd gitt hjemmel for ved forskrift å gjøre unntak fra forbudet for nærmere avgrensede områder, så fremt ikke bruken medfører fare for ferdselen eller allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser, og heller ikke medfører fare for nevneverdig skade på dyre- og /eller plantelivet. I forskrift om 22. juni 2012 nr. 567 om bruk av vannscooter og lignende (vannscooterforskriften) er det gitt utfyllende bestemmelser om bruk av vannscootere. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2012. Forskriften nedfeller en plikt for kommunen til å åpne områder for vannscooterkjøring dersom det er søkt om det, og området det er søkt om ikke er blant de områdene der forskriften bestemmer at vannscooterkjøring ikke kan tillates, jf. forskriften § 2 jf. § 3. Kommunen kan fastsette nærmere vilkår og avgrense tidsrom for bruken, men vilkårene må være begrunnet i miljø- og/eller sikkerhetshensyn. 3. Utenlandsk rett 3.1 Danmark I Danmark kan man fritt kjøre vannscooter utenfor et 300-metersbelte fra land (kystlinjen). Forbudet gjelder kun vannscootere, ikke båter. Øyer og holmer, både bebodde og ubebodde, har også 300-metersbelte. For å komme ut i den frie sonen er det tillatt å kjøre gjennom beltet, men man må holde 5 knops fart, og kjøre i rett vinkel ut fra land. Man skal evt. følge farleden ut dersom man sjøsetter fra havner. Utenfor 300-metersbeltet er det også forbudssoner i områder som er vernet etter den danske naturbeskyttelsesloven, viltreservater oppretter etter lov om jakt og viltforvaltning, og områder som etter lov om miljømål for vannforekomster og internasjonale naturbeskyttelsesområder er utpekt som internasjonale naturbeskyttelsesområder. Sistnevnte omfatter såkalte Natura 2000 områder, som er naturområder som er gitt en særskilt beskyttelse og status, men som ikke nødvendigvis er vernet etter naturbeskyttelsesloven. Politiet kan i tillegg nedlegge forbud lokalt ved politivedtekt. Slik regulering kan også gjelde transitkjøring innenfor 300-metersbeltet, for å løse konflikt med støy og bading. Danmark har i tillegg regler for forurensning og støy knyttet til selve farkosten. 3.2 Andre land En rekke andre land, også i EU, har særskilte reguleringer for bruk av vannscootere. Dette gjelder bl.a. Hellas, Frankrike, Italia, Kroatia, Malta, Montenegro, Spania, Gibraltar, Tyrkia, Sverige, mv. Den vanligste form for regulering er basert på at man har et forbudsbelte langs kystlinjen. Disse forbudsbeltene er gjerne 200-500 meter brede. I tillegg er det gjerne regler som forbyr bruk når det ikke er dagslys, regler om hensyn og avstand til vannsportutøvere og andre farkoster på sjøen mv. I forbudsbeltene er det gjerne tillatt med transportkjøring ut til åpne områder, men da begrenset til hastighet på 3-5 knop, og krav om kjøring i rett linje. 4. Nærmere om hovedpunktene i høringsutkastet Som beskrevet i departementets høringsbrev 15. januar 2013 om endring i småbåtloven, legges det opp til at det gis forskrift om nærmere regler om bruk av vannscooter. Hjemmelen for å gi forskrifter er foreslått inntatt i småbåtloven § 40 tredje og fjerde ledd, med følgende ordlyd: Departementet kan i forskrift gi nærmere regler for bruk av fartøyer som nevnt i første ledd, herunder bestemme at bruk av slike fartøyer av hensyn til miljø eller sikkerhet ikke er tillatt i en bestemt avstand fra land, i verneområder og i en bestemt avstand fra verneområder. Departementet kan bestemme at det for avgrensede områder likevel er tillatt med organisert vannscooterkjøring i forbindelse med trening og konkurranse innenfor forbudsområder fastsatt i medhold av første punktum. I særlige tilfelle der hensynet til natur, næring, sikkerhet eller støy tilsier det, kan departementet i forskrift forby eller begrense bruk av fartøyer som nevnt i første ledd i andre områder enn de som er nevnt i tredje ledd første punktum. Departementets myndighet etter tredje ledd annet punktum og fjerde ledd kan delegeres til kommunen. 4.1 Nærmere vurdering av forbudsbelter Det er i høringsbrevet skissert en ordning med et generelt forbudsbelte langs land. Departementet foreslår i utkastet til forskrift § 3 en nærmere regulering av generelle forbudsbelter. Departementet mener at følgende forbudssoner i all hovedsak vil gi tilstrekkelig beskyttelse for miljøet og ivareta nødvendige sikkerhetshensyn: I sjø: - i et heldekkende belte på 400 meter ut fra land - i verneområder - et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder, også fra verneområder på land I vassdrag, herunder innsjøer: - i et heldekkende belte på 500 meter ut fra land - i verneområder - et heldekkende belte på 500 meter fra alle verneområder, også fra verneområder på land Med land siktes til fastland samt øyer og skjær ned til 200m2. Begrunnelsen for at det bør fastsettes forbudsbelter i disse områdene er primært basert på hensyn til miljø, sikkerhet og støy. Dyre-, fugle- og planteliv vil gjennomgående være mer sårbare for påvirkninger fra vannscooter i områdene nærmest land. Særlig arealene i strandsonen, og de grunne områdene som gjerne befinner seg nær land, er viktige for mange arter, ikke minst sjøfugl. Sjøfugl hekker på land og på holmer og skjær like utenfor strandsonen. I hekketiden er de spesielt vare for støy og andre forstyrrelser. Sjøfugl finner også næring i grunne områder både i og utenom hekketiden. Fiskeyngel bruker både sandgrunner og tang- og tarebeltet til skjul og jakt på føde. Vannscootere har gjennomgående en skrogdybde som tillater kjøring i grunne farvann hvor motorbåter ikke kan komme frem. Dette gjør at de også kan holde høyere fart i grunne områder. Kjøring på grunt vann forstyrrer arter som lever i sjøen på flere måter. For det første kan de bare flykte bortover og ikke søke nedover i vannmassene. I tillegg forårsaker vannjettaggregatet en oppvirvling av sedimenter på sjøbunnen som påvirker sikt og oksygentilgang i vannet. Dette påvirker dyrene mer enn andre farkoster som kan ferdes på grunt vann som kajakker og kanoer. Vannscootere benyttes videre ofte på en måte som innebærer større forstyrrelser enn alminnelig båttrafikk. Mens vanlige farkoster normalt holder stø kurs og jevn fart, har vannscooteren manøvreringsegenskaper som innbyr til en mer uforutsigbar kjøring. Dette kan være særlig problematisk for dykkende arter. Ferdsel nær strandsonen kan også virke forstyrrende på fugler og andre dyr som lever i busker og annen vegetasjon på land nær vannkanten. Også arealene litt lenger ut fra land er viktige for mange arter. Både fugler, fisker, niser og oter kan benytte slike områder for næringssøk. Bakgrunnen for det strengere kravet i innsjøer er særlige hensyn som gjør seg gjeldende her. I vann og vassdrag utgjør gjerne hele vannet et viktig funksjonsområde for en rekke fugler (inkludert truede og sårbare arter), og ikke bare de grunne områdene nært land. Dette hensynet tilsier isolert sett at størst mulig deler av vann i innlandet bør blir unntatt fra vannscooterbruk. Det er særlig før og under hekkeperioden for vannfugl at bruk av vannscooter vil kunne bidra negativt. I denne tiden kan man forvente økt energiforbruk hos fuglene som følge av forstyrrelsene, redusert tid til fødesøk for å dekke det daglige energibehov, og at fugl oppgir pardannelse og i verste fall må avbryte hekkeforsøket. Arter, som lommer og dykkere, benytter også ofte de frie vannmassene langt fra land. Disse er særlig sårbare for å bli påkjørt. Hvilke arter som vil bli berørt av vannscootertrafikk beror på en rekke forhold. Flere truede eller nær truede arter arter som storlom, sjøorre, dverggås, sædgås, svartand, hettemåke, fiskeørn og sivhauk vil kunne bli påvirket negativt. Vannscootertrafikk vil også kunne ha negativ virkning på flere andre arter. Lappfiskand, gressender, dykkender (havelle, sjøorre og bergand) er eksempler på arter som kan bli påvirket, der flere eller alle er eller vil bli listet på den internasjonale rødlista, samt alle våre lommer og dykkere. Grad av påvirkning vil avhenge av hvilke begrensninger på bruk som gjøres i forhold til vannets størrelse, dybdeforhold, kantsoner, sensitive vann og landareal i tilknytning til vannet m.m. Det er usikkerhet i hvor stor grad ulike arter påvirkes. I henhold til naturmangfoldloven § 9 skal det, når det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha for naturmiljøet, tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Departementet har lagt vekt på dette prinsippet i sitt forslag. Støyhensyn tilsier videre at det settes begrensninger i et forbudsbelte nær land, da dette er områder som ligger nær mange hytter og hus, samt benyttes intensivt til båtliv, bading og annet friluftsliv. Støy fra vannscootere oppleves ofte annerledes og mer plagsomt enn støy fra småbåter, selv om de i utgangspunktet kan ha et støynivå som ikke er høyere enn tilsvarende fritidsbåter med samme motorstyrke. Dette skyldes først og fremst måten vannscootere kjøres på i høy fart, med hurtig akselerasjon, krappe vendinger og hopp. Slik kjøring gir en inntrengende og sjenerende lyd fordi intensiteten i lyden varierer ofte. Det vises videre til at vannscootere lettere hopper på bølgene ved kjøring, og at dette medfører økt støy. Støyen øker når vannscooteren er i luften fordi lyden blir luftoverført og støyen ikke lenger dempes av vannet. I tillegg øker støynivået når vannscooteren treffer vannflaten igjen etter hvert hopp. Sikkerhetshensyn tilsier også restriksjoner i et belte nær land. Vannscootere har et betydelig potensiale for å forårsake ulykker. De er designet for å være mindre, lettere, raskere og mer manøvrerbare enn de aller fleste motorbåter, og de kan brukes til hopp og andre manøvre der føreren lett kan miste kontrollen. Nyere modeller er som regel utstyrt med en firetakts motor, og kan ha en motorkraft på over 300 HK med en akselrasjonshastighet fra 0 til 80 km/t på under 3 sekunder. Toppfarten er typisk 75-110km/t (40- 60 knop). Vannscootere har i utgangspunktet svært gode svingegenskaper, og kan gjøre svært krappe manøvre. Men mange vannscootere har begrensende styringsmuligheter når man ikke holder gassen inne. Moderne vannscootere har utviklet systemer for å imøtekomme dette, såkalt off throttle steering, men manøvreringsevnen kan allikevel være begrenset. Akselrasjonsevnen, toppfarten og manøvreringsegenskapene innebærer at bruk av vannscooter utgjør en særskilt ulykkesrisiko for andre som oppholder seg på sjøen. Erfaring fra blant annet USA der vannscootere er mer utbredt, viser at de innbærer en stor risiko for alvorlige ulykker og dødsfall, både som følge av kollisjon med andre fartøy og badende, og som følge av førerens fall fra vannscooteren. Statistikk fra den amerikanske kystvakten viser at det de senere årene typisk har vært ca 40-50 dødsfall årlig knyttet til bruk av vannscooter. Dette tallet har sunket fra 66 og 69 ulykker i henholdsvis 1999 og 2000. Nedgangen i antall ulykker må antakelig sees i sammenheng med at de statene som hadde flest ulykker innførte strengere regler for bruk av vannscooter rundt år 2000, herunder regler om minstealder, regler om minsteavstand til land, krav om minsteavstand til kjøring nær andre fartøy mv. Selv om antall ulykker har gått ned, står vannscootere fremdeles for ca 19 % av ulykkene (tall fra 2011), selv om de i antall ikke utgjør mer enn ca 10 % av farkostene i statistikken. Etter departementets syn tilsier dette at det av sikkerhetsmessige hensyn bør gjelde særskilte restriksjoner for bruk av vannscooter i områdene nær land, som gjerne er intensitvt benyttet av andre brukere som badende, padlere, roere, brettseilere, småbåter osv. I forbindelse med høringen av lovforslaget har det kommet ønsker om å regulere ferdsel i drikkevannskilder. Departementet viser til at dette vil kunne reguleres lokalt i medhold av drikkevannsforskriften § 4, og ser ikke behov for en særskilt regulering på dette området i vannscooterforskriften. 4.2 Transportkjøring gjennom forbudsbeltene Med forbud i et heldekkende belte ut fra kystlinjen må det tillates en form for transportkjøring gjennom forbudsbeltene for at vannscooterne skal kunne ta seg ut til de åpne områdene. Departementet viser til utkast til forskrift § 4. Departementet vil foreslå at slik transportkjøring primært skal skje ved bruk av merket farled. Dersom det ikke foreligger en merket farled nær stedet vannscooteren sjøsettes eller ligger fortøyd, gis det åpning for at man kan transportkjøre gjennom forbudsbeltet på visse vilkår. Vilkårene som foreslås er at man følger kortest mulig veg ut til åpent område. Dette vil si at man i de fleste tilfeller skal kjøre vinkelrett ut fra kysten, og at man skal holde en stø kurs. Videre er det foreslått en begrensning på at slik kjøring ikke kan skje over en lengre strekning enn 1000 meter. Siden strandsonen og områdene i nærhet til denne er særlig viktig for mange arter, er det fastsatt at man ved slik transportkjøring skal holde seg minst 30 meter fra land når man evt. passerer øyer, holmer, etc. på vei ut til de åpne områdene. Unntak gjelder der man er nødt til å passere smale sund for å komme ut til åpne områder. Ved all transportkjørig med vannscooter gjennom forbudsbeltet skal det holdes en hastighet lavere enn 5 knop. Hastigheten gjelder også der man følger merket farled gjennom forbudsbeltet. Det er videre ikke tillatt med brå manøvrer, surfing eller hopping på bølger etc i forbudsbeltet. Hensyn til miljø og sikkerhet tilsier at det ikke bør tillates transportleder fra eller gjennom badeområder og verneområder. Disse hensynene tilsier også at det ikke åpnes for transportkjøring i elvestrekninger. 4.3 Adgang til å fastsette ytterligere regulering utenfor de generelle forbudsbeltene Departementet viser til utkastet til endring i småbåtloven § 40, som innebærer at ordningen med generelle forbudsbelter kan kombineres med en adgang til å fastsette reguleringer også i andre særskilte områder av hensyn til natur, næring, sikkerhet, eller støy. Departementet vil ta sikte på at kommunen får delegert myndighet til å fastsette lokale forskrifter etter dette alternativet. En begrenset hjemmel for å forby eller begrense vannscooter også utenfor forbudssonen gir mulighet til å beskytte verdifulle områder som ikke fanges opp av de generelle forbudsområdene, for eksempel gi mulighet for å beskytte truede og nær truede fuglearter på Norsk rødliste for arter 2010 mot forstyrrelser i hekketiden. Departementet vil påpeke at dette er en unntaksbestemmelse med krav om at slike forbud eller begrensninger bare skal skje i særlige tilfelle. Departementet vil videre påpeke at de fleste verdifulle områder vil omfattes av verneområdene og de generelle 400- eller 500-metersbeltene. Behovet for å beskytte ytterligere områder gjennom kommunal eller statlig regulering vil derfor neppe bli særlig stort. Områder som eventuelt unntas eller reguleres etter denne bestemmelsen, bør avgrenses slik at grensen mot områder uten særskilte begrensninger for vannscootere er enkel å forholde seg til for brukerne og myndighetene. Det vises til utkastet til § 7 i forskriften. 4.4 Adgang til å åpne for vannscooterkjøring i konkurranse og treningsøyemed i avgrensede områder Departementet viser til at flere høringsinstanser i forbindelse med høring av endringen av småbåtloven § 40 har uttrykt bekymring for at lovforslaget vil innebære et hinder for organisert trening og konkurransekjøring. Departementet har på bakgrunn av dette tatt inn en bestemmelse i lovforslaget som medfører at det kan gjøres unntak for slik virksomhet i forskriften. Departementet foreslår at det i forskriften gis et generelt unntak for konkurranse- og treningskjøring som skjer i samsvar med organisert trenings- og konkurransekjøring i henhold til kravene i forskrift 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt § 6. Slik virksomhet vil bare kunne skje i avgrensede områder i. h. t. § 6 i nevnte forskrift. Det er videre i § 6 bl.a. stilt krav om godkjenning av området, merking, varsling til politiet mv. Det vises til utkast til forskrift § 6 bokstav d. 4.5 Krav om båtførerprøve mv. Det er fastsatt ulike reguleringer for bruk av småbåter og fritidsbåter med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter. Dette gjelder bl.a. regler om minstealder, båtførerprøve, kjøring i alkoholpåvirket tilstand mv. Det kan stilles spørsmål om disse reglene gjelder uten videre for bruk av vannscooter. Dette på bakgrunn av at vannscooter er definert i småbåtloven § 40 som farkoster som ikke kan defineres som båter, mens nevnte reguleringer er gjeldende for småbåter og fritidsbåter. For å sikre at reglene gis tilsvarende anvendelse foreslås det tatt inn en særskilt bestemmelse om dette i vannscooterforskriften. Det vises til utkastet til forskrift § 5. Det foreslås videre at det i § 5 av pedagogiske grunner inntas en henvisning til de generelle Sjøveisreglene fastsatt i forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen. Det er i denne forskriften bl.a. fastsatt regler om vikeplikt mv. 4.6 Registreringsplikt Departementet viser til at det i forbindelse med høring av lovforslaget er reist spørsmål om det bør være en registreringsplikt for vannscootere. Dette av hensyn til kontroll, spesielt i forbudsbeltene. Ved registreringsplikt vil vannscootere kunne pålegges å være merket med registreringsnummer, hvilket kan gjøre det lettere å føre kontroll med at regelverket overholdes. Departementet viser til at Småbåtregisteret slik det er regulert i dag er en frivillig ordning, og at en tvungen registreringsplikt for vannscootere vil kreve en særskilt regulering. Departementet ber om synspunkter fra høringsinstansene på en slik tvungen registreringsordning for vannscootere og eventuelt andre forhold som kan gjøre det lettere å føre kontroll med at regelverket overholdes. 4.7 Unntak for bruk av vannscooter i særskilt øyemed Det er i gjeldende forskrift inntatt et generelt unntak for bruk av vannscooter til visse formål. Disse unntakene foreslås videreført. Det vises til utkast til forskrift § 6. 4.8 Tilsyn og straff Reglene om tilsyn og straff i gjeldende forskrift foreslås videreført. Det vises til utkast til forskrift § 8. For å unngå misforståelser foreslås det lagt inn i bestemmelsen at også politiet har kompetanse til å føre kontroll med regelverket. 4.9 Regulering etter annet lovverk Bruk av vannscootere vil i visse områder kunne være underlagt restriksjoner med hjemmel i annet lovverk enn småbåtloven, på tilsvarende måte som regulering av annen ferdsel. For eksempel vil bruk av vannscootere nær akvakulturanlegg reguleres av forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg. Forskriften forbyr generelt ferdsel nærmere enn 20 meter fra anlegget. På innsjøer mindre enn 2 km2 som ikke inngår som del av et farbart vassdrag, vil bruk av vannscootere være forbudt i henhold til lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd, som gjelder all motorferdsel. Det vil i medhold av samme lov kunne gjelde kommunalt fastsatte restriksjoner også i større innsjøer. I innsjøer som er regulert til drikkevannskilder vil det kunne være generelle ferdselsreguleringer med hjemmel i forskrift om vannforsyning og drikkevann 4. desember 2001 nr 1372 § 4. Videre kan det gjelde særskilte ferdselsreguleringer med hjemmel i lov 17. april 2009 nr 17 om havner og farvann, samt etter lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet. Etter lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske § 25 er det et ferdselsforbud ut til 20 meter fra nærmere angitte installasjoner. Etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)§ 24 gjelder det aktsomhetsplikt i visse områder. Etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann og forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø- elv og innsjø gitt regler om hastighet ved ferdsel på vann. Disse reglene gjelder uten videre tilsvarende for bruk av vannscooter, da vannscootere faller under denne lovens definisjon av fartøy. Tilsvarende er det i forskrift 24. februar 1983 nr. 624 om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder, som er gitt i medhold av sjøloven, gitt en generell fartsgrense på 5 knop ved passering nærmere enn 50 meter fra steder hvor bading pågår. I medhold av lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14 kan det være fastsatt lokale politivedtekter som regulerer ferdsel. 5. Oppheving av eksisterende vannscooterforskrift Departementet foreslår at forskrift 22. juni 2012 nr. 567 om bruk av vannscooter og lignende oppheves samtidig med ikrafttredelsen av ny forskrift 6. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget innebærer at søknadssystemet oppheves og at kommunenes arbeid med behandling av søknader bortfaller. Kommunene og staten må foreta konkrete vurderinger om vannscootere skal forbys eller begrenses i særskilte områder som ikke omfattes av de generelle forbudssonene, jf. lovforslaget knyttet til § 40 fjerde ledd, men samlet sett vil forslaget føre til redusert arbeid for kommunene. Forslaget vil kunne medføre økt behov for kontroll, både fra politiets side, og fra Statens naturoppsyn. Dersom økt kontroll skal prioriteres vil dette kunne tilsi økte kostnader og administrative konsekvenser. Forskrift [xx.xx] 2013 om bruk av vannscooter og lignende. Fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 40. § 1 Virkeområde Forskriften gjelder vannscootere og lignende motordrevne fartøy som er konstruert for å føre personer. Forskriften gjelder i Norges territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer. § 2 Definisjoner I denne forskrift betyr:[/indent] a. Vannscooter: Mindre motordrevne fartøy konstruert for å føre personer og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter, jf. lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 40 første ledd. b. Land: Fastlandet, samt øyer, holmer og skjær større enn 200m2. § 3 Generelle forbudssoner hvor det ikke er tillat å kjøre med vannscooter Det er ikke tillatt å kjøre vannscooter: a. I sjø: - i et heldekkende belte på 400 meter ut fra land - i verneområder - et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder b. I vassdrag, herunder innsjøer: - i et heldekkende belte på 500 meter ut fra land - i verneområder - i et heldekkende belte på 500 meter fra alle verneområder - i innsjøer mindre enn 2 km2 jf. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd. § 4 Transportkjøring gjennom forbudsområder Det er tillatt med transportkjøring gjennom forbudssonene for å komme seg fra land og ut til områder utenfor forbudssonene. Transportkjøring skal primært skje langs merket farled. Dersom det ikke foreligger merket farled nær stedet vannscooteren starter fra er det tillatt å kjøre ut gjennom forbudsbeltet utenom merket farled på følgende vilkår: - Det skal velges korteste mulige vei gjennom forbudsbeltet. - Man skal holde en avstand på minst 30 meter fra land, herunder ved passering av øyer og holmer etc, med mindre det er nødvendig å passere i nærmere avstand gjennom smale sund for å komme ut gjennom forbudsbeltet. - Maksimalt tillatt transportkjøring utenfor merket farled er avgrenset til1000 meter lengde. Transportkjøring i forbudsbeltet, både i og utenfor merket farled, skal ikke foregå i større hastighet enn 5 knop. Under transportkjøring skal det holdes stø kurs, og det er ikke er tillatt med svinging, hopping på bølger, etc. Ved transportkjøring i farled er det ikke tillatt å drive sikksakkjøring mellom andre fartøy i leden. Transportkjøring er uansett ikke tillatt i følgende områder: - Verneområder - Elvestrekninger - Innenfor badebøyene i oppmerkede badeområder jf. forskrift 24. februar 1983 nr. 624 § 3. § 5 Generelle regler om bruk av vannscooter Fører av vannscooter plikter å opptre aktsomt, slik at det ikke oppstår risiko for farlige situasjoner. Ved bruk av vannscooter gjelder de nærmere bestemmelsene som er gitt om bruk av småbåter og fritidsbåter i og i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter. Det vises herunder til forskrift 3. mars 2009 nr 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt. Det vises videre til de generelle Sjøveisreglene fastsatt i forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen, herunder særlig regler om vikeplikt mellom fartøy. § 6 Generelle unntak Uten hinder av forbudene i denne forskrift er bruk av fartøy som nevnt i § 1 tillatt i forbindelse med: a) politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, b) forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, og c) marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser. d) organisert trenings- og konkurransekjøring som skjer i henhold til kravene i forskrift 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt § 6. § 7 Adgang til å fastsette ytterligere restriksjonsområder I særlige tilfelle der hensynet til natur, næring, sikkerhet eller støy tilsier det, kan departementet forby eller begrense bruk av slike fartøyer i andre områder enn de som er forbudt med hjemmel i § 3. Departementet kan delegere myndighet etter første ledd til kommunen. § 8 Tilsyn og straff Politiet og Statens naturoppsyn fører kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av forskriften blir overholdt. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskrift eller medvirker til dette, straffes med bøter. § 9 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft xx. xxxx 2013. Høringsinstanser er: Atlantica båtforsikring, BRP Norway AS, Baatplassen.no, Bladforlaget Båtbørsen, Bladforlaget Båtens verden, Båtforsikringsselskapet Norwegian broker, Båtmagasinet, Båtskolen, Den Norske Turistforening, Finansdepartementet, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet, Fiskeriforskning, Forbundet kysten, Forsikringsselskapet Norske Sjø, Forum for natur og friluftsliv, Framtiden i våre hender, Friluftlivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Frivillige org. Redningsfaglige forum, Fylkeskommunene, Fylkesmennene, Greenpeace Norge, Havforskningsinstuttet, Hjellestad Jet Ski Klub, Hurtigruten, Huseiernes Landsforbund, Innovasjon Norge, Jettrade, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kongelig Norsk Båtforbund, Kulturdepartementet, Kulturvernets fellesorganisasjon, Kystdirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet
  24. Nord West 420

    Vannscooterbrygge

    Brygger som man kan kjøre oppå for å ligge tørt ser ut til å ligge på 15-25.000 litt avh. av festemekanisme osv. Noen som har tips til hvilken man bør velge? Planlegger å handle to: En som kan ligge ned på grusbunn i fjæra og flyte opp med tidevann og en annen som evt. skal festes i flytebrygge.
  25. Hei ' Har en vannscooter og kunde tenkt meg og kjørt den oppover et stykke i elven. Elven er i tønsberg og kanksje finnes det noen som har kjørt den?
×
×
  • Create New...