Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'prosjekttråd'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Forum
    • Båtforumet
    • Båtadvokaten svarer
    • Vannsport
    • Bil, bolig, fritid og hobby
  • Ønskes
    • Båt, motor og utstyr kjøpes
    • Private tjenester utenfor forumet ønskes
    • Båtplass ønskes leid/kjøpt
  • Linker og annet nyttig
    • Dokumentarkiv
    • Eksterne linker
    • Båtrelaterte foreninger
    • Havner og utsettingsramper

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

  1. Så skjedde det! Og det skjedde før min kjære Solbris er solgt! Det ble en ny Solbris - Chilli Solbris. Et lite prosjekt, vel et ganske stort prosjekt!??? Storebro Royal Cruiser 500 SS V 10 Så dette blir mitt nye hjem etter at hun er grundig vasket og har fått sin service og nye slanger til vann. Og nye slanger til septik og og og og???? Og dermed har jeg en trawler som må selges. Og det gjør litt vondt!??
  2. Sivijo

    Fjordling 17ht - 1968

    Alltid hatt en smak for Norske klassiske båter. Har kikket på fjordling i flere år, men aldri dukket opp en i riktig stand/pris/avstand hjemmefra. Å når det plutselig dukket en i nærheten her til ok pris og stand var det bare å hive seg. Etter forrige båt en Polar 17 så merket vi at vi trengte en litt mer praktisk båt, og gjerne med overnattings mulighet. Så Fjordlingen falt i smak hos resten hjemme og. Planen før sesongen i år var å bare bruke den som den var, og heller ta oppussing til høsten/vinteren. Planen ble noe endret da vi ville gjøre litt for å få den finest mulig før sesongen. Så da ble følgende gjort -Våtslipt / rubbet/ polert utvendig. -Nytt bunnstoff. -Fenderlist skal vaskes med aceton, mulig den blir byttet. -Alt innvendig mahogny er demontert /skrapet og lakket opp. Manglet bordet i båten så det måtte jeg lage. -Alt elektrisk er nytt med sikringboks/brytere/led list rundt hele og nytt batteri. - Vasket grundig innvendig og malt 3 strøk. - sparklet og flekket div skader og sår. (Tok det ikke veldig nøye da båten kanskje skal demonteres og hel lakkeres til vinteren) -Nytt marine blått teppe er bestillt -overgang av motor , ny tank/slange/filter osv. (Gjennstår forgasser rens og demontering av autolube) -rens/imprignering kalesjer Neste sesong er planen og gå fra familie cruiser til familie racer. Å da er planen : - Rive ut dørk og speil å fjerne skum/ gammel finer. -Forsterke speil og dørk. - Hydraulisk styring - 150-200hk - Mulig bygge om litt på innredning. - Kanskje hel lakkere - Bytte vinduer og lister. Legger ved litt bilder av det som er gjort , og etterhvert :)
  3. Passbåten

    Passbåten's 1972 - Formula 233

    Jeg hadde på ingen måte noen plan om å ha en båt/prosjekt-tråd her inne på BP, men så klarte jeg ikke la være når jeg har sett mange av de andre gode tilsvarende trådene. Ikke har jeg utpreget erfaring med å skru (jeg er en kontorrotte), så som en glad amatør får jeg neppe øyenbrynene til å heve seg hos noen av BP’s lesere på DIY-triks. Siden båten er litt spesiell får denne tråden være både et informativt referat om båtens tilstand (prosjekttråd) om den en dag skal selges, men også et sted å spørre om hjelp eller moralsk støtte om jeg skulle stå fast. Her er det jo mange kyndige og imøtekommende personer som jeg ser bidrar med råd og vink om man spør pent. Båten er en 1972-modell Formula 233 by Thunderbird. Det sier dere sikkert ikke så mye, men jeg kommer litt tilbake til det. Hun var allerede tatt på land etter forrige sesong da jeg så henne for første gang, men jeg hadde ikke sjans til å holde igjen. Jeg var solgt ved første blikk og jeg hadde stukket frem neven til selger omtrent før jeg hadde rukket å stille de planlagte spørsmålene jeg hadde i baklommen. Prutingen gikk dermed så som så, siden entusiasmen var umulig å skjule. I skrivende stund har jeg altså kjøpt båten, men ikke prøvekjørt den. Båten ble tegnet av Donald «Don» Aronow og modellen «Formula 233» kom på vannet i 1963. Den ble raskt kjent for å være en meget god sjøbåt og fikk mange fans. Den målte rett under det gode styrkeforholdet 3:1 med sine 23,3 fot i lengde og 8 fot i bredde, som var en god oppskrift for en liten offshore-racer. Don Aronow fikk dermed en «flying start» med merket «Formula by Thunderbird» som han senere solgte. Senere bygget han opp merker som Cigarette, Donzi og Magnum Marine. Ikke rart han ble kalt «The King of Thunderboat Row» som altså er gaten i Miami der alle disse verftene lå på rekke og rad gjennom 60 og 70-tallet. Modellen produseres faktisk den dag i dag på lisens til et australsk verft. Det foregår også flere oppussingsprosjekter rundt om i verden fra folk som har skaffet seg gamle nedstøvete vrak. Ulike nettsider er også dedikert til fans av båten. Dog vet jeg ikke om det finnet flere av den i Norge i dag, så vi må nok kalle den for et smalt produkt. Min båt er altså deluxe-utgaven fra 1972 og er dermed 44 år ung. Den har den versjonen med liten kabin og stor cockpit. En herlig detalj er vippe-vinduene fra den tiden. Den er også tung, faktisk hele 2400 kg. De la vel på det man trengte den gangen til de var sikre på at det holdt med både glassfiber og gelcoat. Forrige eier kjøpte den som halvveis nedslitt objekt for over 15 år siden og hev seg i gang med full oppgradering i 2005 da det meste av originalutstyret begynte å melde pass. Han var ferdig med den i dagens tilstand i 2008. Prosjektet hans ble av det karslige slaget, for inn kom en Volvo Penta DPX 500 (håndlaget amerikaner fra Innovation Marine) på 8,2 liter og 475 HK. Det ble satt på full hydraulisk styring fra IMCO, Bravo 1X med drevdusj, K-Plane flaps i «svømmefot-ligaen», samt IMCO manifolder og eksos. Eksosen kommer forresten ut under vannlinjen akter for å begrense støyen overfor omgivelsene når man kjører i rolig fart. I plan går eksosen ut gjennom noen virkelig store potter for å unngå at man irriterer med mer lyd enn man trenger, når det først ikke er plass gjennom drevet. Det ble valgt Gaffrig instrumenter og spaker rund baut, krydret med Isotta Carlotta-rattet. På utsiden av båten er rekkene fjernet av designmessige årsaker og lanterner og luftinntak til maskinen er hentet fra en 1950-talls Chris Craft. Båten har ikke noe synlig treverk (som for øvrig heller ikke er originalt), og går i fargene gul og hvit, som er de originale fargene. For å gi båten moderne funksjonalitet er det skreddersydd en badeplattform med stige og det er satt inn Engbo-vinsj akter. Det er også el-toalett med kvern i kabinen. På tross av spesifikasjonene skal den fylle rollen som en helt regulær daycruiser for vår familie. Selv om det høres ut som alt er strøkent er det allikevel mye som står på to-do listen og arbeidet er egentlig godt i gang. Altså blir det noen raske «posts» her for å komme up-to-speed. Dette er neppe A4-båten her på BP, men det er sikkert rom for en gammel passbåt her inne også. Vi prates J Her har båten fått luftet seg for første gang i år, datoen var 28. mars (2. påskedag)
  4. Anmerkning: Jeg har tillatt meg å redigere, oppdatere, innledninga i dette første innlegget i den etter hvert omfangsrike prosjekttråden. Oppussinga var i gang da tråden ble starta sommeren 2015, men utvikla seg langsomt til en mastodont. Jeg har fått veldig mye informasjon etter hvert og følte et sterkt behov for å rette opp åpenbare feil. Resten av dette innlegget og de påfølgende innlegg står som de står, altså kronologisk med alle de tanker og ideer jeg og mange andre av båtplassmedlemmene skulle kunne bringe til torgs. (Erik AN 26.5.2019) Etter å ha granska den Askvik-doryen som Fjell Kystlag har restaurert kan jeg konkludere med at Vosso er basert på et identisk skrog som den. Vosso er altså bygget ved Askvik i Os på slutten av femtitallet, ombygget på Varaldsøy i Hardanger (1963), hatt hjemmehavn i Granvin og Ullensvang, og nå i sin andre ungdom på Askøy. Utgangspunktet er en motordory som er bygget til bruk i det store vår- og vintersildefisket etter krigen. Askvik (Os) og Tresfjord dominerte snurpedorybyggingen på femtitallet etter at flere båtbyggere hadde bygget slike. En meiner at det ble bygget 3000 slike doryer. Når jeg bruker benevnelsen "motordory" meiner jeg disse båtene, altså store, romme, klinkbygde båter. Dette er også den benevnelsen som oftest er brukt i merkeregistrene. Noen av disse motordoryene hadde eget merke. De fleste bar samme merke som resten av bruket. Doryene hadde egne navn. De vanligste måla var 28-32 fot lange og 8-12 fot brede. En Askvik-dory som går igjen i registrene er 30/10/5 (l/b/d)De ble bygget på mal, men etter anvisning av kjøper. De ble også ferdiglevert som babords- eller styrbords-dory, med forsterkinger på den sida som skulle ligge inn mot moderskipet, med rulle på utsida, med lys og med motor. Før krigen og kort tid etter gikk doryene med mange slags maskiner, også importerte. Utpå femtitallet ble det Marna som ble levert til Askvik. Dette hadde noe med rasjoneringssystemet, og restriksjoner knytta til oppbygginga av industri etter krigen. Maskinene fram til 1956 var (16-)24hk og deretter (24-)32hk. Etter en innskrenking i rasjoneringssystemet etter krigen var det også en periode bare en av to hjelpebåter (doryer) som hadde motor. På slutten av femtitallet kollapset sildefisket, men dette er Norgeshistorie og ikke noe jeg behøver å mase om her. Imidlertid hadde sildefisket vært meget innbringende og en fiskebåtreder med god avkastning kunne ha både ekstra nøter og ekstra doryer liggende som reserve i havner nærmere fiskefeltet. I tillegg bygde sjølsagt både Askvik og Tresfjord opp store forråd av doryer. I det minste skrog med et minimum av utrustning, som så skulle kunne gjøres i stand på kort tid. Doryene kunne gå ned med en stor fangst, de kunne bli knust mot skutesida eller mot tung sjø. De kunne revne i stevnen under slep. De ble utsatt for enorme krefter og en måtte forvente at de skulle erstattes i løpet av sesongen. Dermed har det oppstått en myte eller illusjon om at dette var stusslige, semre båter. Det er ikke sant. Ingen andre båter av tre hadde tålt det disse båtene tålte. De var forsterka på alle bauger og kanter (i ordas rette betydning). Men det særegne ved dem var at de var mjuke i sidene, slik at de ga etter. Dessuten ble det brukt jernsaum. Det var disse to faktorene som ble avgjørende for at det er så uhyggelig få igjen i dag. Fisket kollapset brått. Mengder av doryer ble arbeidsledige. Noen hadde vært i tung bruk, andre var kanskje utrusta reservebåter (boms?), og atter andre hadde ikke vært brukt i det hele tatt. Bare bygget som skrog altså, i beredsskap. Jeg har sett hver millimeter av skroget og syns det er usannsynlig at den har vært garnert i stevnene, at den har hatt opplegg og jern til forsterkinger og fester som kan koples opp mot aktivt fiske. Så til byggingen av Vosso. En lege på Voss ville ha en lystbåt. Han var venn med båtbyggeren John Tangerås på Varaldsøy i Hardanger. Jeg antar at båtbyggeren hadde anskaffa ett eller flere av disse overskudds-skrogene, og at det var en av disse som var grunnlaget. John Tangerås hadde vært i Amerika og tilegna seg kunnskaper om bygging av lystbåter. Jeg har snakka med barnebarnet til båtbyggeren og vil kanskje kunne skaffe til veie verifiserte opplysninger om dette etter hvert. Vosso ble bygget buede bakker forut og akter, med mahogny på dollbord og midtfisk, og med mahognyfiner i overbygg (kabin) og styrhus. Alle tak og bakker var bua som på snekker. Det ble også brukt mahogny heltre til detaljer innenbords og til skvettbord rundt det åpne rommet akter. I dørken ble det brukt eik. Båten ble utrusta med den nye Sabb 2GZ-16hk. Båten sto ferdig ombygget i 1963. Navnet «Vosso» trur jeg er inspirert av den berømte motoryachten MY «Tysso» fra 1917. Ettersom byggherren kom fra Voss ble det vel fristende å kalle den «Vosso». Om den kan kalles en yacht i dag, er vel tvilsomt, men motordoryer ombygd av båtbygger var nok ganske flott for over femti år sida! Den fikk hjemmehavn i Granvin med eget stort naust, Vosso-naustet. Etter få år flytta Vossalegen til Danmark og overlot etter hvert båten til han som hadde stått for vedlikehold og drift av båten. Han brukte den så som delvis lystbåt, men også til frakt av frukt utover seksti- og søttitallet med utgangspunkt Ullensvang. På ett eller annet tidspunkt ble båten liggende i naustet sitt i Granvin. Der lå den på slutten av nittitallet da den ble funnet av en mann fra Askøy. Han fikk buksert den med seg hjem, der han skrudde opp hele skroget opp til vannlinja med syrefaste skruer og redda således båten. Da var altså saumen skifta ut. Han måtte også bytte ut alt av kryssfiner i kabinen og seildukstaket over. Det var nok et stort og omfattende arbeid. (Anm. Jeg skal prøve å finne og få verifisert navna til dem som la ned alt grunnarbeid, og legge dem ut her. Om noen av rettighetshaverne, arvingene, leser dette, ber jeg dem kontakte meg, så jeg får nevnt dem som bør nevnes) I 2007 kjøpte jeg den. Planen var å sakte skifte ut dårlige deler i båten, men høsten 2013 beslutta jeg å ta en full gjennomgang, oppussing, restaurering eller ombygging, og satte den på land. Vosso fra en båttur Askøy rundt i 2007. Slik så båten ut fram til 2011 da styrhuset gikk i oppløsning Vosso etter naudsynt utskifting av styrhuset i 2011 Merke på mahognyfiner inne i styrhuset. Råte i det bordet som ligger opp mot dollbordet på styrbord side, midtskips Mens jeg venta på å komme ordentlig i gang, på litt varme og tørke, fjerna jeg mesteparten av malinga på skroget. Båten har muligens aldri vært trehvit, eller det er fryktelig lenge sida den var det, så den egna seg rett og slett ikke til å være det. I stedet for å dekke trevirket med ny, tett maling, gjennomsausa jeg det med rå linolje. Uttapå smørte jeg linoljebasert mahognybeis med ei fille. Nå så båten ok ut. Uttapå. Kabinen var mest angrepet sa der starta jeg. Det eneste jeg var bombesikker på var at jeg ville beholde linjene. Springet i båten er nydelig, og måten det lave kabintaket er laget, med en svak helning mot baugen, gjør at båten framstår som smekrere og nettere enn noen annen dory jeg har sett. I tillegg har den buede stevner, og krumning av bakkene, a la snekker og sjekter. Jeg hadde egentlig bare tenkt å fjerne finer og tak i kabinen, men jo mer jeg arbeida med å rive interiøret inni, jo mer råte kom fram. Jeg ante ikke hva slags trevirke jeg skulle bruke, og da jeg kom over et begrensa parti kirsebærtre tok jeg sjansen på å bruke det. Vindusstilen fra styrehuset fortsatte jeg i kabinen. Dette arbeidet har stoppa opp, da jeg venter på sommervær for å kunne legge epoxy på taket først. Det som er igjen av den opprinnelige kabinen er bare de buede takbjelkene. Jeg lot så mye som mulig stå mens jeg rekonstruerte. Jeg planlegger en stor luke i front av kabinen. Det er to grunner til dette. Den viktigste er at det er direkte livsfarlig å gå på dollbordet hele veien for å ta imot når en er aleine i båten. Det andre er familiemedlemmer med begrensa førlighet. Jeg vil ikke ha begrensninga ved alltid å måtte gå til flytebrygger og andre lave brygger. Hele ripa på styrbord side er skifta inn til huden. Dollbordet er tatt av. Hva jeg skal bruke der aner jeg ikke. Kanskje alm eller bøk? Frambakken (dekket) er skifta helt ut, med nye staver, etter at jeg hadde forsøkt å reparere det gamle. (På bildet over ser dere hvordan jeg fremdeles tviholdt på den gamle...) Bjelkene under er også laga nye av god al-rik furu. Pentriet, en gammel oppvaskbenk i helstål fra sekstitallet, beholder jeg. I åpen versjon. Dassen blir utvida akterover og inn i styrehuset, slik at jeg får en ekstra plass til kart og slikt oppå, og vanntank, kanskje eget sikringsskap for en del ekstragreier, pumper, vifter og slikt. Ettersom omstyringa er på samme side som styrekonsollen (babord), plasserer jeg koplinga på dassveggen. Da jeg ikke kom lenger forut, en gang i denne forferdelige våren, flytta jeg meg akter for styrehuset. Roret som også hadde rusta fast (stål i messinghylse, mangelfull smøring), er partert og slått ut. Jeg har en smed på saken. Syrefast stamme i messingrør, rorplata (?), skiftes ut med ettelleranna plaststoff (husker ikke navnet). Jeg har fått tak i en 30hk sabb, som passer akkurat i fundamentet. Da båten ble bygget om, fantes bare 16hk, ikke 16-18, 22, eller 30. Jeg beholder sjølsagt den vridbare varianten, bare med litt større propell – og et vesentlig større moment. I tillegg til ferskvannskjølinga av motoren, kopler jeg saltvannskjøling av eksosen vha pumpa fra den kasserte 16hk. Baki, inni det åpne styrehuset, og ut til bakdekket, var det lause bord og tiljer av tommetjukke eikebord. Jeg bygger nå om. Har laga permanent dørk (bruker golvbord, men nater oppå fjæra slik at det kan svelle og krympe) på sidene av det åpne rommet midt i, og bakenom dette. Altså: Gjennom hele «akterskipet», går det en 80-90cm bred gate, der det, når det er åpent er fri inspeksjon av motor og aksling, propellsmørekopp, ror, og slikt. Jeg planlegger å lage to store luker bak motoren, i eik. Over motoren heves dørken, helt ut til sidene, og fram mot de to konsollene. Der skal de settes to-tre stoler, med utsyn. Det blir to tilsvarende eikelokk over sjølve motorkassa. Jeg skal bruke resten av eikeborda til å lage vertikale vegger for motorrommet. Nå er det ikke helt sikkert. Det er der jeg er for øyeblikket. Jeg har kikka på ymse lydisoleringsplater, og tenker å gjøre det i to vendinger. Først lydisolere et større område rundt. Innerveggen i styrekonsollen (mot kabinen), veggen mot dass, i tverravstivinga mot døra til kabinen. Under den heva dørken på sidene. Her behøver jeg ikke bruke verdens tjukkeste og dyreste. I veggen mot den faste dørken, på sida av motoren, skal jeg bruke slike tjukke isolasjonsmatter. Porolon, kanskje? Det samme i lukelokket over motoren. Til slutt ettelleranna som må plasseres bakafor omtyrings- og koplingsspakene. Problemet er at det er vann nedi der, ved kjølen, og mye styr med akslinga, som jo både går rundt, og fram og tilbake. Spørs om det bare får være åpent baki der? Sikringsboksen blir innunder styrekonsollen, med luke/dør til pentriet (oppvaskbenken). Det var 40 liters drivstofftank, type «tønne» original sabb. Jeg har fått tak i en tilsvarende på 70 liter, men fabler om å bruke begge, med et slags y-rør. Den (de) skal henge under dekket akter med messinggjennomføring. Denne satt i midtfisken i dekket forut. Muligens satt drivstoff tanken der opprinnelig. Under framdekket er det mulig jeg plasserer vanntank. Veit ikke. Sjøl om det ser veldig uferdig ut, trur jeg at om lag 80 prosent av arbeidet er gjort. Det er enormt mye som ikke synes. Men det er også mye putleri og fintenking igjen. Heldigvis!
  5. Jeg havde egentlig forsvoret at jeg ikke skulle gå igang med et nyt projekt efter Nidelv´en ligesom jeg gjorde efter Skilsø´en før den... Men da chancen bød sig for at jeg kunne få fingre i en rigtig amerikansk trawler i form af en Bayliner 3288 Motoryacht fra ´91 kunne jeg ikke lade være... Jeg har altid haft et svagt spot for den gamle Motoryacht-serie fra producenten, med linier der i dag kopieres af de store franske værfter har designet bevist sin holdbarhed. Linjerne er flotte, klassiske og i min optik elegante.. Og ja, jeg kender alle forbeholdne for det amerikanske producent og hvordan det opfattes af en del båd-ejere, men i min optik, og med min erfaring er det noget som man skal tage med et gran salt. Nidelv og Skilsø har også deres “nemme” løsninger og svagheder... Og jeg har for min del bandet installationer og løsninger så langt væk at den gamle Nielsen nok har hørt det i Arendal😅 Når jeg har gennemgået trawler-serien, som blev produceret fra starten af 1980´erne til midten af 90´erne og blev bygget på andre lokationer end de mindre og prisbillige day-cruisers mv. er kvaliteten meget anderledes end øvrige modeller fra den tid. 32xx, 38xx og 45xx var da heller ikke billige da de kom på markedet, og de sene årgange fra ca.´89 og frem holder faktisk en høj standard med clean installationer mv. 32xx blev iøvrigt produceret i nogenlunde samme antal som Nidelv 24, ( over 3.000) hvilket for begge modeller gør dem til de mest byggede og populære i deres respektive størrelser. Løsningerne er selvfølgelig i visse tilfælde “amerikanske”, men fundamentet er solidt nok. Så vi får se om ikke jeg kan komme lidt norsk/dansk præg på denne klassiker fra den anden side af Atlanten. Her ankommer så en lidt kosmetisk slidt 6,5 tons trawler😊. Den har haft 2 ejere fra ny og startede livet på tyske floder i ca. 12 år for derefter at komme til Danmark i starten af “nullerne”.Alle ejere har været lidt oppe i årene, og det bære den lidt præg af indendørs. Der er mange projekter og ting der skal ordnes og opgraderes, også for mange til at liste, så det må komme efterhånden som tingene skrider frem, om det bliver til søsætning denne sæson for vi se. Som altid vil jeg prøve at opdatere jævnligt med de udfordringer og opgaver der løses og laves. Man kan sige det sådan.... at istedet for at gå i bund når noget skulle udskiftes, ja så “pyntede” man bare på tingene, noget som man vil kunne se på de første opgaver.,,,
  6. Hei godtfolk! Min krysser er nå klar for litt utbedringer og endringer. Hele skuta skal gjennom en oppussing, både under og over le. Jeg skal prøve å poste så mye som mulig av de endringer og utbedringer jeg gjør underveis. Og jeg tar gjerne imot råd hvis noen har noen. Skuta har også en egen fjesbokside; det er bare å søke opp Sølvskjær på Facebook, så dukker den opp.
  7. TheodorKK

    Småprosjekter på min Nidelv 26

    Hei! Tenkte å prøve meg på en liten tråd om båten min og alle de små tingene som blir gjort med den. Blir sikkert morsomt å holde en "logg" her inne over alt som skjer. Kjøpte båten i 2020, så noe har jeg jo fått gjort med den underveis. Så da begynner vi fra start og jobber oss framover. Båten er en Nidelv 26. Bygd i 1986 med en Yanmar 4jh-dte på 77hk. Forrige eier hadde hatt båten i ca. 10 år og bodde rett ved båtplassen, så den var relativt godt vedlikeholdt. Men noe er det jo alltid med disse gamle båtene. Her er jeg på første testtur som fersk Nidelv eier. Har selv aldri eid båt tidligere, men jeg hadde store deler av barndommen i en Årø 28. Så båt var ikke helt fjernt for meg. Pappa ble med på testturen og fikk seg en tur utpå i skjærgården han også. Så at han ble ganske misunnelig på denne ankervinsjen som var på denne båten, da han mimret tilbake til de turene vi hadde i årøen uten vinsj hvor han alene stadig måtte hive dregg, styre skuta og knyte tau og legge båten trygt på plass samtidig som vi to barna løp rundt beina hans. Kjenner jeg er glad for den vinsjen ja... Første tur gikk smertefritt for seg så da var det bare å komme igang med litt vedlikehold og småprosjekter. Fruen og jeg starta pent med å pusse litt krom her og der. Var ikke mye som skulle til med litt autosol før ting så nesten nytt ut igjen. Etter flere timer med polering utgjorde mange "usynlige" detaljer mye for helhetinntrykker i båten. Fant også noen fine "glass" til ankerdrammen som også fikk en runde med autosol. Der har vi ivertfall en start, så får vi se hva som dukker opp underveis!
  8. Hei Båtfolk :) Vi tenkte vi skulle dele litt av hverdagen vår her. Vi kjøpte tidligere i høst en sliten Jeanneau Sun Fizz 40 fot seilbåt som trenger en god del omsorg :) Vi seilte den fra Åsgårdsstrand til Sarpsborg på bare forseil og med et knekt salingshorn. Tanken var å kjøre den for motor, men når den bare gjorde 2-3 knop på max turtall så tok vi sjansen på seil. Båten hadde ligget lenge og var veldig grodd. Som dere ser på bilde har vi fått den på land og kunne begynne med prosjektene som skal gjøres. Så og si ALT må gjøres..
  9. Jeg har lenge savnet en brukbar båt til småturer ut i skjæra. Behovet er dykking, fisketurer, hummerfiske på høsten, kanskje litt garn, og muligens krepseteiner om tiden tillater det. Tidligere i uka fikk jeg kjøpt meg en gammel sliten 20 fot Draco som som forhåpentligvis skal gjøre denne nytten fremover. Planen er å ta bort dekk og vindskjerm og bygge den om til ei åpen selvlensende jolle. Det skal være minimalt med innredning ombord, kun et par benker å sitte på, og kanskje et rom eller to til litt småtteri. Motor har jeg ikke landet helt på ennå, men heller nok til å sette på en påhenger. Ser vel for meg at rundt 100 hk bør duge. Jeg tenker vel også at det enkleste blir å lage en brakett å skru i akterspeielet, da slipper jeg så mye jobb med støping av motorbrønn osv. Dersom jeg skulle hatt innenbords ville jeg hatt en dieselmotor av nyere årgang, f.eks. en kad 32, problemet er å få tak i en til en god pris. Jeg er på langt nær ferdigtenkt når det gjelder hvordan jeg skal gjøre dette i detalj, men jeg har noen ideer. Til mitt bruk er det et vesentlig poeng at båten blir så lett som mulig, og at det blir mest mulig plass ombord. For å holde vekten nede har jeg grublet litt på hvordan det er lurt å lage dørken. Det enkleste er vel å lage spant i treverk, legge på finerplater, og støpe over. Men dette vil for det første veie en del, for det andre er det ikke usansynlig at treverket vil trekke vann etterhvert. Av den grunn har jeg grublet litt på å lage dørk i en sandwichkonstruksjon med divinycell isteden. Det blir muligens en del mer jobb, men jeg ser for meg at det er endel vekt å spare på det. Det samme gjelder akterspeilet. Det er jo en kjennsgjerning at alle gamle båter med hekkaggregat har vasstrukne kryssfinerplater i akterspeilet, så det har jeg lyst til å få bort. Vasstrukne kryssfinerplater er tunge! Ellers blir det antagelig rustfrie rekker, noen pullerter, og en dykkestige. Legger ved et bilde av skuta slik den ser ut nå. Dersom det er noen som trenger deler (vindskjerm, hekkaggregat osv.) er det bare å hyle ut. Når det gjelder støping av dørk og innredning er jeg veldig åpen for innspill og forslag. Jeg har støpt litt glassfiber før, men er langt fra noen ekspert på det området. Støping på divinycell har jeg aldri forsøkt meg på. Har imidlertid plukket opp noen gode tips fra tråden til Knude Dette kommer nok ikke til å bli et høyt prioritert prosjekt, til det er det alt for mange baller i lufta her i huset allerede Det blir nok å pusle litt sånn innimellom, så det kan nok ta sin tid før dette prosjektet er landet
  10. pappa_wolf

    Nordkapp King DC 22

    Hei folkens. Jeg kjøpte i sommer en 22 fot Nordkapp King DC med defekt motor, til en pris jeg ikke ikke kunne si nei til. Samtidig var samboeren i Usa, og kunne ikke ikke ta til motmæle heller. Båten kom litt bak på meg, da jeg egentlig ikke hadde planlagt å handle båt i år, men der lå den på finn, og lokket meg ut av godstolen, og sendte meg og guttene mine på tur til Sætre. Etter en kort tur rundt og i båten var jeg solgt. og ti minutter senere var båten min. oppdaget etterpå at dette egentlig ikke var helt gjennomtenkt, da jeg ikke hadde transport, eller vugge til båten hjemme. Men løste det fort med å låne bil og leie en båthenger. Vugge fant jeg gratis på finn, så et par ruller fra biltema, og vips, så var vuggen klar til å ta imot båten. Samboeren var ikke helt så imponert over kjøpet, siden den ikke var klar til å gå på vannet med det samme, og den luktet langtidslagring. Så måtte jeg ovenikjøpet love å ikke røre båten før etter brylluppet vårt. Fikk dog lurt inn et par timer hist og her, og fikk vasket bort 8 års lagringsstøv og renset interiøret. Gutta vasket båten utvendig og jeg fikk laget en liste over jobben på selve båten. Men for i det hele tatt å kunne bruke båten, måtte jeg fikse motoren. Motoren var en B20, med store puste problemer. (Den hadde 90. 90. 70. 90 psi i kompresjon på alle sylindre, og en kjempe lekkasje på eksosen på sylinder 4) Jeg besluttet, etter å ha kjørt litt olje i sylindrene, at en 10% økning var for lite til at jeg ville bruke tid og penger på å renovere motoren. Så jakten på en erstatter gikk inn. Jeg fant etter noen uker en B230E som jeg fikk til en ganske grei pris. Og med en kompresjon på 210 psi på alle sylindre, var jeg klar for å flytte over alle marine deler fra B20en. Jeg fikk et par utfordringer under mariniseringen. Blant annet måtte jeg bore et hull i blokken, for å få på skjoldet til nedre reimhjul og sjøvannspumpen. og at samtlige studs til eksosen er rustet fast i toppen og må bores ut. Men mer om det i morgen. Nå er det sengetid.
  11. Hei ! Jeg har fulgt en del innlegg opp igjennom for nå se hvordan problemer blir diskutert og løst, eller sett hvordan det blir bygget og repparert alt som hører båtlivet til. Har selv arbeidet i tre båtfabrikker i tilsammen 30 år. ca 20 år som snekker og montør, så ca 10 år med kvalitets sikring, tegning og dokumentasjon. Startet bygging av en Trawler i 2009 tegnet av Bruce Robert Godson helt fra bunnen i glassfier. Båten bygges på fritiden og skal brukes som sommerbolig når den blir ferdig. Båten er 14,9 meter lang og 4,8 meter bred. Ferdig ca 19 tonn. Skroget er bygget etter "panel prinsippet" enkelt skinn i spile form og ovebrygg i seksjoner på flat form med 20 mm Divinycell kjerne. Dette er ikke en vanelig måte å produsere båt på i Norge men er mye brukt i bl. a. Amerika på større fartøy. Jeg har nå lyst til å legge bilder av byggingen og en del detaljer som kanskje kan innspirere andre til å bygge båt
  12. For en tid tilbake fikk jeg for meg at jeg skulle snekre sammen en trebåt. Nærmere bestemt en amerikansk crackerbox med innabords V8'er. Jeg bestilte tegninger fra Glen L og satte igang. Hvis noen andre her på forumet har kjennskap til denne skuta, eller kjenner noen som kjenner noen, så ta kontakt. 👍🙂
  13. Hei, Dekksluken lekker og jeg lurer på om noen har erfaring med å bytte luke på Windy 7800? Hva som passer etc. Ev hva man kan gjøre for å reparere luken? Virker som både glass/lexan og fuger går i oppløsning.
  14. Hei! Vi er 2 kompiser som har kjøpt oss en Arendalsnekke fra 1954. Denne ble kjøpt på starten av sommeren, og har gitt oss mange fine turer i sommer, tross en tung start i påvente av ny forgasser. Første tur gikk fra Nesøya og inn til Kongen med 10-15 motorstopp. En tur som skulle ta kanskje 1,5 time, tok godt over 4t. Men stemningen var fortsatt god, der vi satt å lo høyt av oss selv og det faktum at vi hadde kjøpt en båt vi egentlig ikke hadde så mye kunskap om. Ennå. Båten ble stående en god stund før vi fikk satt inn ny Solex forgasser på vår gamle Marna R1. Denne fikk vi til slutt justert fint og båten gikk fint. Vi putret rundt noen dager før motoren begynte å stoppe sporadisk. Vi undersøkte og fant ut at vi hadde en feil type plugg, som gjorde at den sotet veldig mye. Denne ble byttet (Boch M12B) og båten gikk veldig fint resten av sesongen, uten altfor mye soting. Starter alltid på 2-3 sveivet, med den rette teknikken. Ingen andre enn oss klarer dette selvfølgelig... Jeg er sikker på at alle som har en lignende motor kan relatere! Båten er relativt fin utvendig, men innsiden har neppe blitt dulla med på maange år. Den så rett og slett ikke ut. Vi kjøpte denne på ganske lite budsjett, vel viten om at vi har pågangsmot nok til å pusse ned denne innvendig i vinter slik at innsiden matchet utsiden. Vi har holdt på med restaurering av gamle motorsykler i 7-8 år, og vet hva det vil si å stå tusenvis av timer å stirre på gamle skatter som man får lov til å fikse opp igjen. Denne båten blir intet unntak. På en av sommerens siste turer smalt det plutselig fra motoren. Eller, det var det jeg trodde. Det viste seg at akslingen hadde knekt tvert av ved kobling på motoren. Båten ble tatt opp og kjørt til opplag innendørs. Lavt tak og egen-lagd krybbe gjorde at ette ble en operasjon i seg selv, så hvis det er noe interesse for bilder av dette så skrik ut :) Kunnskapen om båten har vokst enormt det siste halve året, og etter å ha lest igjennom masse innlegg her om lignende båter (som er svært lærerikt) tenkte vi å lage en tråd for vår egen båt også. Vi støter på masse småting hele tiden som vi ikke alltid har svaret på selv, så om vi kan sparre litt med andre som har vært borti det samme og kanskje har svar, så er det veldig verdifult! Legger ved noen bilder av båten. Skraping og pussing har kommet veldig godt i gang allerede, så følger kanskje opp tråden med disse etterhvert, så kan dere følge progresjonen. Planen er at den skal bli så fin som overhodet mulig, med tiden vi har til rådighet:) God jul!
  15. Tenkte jeg skulle starte en oppussingstråd for mitt Polar-prosjekt som (forhåpentligvis) sjøsettes i mai/juni. Prosjektet er en Polar 22HT som skal gjøres om til en 22 classic. Realistisk sett så vil den nok selvsagt ikke bli 100% før neste sommer, men jeg skal likevel klare å få gjort en del før sommeren setter inn. Stor takk til @W27som solgte meg prosjektet.
  16. Ja, da har det blitt min tur til å prøve meg med en slik tråd! Riktignok setter jeg ikke i gang ennå, men regner med å begynne i løpet av slutten av januar/begynnelsen av februar. Jeg lager denne tråden fordi jeg i dag oppdaget det jeg vel egentlig hadde en mistanke om, nemlig at det er en lekkasje i en av vinduene på styrbord side. Såvidt jeg kan se har vannet rent ned på innsiden av skrogbekledningen og deretter ned på dørken. Som jeg var inne på i tråden min om boblehavn har jeg stusset litt over at det har vært litt fuktig i kabinen og etter et innlegg fra index i den tråden gikk jeg i dag kabinen veldig nøye etter i sømmene - bokstavelig talt! Sorry for et litt dårlig bilde, jeg gikk nok litt for tett på og glemte å ta et bilde fra litt mer avstand, men dette viser det forreste vinduet på styrbord side. Skrogbekledningen er ujevn og boblete under på hele delen av listen som dere ser på bildet. Her har jeg løftet en flik av skrogbekledningen helt nede ved sitteplassen. Man ser tydelig fuktskader der. Igjen, tydelige fuktskader. Resultatet er at jeg nok blir nødt til å fjerne skrogbekledningen på styrbord side ettersom det er fukt under. Babord side ser bra ut, og såvidt jeg kan se er det også tett i taket. Men jeg tenker som så at skal jeg først skifte skrogbekledningen så kan jeg vel ta en skikkelig gjennomgang og fjerne alt, vaske grundig, pusse og male og legge på nytt. Og det er ingen vits i å gjøre det bare på den ene siden! Ikke minst fordi det uansett har vært planen min på sikt å skifte ut bekledningen ettersom jeg ønsker en annen farge. Opprinnelig hadde jeg ikke tenkt å gjøre dette før til neste år, eller året der igjen, men ettersom skadene nå er oppstått og jeg har planer om turbruk og overnatting til sommeren, så kan ikke kabinen være helsefarlig! Dermed kan det hende at jeg må endre litt på rekkefølgen av oppussingsplanene mine, vi får se hva jeg rekker og har råd til nå i vinter/vår. Båten skal nemlig være klar til hyppig bruk når hovedsesongen starter! Jeg ser ikke på dette som noen katastrofe. Fikk båten veldig rimelig, selv med dette i tankene, og skrogbekledning koster da ikke allverdens i forhold til mye annet. Egentlig gleder jeg meg til å ta fatt! Har jo sett på andre oppussingstråder der man har røsket vekk innredning og bekledning og avslørt hvordan det ser ut under, og da har jeg flere ganger tenkt at jeg måtte gjøre noe sånt også. Det skjer altså nå, noe tidligere enn beregnet! Bare håper jeg unngår å skifte taket, for det både liker jeg og det ser helt fint ut. Skal ta en grundig sjekk av det neste gang. Egentlig hadde jeg i vår bare tenkt å gjøre to ting, nemlig legge inn septiktank og pusse på treverket. I og med at jeg nå skal ta en kraftig renovering av kabinen, noe som også vil inkludere omtrekking av madrassene, vil jo septiktanken også komme på plass, men det kan hende jeg utsetter uteplassen til neste år, og konsentrerer meg om kabinen. Skal aldri si aldri, ser jo at flere får blod på tann når de først starter, men jeg vil jo ha en funksjonell båt i april, og økonomien setter uansett noen grenser, men foreløpig ser dette ut til å bli planen! Når det gjelder skrogbekledning tar jeg gjerne imot tips på hva jeg skal bruke. Ønsker å bytte farge fra hvitt til noe i blått eller vinrødt, men har ikke helt bestemt meg ennå bortsett fra at det IKKE blir hvitt, grått eller off-white! Jeg funderer også på om det er noe poeng å legge isolasjon først? Bekledningen som er nå er jo bare limt rett på glassfiberen. Har lest at isolasjon også kan bidra til en tørr og behagelig kabin? Blir riktignok noen ekstra kroner, men når jeg først skal legge nytt så...men da må jeg vel nesten gjøre det i taket også? Og det hadde jeg lyst til å unngå...
  17. mrmartin123

    nidelv 24 prosjekttråd

    hei lagde ny tråd da den gamle ble litt rotete tenkte å legge ut noen bilder mens jeg holder på å pusser den opp jeg er 15 år og det er første gangen jeg driver med et sånt stort porsjekt så jeg tar gjerne imot tips også dette er hvordan den så ut når jeg kjøpte den
  18. Vi har hentet båt i Risør og etter en lang tur med elbil som trekkbil var den endelig hjemme. Så langt har vi begynt å renske ut alt innvendig samt kappe ut hekken på båten da den var vasstrukken. Foreløpige planer for båten er: Ny hekk. Full lakkering innvendig/utvendig. Ny dørk. Teak? Flytte styreposisjonen frem til vinduet og dermed også bygge denne opp fra scratch. Stoler og benk i Niroxx eller tilsvarende. Sidepaneler i samme Niroxx materiale. Rustfrie pop-up pullere. Bobs Machine 6" Action set-back med hydraulisk lift. Overhale motor og ny lakk. Sikkert noe jeg har glemt, men den som følger med... 👍
  19. Ruffen35

    Prosjekttråd sandvik 945

    Jeg har lest med stor interesse på en annen prosjekttråd med en sandvik 945 her inne, og syntes den var både nyttig og motiverende når jeg skulle i gang med mitt eget prosjekt. Derfor hopper jeg i det og prøver meg på en tråd i håp om og få litt tips og tilbakemeldinger fra det havet av kunnskap som finnes her inne. Jeg sitter med litt basiskunnskap om båtvedlikehold etter og ha hatt flere seilbåter i variert alder og tilstand. Men i fjor ønsket jeg og samboeren og prøve motorbåt og valget fallt på en sandvik 945. Grunn til det var at vi liker båten, og den er bygget for helårsbruk. Noe som er plan når jeg blir ferdig med de mest omfattende prosjektene. Vi fikk kjøpt en 945 på vestlandet i fjor sommer, og brukte ferien på og kjøre båten hjem til østlandet. Hadde en helt fantastisk tur hjem. Alt utstyret ombord virket, men båten er fra 86, og ting begynner og bli klar for utskiftning. Så en oppgradering lå i kortene. Så i oktober i fjor blei båten løftet på land og første del av prosjektet begynnte. Planen i fjor var og ta ut bysse og komme til alt av vann og avløpssystemene og bytte ut slanger og deler som hører til. Det elektriske skulle ryddes opp i, og jeg skulle legge opp rør til dieselvarmer siden dette ikke var montert. Så det første jeg begynnte med var og demontere byssa. Den har jeg planer om og bygge på nytt for og få en høyere benk, og vi skal ha komfyr og større kjøleskap. Derfor blei det sleggemetoden under demontering av den gamle. Når byssa var ute så jeg at det var gjort noen forsøk på og isolere skroget med armaflex gummi. Men denne hadde løsnet med tiden, så jeg måtte utbedre det også. Det hadde også kommet vann inn langs gir/gass vaier og hydraulikkslanger til styringen, så veggplaten de gikk igjennom var råtten. Så denne måtte byttes. Her er vanntanken kommet til syne. Her er vanntanken og mye gammel isolasjon fjernet. Det elektriske var som det ofte er i gamle båter, mye løse ledninger som ikke lenger er i bruk. Her må det en opprydding til. Den gamle vv berederen hadde gjort jobben sin og var på tide og bytte ut. Den hadde ikke varmekolbe for strøm, bare for oppvarming fra motor. Her er noe av det elektriske fjernet, og septikslangen og tanken som lå lenger bak skulle nå ut. Og som det kommer fram av bilde så har ikke gulvplatene noe og ligge ann på ut mot skroget, så dette ville jeg også gjøre noe med. For og få anlegg til gulvplatene, og noe og feste slanger og rør i, samt kunne holde isolasjon fysisk på plass, så støpte jeg fast noen lekter i skroget. Dette håper jeg vil bidra til og stive av skroget og dempe noe av "blikkboks" lyden. Her er mesteparten av slanger, tanker og ledninger fjernet. Lekter er ferdig støpt og skroget er slipet ned og klar for og males og bygges opp igjen. Det er bare gir, gass vaiere, slanger til styring og motor kabling igjen.
  20. Hanto 24 - 1978 - Prosjekt Kjøpte en litt sliten Hanto 24 sjekte fra 1978 i høst, da jeg var blitt kaptein skuteløs igjen etter at jeg solgte Fjord 930-en. Hadde egentlig tenkt å ha skjærdgårsjeep denne gangen, men så ble det ikke slik gitt. Tror det var trangen etter å ha et nytt prosjekt som ville det slik ;). Fikk denne for en meget grei pris og klarte ikke å la være.. Har egentlig alltid hatt litt sansen for Hanto 24. Det er noe klassisk og pent med linjene syntes da jeg..Mulig folk er dritt lei prosjekttråder? MEN, håper noen i hvert fall finner det interessant da.. Jeg syntes en prosjekt tråd her er en grei måte å dokumentere arbeidet på for min egen del, og en flott arena og dele erfaringer/ og hente tips fra andre når utfordringene dukker opp. Målet er å få denne slitne klassikeren til å skinne litt igjen og ikke minst sørge for at det tekniske fungerer tilfredsstillende. Motoren skal være OK og er av litt nyere dato (Sole/Mitshubishi), men krever noe jobb den også. Her er det MYE MYE arbeid, og jeg kommer sikkert til å spørre meg selv hvorfor jeg gidder å bruke tid og penger på dette. Tja... vet ikke helt svaret på det. Skal forsøke å komme med oppdateringer her underveis. Har som mål og bruke mest mulig av det som kan brukes (pusses opp) + nye/brukte deler på lavbudsjett. Kan ikke koste på denne skuta for mye.. TO-DO Liste overordnet: Utvendig: Lakkere/rullemale overbygget i tilnærmet lik farge som skrog + mørk blå stripe skrog Blått bunnstoff Bytte kalesje (mørk blå). Har liggende. Rubbe og polere opp skrog Blått bunnstoff Tette vinduer + + + + Innvendig: Fjerne/skjære ut og bytte råttent treverk i sandwich konstruksjon under dollbord. Støpe inn nytt. Bytte ut tepper i kabin Nytt skrogtrekk og nye trekte tak plater. Rense alle kabin puter med tepperenser (trekkene er fine) Pusse ned og olje teak i kabin Pusse ned og olje teak innredning i cockpit Kople opp septik tank (ikke tank i dag) Nye dørker/dørk trekk i cockpit Rense puter (fått tak i et strøkent brukt putesett) Nytt dashboard + + + + To be Continued..
  21. Hei! Ny på forumet, men må innrømme å ha sniklest en del det siste halvåret Etter å ha hatt skjærgårdsjeep og så en kalesjebåt på 16 fot, fant vi ut at tida var inne for å prøve båtlivet litt skikkelig. Barna er 12, 10 og 6 år nå, og en hund har også dukket opp i heimen, så noe større måtte vi finne oss. Vi har hjemmehavn nesten øverst i Telemarkskanalen, så mye av båtlivet blir ettermiddagsturer ispedd litt vannsport og fiske. Likevel har vi savnet å bare kunne bli i båten etter en lang og deilig kveld på "fjorden", som vi sier her oppe. Men nå er jo målet å også komme seg ned langs kysten noen turer i løpet av sesongen, og ha lengre opphold ombord. Etter mye research landet vi på at Draco 2400 Styling burde passe oss bra, og Linge-skrog er jo alltid stas! Overnattingsplass til alle (med litt positiv innstilling), fornuftig størrelse å håndtere, ok fartsressurser, og innafor budsjett for vår første "store" båt. Var og kikka på fire ulike båter, og prøvde et par. Varierende tilstand og motorisering, men diesel var en forutsetning for min del. Viste seg vanskelig å finne noe der riktig prisnivå i forhold til tilstand og "må ha"-følelsen meldte seg samtidig. Lettere oppgitt og med båtfeber kom jeg plutselig over ei annonse for en Windy 8600 MC fra 1988 med VP Aqad41a og 290dp drev. Rimelig fin var den, og nesten innafor budsjett. Hadde aldri sett på disse før, men planløsninga var jo omtrent som Stylingen, men alt litt større Heiv meg i bilen inn til Oslokanten, kom såvidt en annen interessent i forkjøpet, tok en testtur, blei forelska, og fikk den til en pris jeg kunne leve med. Må si det føltes som et lite kvalitetshopp fra Draco til Windy fra den perioden, men kan hende jeg bare blei blenda av strålende sol og kjempestemning på Oslofjorden en tidlig ettermiddag i mai. Så nå sitter jeg her i Øvre Telemark, mens båten jeg ikke ante at jeg ville ha venter på meg "innafor". Venter på at Telemarkskanalen skal åpnes, så vi kan ta sjøveien hjem I den alt for lange ventetida blir det nok noen turer i Oslofjorden, og litt pusling og stell med båten. Har også gjort avtale om å kjøpe en avskilta båthenger (som er litt for liten). Den skal hentes og forsterkes og brukes som opplagshenger og til opptak og utsett bak en traktor. Har bare 300 meter til rampa, så det håper jeg skal gå fint. Må også ned i båthavna og utvide båtplassen med (enda en) halvmeter... Regn med både bilder, spørsmål, urealistiske planer, fortvilesle, selvskryt og generelt unyttig lesning i denne tråden de neste åra. Har du noen tips eller erfaringer, fyr løs!
  22. Etter 4 år, mer enn 3500 arbeidstimer og betydelig større kostnader enn vi hadde planlagt, har vi endelig kommet til det stadiet at vi nærmer oss "the beginning of the end" som det heter på utenlandsk. Velger derfor å starte en egen tråd om det som kona bryr seg mest om, nemlig det kosmetiske. Del 1 av tråden finner en her:
  23. Da er jeg i gang med renoveringen av båten jeg kjøpte i sommer. Broom 1070. Dette er vel en båt som er best kjent på vestlandet. Så vidt jeg vet er det 5 av disse i norge, alle i Bergen. Båten er fullt brukbar, men trenger noen utbedringer som må gjøres. Lekkasje rundt noen vinduer og gamle skroggjennomføringer er det som haster mest. Ellers kommer jeg til å renovere det meste. Båten ligger greit i vannet uten båt i davitene men den var veldig baktung da jeg overtok den. Eksosutløpene kommer under vann når båten er lastet bak. Det hjalp å tømme skuffene i akterlugaren for reservedeler, men jeg må se etter andre måter å fordele vekten framover på også. Fjernet det gamle, slitte trekket på rekken bak, og båten fikk et mindre baktungt utseende. Den ligger nå litt høyere i vannet med hekken .
  24. Hei! Første post her, så håper den blir lagt ut riktig. Har nylig gått på et stort prosjekt, en gammel viksund goldfish. Har fått båten opp og sugd tørt med våt-suger, har fjernet all skai i forpigg da jeg jobber meg fra baug til hekk innvendig, før temperaturene gjør at jeg kan gå på utvendig. Var mye kondens mellom skrog og skai i forpiggen, jeg tror også det har vært en lekkasje i dekksluken i denne cabinen. Nå har jeg som sagt fått alt vann ut av båten (trodde jeg) men når jeg nå gynger opp og ned med kroppsvekten min på dørken i forpiggen, hører jeg skvulp fra under dørken. Problemet er at jeg ikke kommer til dette vannet så enkelt, hva er beste fremgangsmåte her? Kan jo begynne med å borre hull i dørken og suge ut vannet, men må jo også denne en formening om hvor vannet har kommet fra, renner jo ikke ut nå som båten er på land, så det første som slår meg er kanskje et hull over vannlinjen som kan ha kommet ved brygge-støt med baugen, men er i grunn ganske blank foreløpig. Setter utrolig pris på hjelp, har store ambisjoner for denne båten!
  25. Har kjøpt en Master 820 som har vært under vann. Planen er å bygge den om til hobby sjark. Det blir mye arbeid ( flere år ) og det blir dyrt, er klar over det. Har jobbet litt med glassfiber tidligere, la da ny dørk i en Myra 22 sjark. Er ikke proff, jeg kommer nok til å spørre om mye forskjellig. Har i dag en Viksund 770 sjark som er grei på mange måter, men savner fart og litt mere plass. Har ikke motor til båten, ser for meg 200 hk+. Bør vel da klare 20 knop? Har bla. lest og følgt med på tråden til Knude og komodo, meget imponert.. Er veldig mange flinke folk her inne på Båtplassen, er jo rene oppslagsverket. Legger ved litt bilder: Bildene ble tatt i vår.
×
×
  • Create New...

Dette nettstedet er avhengig av reklameinntekter for å finansiere driften.

Vennligst skru av annonseblokkering for baatplassen.no i nettleseren din.