Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'prosjekttråd'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Forum
    • Båtforumet
    • Båtadvokaten svarer
    • Vannsport
    • Bil, bolig, fritid og hobby
  • Ønskes
    • Båt, motor og utstyr kjøpes
    • Private tjenester utenfor forumet ønskes
    • Båtplass ønskes leid/kjøpt
  • Linker og annet nyttig
    • Dokumentarkiv
    • Eksterne linker
    • Båtrelaterte foreninger
    • Havner og utsettingsramper

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

  1. Anmerkning: Jeg har tillatt meg å redigere, oppdatere, innledninga i dette første innlegget i den etter hvert omfangsrike prosjekttråden. Oppussinga var i gang da tråden ble starta sommeren 2015, men utvikla seg langsomt til en mastodont. Jeg har fått veldig mye informasjon etter hvert og følte et sterkt behov for å rette opp åpenbare feil. Resten av dette innlegget og de påfølgende innlegg står som de står, altså kronologisk med alle de tanker og ideer jeg og mange andre av båtplassmedlemmene skulle kunne bringe til torgs. (Erik AN 26.5.2019) Etter å ha granska den Askvik-doryen som Fjell Kystlag har restaurert kan jeg konkludere med at Vosso er basert på et identisk skrog som den. Vosso er altså bygget ved Askvik i Os på slutten av femtitallet, ombygget på Varaldsøy i Hardanger (1963), hatt hjemmehavn i Granvin og Ullensvang, og nå i sin andre ungdom på Askøy. Utgangspunktet er en motordory som er bygget til bruk i det store vår- og vintersildefisket etter krigen. Askvik (Os) og Tresfjord dominerte snurpedorybyggingen på femtitallet etter at flere båtbyggere hadde bygget slike. En meiner at det ble bygget 3000 slike doryer. Når jeg bruker benevnelsen "motordory" meiner jeg disse båtene, altså store, romme, klinkbygde båter. Dette er også den benevnelsen som oftest er brukt i merkeregistrene. Noen av disse motordoryene hadde eget merke. De fleste bar samme merke som resten av bruket. Doryene hadde egne navn. De vanligste måla var 28-32 fot lange og 8-12 fot brede. En Askvik-dory som går igjen i registrene er 30/10/5 (l/b/d)De ble bygget på mal, men etter anvisning av kjøper. De ble også ferdiglevert som babords- eller styrbords-dory, med forsterkinger på den sida som skulle ligge inn mot moderskipet, med rulle på utsida, med lys og med motor. Før krigen og kort tid etter gikk doryene med mange slags maskiner, også importerte. Utpå femtitallet ble det Marna som ble levert til Askvik. Dette hadde noe med rasjoneringssystemet, og restriksjoner knytta til oppbygginga av industri etter krigen. Maskinene fram til 1956 var (16-)24hk og deretter (24-)32hk. Etter en innskrenking i rasjoneringssystemet etter krigen var det også en periode bare en av to hjelpebåter (doryer) som hadde motor. På slutten av femtitallet kollapset sildefisket, men dette er Norgeshistorie og ikke noe jeg behøver å mase om her. Imidlertid hadde sildefisket vært meget innbringende og en fiskebåtreder med god avkastning kunne ha både ekstra nøter og ekstra doryer liggende som reserve i havner nærmere fiskefeltet. I tillegg bygde sjølsagt både Askvik og Tresfjord opp store forråd av doryer. I det minste skrog med et minimum av utrustning, som så skulle kunne gjøres i stand på kort tid. Doryene kunne gå ned med en stor fangst, de kunne bli knust mot skutesida eller mot tung sjø. De kunne revne i stevnen under slep. De ble utsatt for enorme krefter og en måtte forvente at de skulle erstattes i løpet av sesongen. Dermed har det oppstått en myte eller illusjon om at dette var stusslige, semre båter. Det er ikke sant. Ingen andre båter av tre hadde tålt det disse båtene tålte. De var forsterka på alle bauger og kanter (i ordas rette betydning). Men det særegne ved dem var at de var mjuke i sidene, slik at de ga etter. Dessuten ble det brukt jernsaum. Det var disse to faktorene som ble avgjørende for at det er så uhyggelig få igjen i dag. Fisket kollapset brått. Mengder av doryer ble arbeidsledige. Noen hadde vært i tung bruk, andre var kanskje utrusta reservebåter (boms?), og atter andre hadde ikke vært brukt i det hele tatt. Bare bygget som skrog altså, i beredsskap. Jeg har sett hver millimeter av skroget og syns det er usannsynlig at den har vært garnert i stevnene, at den har hatt opplegg og jern til forsterkinger og fester som kan koples opp mot aktivt fiske. Så til byggingen av Vosso. En lege på Voss ville ha en lystbåt. Han var venn med båtbyggeren John Tangerås på Varaldsøy i Hardanger. Jeg antar at båtbyggeren hadde anskaffa ett eller flere av disse overskudds-skrogene, og at det var en av disse som var grunnlaget. John Tangerås hadde vært i Amerika og tilegna seg kunnskaper om bygging av lystbåter. Jeg har snakka med barnebarnet til båtbyggeren og vil kanskje kunne skaffe til veie verifiserte opplysninger om dette etter hvert. Vosso ble bygget buede bakker forut og akter, med mahogny på dollbord og midtfisk, og med mahognyfiner i overbygg (kabin) og styrhus. Alle tak og bakker var bua som på snekker. Det ble også brukt mahogny heltre til detaljer innenbords og til skvettbord rundt det åpne rommet akter. I dørken ble det brukt eik. Båten ble utrusta med den nye Sabb 2GZ-16hk. Båten sto ferdig ombygget i 1963. Navnet «Vosso» trur jeg er inspirert av den berømte motoryachten MY «Tysso» fra 1917. Ettersom byggherren kom fra Voss ble det vel fristende å kalle den «Vosso». Om den kan kalles en yacht i dag, er vel tvilsomt, men motordoryer ombygd av båtbygger var nok ganske flott for over femti år sida! Den fikk hjemmehavn i Granvin med eget stort naust, Vosso-naustet. Etter få år flytta Vossalegen til Danmark og overlot etter hvert båten til han som hadde stått for vedlikehold og drift av båten. Han brukte den så som delvis lystbåt, men også til frakt av frukt utover seksti- og søttitallet med utgangspunkt Ullensvang. På ett eller annet tidspunkt ble båten liggende i naustet sitt i Granvin. Der lå den på slutten av nittitallet da den ble funnet av en mann fra Askøy. Han fikk buksert den med seg hjem, der han skrudde opp hele skroget opp til vannlinja med syrefaste skruer og redda således båten. Da var altså saumen skifta ut. Han måtte også bytte ut alt av kryssfiner i kabinen og seildukstaket over. Det var nok et stort og omfattende arbeid. (Anm. Jeg skal prøve å finne og få verifisert navna til dem som la ned alt grunnarbeid, og legge dem ut her. Om noen av rettighetshaverne, arvingene, leser dette, ber jeg dem kontakte meg, så jeg får nevnt dem som bør nevnes) I 2007 kjøpte jeg den. Planen var å sakte skifte ut dårlige deler i båten, men høsten 2013 beslutta jeg å ta en full gjennomgang, oppussing, restaurering eller ombygging, og satte den på land. Vosso fra en båttur Askøy rundt i 2007. Slik så båten ut fram til 2011 da styrhuset gikk i oppløsning Vosso etter naudsynt utskifting av styrhuset i 2011 Merke på mahognyfiner inne i styrhuset. Råte i det bordet som ligger opp mot dollbordet på styrbord side, midtskips Mens jeg venta på å komme ordentlig i gang, på litt varme og tørke, fjerna jeg mesteparten av malinga på skroget. Båten har muligens aldri vært trehvit, eller det er fryktelig lenge sida den var det, så den egna seg rett og slett ikke til å være det. I stedet for å dekke trevirket med ny, tett maling, gjennomsausa jeg det med rå linolje. Uttapå smørte jeg linoljebasert mahognybeis med ei fille. Nå så båten ok ut. Uttapå. Kabinen var mest angrepet sa der starta jeg. Det eneste jeg var bombesikker på var at jeg ville beholde linjene. Springet i båten er nydelig, og måten det lave kabintaket er laget, med en svak helning mot baugen, gjør at båten framstår som smekrere og nettere enn noen annen dory jeg har sett. I tillegg har den buede stevner, og krumning av bakkene, a la snekker og sjekter. Jeg hadde egentlig bare tenkt å fjerne finer og tak i kabinen, men jo mer jeg arbeida med å rive interiøret inni, jo mer råte kom fram. Jeg ante ikke hva slags trevirke jeg skulle bruke, og da jeg kom over et begrensa parti kirsebærtre tok jeg sjansen på å bruke det. Vindusstilen fra styrehuset fortsatte jeg i kabinen. Dette arbeidet har stoppa opp, da jeg venter på sommervær for å kunne legge epoxy på taket først. Det som er igjen av den opprinnelige kabinen er bare de buede takbjelkene. Jeg lot så mye som mulig stå mens jeg rekonstruerte. Jeg planlegger en stor luke i front av kabinen. Det er to grunner til dette. Den viktigste er at det er direkte livsfarlig å gå på dollbordet hele veien for å ta imot når en er aleine i båten. Det andre er familiemedlemmer med begrensa førlighet. Jeg vil ikke ha begrensninga ved alltid å måtte gå til flytebrygger og andre lave brygger. Hele ripa på styrbord side er skifta inn til huden. Dollbordet er tatt av. Hva jeg skal bruke der aner jeg ikke. Kanskje alm eller bøk? Frambakken (dekket) er skifta helt ut, med nye staver, etter at jeg hadde forsøkt å reparere det gamle. (På bildet over ser dere hvordan jeg fremdeles tviholdt på den gamle...) Bjelkene under er også laga nye av god al-rik furu. Pentriet, en gammel oppvaskbenk i helstål fra sekstitallet, beholder jeg. I åpen versjon. Dassen blir utvida akterover og inn i styrehuset, slik at jeg får en ekstra plass til kart og slikt oppå, og vanntank, kanskje eget sikringsskap for en del ekstragreier, pumper, vifter og slikt. Ettersom omstyringa er på samme side som styrekonsollen (babord), plasserer jeg koplinga på dassveggen. Da jeg ikke kom lenger forut, en gang i denne forferdelige våren, flytta jeg meg akter for styrehuset. Roret som også hadde rusta fast (stål i messinghylse, mangelfull smøring), er partert og slått ut. Jeg har en smed på saken. Syrefast stamme i messingrør, rorplata (?), skiftes ut med ettelleranna plaststoff (husker ikke navnet). Jeg har fått tak i en 30hk sabb, som passer akkurat i fundamentet. Da båten ble bygget om, fantes bare 16hk, ikke 16-18, 22, eller 30. Jeg beholder sjølsagt den vridbare varianten, bare med litt større propell – og et vesentlig større moment. I tillegg til ferskvannskjølinga av motoren, kopler jeg saltvannskjøling av eksosen vha pumpa fra den kasserte 16hk. Baki, inni det åpne styrehuset, og ut til bakdekket, var det lause bord og tiljer av tommetjukke eikebord. Jeg bygger nå om. Har laga permanent dørk (bruker golvbord, men nater oppå fjæra slik at det kan svelle og krympe) på sidene av det åpne rommet midt i, og bakenom dette. Altså: Gjennom hele «akterskipet», går det en 80-90cm bred gate, der det, når det er åpent er fri inspeksjon av motor og aksling, propellsmørekopp, ror, og slikt. Jeg planlegger å lage to store luker bak motoren, i eik. Over motoren heves dørken, helt ut til sidene, og fram mot de to konsollene. Der skal de settes to-tre stoler, med utsyn. Det blir to tilsvarende eikelokk over sjølve motorkassa. Jeg skal bruke resten av eikeborda til å lage vertikale vegger for motorrommet. Nå er det ikke helt sikkert. Det er der jeg er for øyeblikket. Jeg har kikka på ymse lydisoleringsplater, og tenker å gjøre det i to vendinger. Først lydisolere et større område rundt. Innerveggen i styrekonsollen (mot kabinen), veggen mot dass, i tverravstivinga mot døra til kabinen. Under den heva dørken på sidene. Her behøver jeg ikke bruke verdens tjukkeste og dyreste. I veggen mot den faste dørken, på sida av motoren, skal jeg bruke slike tjukke isolasjonsmatter. Porolon, kanskje? Det samme i lukelokket over motoren. Til slutt ettelleranna som må plasseres bakafor omtyrings- og koplingsspakene. Problemet er at det er vann nedi der, ved kjølen, og mye styr med akslinga, som jo både går rundt, og fram og tilbake. Spørs om det bare får være åpent baki der? Sikringsboksen blir innunder styrekonsollen, med luke/dør til pentriet (oppvaskbenken). Det var 40 liters drivstofftank, type «tønne» original sabb. Jeg har fått tak i en tilsvarende på 70 liter, men fabler om å bruke begge, med et slags y-rør. Den (de) skal henge under dekket akter med messinggjennomføring. Denne satt i midtfisken i dekket forut. Muligens satt drivstoff tanken der opprinnelig. Under framdekket er det mulig jeg plasserer vanntank. Veit ikke. Sjøl om det ser veldig uferdig ut, trur jeg at om lag 80 prosent av arbeidet er gjort. Det er enormt mye som ikke synes. Men det er også mye putleri og fintenking igjen. Heldigvis!
  2. Vestlandssong

    Volvo Penta AD41P reparasjonstråd

    I sumar byrja motoren i båten min, ein AD41P 2001-modell å slite med varmgang. Eg måtte begrense turtallet for at motoren ikkje skulle nå kokepunktet, men med dette forbeholdet brukte me båten heile sumaren utan store problem (motoralarm ved eitt tilfelle). Båten er ein Viksund St Cruz 290/30, med DP-E 290 drev. Etter nærare inspeksjon og ein tur innom verkstad viste det seg at det i tillegg til varmgang var lekkasje av kjølevæske og nokre oljelekkasjer frå motorblokka. Verkstaden formidla at dette kunne verte dyrt. Veldig dyrt. Og etter litt fram og tilbake bestemte eg meg for å forsøke å ta ein titt på motoren sjølv. Eg lagar denne tråden for å dokumentere prosessen, samt dele mine erfaringar under vegs - på godt og vondt. Eg har hatt båt i ein del år, og er vand til sjø og båtlivet. Men stor båt med innenbordsmotor har eg ikkje hatt i meir enn eitt år, fordelt på over båter (ombestemte meg fort med tanke på type båt). For eitt år sidan hadde eg faktisk aldri sett på ein innenbords motor ein gong(!), og det er ikkje meir enn 6 månader sidan eg ved hjelp av Baatplassen og YouTube foretok mine aller første filter- og oljebytte, samt impellerbytte. Og no skal eg altså forsøke å demontere store deler av motoren i eit forsøk på å finne ut kva som er gale. Eg forventer ei bratt læringskurve. Dette er litt galskap! Det er altså ein amatør de har å gjere med her. Ein som lærer mens han går, og forhåpentligvis kjem fram til slutt. Det høyrer også med til historia at eg allereie har fått god hjelp av medlemmer av dette forumet, og utan den hjelpa hadde eg nok aldri våga å gå i gang med dette. Eg har bestemt meg for å begrense meg til dei utvendige delene. Oljelekkasjen frå motorblokka trur eg nok eg vil eg overlate til ein verkstad, men eg håpar at eg i løpet av prosessen kan finne ut litt meir om kva som er årsaken til at den oppsto. Eg gjekk i gang med arbeidet i dag, og i morgon skal eg skrive litt om kva eg gjorde og kva eg fann ut i løpet av dagens økt. Det var faktisk ein heil del.
  3. Siden badeplattformen på Panda er mest egnet til å ramle ut fra, syntes vi det var på tide med en oppgradering. Hovedproblemet med den orginale plattformen er at den er idiotisk utformet Den er i utgangspunktet ikke så veldig liten, men den har påstøpt to kasser som skråner ned bakover. Dermed mister man egentlig de bakerste 20 centimeterene. I tillegg er det et trinn ned i midten som såvidt ligger over vann. Her kan man ikke stå tørrskodd dersom det er mer en 5cm bølger Slik ser den orginale ut: I tillegg er den stygg. Den første tanken jeg hadde var å modifisere den vi har. Jeg var inne på tanken å bygge den om og støpe en plugg som jeg kunne sparkle og slipe glatt og fin, for deretter å lage meg en form. Denne tanken slo jeg imidlertid fort fra meg. Jeg fant ut at det raskeste og greieste er å lage en av rustfrie rør og legge teak oppi. Jeg vil imidlertid ikke ha sånne teakplanker med luft mellom som "alle" hadde på 80-tallet. Jeg må si jeg har falt litt for de plattformene de setter på de nye Viknesene: Særlig liker jeg godt den designen med to rør som ligger oppå hverandre, at det er natet dekk med staver som ligger i båtens lengderetning. Liker også at det går helt ut i båtens bredde og at ankeret kommer ut i plattformen, ikke henger bak slik vi har det idag. Dermed er det utaktuellt med en ferdig plattform fra Båtsystem e.l. Syntes forresten det er litt mye å punge ut med 15.000,- for den ramma de har, i tillegg kommer ankerrulle og badestige. Badestigen ville jeg laget selv uansett, for den skal være ekstra solid slik at den tåler at dykkere tråkker opp med fullt utstyr. Etter et par timer i båten tidligere i dag så det slik ut: Polerte rustfrie dekorrør, Ø25 ble bestillt forrige uke, så da er vi i gang
  4. I full enighet har familien på 5 funnet ut at pappas (min) 16 fots fiskebåt ikke dekker behovet godt nok. Så vi har tatt skrittet over til "stor" båt. I går busset vi oss frem i 2 timer, og jeg troppet forventningsfylt opp med eldstesønnen (10) i Stathelle for å hente hjem "ny" båt. Ivrig har jeg sett på alt mulig av motorbåter som er lagt ut på Finn til under 200.000,- og 26 fot eller større. Med behov for minimum 5 sengeplasser, praktiske løsninger og innen rimelig kjøreavstand har utvalget vært snevert. Familieøkonomien tilsa at jo nærmere vi kom 100.000 kr, jo bedre. Men jeg ville ikke ha noe helt nedslitt og jobbkrevende. Valget ble tatt forrige søndag Etter en 2-3 timers prøvetur i strålende sol i Eidangerfjorden, litt tankegang og en middag falt valget på en Neptim 8000. En båt jeg har mye erfaring med fra min barndom. "En hytte på sjøen" stod det i brosjyren fra 1979, og det stemmer godt det. I alle fall til å være 26 fot. I Finn-annonsen, og i båtkortet, er den oppgitt til å være en 1980 modell. Men på båtens "plakett" står det byggeår er 1979. Det stemmer vel også overens med at innerliner er hvit. (Mener den ble brun senere.) Her er bildet av vår nye "hytte" (flere bilder kommer): (Prosjekter beskrives under, her er litt fra hentedagen:) Fredag midt på dagen kastet vi loss fra Stathelle Marina. Jeg fikk hjelp av guttungen til å plassere fenderne på sine plasser: Bildet er tatt på vei ut Eidangerfjorden i strålende sol og bris. (Lite visste vi at vi skulle kjenne så lite til solen som vi skulle.) Det var en stolt gutt som gikk rundt og plukket inn fendere, ordnet tauverk og gjorde klar til turen hjem. Han var Matros, med stor M. Stathelle => Fevik Turen hjem til Fevik (Grimstad) var preget av opp og nedturer. Bokstavelig talt. Ut trakten fra Langesund møtte vi losbåten på vei inn, - og dønningene. Det var mye gammel sjø utpå, og mellom Langesund og Jomfruland humpet det godt. Guttungen fikk lynkurs i egenlæring av å skalke alle luker (og kalesje). Jeg hadde ventet litt "vær", men kombinasjonen av bølger og vind gjorde overfarten våt. Sjøen flakset over oss hele tiden, og jeg ble minnet på hvorfor jeg liker sprutavisere. (Denne båten har ikke det, ennå...) Godt kalesjen hold mål. Tom for diesel? Mellom Jomfruland og Risør var det like mye husking, og jeg så at dieselmåleren sank som en stein. Fra godt oppe på det grønne, falt nålen faretruende nære rødt. - Innen vi kom til Risør lå nålen nede på streken som skiller rødt og grønt. Jeg kjenner jo ikke alle hemmelighetene med båten, og håpte inderlig vi ikke skulle gå tom. Akkurat der og da kunne jeg tenkt med en Fairline på 50 fot og mye diesel. (Var lei av de konstante opp og nedturene.) Men det ble med tanken. Og tanken fikk vi fylt i Risør. Heldigvis. For tankautomaten påstod at den ikke fikk kontakt med banken. 4 ganger dyttet jeg inn kortet, lettere desperat, før jeg endelig fikk lov til å fylle. Hadde tusen tanker i hodet akkurat da, men det gikk jo bra til slutt. 153 liter, på tanker som tar 250. Så da har vi en "reservetank" på 100 liter ca. Det er jo greit å vite. Diesel på tanken, og vi kunne dra videre, men ikke helt: Kjøp av davitere: Guttungen hadde spart seg opp penger i løpet av vinteren og har stolt kjøpt sin egen båt. En Pioner 8 mini med 4 hk han fikk for kr 6000,- Jeg hadde lyst til å få hengt den opp i davitere, men det fantes ikke på Neptimen: Søkte på Finn, og fant dagen før hentedagen følgende til salgs i Risør: Og Trond (selger av davitere) dukket velvillig opp på kaia for å avlevere daviterne. Det er service det. Kjapp handel ble unnagjort. Dermed er montering av davitere ett av de første prosjektene som skal gjøres... Videre hadde vi en flott, om enn berg og dalbane, tur videre til Lyngør, og deretter indre lei hjemover. Stemingsbilde fra Tromøysund. Arendal i det fjerne. Herfra var det en drøy halvtime hjem til hjemmehavna. Litt om båten: Neptim 8000, 26 fot. 1979 modell. Er i god stand. Har bekvemmelighetene vi ville ha: Varmtvann, dieselvarmer, ankervinsj og baupropell. Denne er uten targabøyle. Jeg trodde de fleste hadde targabøyle, og helst skulle jeg hatt det selv. Bedre å dele kalesjen i to, samt ha et sted å montere taklys og antenner etc. Det står en Volvo Penta TMD40 (A, tror jeg) rekkesekser på 124 hk. Maks turtall er 3500, og den går komfortabelt på 2000-2500 o/ min. Rundt 3000 o/ min virker den glad i diesel uten at det går veldig mye raskere (tror jeg fallera). Prosjekter: - Rense Eber X2 - Montere davitere - Kjøpe solceller, montere? - Finne og montere ekkolodd - Sy over kalesje, og impregnere - Sy nye puter i båten (kabiner) - Fikse skrogtrekk et sted det er dårlig (løsnet) - Flytte gasstanken, og lage det sikrere mot lekkasje. - Montere bedre stereo, for streaming fra Spotify etc. - Rense kjølesystemet - Service på motor np i vinter Bilder av båten: Ikke det mest spennende designet. Men praktisk, god og romslig. Stor akterkabin innbyr til soling. God trapp for å stege inn i båten. Noen av de beste båt-minnene jeg har fra barndommen var å ligge oppå akterkabinen når solen stekte. Deilig... (Sjåførsetet kan tiltes ennå lengre frem. ) Solseng og evt ekstra overnattingsplass i cockpit. Ellers plass til ca 6 personer rundt bordet uten å gjøre fiks faks. Plass til 8 ved å gjøre fiks faks. Romslig akterkabin. Fin til å sitte og spille spill sammen, spise og kose seg. Det er en benk bak ryggen min her. Mulig du legger merke til grunnen til at vi vil trekke om putene...? Bordet kan legges ned, og man får en seng på ca 135 x 204 cm. Legg også merke til "sminkespeilet" med varmt og kaldtvann til vasken. Romslig skap under med gode hyller. Forpiggen har slik liggesalong. Passer 2-3 barn. Samt at det kan ligge et barn oppå hyllen foran. Der lå min bror til han var i alle fall 3 år. Toalett inn til venstre. På høyre siden er det hengeskap og hylleløsning. Toalettrommet er praktisk med gode hylleplasser, godt skap og også dusj. (Tepper på gulver er løst, og under der der det et sluk.) Legg merke til den fancy orange dopapirholderen. Rett og slett ikke pen, og helt lik den jeg hadde i vår tidligere Nidelv 24... Mer kommer, men nå er det sengetid :-)
  5. Vi har hentet båt i Risør og etter en lang tur med elbil som trekkbil var den endelig hjemme. Så langt har vi begynt å renske ut alt innvendig samt kappe ut hekken på båten da den var vasstrukken. Foreløpige planer for båten er: Ny hekk. Full lakkering innvendig/utvendig. Ny dørk. Teak? Flytte styreposisjonen frem til vinduet og dermed også bygge denne opp fra scratch. Stoler og benk i Niroxx eller tilsvarende. Sidepaneler i samme Niroxx materiale. Rustfrie pop-up pullere. Bobs Machine 6" Action set-back med hydraulisk lift. Overhale motor og ny lakk. Sikkert noe jeg har glemt, men den som følger med... 👍
  6. Siden det er så mange fine prosjekttråder her inne med folk som gjør mye fint arbeid på båtene sine tenker jeg at jeg skulle forsøke å lage en tråd med arbeidet jeg har gjort med min 1986 Jeanneau Sun Fizz 40 og ikke minst arbeidet som kommer fremover. Man blir aldri arbeidsledig med halvstor gammel seilbåt.... Båten er som navnet sier en fransk 80-talls seiler som visstnok har seilt på jordomseiling lenge før jeg kjøpte den. Når jeg kjøpte den bar den i aller høyeste grad preg av mange år med mye bruk og lite pleie. Han jeg kjøpte av hadde begynt renoveringen, men mye gjenstod. Jeg kjøpte båten som julepresang til meg selv lille julaften 2010 og tenkte optimistisk at oppussing av gammel båt kombinert med baby som var i kommingen skulle gå fint, vel, det ble så som så med oppussingen de første årene. Har vært dårlig på bilder på mye av arbeidet jeg har gjort så noe blir bare tekst her. Større ting jeg har gjort til nå er Laget nytt ror (2013) Byttet alle skroggjennomføringer til kompositt (2014) Montere septikktank (2014) Lakkere skroget (2017) Montere 6 stk skrogvinduer/portlights (2017) Montere autopilot (2017) Montere ankervinsj akter (2017) Bytte vinduer overbygg (2018) Bytte finerplater sider overbygg inne (2018) Bytte takplater salong, pusse og olje alt av teak lister og rekker i tak (2018) Montere baugthruster (2018) Montere solcellepanel, Efoy og nye batterier (2018) Av større ting som gjenstår er foreløpig dette Bytte takplater forpigg, akterlugarer (2018?) Renovere toalettrom (20188?) Montere ankervisnj fremme (2018?) Byttet sliten teak i cockpit med Isiteek (2019?) Overhale motor (20xx) Renovere motorrom (20xx? Blir nok ikke arbeidsledig med det første
  7. Hei ! Jeg har fulgt en del innlegg opp igjennom for nå se hvordan problemer blir diskutert og løst, eller sett hvordan det blir bygget og repparert alt som hører båtlivet til. Har selv arbeidet i tre båtfabrikker i tilsammen 30 år. ca 20 år som snekker og montør, så ca 10 år med kvalitets sikring, tegning og dokumentasjon. Startet bygging av en Trawler i 2009 tegnet av Bruce Robert Godson helt fra bunnen i glassfier. Båten bygges på fritiden og skal brukes som sommerbolig når den blir ferdig. Båten er 14,9 meter lang og 4,8 meter bred. Ferdig ca 19 tonn. Skroget er bygget etter "panel prinsippet" enkelt skinn i spile form og ovebrygg i seksjoner på flat form med 20 mm Divinycell kjerne. Dette er ikke en vanelig måte å produsere båt på i Norge men er mye brukt i bl. a. Amerika på større fartøy. Jeg har nå lyst til å legge bilder av byggingen og en del detaljer som kanskje kan innspirere andre til å bygge båt
  8. Hei! Ny på forumet, men må innrømme å ha sniklest en del det siste halvåret Etter å ha hatt skjærgårdsjeep og så en kalesjebåt på 16 fot, fant vi ut at tida var inne for å prøve båtlivet litt skikkelig. Barna er 12, 10 og 6 år nå, og en hund har også dukket opp i heimen, så noe større måtte vi finne oss. Vi har hjemmehavn nesten øverst i Telemarkskanalen, så mye av båtlivet blir ettermiddagsturer ispedd litt vannsport og fiske. Likevel har vi savnet å bare kunne bli i båten etter en lang og deilig kveld på "fjorden", som vi sier her oppe. Men nå er jo målet å også komme seg ned langs kysten noen turer i løpet av sesongen, og ha lengre opphold ombord. Etter mye research landet vi på at Draco 2400 Styling burde passe oss bra, og Linge-skrog er jo alltid stas! Overnattingsplass til alle (med litt positiv innstilling), fornuftig størrelse å håndtere, ok fartsressurser, og innafor budsjett for vår første "store" båt. Var og kikka på fire ulike båter, og prøvde et par. Varierende tilstand og motorisering, men diesel var en forutsetning for min del. Viste seg vanskelig å finne noe der riktig prisnivå i forhold til tilstand og "må ha"-følelsen meldte seg samtidig. Lettere oppgitt og med båtfeber kom jeg plutselig over ei annonse for en Windy 8600 MC fra 1988 med VP Aqad41a og 290dp drev. Rimelig fin var den, og nesten innafor budsjett. Hadde aldri sett på disse før, men planløsninga var jo omtrent som Stylingen, men alt litt større Heiv meg i bilen inn til Oslokanten, kom såvidt en annen interessent i forkjøpet, tok en testtur, blei forelska, og fikk den til en pris jeg kunne leve med. Må si det føltes som et lite kvalitetshopp fra Draco til Windy fra den perioden, men kan hende jeg bare blei blenda av strålende sol og kjempestemning på Oslofjorden en tidlig ettermiddag i mai. Så nå sitter jeg her i Øvre Telemark, mens båten jeg ikke ante at jeg ville ha venter på meg "innafor". Venter på at Telemarkskanalen skal åpnes, så vi kan ta sjøveien hjem I den alt for lange ventetida blir det nok noen turer i Oslofjorden, og litt pusling og stell med båten. Har også gjort avtale om å kjøpe en avskilta båthenger (som er litt for liten). Den skal hentes og forsterkes og brukes som opplagshenger og til opptak og utsett bak en traktor. Har bare 300 meter til rampa, så det håper jeg skal gå fint. Må også ned i båthavna og utvide båtplassen med (enda en) halvmeter... Regn med både bilder, spørsmål, urealistiske planer, fortvilesle, selvskryt og generelt unyttig lesning i denne tråden de neste åra. Har du noen tips eller erfaringer, fyr løs!
  9. Fortego

    Forlenging av badeplattform

    Hei, Her kommer en liten bonustråd om forlengelse av badeplattform på en populær norsk båt. Tenkte jeg skulle la være å fortelle hva slags båt dette er til, så får dere se om dere finner det ut etterhvert. Har holdt på med denne en stund ved siden av mitt eget prosjekt som nå er på hold på ubestemt tid. Forlengelsen har som mål å bli mest mulig lik slik denne båtmodellen fremstår slik den blir produsert i dag. (Det var hintet! ) Målet er ferdig badeplattform før påske. Plattformen har blitt bygd parallelt med og på samme plate som min egen plattform som skal komme på Conquesten etterhvert. Starter med stivere/spant som limes og støpes fast i platen som er støpt på støpebordet og som fortsatt ligger fast på støpebordet. Hadde i forkant støpt ferdige plater som ble kuttet til (2x600 gram gir en fleksibel plate som greier radiusene det her er snakk om. Startet med det som vil bli nederst på plattformen (blir bygget opp ned), siden denne flaten er helt vertikal, noe som gjør at platen kan kuttes til med helt rette kutt før den limes og plastres fast. Burde hatt noen ekstra spant, for det ble litt for langt mellom spantene til at det ble helt jevnt, noe som medførte mer sparkling og pussing senere. Platene som blir øverste del av plattformen lagde jeg maler til av papp i forkant, siden disse blir buet på grunn av kombinasjon av vinkel og krumning i to forskjellige plan. Man får aldri nok tvinger! Etter at alle platedelene var montert ble det støpt tre lag i første omgang. Ikke for mange lag om gangen, da det fort kan vri seg på grunn av krymp i laminatet. Nå begynner det å ligne på noe...
  10. Tenkte jeg skulle starte en oppussingstråd for mitt Polar-prosjekt som (forhåpentligvis) sjøsettes i mai/juni. Prosjektet er en Polar 22HT som skal gjøres om til en 22 classic. Realistisk sett så vil den nok selvsagt ikke bli 100% før neste sommer, men jeg skal likevel klare å få gjort en del før sommeren setter inn. Stor takk til @W27som solgte meg prosjektet.
  11. mrmartin123

    nidelv 24 prosjekttråd

    hei lagde ny tråd da den gamle ble litt rotete tenkte å legge ut noen bilder mens jeg holder på å pusser den opp jeg er 15 år og det er første gangen jeg driver med et sånt stort porsjekt så jeg tar gjerne imot tips også dette er hvordan den så ut når jeg kjøpte den
  12. For en tid tilbake fikk jeg for meg at jeg skulle snekre sammen en trebåt. Nærmere bestemt en amerikansk crackerbox med innabords V8'er. Jeg bestilte tegninger fra Glen L og satte igang. Hvis noen andre her på forumet har kjennskap til denne skuta, eller kjenner noen som kjenner noen, så ta kontakt. 👍🙂
  13. Så skjedde det! Og det skjedde før min kjære Solbris er solgt! Det ble en ny Solbris - Chilli Solbris. Et lite prosjekt, vel et ganske stort prosjekt!??? Storebro Royal Cruiser 500 SS V 10 Så dette blir mitt nye hjem etter at hun er grundig vasket og har fått sin service og nye slanger til vann. Og nye slanger til septik og og og og???? Og dermed har jeg en trawler som må selges. Og det gjør litt vondt!??
  14. Hei godtfolk! Min krysser er nå klar for litt utbedringer og endringer. Hele skuta skal gjennom en oppussing, både under og over le. Jeg skal prøve å poste så mye som mulig av de endringer og utbedringer jeg gjør underveis. Og jeg tar gjerne imot råd hvis noen har noen. Skuta har også en egen fjesbokside; det er bare å søke opp Sølvskjær på Facebook, så dukker den opp.
  15. Wooodieee

    Kjølruller prosjekt

    Har en liten opplagshenger hvor jeg for tiden kun har en selvjusterende vugge bak og skal lage ihverfall en dobbelrolle, mulig det blir en enkel også. Er klar over at man kan få kjøpt ferdige, men de er ofte veldig dyre og må uansett modifiseres en del for å passe min vogn uansett. eksempel på lignende er https://www.watski.no/dobbel-kjolrull-11JpO?artnr=113857&gclid=Cj0KCQjwpreJBhDvARIsAF1_BU3LSetWC6Xsm95qHKNCnzsFje28hT2Naa_Ubbra22NEAGlG8hPmYloaAhhaEALw_wcB. Tenkte å bruke 200 mm kjølruller fra biltame, noen vinkeljern og gjengestang med bolter på hver side som "aksling" for kjølrullene. kal oppdatere her hver gang jeg gjør noe
  16. Da er ibiza 20 touring kjøpt de er mye jobb med båten dette blir en prosjekt tråd. vasking tømming av bensintank ca 180 liter gammel bensin. pussing av teak. polering voksing de henger en suzuki df 140 på båten 2008mod med defekt tilt båten har blåtskrog. dette blir et omfatne prosekt. de kommer er mer etter vært.
  17. Da legger jeg ut ett av prosjektene mine her på baatplassen, med håp om at det gir inspirasjon til andre og for å få tilbakemeldinger som kan gi meg inspirasjon til å ferdigstille prosjektet. Utgangspunktet en gammel klassiker; Selco 18 Cabin. Båten var mildt sagt sliten da jeg overtok den. Den hadde tidligere vært bygd om til utenbordsmotor. Skumdørken var full av vann, treverket var råttent og innredning var fjernet av tidligere eiere. Så det var ikke aktuelt å restaurere den tilbake til en originalstand. Det som gjorde at jeg falt for båten og er villig til å satse tid og penger på den er at den har en skrogform som ser ut til å ha greie sjøegenskaper og at det er en båtstørrelse som passer til mitt bruk, som vil si transport og fiske. Planen er som følger: Fjerne skum i dørk og gjøre båten selvlensende. Bygge en badeplattform/motorbrakett med stepp som en forlengelse av skroget Bygge inn fester for enkelt løft av båten med kaikrane Lage et overbygg som gir skjul for vær og vind samt grei tilgang ved ilandstigning Fjerning av skumdørk og innstøping av stringers. Forlengelse av skroget på ide stadiet. Formen tar form. Form til overdel. Klargjøring til støyping Glassfiber støpning og fjerning av en nokså motvillig form. Jeg var nok ikke akkurat raus med voks og slippmiddel. Fortsettelse følger...
  18. Zero14

    Prosjekt: Windy 22 DC 1979

    Da har tiden kommet for å påbegynne modernisering av en 1979 Windy 22 DC kjøpt sammen med frixx som også er her på forumet - vi håper på å kunne inspirere andre som lurer på å kaste seg i moderniseringprosjekter, men mest av alt ha en kanal hvor vi kan få tips og råd fra andre ildsjeler her på forumet :) Vi har som ambisjon å bli 70% ferdig før neste sommer, og håper å kunne ha én større post i måneden hvor vi kommer med en god oppdatering på progresjonen. Skinnet skal dog ikke selges før bjørnen er skutt; vi har aldri gjort noe lignende dette før, og både snekkerprosjekter og erfaring med motor er relativt begrenset - vi krysser fingre for at stå-på-vilje er nok for å dra dette prosjektet i havn. Båten ble kjøpt usett og hentet i Stenungsund i Sverige rett før sommeren 2018, og det var derfor to store smil da vi ankom planlagt hentested og ser at både båt og motor er i god stand og identisk med bildene. 10 timer senere (uten så mye som et host fra motoren) putret båten inn til sitt nye hjem ved Slependen, Oslo. Det er garantert innbilning, men man føler man får litt ekstra blikk første turen gjennom Middagsbukta i en Windy 22! Først litt om båten: Båten er en 1979 modell med stort sett originale deler interiørmessig - med unntak av noen småting som ratt, girspak +. Motoren er en 5.7 liter Mercruiser V8 med 260hk. Med unntak av ganske store startproblemer, går den som et uvær når den først kommer i gang, med en fantastisk låt:) Dette ønsker vi å gjøre: Vi ser i utgangspunktet for oss en totalmodernisering til dagens komfort, men hvor vi likevel så langt det lar seg gjøre tar vare på arven og sjelen som ligger i båten. Må kunne sies at vi har blitt inspirert av Meklingsmannen her på forumet når det kommer til et par av detaljene, men innser at vi ikke sitter med samme kompetansen - vi ønsker likevel å ha bildene derifra som en slags mal, i hvert fall når det kommer til kvalitet. - Nedpussing, og ny lakkering av hele båten. - Lakkering av konsoll, samt et nytt instrumentoverbygg i glassfiber. - Nye brytere, instrumenter og innebygd GPS. Ny kontrollspak. - Bygge "L" ut fra solsengen bak som strekker seg helt til front (tar bort ett sete). - Diverse elektrisk som montering av stereo, kjøleskap under L m.m - Moodlighting (i moderasjon). - Finpusse motor, ny starter m.m - Legge teak på dekk. Ny dørk. - Blankpusse all railing og detaljer. Her er noen bilder av båten:
  19. Odd-Steinar

    Bytte motor på rana 22 prosjekt

    Hei alle sammen. Jeg har nå skaffet meg en Rana 22 snekke. Original motoren var tatt ut og en Isuzu UMC240 motor var satt inn. Her må eksos kobles til og ferskvannskjøling mikses til. Ser at eksosflensen mangler på motoren så da må man lete med lys og lykte for å finne deler. Ser ut til at det skal være en muffe med 3 skruehull. Finnes det delekatalog til motoren på nett mon tro ? Forrige eier har montert kjølerør på skrog så den biten er på plass. Er det noen som har gjort noe slikt tidligere og kan komme med råd. Jeg så ser og etter rana 22 manualer men siden fabrikken er konk er de vel heller vanskelig å finne. Skal få tømt båten og se hva som mangler og hva som ligger her og der.
  20. pappa_wolf

    Nordkapp King DC 22

    Hei folkens. Jeg kjøpte i sommer en 22 fot Nordkapp King DC med defekt motor, til en pris jeg ikke ikke kunne si nei til. Samtidig var samboeren i Usa, og kunne ikke ikke ta til motmæle heller. Båten kom litt bak på meg, da jeg egentlig ikke hadde planlagt å handle båt i år, men der lå den på finn, og lokket meg ut av godstolen, og sendte meg og guttene mine på tur til Sætre. Etter en kort tur rundt og i båten var jeg solgt. og ti minutter senere var båten min. oppdaget etterpå at dette egentlig ikke var helt gjennomtenkt, da jeg ikke hadde transport, eller vugge til båten hjemme. Men løste det fort med å låne bil og leie en båthenger. Vugge fant jeg gratis på finn, så et par ruller fra biltema, og vips, så var vuggen klar til å ta imot båten. Samboeren var ikke helt så imponert over kjøpet, siden den ikke var klar til å gå på vannet med det samme, og den luktet langtidslagring. Så måtte jeg ovenikjøpet love å ikke røre båten før etter brylluppet vårt. Fikk dog lurt inn et par timer hist og her, og fikk vasket bort 8 års lagringsstøv og renset interiøret. Gutta vasket båten utvendig og jeg fikk laget en liste over jobben på selve båten. Men for i det hele tatt å kunne bruke båten, måtte jeg fikse motoren. Motoren var en B20, med store puste problemer. (Den hadde 90. 90. 70. 90 psi i kompresjon på alle sylindre, og en kjempe lekkasje på eksosen på sylinder 4) Jeg besluttet, etter å ha kjørt litt olje i sylindrene, at en 10% økning var for lite til at jeg ville bruke tid og penger på å renovere motoren. Så jakten på en erstatter gikk inn. Jeg fant etter noen uker en B230E som jeg fikk til en ganske grei pris. Og med en kompresjon på 210 psi på alle sylindre, var jeg klar for å flytte over alle marine deler fra B20en. Jeg fikk et par utfordringer under mariniseringen. Blant annet måtte jeg bore et hull i blokken, for å få på skjoldet til nedre reimhjul og sjøvannspumpen. og at samtlige studs til eksosen er rustet fast i toppen og må bores ut. Men mer om det i morgen. Nå er det sengetid.
  21. Hjelp! Er det noen som vet hva dette heter evt hvor jeg kan få kjøpt slike nagler? Har sjekket med busterforhandler, men de greide ikke å skaffe. Har googlet endel, men med min kompetanse har jeg dessverre ikke kommet lengre. Alle tips og triks tas imot med kjempe takk!
  22. Hei! Tenkte kanskje det kunne være av interesse for noen, men også en fin måte å tilegne seg ny kunnskap på ved opprettelse av denne tråden. Forstår at kommersielt sett skal dette forumet jeg er så glad i ikke misbrukes og vil holde meg til erfaringer, tekniske utfordringer, løsninger og kanskje noen historier/bruksområder etterhvert. Det er ihvertfall liten tvil om at dette forumet besitter mye kunnskap som kan være til god hjelp underveis i vår kommende reise. Prosjektet er dermed ikke bare vedlikehold og oppgraderinger, men båtens liv egentlig Sikkert noen som kjenner til båten i fra før...inntil videre; må løpe, har klart å få fatt i masse snadder fra Raymarine som må planlegges montert...
  23. Hei alle sammen, På forhånd beklager for et langt innlegg Som et ganske ferskt medlem i dette forumet så har jeg brukt en del tid på å lese mange tråder med tips og triks, men også prosjekttråder som tydeligvis er en greie her inne. Det skjønner jeg godt da jeg selv leser igjennom disse trådene med stor interesse. Så da er det vel på sin plass at jeg også bidrar med dokumentasjon av mitt eget prosjekt. Liten forhistorie: Jeg kommer fra en båtglad familie med en fantastisk hytte på sørlandskysten. Faren min har eid flere utgaver av Nidelv 18 opp igjennom årene, og har fortsatt en av de sist produserte utgavene med en noe oppgradert motor som gjør at den beveger seg opp mot 50 knuter. Ganske morsom sak. I flere år tok han med meg innover Nidelva for å se på båtproduksjonen på fabrikken til Nidelv. Både til lands og til vanns ble båter inspisert. I forbindelse med dette så hørte det også med mye glaning og ofte en visitt på andre siden av elva, der Windy hadde sin produksjon. Et år under en inspeksjon så viste det seg at det nettopp var sjøsatt et smykke av en båt. Jeg falt pladask og ble forelsket med en gang. Der lå det nemlig en helt ny Windy 28 Ghibli og badet i solen. Husker ikke eksakt årstall, men dette er godt over 10 år siden, tipper nærmere 15. Husker at jeg tenkte at jeg aldri ville ha råd til noe slikt, jeg trengte ikke sjekke prisen engang for å vite det. Det oste så mye design og kvalitet at jeg bare lo av tanken. Så har jo tiden gått, mye har skjedd og hva man kanskje en gang i tiden anså som en uvirkelig drøm har blitt realitet. I slutten av august slo jeg til og kjøpte meg en 2004 Ghibli. Det vil si jeg kjøpte den sammen med min far, men jeg er hovedaksjonær med god margin og omtaler båten som min . Til å ha en alder på 12 år er båten strøken, og motoren, en KAD 300 med nå i underkant av 700 timer er i god stand. MEN. Som så mange flere her inne så lider jeg av oppgraderingssyndromet. Veldig glad for å se flere likesinnede her inne, så det ikke bare er jeg som er fullstendig gal. Jeg bestemte meg nemlig for å oppgradere og modernisere den vakre damen. Målet mitt er noe som kan minne om noen av de sist produserte Ghibliene med et touch av den nye stilen til Windy som prikken over i'en. Det ene drar med seg det andre og til slutt har listen over ting som skal gjøres blitt veldig lang, og den består av følgende: Ettermontere ankervinsj på badeplattform Ny automatisk kontroller til trimplan fra Mente Nytt interiør i mørkegrå Niroxx Trekk til bord i samme stoff og farge Nye teak koppholdere Pusse ned barskap og olje til ønsket finish Nye lanterner, Hella Pro LED serien Installere lys i cockpit og badeplattform Reparere riper og små skader på skrog Legge folie på store deler av skroget Nye Windy decaler i speilfilm Nytt dashbord Nye bryterpaneler Nye instrumenter Garmin 12" kartplotter skal felles inn i ny dash Meteor til Garmin DAB adapter VHF Radio Ny havnekalesje i sort lightex (Uten logo) Alt av arbeid som kreves ifm denne listen skal jeg gjøre selv med hjelp av min far og også en kamerat eller to. Eneste jeg har satt bort er dette med å fikse riper og sår på skroget, der har jeg en meget dyktig herremann til å gjennomføre arbeidet for meg, heldigvis. To ting skiller seg ut fra listen som ekstra spennende: Folieringen: Blitt frarådet dette av flere, samtidig som noen også har gode erfaringer. Jeg har fått tak i folie til en ok pris som gjør det ok for meg å teste dette. Om det ikke fungerer noe særlig så lever jeg fint med å fjerne den etter en sesong og heller legge ny gelcoat. (Ønsker ikke den blå stripen). Nytt dashbord: Jeg har bestilt et flunka nytt dashbord fra Windy. Dette støpes i disse dager på fabrikken i polen, og leveres ferdig lakkert i grå nextel. Dashbordet er fra en Windy 29 Coho, så det er spennende om dette vil passe rett inn i Ghiblien. Min teori er at Coho'en har videreført dashbordet fra den siste Ghibli modellen. Om jeg ikke tar feil så fikk Ghiblien nytt dashbord i 2011, og min kvalifiserte gjetning er at dette var såpass nytt og flott at det ble videreført uten endring i Cohoen og at det er det samme den dag i dag. Såvidt jeg har forstått så er skroget på Cohoen det samme, men den er forlenget en fot i akter. Jeg har sjekket en del med både Windy i Norge og i Sverige, men ingen kan verifisere dette 100% for meg. De tror dog at jeg har rett og at det vil passe. Jeg har fått verifisert en del småting, som feks at teak-malene er identiske. Det blir spennende å se, men jeg har troen på at dette smetter rett inn! Ett tredje spenningsmoment, som ikke står på listen er det at jeg skal helst gjøre alt sammen før jul. Jeg har leid et oppvarmet lokale hvor arbeidet nå forhåpentligvis skal gjennomføres i de ledige helger som gjenstår før ribba, øl og aquaviten skal få kjørt seg. Jeg har allerede fått unna et par helger med arbeid og vil poste noen innlegg med bilder og oppdateringer fra disse. Videre så håper jeg at jeg klarer å oppdatere tråden fortløpende etterhvert som arbeidet går fremover. Kommentarer, tips og innspill vil settes stor pris på! Helt til slutt et bilde fra da overleveringsdagen: -- Ghiblien
  24. twincam

    Prosjekt "vestfjord"

    Etter å ha vært innom forumet engang tidligere i år og sett på flere prosjekt tråder bla "Fra skrot til Runabout alá Gatsby" ble lysten på ett båtprosjekt for stort,når det da dukket opp ett vrak av en Vestfjord 19 tilsalgs var det bare å slå til, første ønsket var ett skrog med slette sider men det ble det ikke. Planene er å er å bygge opp dekk med trespant, kryssfiner og mahogny strips, en forstørret utgave "Runabout alá Gatsby" Har også fått noen ideer etter å ha kikket på web sidene til Nes Trebåtverksted. Har ingen erfaring med epoxy osv,eller med båt overhode,så jeg håper å få noen innspill underveis med råd og rettledning. Båten har alpha one drev og planene er at det må sitte ev V8 i forkant av dette. Har noen bilder av prosjektet hittil Her er ett par bilder av utgangspunktet, skroget var bra bortsett fra dørken som var vanntrukket den måtte fjernes samt skummet under, så dette må støpes nytt. Etter at overbygget er fjernet og skroget er slipt ned, og det er sparklet 1 million små riper og sår Her er skroget grunnet med Biltema's epoxy primer, overraskende lett å slipe. Lakkert med Biltema Polyuretan Offwhite, lakkostnad kr 518.-, det er ikke værst, vurderte lastebillakk men ettersom dette ville ha kostet kr 1000-1500 mer ble det Biltema sin lakk.Resultatet ble ikke så ille,lakken måtte tynnes med ca 50% tynner for å oppnå 19 DIN sek. Tror ikke det skjer mye i nærmeste fremtid, men har planer om å starte med dekke/overbygget ettehvert håper da å få noen innspill på hvordan dette bør gjøres. Har tenkt å bruke kvistfri gran som spant men hvor tykk kryssfineer bør jeg bruke, tenkte på 9 mm eller er det bedre med 2 tynne lag???
  25. Smeigevær

    Fra Livbåt til "Yacht" M. Bilder

    Jeg har nylig gått til innkjøp av en ombygd livbåt som jeg håper lar seg strutte med fjærene innen en 2 års periode. Ideene er MANGE og løsningene endres hver gang jeg går ombord Tenkte jeg ville legge ut bilder underveis for å vise fremgang/ bortgang. I tillegg har jeg masse spørsmål og et stort ønske om innspill på løsninger og metoder jeg kanskje kan gjøre annerledes.
×
×
  • Create New...