Jump to content

Prosjekt. Fornying av doryen Vosso


Vosso63

Recommended Posts

Takk for hurtig svar, index! En anode på hver side av "flyndra": - Er det flatjernet som stikker ut og understøtter roret? Burde jeg ikke ha en anode forut også, eller er avstander uvesentlige, slik at anodene ofres først, uansett hvor de er plassert innafor strømfeltet? Det eneste som kan korroderes på roret, eller rorhylsa, er sveisen som fester rorbeslaget til "rorstanga" (den som går loddrett opp til rorkulten inne i båten). Er det noe vits i å beskytte sveisen?  

 

Jeg kommer til å følge dine råd.

 

Men ettersom jeg ikke får gjort noe vesentlig på dagen i dag har jeg gjort meg noen refleksjoner.

 

 

- Hva gjør dekkinga med kobberstoff og sjølpolerende bunnstoff med korrosjonen av gammel søm? Jeg har sett at sømmen ruster vekk inni treet, men at det ikke oppstår lekkasje fordi det er tjukke lag med ymse stoffer uttapå skroget. 

 

 

- Jeg antar at lutråte oppstår ved at vannet inne i trevirket, fra sjøen uttafor til sjøvannet inni båten virker som en elektrolytt fordi offeranoden står direkte i kontakt med denne indre suppa (elektrolytten). Luten, 'OH-'-avleiringene, legger seg rundt anoden og altså inn i trevirket og angriper det. Det har vært skrevet om å isolere offeranoden ut fra skroget ved å legge isolasjon mellom den og trevirket. Har det noe for seg? For ordens skyld har jeg aldri sett antydninger til lutråte på min båt. Korrosjonen har stort sett skjedd direkte på sink-klumpene, og latt att festeskinna og trevirket innafor ubesudla. Samtidig har det garantert gått med en del av flatjernet (kjøljern) som er brukt under framstevnen og det som er akter ved roret. Sistnevnte er så stort og tjukt at jeg trur ikke det forsvinner i min levetid.

Link to post
Share on other sites

Det er det jernet under roret ja. Jeg tenkte mest på å beskytte roraksling og hylsa til denne. Men det er neppe kritisk. Sømmen klarer du uansett ikke å beskytte med anodene, og gjennomføringer er vanligvis ikke koplet til anode. I en trebåt er det egentlig viktigere å beskytte treet med å ha lite anoder enn å beskytte metallet og la trevirket tæres bort. Du kan evt prøve å få plass til en liten en på roret I direkte forbindelse med øvre feste for å slippe masse ledninger på roret. Men vis måtehold, det har båten din godt av!

 

Det sies vel at galvanisert saum har en levetid på 15-20 år, og kobbersaum holder 30-40 før de må byttes ut. Uansett har dette begrenset levetid. Dorryene ble jo bygget for å brukes hardt I en kort tid, mange skiftet dorryer for hver sesong omtrent. Så din har virkelig fått betydelig lenger levetid enn forventet!

 

En del dorryer ble faktisk satt sammen med blank spiker I stedet for båtsaum, man sparte penger og de skulle uansett ikke vare mer enn en sesong eller to. Mye rart man har funnet på...

Link to post
Share on other sites

Takk igjen for godt og informativt svar! Det blir liggende her i tråden til seinere. "Vosso-prosjekttråden" har blitt formidabel, men tjener altså som en bank for meg - og andre som lurer på noe som helst knytta til uedle trefarkoster. 

 

Når det gjelder dorrier er det nok sant som du sier, at en god del av masseproduksjonen under det store vår- og vintersildfisket med snurpere, ble produsert sekunda vare. Jeg ser for meg at dette skjedde hos kron-leverandørene (Askvik og Tresfjord). Samtidig, eller helst før de store åra, var det mange andre som produserte dorrier. Jeg veit ikke helt sikkert hvor min er produsert, men den er ikke av de mest påkosta. Jeg har sett dorrier, med typisk dorri-skrog og dorri-ripe (dollbord), men med gode spant hele veien. Noen av dorriene var registrert som egne fiskefartøy, med eget nummer i registeret. Jeg trur at fiskebåtrederne (snurper-eierne) hadde forskjellige slags dorrier til forskjellig slags bruk. Etter hvert ble de jo også rikt utstyrt med lysanlegg og andre instrumenter. En eller annen særlov sa at bare en av to dorrier kunne drives med motorkraft. De mest påkosta ble da også registrert som det, altså "Motordory". Så påkosta båter, med en ny Marna 24-32, må ha vært mer solide, vært laga med mer omtanke, enn disse som bare skulle brukes til å holde halve nota.

 

(Jeg hadde en volvo en gang for lenge sida. Den var produsert hos Daf. Motoren kunne ha drevet en ordentlig volvo i 240-serien, men "skroget" rusta helt i stykker. Til tross for volvomerket og den fantastiske toliters motoren var dette ingen volvo.)

 

Det er liten tvil om at korrosjon av sømmen har vært hovedårsak til mye av vrakinga. Allikevel trur jeg at en del båter har gått med fordi eierne bare har skifta ut søm, og glømt at de også skulle ha stiva opp rammeverket (banda). Jeg ser at båten min er forsynt med et ekstra spant (tjukt bua furustykke på ca 1 - 1,5 meter) midtskips på styrbord side. Jeg har laga et tilsvarende på babord side, og er nå mest spent på den "knekken" som er der den tjukke, stive, nesten horisontale, bunnen brått går over i den nesten vertikale båtsida. Det er der, mellom om lag 5. og 6. bordgang at det er mest kritisk.

 

Jeg har allerede, og vil fortsette med det, bygget vertikale tverrvegger langs med båtsida midtskips. Veggen mellom kabin og dass (bad), er laga i stående tommetykk furu som er skåret inntil skroget for å forhindre bevegelse. Særlig ved faste kaier, sjøl om de er bufra med bildekk, er dette trykket påtakelig.

 

Jeg har gått gjennom fiskebåtregisteret fra Austevoll, som ligger ute digitalisert, og "funnet" alle dorriene som var registrert med eget nummer (altså ikke sortert under snurperen). Av disse gikk en del over til lystbåt midt på sekstitallet, da de var rundt 10 år gamle. Det er ikke tale om at dette var sekunda vare. Folk var ikke sånn før i tida, særlig ikke kystbefolkninga, og i særdeleshet ikke fiskerne; at de sendte folk i drukningsdøden for en neve dollar.  

Link to post
Share on other sites

Som nevnt i forrige innlegg, har jeg gått grundig gjennom merkeregistrene fra Austevoll. Disse er digitalisert og ligger ute til allmenn moro, slik som kirkebøker og alt anna knytta til slektsforskning. Tidligere er listene lagt ut, da bare med merke og en del mål, type motor og lignende. Det materialet jeg nå har gått gjennom (jeg husker sjølsagt ikke nettadressa) inneholder eierforhold og eierskifter, forandringer, og altså mye mer. Fartøyene er også, i det minste i begynnelsen, registrert på "type". En av "typene" er altså motordory. En gang i 1956 skifter registeret karakter og benevnelsen "Motordory" forsvinner, men skrogets størrelse (lengde-bredde-dybde) er umiskjennelig.

 

Jeg skal presentere kort de seks båtene som helt sikkert har gått over til "Lystbåt". (Jeg veit at min lystbåt ble til det fra et skrog som lå på land, altså må jeg regne med at båten enten var strøket av listene, eller aldri har vært registrert der). Andre båter er solgt på sekstitallet uten at det er spesifisert hva de skulle brukes som. Båter har sjølsagt også blitt tatt ut av registrene etter at de ikke har vært brukt til fiske, enten av myndighetene eller av eier. Disse kan sjølsagt også ha blitt lystbåter. Det er et par tilfeller der bruksområdet er endra fra "Stor og vårsildfiske" til annet kystfiske, for eksempel brisling.

 

1.  H-AV-421 "R. Stangeland". Bygget i Askvik 1953, 30'-9'-4' (l-b-d). Marna 16-24. Registrert som fiskefartøy 27.11.1957 (Motor-Åpen-Tre-Klinket) Hjemmehørende Stolmen. Solgt til lystbåt 30.9.1968 (15 år gml)

 

2. H-AV-154 "Pluto". Bygget i Askvik 1955, 30'-10'-5'. Oppgitt å romme 200hl. Marna 24-32. Registrert som fiskefartøy 31.10.1955 (Motordori). Hjemmehørende Drønen.  Oppgitt å være "Fiske hjelpebåt". Solgt 13.5.1966 som lystbåt (11 år gml)

 

3. H-AV-200 "Brut". Bygget i Askvik 1955, 30'-9'-4'. Oppgitt å romme 150hl. Marna 24-32. Registrert som fiskefartøy 6.5.1955 (Snurpenot dorri).

Hjemmehørende Torangervåg. Oppgitt å være brukt til "Stor og vårsildfiske". Solgt 21.6.1967 som lystbåt (12 år gml)

 

4. H-AV-401 "Åse". Bygget i Askvik 1956, 32'-8'-5'. Marna 24-32. Registrert som fiskefartøy 26.10.1956 (Motor-Åpen-Tre-Klinket). Hjemmehørende Austevoll. Solgt 17.12.1966 som lystbåt (10 år gml)

 

5. H-AV-417 "Drønen". Bygget i Askvik 1957,30'-10'-6'. Marna 24-32. Registrert 1.11.1957 (Motor-Åpen-Tre-Klinket). Hjemmehørende Drønen. Solgt 13.5.1966 som lystbåt (10 år gml)

 

6. H-AV-418 "Solveig". Bygget i Askvik 1957, 30'-10'-5'. Marna 24-32. Registrert 26.10.1957 (Motor-Åpen-Tre-Klinket). Hjemmehørende Møgster. Solgt 28.1.1967 som lystbåt (10 år gml)

 

Navnet på båttypen ser ut til å være litt ubestemt. Jeg havna en gang i en diskusjon om det skal være dory eller dorri. Utgangspunktet er nok importert, fra ordet (navnet) dory, og uttales sikkert dorri på de fleste av kystens mange mål. I dette registeret, på 34 fartøyer, er de 19 første registrert før de skifta over til skjema, og typenavnet forsvant.

 

Flg betegnelser er brukt, antall i parentes:

 

Motordory (8 stk) registrert 1950-55; bygget 1945-55; 4 i Askvik, 1 i Tresfjord (1945!) med SOLO-motor, 1 i Fredrikstad (1947) (Marna 8-11), 1 ukjent opphav, 1 oppgitt å være ombygget i Vassnes (Austevoll)

Motordori (7 stk) registrert 1948-56; bygget  1947-56; 4 i Askvik, 1 i Tresfjord (1947) med FM-motor, 1 i Leirvik (1951), 1 i Vassnes (1948), denne hadde en eng. marinemotor. 

Snurpenot dorri (1stk) Bygget og reg 1955 (Askvik) 

Dorri (1 stk). Bygget 1951, reg 1952 i Lerøy med motor Solo fra 1938.

Snurpedori (1stk) Bygget og reg. 1956 (Askvik)

Åpen spiss motorbåt   Dorri (1stk) bygget 1949 på Stord (reg 1949), Marna 16-24, Bygget i jern (31'-7'-6') "Kyst og havfiske"

 

 

 

Dette er altså en ny båttype, i utgangspunktet tenkt brukt til fiske. Den har ikke fått en typebetegnelse som er helt fast. Bruken av den i Stor- og Vintersildfisket" i femtiåra er udiskutabel, men båttypen har vært produsert mange steder, og hadde mange anvendelsesområder. Flesteparten av de registrerte dorriene (motordoryene) i dette materialet fra rett utenfor Hagavik i Os er sjølsagt produsert der (Askvik). De er utstyrt med Marna 16-24 fram til 1955 da de skifter over til Marna 24-32.

 

Hvor mange dorrier som er produsert andre steder, til annet bruk, annet fiske, skulle det vært artig å vite. Men jeg får neppe svar på det! 

 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

I går regna det, og var oppholdsvær, rundt regna ti ganger. Altså klarte jeg å komme meg utover til båten og fikk dekka til litt mer av båten. Jeg har begynt å ribbe den for det meste. Alt av virke som skulle kunne vært brukt i interiøret og derfor har vært lagra innvendig fordi alt ute er vått og rått og jeg ikke har verksted der båten er, pust, er tatt ut. Likeledes kjemikalier, skruer, dippdutter, verktøy, og snart det meste. Om jeg finner det att når båten en dag ligger ved brygga hjemme, får tida vise. Det er et berg av slikt som skulle kunne vært brukt, slik som en har annamma seg via nett og plukk, eller på en eller annen måte har funni underveis.

 

I går skrapa jeg inni kabinen. Så støvsugde jeg. Skrapa igjen, støvsugde igjen. Så blanda jeg ei bøtte regnvann med kraftvask og Zalo og skura samtlige bord innvendig inni der. Skummet og vaskevannet ble sugd opp med Biltemas eminente våt/tørr-støvsuger. Hva skulle jeg gjort uten den?

59913fba163c1_Inniettervask13.8_17.JPG.4465266aa88b1e1254b3ce04af38d832.JPG

Jeg trur jeg venter med alt anna enn dette rammeverket.

59913fc22bd84_Inniettervaskb13.8_17.JPG.c69c6e017c5e1832dd1ad53a9955dc55.JPG

Ingenting anna enn det som bidrar til å avstive skroget er på plass i kabinen. Dassveggen består av stående tommetykke bord for å avstive både skrog (ut mot styrbord side, som var mest skadd), og skape en enhet av kabin+båt.

59913fcbbcab2_Inniettervaskc13.8_17.JPG.e0c3bcf73ecfc4fa422a6004801d4173.JPG

Det ser svært provisorisk ut, men skulle sola komme i september(!) kan jeg få gjort mye, håper jeg.

 

Hensikten med å få båten absolutt rein er todelt. 1. Jeg vil ikke ha rusk i lensepumpene. 2. Jeg skal gå over det meste med Boracol. Nedbrytinga har starta før båten har kommi seg på sjøen. Sannsynligvis må jeg sette inn trevirket som skal inn i kabinen med Boracol eller lignende før jeg bygger ferdig, nede på brygga, mens jeg bygger. De siste års somre er så grusomme og nedbrytende at en må ta i bruk ekstreme tiltak. Mye av det som er gjort i båten har blitt så fuktig, og har aldri fått tørka skikkelig, slik at det muligens allerede ligger potensielle soppsporer og andre djevler i båten.

 

Jeg må, før båten går ut, ha tre-fire tørre dager slik at jeg får satt inn ventiler i taket og kan få prøvd å tette de ørsmå sildresprekkene som er. Det må også gjøres en totalbehandling av noe antibiotisk på de fleste indre overflater.

 

At jeg ikke har kommi lenger, etter over tre år på land, vil i ettertid bli sett på som et paradoks. I dag ser jeg på det som et mirakel at jeg snart er ferdig. (I juni var det 28 av 30 dager uten oppholdsvær, i august har vi ikke hatt en eneste dag uten nedbør. Juli har hatt sine fine perioder, men hadde jeg brukt dem ville ekteskap og familieliv stått i fare for sosial ruin.)

 

 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det har ikke vært helt opphold (i 24 timer) sida 24.juli. Grunnen til at båten gikk opp (ble satt på land) var ferskvannsinntrengning innunder hist og pist. Båten er langtfra tørr, men må altså bli sånn noenlunde tørr, og oppleve varmt tørt vær før jeg bryter epoksytaket for å få i ventiler. Det får heller være. Jeg har latt regnet sildre inn fra det åpne rommet akter. Ettersom det består av dørk-lemmer som slipper inn vannet mange plasser, og båten ligger og luter framover, har dette vannet rent langsmed de fire-fem nederste suene og latt mesteparten av båten fra kjølen og et godt stykke oppover være sånn noenlunde trutna. Det avgjørende er sjølsagt disse hudborda som ligger i "knekken", men det er jo her jeg har forsterka banda (båndene) og tetta sprekker med blybøter, Farm80 og Roof7.

 

Etter at båten har gått i sjøen og alt er stabilisert (2-3 døgn, kanskje mer), skal jeg gå med den hjem, 1 times gange i 5 knop. Der, hjemme, hadde det vært fint om hun kunne ligge uten kontinuerlig landstrøm, men med god ventilasjon. Jeg har ikke slik moderne flytebrygge med blå jordingskontakt og må strekke ledning fra huset.

 

Det vil lekke inn vann, uansett hvor godt jeg tetter. Løftet med mobilkran vil alltid, uansett hvor stor kran og vid "løkke", åpne opp ymse sprekker og suer.

 

Jeg er så nervøs for sjøsettinga at jeg har vondt i magan, men er klar som et egg.

 

Det skal skje om ikke lenge. Akk & Ve! 

Link to post
Share on other sites

Da har jeg funni en lokal kranbilfører som kan utføre sjølve handlinga. Blir nok i neste uke, om det regner eller ei. De neste dagene, med finvær, skal brukes til alt som det er mulig å få gjort - i finvær. Enda en gang har jeg slipt ned framdekket og tatt bort flere av de regnpåvirka lakkrestene. Enda en gang har jeg måttet gå over trevirke som har blitt møkkete eller oljete eller svartsoppbefengt. Nå går det allerede i vedlikehold - før båten er på sjøen. Jeg oppdaga groing på bilen, grønske rett og slett rett under vannlinja (kanalene under dørene). Da er det vått!

 

Båten står nå slik den vil bli på sjøen. Kalesje rekker jeg neppe før vinteren. Den har jeg kjøpt fra en kondemnert dory (som var litt breiere, litt smalere og litt kortere i det åpne rommet akterut). Det blir vel presenningsliv også neste vinter. Regner med at regnvannet blir bra tynna med fjordvann. At båten er tett anser jeg som så og si umulig, uansett hvor mye jeg tetter. Mest bekymra for evt bortrusta spiker inn i kjølen (eller det bordet oppå kjølen som jeg aldri husker hva heter, kjølsvin?). Tenker å skru inn en del syrefaste eller rustfri skruer der jeg ser det er rent ut vann (det sildrer inn og drypper ut, og danner små gulaktige striper i bånnsmørninga). Det er skrudd inn nye skruer nederst på nedre bordgang, men antar dette er nagler som er i ferd med å ruste bort. Bare farm80 eller roof7 holder neppe, men tar nok med meg smør og "ettan" på de første turene. Veit ikke hvordan trevirket kan tette disse høla, ser på strandebarmaren at de ikke trutner men forblir åpne fordi jernet har omdanna trevirket rundt spikerhølet.

 

Mulig jeg står over gjennomhøling av kabintaket (vifter). Kan kanskje vente til den er på sjøen. Det blir ikke tett rundt vinduene. Sannsynligvis er vannprosenten i virket altfor høy til at noe syntetisk stoff vil feste seg, eller kan suge seg fast i det (det er allerede metta med vann). Altså blir det vått inni. Altså må jeg impregnere og forgifte alt av det som er inni der, ettersom det må bli vått.

 

Jaja. I fjor var oktober ekstremt tørr. En får håpe på en repetisjon! 

Vosso b 21.8.17.JPG

Link to post
Share on other sites

Det er en ting jeg syns jeg må ha på nå. Ikke nødvendigvis akkurat når båten heises opp og svever viljelaust gjennom lufta og ut i dens rette element, men når jeg går i triumfferd fjorden hjem. Masta. 

599e6e6ed74b6_Vosso23.8_17.JPG.2ef4ecf9286c0ecab3c4d5aed9f34de2.JPG

Symmetrien i taket kan forsterkes med et lett smalnene bord framfor det midtre styrhusvinduet. Masta er i teak og vil anta om lag samme farge som resten.

P8112139.JPG.f8ac117f3137d2932c07dd48ab55a916.JPG

Masta slik den sto. Den hadde både en slags nedfellings- og sammenbrettingsfunksjon, muligens innført på to forskjellige tidspunkter. Det er ikke dumt å kunne ta den bort, så en holder hadde sikkert vært lurt!

 

Jeg har mast. Med lanterne og ledningsstumper. Den sto akter på kabintaket, på et trebord som stakk fram fra styrehuset. Jeg trur det vil passe å ha det slik igjen, og la ledningene gå oppe på den, inn i styrehuset der den kan pares med ledningene fra sidelanternene.

Men da må bordet skrus fast oppå det fine taket mitt. Om jeg bare skrur, vil det sive inn fuktighet under, så det hadde jo vært fint å lime den fast i tillegg. Eller hva?

 

Taket er gjennomsausa med epoksy, og er således en del av den femtiårige plastbåttradisjonen. (Epoksybåtene til Riva og Dolviken er ikke egentlig trebåter, og tilhører den moderne plastbåtflåten). Min kompetanse innafor den delen av tradisjonen er svært begrensa.

 

På den annen side kryr det av folk som har større kunnskaper om den, enn om den gamle måten.

 

Jeg kan sjølsagt stå over trebordet og sette masta i en holder som er skrudd fast i taket, rett gjennom og inn i bjelka under.

 

Hva heter en slik holder (googlesøk)? Hvem har slike holdere? Med signalhorn i forkromma stål og lanterner i samme, samt blanke bøyler foran på bakken, kan jeg akseptere et slikt valg, reint estetisk.

 

Det handler om det nå. Estetikk, symmetri, linjer og buer.

 

Jeg vurderer å stå over å lage kalesje sjøl, og heller konsultere noen proffe til å ta oppdraget. Kan jo lage kalesjen som jeg vil. Ståhøyde i rommet akter for styrhuset, hadde vært ideelt. Da må jeg en 10-20 cm opp over styrhustaket. Om jeg lager et brett der, kan det hende det ikke ser så rart ut. I så tilfelle kan jeg ta hensyn til det når jeg lager nytt tak på styrhuset. Integrere denne bretten, og kanskje lage et par smale vinduer i den. 

IMG_9854.JPG.f6668dc9b800cbd88f17c1b13f95f2e3.JPG

Styrehuset er svært åpent, for alt for mye vær, vind og regn. Det må tildekkes. Tanken spøker hele tida om å lage et lukka hus, slik at jeg kan ha på varme der, men det blir sjølsagt stygt! Vi får sjå til neste år! Kalesje må jeg i alle fall ha, kombinasjon går også an.

 

599e6ef6669ca_Kalesje1.jpg.f1b7a29f0521bd3da4c384fad1f5f86e.jpg

Kalesjer har en tendens til å bli litt store og ruvende i sin enstonighet. Her har jeg tegna inn ei slags linje som motsvar til springet, så høy som jeg syns det er forsvarlig å heve den. Det handler bare om hva som ser penest ut. Plass har jeg plenty av, men høyden bør være slik at jeg slipper å gå med knekk i nakken. Det skal ikke mange tommene til. En ser fint gjennom vinduene framover, sjøl om en står bakom kanten på taket. Som kjent er ikke øya plassert på issen. Jeg har lyst på slik grå kalesje som det er så mye av på bildene fra Risørfestivalen, men trur nok den blir blå. Har ikke reinslighet nok til å gamble på noe lyst. Vannlinja går nok også litt langt opp, så da blir det en god ramme. (hvit kant, glidelåser og slikt)

 

 

 

 

 

 

Akterut, i rommet der, vurderer jeg å kopiere benkene til

'drfiskå' "Oppussing av trebåt, stort prosjekt": 

 

1470511883.jpg

 

Jeg har ikke tilstrekkelig med solide spant til at benkene kan henge, men må fundamentere dem i den lille faste dørken. (Det er derfor den er laga slik). Benkenes enkle utforming gjør at linjene trer fram inni båten. Lekkert!

 

599e6e8cd5355_Interir1.JPG.f11f39d98d78d83972d0edfc1f5de78c.JPG

Det er mye plass baki der. Benkene på sida vil jeg ha så enkle som overhodet mulig. Om en vil sitte godt trenger en lause puter uansett. Begrensningene går framover, der det er tre lause lemmer (som skal hengsles) på hver side. Det skal også være 2 stoler på "søyler" på to av lemmene. 

 

 

 

 

Luka lengst akter (90 cm bred) legger seg foran døra til ror og tank og slikt, men det hadde blitt for mye styr å dele den på tvers. Benken kommer altså til å få en begrensing lengst akter. Også fordi "akterskottet" kan løftes av, delvis, slik at jeg kommer til nesten over alt...

599e789e6cf5e_Lukeakter.JPG.c5ca49014dc1ffeb5557e0be31e51c3c.JPG

 

 

Luka akter for motorkassa går til ei lensepumpe , flensen og smøreniplene, og kommer til å bli brukt mye. Jeg kan kanskje henge den åpne luka på benkene med kastekrok, og spare meg for sinnrike utfelte støttebein? Benken kan henge en halvmeter til om siste fundament er i dørken akkurat her. Luke til motor.JPG

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Båten flyter. Som en kork. 20 cm klaring fra vannlinja og ned til vannflata. Før innredning vel og merke. 

 

Nå venter jeg på slipp.

 

Akk & Ve!

 

Motoren starta etter gjennomlufting av dieselsystemet og gikk som ei klokke.

 

Etter et par hundre meter i lavt turtall og knapp stigning måtte jeg jo prøve. Den kom seg kjapt over i godt driv - lett og tørr som den er. Så måtte jeg jo finne ut av ymse vridninger. Plutselig hang den igjen i omstyringa og lagde rare lyder, før den heiv seg over i revers. Etter mye undring, enda flere snåle lyder, åpna jeg akterlemmen. Flensen var gåen! Den delen som er inne i båten lå og virra og veiva, og akslinga slang hit og dit.

 

Med Heggerneset om styrbord og Hurtigruta babord, og en nautisk mil tilbake til start, ble det å lirke seg dit. Tilbake.

 

Heldigvis er jeg en sånn en som handler først og griner etterpå, og det skal grines, eller det har noen som helst hensikt, og det hadde det ikke.

 

Jeg kom meg til brygga 100 meter nord for der jeg har liggi på land i årevis. Han som eier den kaia har slipp og strøm. Nå blir det å finne seg en pen stålaksling og kanskje en ny stevnflens. Og slikt.

 

Javisst! Båten er nydelig på vannet, den ser akkurat sånn ut som jeg har drømt om. Alt av suer og nagler, søm og fester, er ok. Motoren er strøken.

 

Akterpartiet skulle jeg ta til neste år. Nå må jeg kanskje gjøre mer der enn jeg hadde tenkt. Må jeg felle inn litt ekstra eik akterut, har jeg det liggende. 

 

Og skulle jeg lure på noe, kryr det av eksperter her og på "Sabb-motorens venner" på Facebook. Ja, og på Berland, sjølsagt. Det er der jeg har holdt til i alle disse åra. En sjelden perle såpass nær metropolen Bergen. Berlandsfolket kan det som skal kunnes om kystkultur og ordentlige båter. 

 

Bilder får komme seinere. 

Link to post
Share on other sites

Gratulerer med å ha fått båten på sjøen!

rart åssen båtgleden er med å lette arbeidet!

Når det gjelder den flensen, jeg fikk engang - på en FM 8-10 hk - noen gutter på et skipsverft til å dreie en for meg, jeg var stranda ved kaia deres. De hjalp med å montere den og feste akslingen.

Da syntes jeg det var dyrt, men det var nok billig:Skreddersøm montert på stedet.

Kan Berlandsgutane hjelp deg der?

Link to post
Share on other sites

Ja, nå er katta sluppet ut av sekken - jeg har ikke villet utbasunere hvor jeg har hatt den liggende, i årevis, med plenty verktøy om bord. Jeg har altså valgt å legge båten midt i nedslagsfeltet for vestlandsbåter og sabber. Berland er ei lita bygd på nordre Askøy, der de fremdeles har et snev av askøydialekt, strilamålet, og stadig holder i hevd bryggene, strandsona, båtene og alle de praktiske kunnskapene som ligger til det. Altså ikke primært bade- og friluftsliv, men slikt som er knytta til praktisk bruk. Jeg har ikke full oversikt over alle sosiologiske strukturer i bygda, men samtlige voksne menn over en viss alder har peiling på båter, trebåter, motor og sånn som følger med. Det er sjølsagt grader av kunnskap. En berlending har slipp; flere har jobba i fiske, på båtbyggerier, med møbler, og en har kunnskaper langt over normalt på arbeidet med motor, og kan sveise, dreie og lage til slikt som en både trenger redskap og kjennskap til å greie. Høyt over dem igjen svever landbruksteknikeren. Han tilkalles om det virkelig er alvorlig. Så langt har jeg ennå ikke kommet.

 

Og naboen min, lenger sør i kommunen, har nylig gått av med pensjon fra Sabb-Frydenbø. Han er jokeren i ermet.

 

Sjøl har jeg egentlig ikke peiling, men forstår norsk.

 

Om ingen av dem kan, eller vil, hjelpe meg med problemet, veit de i det minste hvor jeg kan få gjort det!

 

I tillegg kan slippeieren gjøre et overslag over hva som skulle måtte gjøres, og om båten skal ligge i sjøen - på lensepumpe knytta til landstrøm - eller slippes. Jeg antar at stevnen må få roa seg. Om jeg har rett eller ikke, spiller mindre rolle, men jeg trur at det var feil av meg å legge ei støtte så langt bak på båten. Jeg burde ikke pressa stilken opp, men latt den "henge fritt", og burde ha satt aktre støtte innunder sjølve kjølen. Det har nok blitt for store spenninger i hele greia.

 

Nå trur jeg at jeg burde ha skifta den gamle messingakslingen (fra 1963) med en ny i stål, ikke nødvendigvis nylaga, men altså av det nye slaget. Det har gått med (og ned) en bråte båter med sabbanlegg og det kryr av sabbfolk som har tatt vare på hele anlegg.

 

Helst burde jeg tatt meg tid til å skifte hele stellet baki der, men jeg er redd for at det medfører innfellinger av nye klosser inni, kanskje også styrking av kjøl, stilk (hva det er aner jeg ikke helt) og kanskje deler av stevnen. Det orker jeg ikke begynne på nå. Da må båten landsettes - igjen. Vi får se om det lar seg gjøre å stabilisere stevnflensen, med hylsa, og så få av hylseflensen og få på plass en ny.  

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...