Jump to content

Barbaria på tur i Europa


Barbaria

Recommended Posts

Veldig gøy å lese. Får lyst på samme turen selv. Men ville brukt mer tid. På seiltur liker jeg 3 dager underveis, og en uke stille. Elternativt 2 netter på hvert sted, for å bli kjent med stedet. Og så ville jeg pugget fransk. Men skal jeg gå kanaler må jeg ha en helt annen båt. 1,6 er ikke mye på en seilbåt. Tror faktisk jeg kunne kjøpt en motorbåt bare for turen. 

 

Håper dere kommer videre. Mye som er mer gøy å bruke penger på enn lastebil. 

Link to post
Share on other sites

Du kan helt klart bruke uendelig mye tid på kanalene @pacuare om kanalene er eneste mål, og da er en båt tilpasset kanaltur det beste. Vi som er både kanalfarere og seilere ser nok at vår båt med kort kjøl er et perfekt kompromiss i så måte. 
 

Vi håper og ber om at vi slipper å bruke penger på lastebil :pray:


 

Link to post
Share on other sites

Canal du centre, del 2.
3 september 2020 Montceau-les-Mines 09.00.

Idag har vi en lång dag framför oss med 28 slussar som slussar oss nedåt igen.

Vi har fina förhållande, både tillräckligt med vatten under kölen och inget sjögräs i kanalen.

 

d2714464-8731-4431-b4a1-02ad836276d5.jpg

Hypnotisk vackert foto av El Capitan.

 

I en av slussarna hör vi ett nödrop från Shamu. Repet fram har fastnat i en av knaparna och båten är på väg ner. Som tur är så finns en slussvakt närvarande som snabbt som ögat stoppar slussen, ombord på Shamu får de loss repet som fastnat och båten faller ner med en duns.

 

Vi ombord på Sothis kan ingenting göra mer än se på och hålla vår båt ur vägen. Vi påminns åter igen om att alltid vara alert och aldrig slappna av i slussarna som vår guru, Per Abrahamsson påpekat gånger flera på sin hemsida kanaltur.eu

 

I nästa sluss så mister jag koncentrationen i 10 sekunder, släpper blicken på mitt eget rep och förtöjning samtidigt som båten slussas ner och då sker exakt samma sak ombord på Sothis. Repet stramas och blir omöjlig att få upp. Det enda som jag kan göra nu är att kapa repet och tacka högre makter eller rättare sagt sin man, att det alltid finns en kniv att tillgå på nära håll.

 

Så nu hoppas vi ombord att vi lärt oss en läxa, SLAPPNA ALDRIG AV!!


7a665c06-0aaf-4303-9d77-f0d57e21bb07.jpg

Slappna aldrig av när du slussar!

 

I morgon börjar det riktigt mytomspunna och omtalat besvärliga avsnittet med massor med sjögräs och minimalt med vatten under kölen. Shamu och vi har under dagen försökt att få information från i stort sett alla lock keeper och alla säger

– No problem

– 1,60 meter

 

Tydligen är det flera hål i kanalväggen på olika avsnitt och man kan inte fylla på mer vatten då det finns risk för översvämningar i de hus som är belägna vid kanalen.

Efter 28 slussar är besättningen milt sagt mör och efter en skvätt rödvin så är det god natt i vår natthamn St-Léger-sur-Dheune.


4 september 2020 St-Léger-sur-Dheune 09.00.
 

Idag över det äntligen dags att kasta oss över den omtalade och fruktande kanalavsnittet på Canal du Centre, från sluss nummer 23 och 11 kilometer framåt till första slussen i slusstrappan efter Chagny.

 

Vi ombord har funderat, vänt och vridit på det faktum att vi sticker 1,55 meter och lovat maxdjup ligger på 1,60 m. Om detta påstående stämmer är ju allting frid och fröjd men om det inte stämmer så måste vi ha en plan. Om det blir grundare än 1,60 måst

e Sothis bli lättare, enkel matematik eller hur?

 

El Capitan smyger således upp på morgonen och tömmer diskret ut alla vattenkannor som vi har stående längs relingen i hamnen och då är vi 100 kg lättare. Vi har också pratat om att tömma våra vattentankar som rymmer 380 liter vid kritisk läge och dieseltanken är bara halvfull.

 

Sluss 20, 21, 22 och 23 går på rutin för oss och Shamu. Vi har vatten under kölen och inte ett sjögräs så långt ögat kan se. Visserligen har slusspersonalen haft trädgårdsarbete på dagens agenda och spolat i allt gräs från dagens gräsklippning ner i slussen med det räknas inte tycker vi ombord.

 

Vi slussar färdigt och så öppnas porten vid sluss 23 och likt tjuren Ferdinand på tjurfäktningsarenan i Madrid smyger vi oss sakta genom porten…….

 

78b8b2b5-6105-44a6-8e53-e410f696e2d2.jpg

Nu börjar de omtalade 11 km:pray:

 

El Capitan är alert och följer med på ekolodet och där på skärmen uppenbarar sig en brant stigande uppförsbacke……

 

Från 2,0 meter precis utanför slussen till 1,90 1,80 1,70 1,60 1,50 och 1,40 och då hörs ett rasslande oljud och det låter som kölen träffar en fransk rullstensås!


Följande sker inom loppet av 10 sekunder;

 

– Öppna alla kranarna, vi tömmer vattentankarna!! ropar El Capitan och jag springer med en förvånansvärd snabbhet ner under däck och öppnar bägge kranarna så vattnet forsar ut.

 

– Sätt dig i peken, är nästa kommando från El Capitan som har en teori att båten är tyngre bak än fram och vi behöver justera viktbalansen i båten. Jag löper fram och sätter sig längs ut på peken och ta mig tusan, det värsta skramlet under båten minskar, kölen släpper taget, farten går upp och vi flyter igen. Lustigt att tänka att några få extrakilon kan vara till nytta ibland.

 

Dessa omtalade 11 kilometer på Canal du Centre är verkligen grunt och sittande längs ute på peken ser Skarpöga på sin El Capitan. Han sitter framför ratten med axlarna strax under öronen och har bara ett fokus och jag ser vad han tänker; 
 

– Vi ska ta oss fram dessa förbannade 11 km, om jag så ska pressa mig igenom varenda meter!

 

0d905878-78cd-4c28-9c93-8592271bbc68.jpg

Pilen visar på normalt vattendjup på 1,80m

 

Det är en nervpirrande resa och ingen i besättningen får något större intryck av de omkringliggande omgivningarna som alldeles säkert är vackra.

 

El Capitan växlar fokus mellan ekolodet och att hålla sig i mitten av kanalen. Visar med teckenspråk aktuellt djup till mig som fortsatt sitter längst ut på peken och funderar hur långt jag kommer flyga iväg om Sothis plötligt går på grund, ordentligt.

Vi ankommer Chagny vid tolv -tiden och vi har bestämt oss för att invänta Shamu som planerat att stanna här idag eftersom de får besök av föräldrar. Planen är att dra vidare i morgon när slussarna öppnar igen. Idag är det varmt men när hettan lagt sig, tar vi en sväng på stan. 
 

Chagny är mysig liten fransk by och framförallt känd för Maison Lamelouise, restaurangen som inte har mindre än tre Michelinstjärnor. Dessvärre fanns det inget ledigt bord idag, annars hade vi firat att vi INTE behövt kran och transport för att ta oss vidare men som ordspråket säger:

 

”Ropa inte hej fastän solen gått ner, för svärmor kan komma med aftontåget”

 

65f90946-ce61-4152-a295-c3f8e93424fd.jpg

Tre Michelinstjärnor i en liten by, Chagny längs Canal du Centre.
 

Nu har vi 1600 meter till nästa sluss. Vi har gjort det vi kan och det är nu vi behöver hjälp från de högre makterna.


5 september 2020 Chagny klockan 09.00.

 

Så fort jag vaknar så minns jag, idag börjar de sista 1600 metrarna.

Jag tar plats längst ute på peken och El Capitan tar plats bakom ratten och båda två håller andan. Med jämna mellanrum kommer djupangivelser från El Capitan,

1,60…. 1,70….. 1,50…… 1,60

 

600 meter kvar till slussen, 400, 200, 100 meter.

 

Vi är beredda på att djupet kan sjunka precis innan slussen, något vi har sett tidigare….men vi glider in i den sista slussen och de högre makterna verkar vara med oss idag också.

 

Vi har precis passerat nålsögat men har fortsatt en bit kvar av Canal du Centre, men snart så styr vi skutan 180 grader söderut. Nu måtte vi väl ändå vara på den säkra sidan? 

Fortsättning följer enligt nedan……

 

Et ordtak til kan være på sin plass på dette tidspunktet, og jeg har valgt;


«Don’t count your chickens before they are hatched»
c587465a-f931-49fd-a431-1a060d821f9e.jpg
To nærgående slusevakter.

 

Vi nærmer oss siste slusen på Canal Du Centre som er sluse nr. 34b som har et vertikalt dropp på 10,7 meter, ganske høyt til å være på en slik kanal, men ikke noe uvanlig for oss det, bortsett fra at det er aller siste slusen på denne kanalen. Etter denne kan vi bare cruise ut på elven Saône og glemme alt som har med grunne områder å gjøre.
 

e2b9f2e1-2306-4a30-b5a8-d4df610e1df8.jpg

Shamu på vei ut av siste sluse på Canal Du Centre.

 

Vi har egentlig halvveis sprettet champagne flasken siden vi har passert de områdene med problemer og vi tjoer og hoier i slusen hvor både Shamu og vi er glade for at kanalen endelig er ferdig.

 

Men Canal Du Centre har mer å by på skal de vise seg.

 

Straks etter vi kommer ut av slusen går både Shamu og vi på grunn så det suser. Ekkoloddet slutter å vise dybde og hele båten vibrerer da stein møter bly. Farten synker drastisk og vi subber langs bunnen og kjenner hver eneste stein som ligger der, bank klank bank… Jeg forsøker å gi mer gass slik at vi ikke stopper opp helt, men det virker som vi har fått noe i propellen siden det vibrerer kraftig når jeg gir gass. Skarpøye spretter som en kanin ut på peken i baugen men det skraper fortsatt. Vi har ikke noe valg, vi må fremover og jeg gir gass og bare håper at den store steinen ikke ligger på vår kurs.

 

Etter noe som føles som en evighet så kommer vi oss over grunnområdet og vi er fri. Vi har nå bare noen hundre meter før vi er ute på Saône og dybden holder seg stabil på 3-4 meter! Endelig ute på elven så trekker vi begge pusten å sier hva i helvete, den så vi ikke komme….!

Saône er stor og bred, og ikke minst dyyyyp! Vi har fortsatt noen små vibrasjoner i båten ved høye turtall, men vi ønsker ikke å utforske dette nå. Vi sniker oss inn til marinaen i Chalon sur Saône og legger til så godt vi kan, utkjørte som vi er. 
 

Hafemmaister se ut til å forstå hvor slitne vi er og sier at vi bare kan ligge der vi er. Båten ser ut som den har kjørt i ut fra et leire bad og vi legger til ved velpolerte båter og kapteiner med store kapteinluer, vel vel det får stå til vi er framme og nå må vi sove et par dager.


92265042-e3aa-44b5-abb1-dcab5377c28b.jpg

Chalon sur Saône ønsker oss velkommen, med munnbind.

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Takk for hyggelige tilbakemeldinger, ja det var mer spennende enn vi liker. Men nå har vi sovet og er klare for elvecruise.

 

Follow the white rabbit!
6-7 September 2020 – Marina de Chalon sur Saône, France


5d704eb4-5614-4b67-b7ba-09d59c03b9c6.jpg

Det må være lov å ferie litt nå!

 

Marinaen i Chalon sur Saône er akkurat slik man forventer at en marina skal være. Det er godt med dybde, de har diesel, de har raskt internet og is nok til alle dine Gin and Tonic. Vi har sovet og hvilt ut etter siste måneders strabaser. Det er nå slik at vi har en tendens til å kjøre oss selv litt for hardt for lenge. Det er er ikke mange «hviledager» vi har unnet oss på de 5 måneder vi har vært ute. Vi er nok mye strengere mot oss selv enn våre tidligere arbeidsgivere.
 

e7c0643e-484f-421d-a8bd-634b77aee20d.jpg

Marina de Chalon sur Saône.

 

13e555af-7478-40ee-a496-5c31b8f0681e.jpg

Et torg i Chalon sur Saône.

 

At vi har klart å komme oss igjennom de Franske kanaler skyldes at vi har vært åpne for alternativer som har kommet til oss på akkurat rett tidspunkt. Om vi hadde stått fast på våre opprinnelige planer så hadde vi nå ligget i Charville messiers og ventet på at Meuse skulle åpne igjen, noe den ikke kommer til å gjøre på lenge.
 

82354025-a639-4c4f-8341-87bbb8360c7a.jpg

Ekte Fransk.

 

I Maastricht la vi oss til på gratis plassen i kanalen, men i løpet av ettermiddagen kommer det flere båter som gjør at vi må flytte oss lenger fremover. Denne lille flyttingen gjør at vi kommer i kontakt med en kar som har seilt på kanalene i 30 år. Han rykker i våre tilrettelagte planer og kommer med alternativer som vi tidligere ikke har sett for oss. Vi måtte virkelig ta oss en tur i tenkeboksen. Kan vi stole på denne personen? Vi bestemmer oss til slutt for å følge hans anvisninger.
 

Når vi er i slutten av Canal de Loing så får vi beskjed om at vi må, på grunn av vannmangel, sluse sammen med en annen båt som ligger å venter på oss. Denne båten viser seg å være Shamu som kommer oss til uvurdelig hjelp på en vanskelig del av turen og samtidig er de fantastiske mennesker. De har ikke tenkt å ligge å vente på bedre «vær» men kjører på, noe som gjør at vi kommer forbi denne hindringen også.

 

Under dette kapittelet så er det på sin plass å ta med vår kontakt med transport firma for frakt av båten om det skulle bli så ille. Mr THORAL Norbert på Norbert Transports et Guidage har vært veldig hjelpsom under den perioden som vi hadde plan B aktiv. Heldigvis slapp vi å benytte tjenesten, men om det hadde oppstått behov for transport så hadde Norbert fått jobben. Norbert skriver og forstår Engelsk helt utmerket og han kjenner havnene rundt Lyon godt. Du finner med informasjon her: http://www.norbert-transport-bateaux.fr


Hjelpen, eller det lille hintet har alltid kommet i perfekt tid selv om svaret ikke var helt åpenbart for oss.

 

233863c5-1b64-4276-94cd-df8a49e67bd2.jpg

Marked hver søndag i Chalon sur Saône.

 

En liten betraktning til, nå som vi er på farten hele tiden er behovet for å trekke seg tilbake ganske viktig. Vi kjenner nå et sterkt skille mellom det å sitte oppe i cockpit (ute) eller sitte nede i salongen. I salongen så er vi hjemme, og når vi sitter vi oppe i cockpit så er vi plutselig der vi tilfeldigvis ligger. I cockpit blir vi blir hele tiden påmint om vi ikke er hjemme.Forskjellen er såpass påfallende at vi blir ofte sittende nede «hjemme» å spise middag, eller tilbringe hviletid. Vi er glade for at vi har en båt hvor vi kan trekke oss nedunder og slippe å sitte til almen beskuelse hele tiden. For beskuet blir man 24/7. Hadde man vært like nærgående og tittet inn i vinduer ved et hus på samme måte som mange gjør når de ser inn i en båt hadde man antagelig blitt anmeldt for kikking.

 

f81cf7f6-f852-439f-a763-e5973ead554e.jpg

 

8 September 2020 – Marina de Chalon sur Saône, France.

 

Vi er nå uthvilte og klare for å sette baugen 180 grader sørover. De siste innkjøpene gjøres med bla. en kartbok over Saône som vi ikke hadde, vi topper opp dieseltanken og vasker litt klær før vi setter av sted ut på elven.
 

Elven er bred og dyp og det er nesten ingen sluser på veien. Vi suser nå sørover i 11 km/t i sol og deilig sommervær. Vi er overrasket over fraværet av trafikk, og vi kjører «som vanlig» alene på den store elven.

 

6a228f29-6562-4361-906d-71f246ed44be.jpg

Underbart med mye vann og god plass!


Vi klarer totalt 87 km i dag, og legger til på en kommunal brygge utenfor Belleville. Vi antar at den er gratis. Vi har nå ca. 50 km igjen før vi er i Lyon og da kommer vi ut på Rhône. Vi regner med å spise en god del km i morgen også. Det er ikke planlagt noe stopp i Lyon siden de for tiden har et stort pågående utbrudd. 

 

 

Link to post
Share on other sites

Högst ofrivilligt bad i Lyon!
9 september 2020 gratisbrygga vid Belleville 08.30.


I natt drömde El Capitan om smala trånga franska kanaler med ett djup på 1,50 meter. Han var mer än nöjd när han vaknade och vi styr ut på en älv som är bred och djup. Ingen ström och ingen trafik och vi bara njuter. Morgon är lite kylig men framåt dagen skall det bli närmare 30 grader.

 

d338bab1-55dc-472c-a337-5af9357626e9.jpg

Saône i morgonskrud.

 

Idag gör vi ett misstag i den sista slussen på Saône, vi glider sakta in när portarna är vidöppna men det lyser fortsatt en grön och röd lampa.


Varför gör vi då detta misstag?
 

Vid den sista slussen igår så fick vi klartecken via VHF att gå in i slussen, trots röd och grön lampa. Kanske det är så det fungerar här på Saône tänkte vi men har egentligen våra tvivel.

Det visar sig snabbt att vi inte ska tänka så mycket utan enbart agera på ljussignaler, vi får skäll på franska men vi fattar precis.

 

Slussen sätter igång och sedan tar det minst 15 minuter för att få grönt ljus efter portarna öppnas, vi bara väntar tålmodigt tills den gröna lampan lyser för oss. Vem vågar något annat, inte vi i alla fall.

 

Precis när vi kommit oss ur slussportarna känns det som vi får ytterligare en tydlig reprimand. Plötsligt hörs ett rasslande under båten och det skakar i ordentligt i ratten, ett märkligt och okänt ljud hörs under däck men vart kommer oljudet ifrån?

 

Jag springer ner och öppnar maskinrummet, men där ser ut som vanligt enligt mitt mycket otränade öga. Det rasslar än värre vid höga varvtal. El Capitan backar kraftigt och absolut ingenting kommer farande i bakvattnet.

 

Hmmm, vad tusan är det nu som hänt?

 

Och som vi inte hade tillräckligt att fundera över så dyker plötsligt kanalpolisen upp bredvid båten också. Det vore väl typisk om de vill se vår båtdokumentation just nu och dessutom har vi en vinjett som bara är giltig till dagens datum, men de bara vinkar till oss och fortsätter in i slussen.

 

Missljudet kommer och går under resan genom Saône för att till slut tystna helt. El Capitan tycker det att det liknar på ett oljud som vi hade ombord en tidig december morgon utanför Kosterfjorden då zink anoden ramlade av. Missljud i båt brukar sällan självläka utan alltid bli värre så vi behöver ta upp båten och undersöka zinkanodens närvaro eller frånvaro när vi kommer fram till Port Sankt Louis. Det skadar ju inte med en besiktning under båten efter våra grundstötningar i den franska leran.
 

Nåväl, resan fortsätter och vi passerar ett vackert Lyon men när vi närmar oss Rhône är oljudet tillbaka och skakningarna i ratten intensifieras. El Capitan försöker backa och detta ökar vibrationerna det så det märks i hela båten.


93d52ce8-7bb7-4bdf-890a-4a75bd4998ea.jpg

Ska vi behöva åkalla högre makter igen?

 

Vi bestämmer oss raskt för att hitta en plats att lägga till, för ut på Rhône, ska vi INTE så länge detta förbaskade oljud och vibrationerna inte får en rimlig förklaring.

 

Vi lägger till en vid en brygga där en stor varningsskylt talar om att förtöjning är förbjuden såvida man inte har speciellt tillstånd, och ett sådant tillstånd gav vi oss själva precis just idag.

 

Nu ska dykutrustning, luftkompressor och strömaggregat, som ligger nerpackade i båtens alla skrymslen och vrår fram, för nu ska El Capitan bada för första gången i sommar…..

 

För att göra en lång historia kort så har El Capitan ett el-aggregat att meka med när tid finnes och vi fick ta oss till närmaste båthamn där det fanns ström. Tack och lov så ligger en fin och framförallt djup gästhamn ca 1000 meter tillbaka på floden. Vi ombord har blivit väldigt upptagna av djup i allmänhet och djup under kölen i synnerhet den sista tiden.

 

El Capitan trycker in sig i ett ålskinn till dykardräkt, tar på sig simfötter och cyklop. Han hoppar i ett grumsigt vatten med sällskap av en hel svanflock runt aktern och med en skruvmejsel i högsta hugg….
 

fbf600e3-32b4-4d97-90a0-a0d82cbeecf8.jpg

El Capitan i sitt lilla ålskinn.

 

Han försvinner under båten och kommer upp med….


1ce841fa-9077-44d0-94dd-589c20ce5097.jpg

En plastpåse som tvinnat sig mellan propellern och zinkanoden.
 

När den förbannade platspåsen mellan propellern och zinkanoden är borta är Sothis nöjd igen. Motorn låter som den ska och inte en vibration märks när vi svänger ut på floden Rhône och här går det undan med hjälp av medströmmen.

 

Efter en lång dag tråcklar vi in oss på en gratis förtöjningsplats vid Givors med strömmar som märks i båten och som kommer från alla vädersträck och besättningen blir inte gamla, idag heller.

 

 

Link to post
Share on other sites

Gunga Din skrev for 5 timer siden:

Det var ju tur i oturen att det bare var en plastpåse ! :smiley:

Absolut, vi har hatt mye rart i propellen i den siste tiden, men alt har gått å fjerne med litt hard revers. Denne ville ikke ut og lagde en masse vibrasjoner. 

 

ebonita skrev for 4 timer siden:

Been there - done that....

Dæven, den så ikke god ut @ebonita den ser ut til å sitte godt.

Link to post
Share on other sites

Tournon-sur-Rhône.

10 September 2020 gratisbrygge Givors Rhône, France.
 

Gjestebryggene på både Saone og Rhône har vist seg å være ganske bra og mange hakk over det man finner f.eks. på Seinen. Mange av de kommunale flytebryggene er gratis om du ikke vil ha strøm. De tilbyr bla. vann noe du kunne se langt etter på gratisplasser i Tyskland eller Nederland. Du kan dessuten ligge godt på begge sider av slusene om du spør pent.

 

Noen steder får vi ganske rask dårlige vibber av tvilsomme folk som henger rundt bryggene til langt på natt. Givors var et slikt sted selv om bryggen hadde lås. Et par ungdommer forsøkte å ta seg inn på bryggen rett etter vår ankomst, men de klarte ikke å komme forbi dør nr. 2 som går ned til bryggen der vi ligger. Det ble i frustrasjon sparket i døren før de dro videre og fant på faenskap andre steder. Hva de skulle på ut på den lille bryggen der bare vi lå kan man bare gjette på.

 

a9a5c87c-a2c8-4b5a-806a-e2642f00dc12.jpg

I Frankrike er «Durex automater» fremdeles tingen. Dette er en av de med rikholdig utvalg for hele lørdagskvelden, dagen derpå og 9 mnd senere.

 

Vi sover lett på slike steder og er oppe flere ganger om natten for å sjekke forholdene. Vi er uansett alltid klare for å forlate rask om det skulle bli nødvendig. Men natten forløp uten noe trøbbel og ungdommene var sikkert bare interessert i å slå av en hyggelig prat med to kanalfarere…
 

Vi har betalt VNF kanalavgift for 7 nye dager da den vi hadde gikk ut den 9 Sept. Vi syntes vi har fått utrolig mye for de 1500,- kronene vi har betalt i kanal avgift hittil. Om Tyskland var den store positive overraskelsen i 2014 så har Frankrike overrasket på denne turen. På forrige kanaltur så var vi kanskje for kort innom til å få et godt inntrykk.


99934394-5cc9-49b0-90c9-8fa7c40cea3a.jpg

Den gamle kabel hengebroen mellom byene Tournon-sur-Rhône og Tain-l’Hermitage.

 

Jeg syntes fremdeles at Frankrike er merkelig på mange måter. En ting som må nevnes er de kompliserte og mangfoldige åpningstider på alt mulig som for en nordmann er vanskelig å forholde seg til. Når vi er tørste så er Franskmenn sultne, når vi er sultne så er Franskmenn trøtte etc etc.. Ikke tro at du kan komme inn for bare å ta et glass vin, nei det er ikke lov. Derfor kommer vi aldri oss på vinbar eller på restaurant for det er ikke åpent når våre nordiske mager er sugne.

 

Det var vel også det vi opplevde i 2014, stengt stengt stengt det er litt frustrerende, men Franskmenn ser ut til å trives med det. Vi må nok tvinge vår interne mat og drikke klokke etter Fransk tid om det skal bli noe på oss.

 

Vi klarer 3 digre sluser og litt i overkant av 7 mil i relativt uinteressante områder før vi legger til i denne flotte middelalderbyen Tournon-sur-Rhône.

 

6285475d-20b3-4e0f-8005-9b94fad4e857.jpg

Marc Seguin (20. april 1786 – 24. februar 1875) var en fransk ingeniør, oppfinner av ledningskabel-hengebroen og den multirørformede dampmotorkjelen. Nok til en staslig statue.

 

1b6feade-d5ab-44fc-9761-44648f1e9212.jpg

Den gamle kabel broen i Tournon-sur-Rhône.

 

Her er det en veldig hyggelig politimann som tar seg av gjestehavnavgiften. Havnen og byen forøvrig føles veldig trygg og er absolutt verd et par dagers besøk. Vi bestemmer oss derfor å bli liggende et par dager, kanskje vi rekker å gå på vinbar før de stenger, eller åpner...??

 

 

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Ett glas bourgogne i Viviers.
12 september Tournon 09.20, France.

 

Dags att lossa förtöjningarna igen och fortsätta längs Rhône och nu börjar vi närma oss slutet på denna kanalresan. Sothis skall bli en segelbåt igen och vi ska segla ut i medelhavet. Det känns nästan lite overkligt att vi, genom egen arbetsinsats på alla sätt, rest kors och tvärs på Tyskland, Nederländerna, Belgien och Frankrikes inre vattenvägar. Vi har bara träffat vänliga och hjälpsamma medmänniskor på vår väg och i rätt tid. Tänker på mannen i Maastricht som fick oss att välja en annan rutt än planerat och Shamu som vi tillsammans besegrade Canal du Center med ett nödrop.

 

Rhône är vilsam att färdas på och vi är förvånad över hur lite trafikerad den är. Vi möter en eller annan läkter och några enstaka fritidsbåtar, i övrigt är vi själva.

 

Den 17 september har vi bokat kran och riggning på Port Sankt Louis och vi har således god tid på oss. Vi börjar också planera för att hämta minste matros som skall mönstra på Sothis igen och vi glädjer oss verkligen till att få honom ombord. Jag ska också besöka Mora med Tora och dottra mi som jag inte sett sedan midsommar. 


Efter ca 7 mil och 4 STORA slussar anländer vi till Viviers.

 

30dba70e-00bc-40fb-979c-d60e14517e40.jpg

 

92086ba1-3c80-479e-b3f4-5e8d38e37663.jpg

Slussarna är långa och djupa.

 

Hamnen är nyrenoverad med flytbryggor och ca 1.80 meters djup. För 160 kronor får vi tillgång till el och vatten och vi är den enda gästbåten i hamnen.

 

Viviers är verkligen en fin medeltida by och vi bestämmer oss för att ta ett par dagar för att se oss omkring.


f74e53ce-f3d9-4a17-af77-b2aceae47c13.jpg

Fine bakgårder i byen


aadf526d-6a8c-4518-84d6-862b71312b89.jpg

Le Cathedral.

 

d086fc43-e999-44b6-9d62-442f5a82d70a.jpg

Spännande baksida av byens resturant med dekorerade rör på väggen.

 

El Capitan har i tidigare inlägg beskrivit hur osynkade vi är med den franska rytmen gällande mat och dryck men på resturang Ginger förstår krögaren direkt vad vi suktar efter.

 

Så får vi äntligen vårt efterlängtade glas med fyllig bourgogne, den franska vita krämiga Brie osten serverat med bröd och torkade fikon och aprikoser på en svart skifferplatta. Jag är salig och eftersom ost är min passion och inte El Capitans så slinker i stort sett hela osten in i gapet på mig….. och straffet kommer när jag ligger vaken och vänder och vrider mig i magplågor den natten.

 

Måttlighet skall ju vara en dygd och att jag aldrig lär mig!!
 

aef98eb4-4c5f-439c-946f-932699968950.jpg

Trange gater holder solen og varmen borte samtidig som vinden sirkulerer gjennom byen.

 

5b55f64c-8d2a-4169-98b3-47a12317a6c3.jpg

Det går i mur


BBD65BA8-FDE1-460B-ABBC-EEDC2EEAB08A.jpeg.1ac323a8c8d88c9059e36d70429e570b.jpeg

Klar for frokost


0C67B246-F045-4F87-94CB-82C050BBD3E2.jpeg.2b79bb7447a6b24d57a3bc41862e4f7d.jpeg

En illustrasjon av hvordan det kan se ut OM det hadde vært åpent.
 

13 september 2020 Viviers.

 

 

Det är en värmebölja igen och luften dallrar av hetta. Under dagen kommer det in en stor vacker segelbåt i hamnen. Ombord huserar Erik och Dion som hämtat den nyinköpta båten, North Wind 55, i Port Saint Louis för två dagar sedan och planen är att ta hem båten till Danmark genom kanalerna.

 

Efter en mycket trevlig kväll ombord på North Wind önskar vi dem god tur och vel hjem. 

I morgon går färden vidare och vi har ca 15 mil och fem slussar kvar innan vi kan arkivera vår slussbräda.

 

906187db-3d71-4dea-aa9f-ad56f3eea1e7.jpg

När ljudböckerna tar slut….
 

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

The Middle ocean.

14 september 2020 Viviers, France.

 

Klokken 08.30 legger vi igjen ut på elven og smyger oss sørover i vår nåværende fart på 12-15 km/t. Den høyeste slusa i dag er på hele 23 meter, noen som vi tror er den høyeste på denne turen. Men slusen her er Rhône er rolige og trygge. Det eneste man må passe litt på er vinden fra akter som har en tendens til å skyve akterenden ubehagelig langt ut. Vi har derfor nå lagt oss til en vane og ha båten sakte i revers slik at aktertauet fungerer som et spring når vi sluser på disse slusene.

 

Vi planlegger ikke en lang dag i dag, vi ønsker nemlig ikke å komme til Port Napoleon lenge før tiden for påmasting. Vi kan like greit tilbringe litt ekstra tid her på elven og titte innom fine franske byer og slott i steder for å ligge i en båthavn med kun verksteder.


Klokken 14.00 legger vi derfor til utenfor vinbyen Roquemaure på en gammel kai som skal være dyp og god, men litt utsatt for Mistral vinden om den skulle vise seg. Hittil har det mer eller mindre vært vindstille på Saone og Rhône. Nå vi kommer frem så viser seg at denne kaien er et stykke fra byen og på en ganske øde plass, men vi legger til. Varmen er fremdeles inne i en plagsom periode med over 30 grader utover kvelden. Mannskapet forsøker å holde seg i skyggen så mye som mulig samtidig som vi gulper ned kald vann. Vi burde gå en tur til den nærmeste vingården før den stenger kl.1800, men føler oss for varme, og solen steiker fremdeles.


6d784d9f-64ed-4f7a-a3e5-8828a551f805.jpg

Hele Frankrike er et kulturminne.
 

Utpå natten våkner jeg plutselig av stemmer på utsiden av båten, klokken er ett på natten og det er stupmørkt siden vi ligger i ødemarken. Hvem pokker er her ute i mørket nå på en mandag? Joda, 3-4 meter fra båten har det samlet seg en liten ungdomsgjeng som står og røker og prater ganske høylytt, veldig nære syntes vi. Hva vill de, hvorfor er de her?

 

Vi bestemmer oss for å stå opp, vi slår på et lys for å bekjenne at vi er våkne. Vi ønsker ingen konfrontasjon (sur gubbe som kjefter) og de har jo ikke gjort noe galt. Så vi blir sittende i salongen å lese og vente. Dette blir en lang natt, vi vurderer om vi skal løsne fortøyninger og kjøre til nærmeste sluse som er ca. 10 km nedover elven, det er en opsjon vi er klare for om det skulle utvikle seg til noe mer.

 

Men etter vel halvannen time gir de seg i vei og forsvinner i mørket og alt blir stille. Vi lytter lenge og vel med våre døve ører for å høre om de kommer tilbake, men det blir helt stille og vi ser ingen utenfor i mørket, så går vi til sengs og er glade for at vi har god tid og kan sove lenge i morgen. Det skjer ikke noe mer den natten og vi sover som ingenting hadde hendt, og det har det jo ikke.


6386b7bc-7b52-4c07-9165-43bb0ce70211.jpg

Vår plass hvor vi møter ungdommer på natten. 
 

15 september 2020 Roquemaure, France

I dag er planen og komme oss til Avignon som er knappe 20 km nedover elven. For å komme inn til selve byen må vi opp motstrøms på sideelv som også er en del av Rhône. Det er ledig plass langs kaien når vi ankommer og vi får beskjed om at det er gratis overnatting siden de ikke kan tilby dusj og toalett på grunn av Kina viruset. Strøm og vann kan vi bare forsyne oss med helt gratis, der er service!


e8e8dfa0-6757-43d8-8292-4ac173232a9c.jpg

The Saint Benezet bridge på veien inn til Avignon.

 

Siden vi er så tidlig fremme så bestemmer vi oss for å innta en lunch ute på en av de bedre spisestedene i Avignon. Vi finner et bort i skyggen på en koselig restaurant med god avstand til neste bord og nyte en herlig 3-retters lunch med sild og syltede grønnsaker til forrett, pasta med pesto til hovedrett. Alt dette svelges ned med en dyr rødvin. Til dessert kom det en nydelig liten kjeks med plomme kompott og vaniljeskum på toppen og en liten kopp sterk kaffe. Alt i alt en herlig lunch med passe porsjoner hvor man ikke kjenner seg stappet.


2c8f2a5a-b58c-471a-be76-5590da2d34fc.jpg

El Capitan forsøker noe annet enn frysetørret kaffe…

 

aee2ed24-ec8f-42c0-8f0d-ed30622c63ad.jpg

Skarpøye ser ut til å nyte å slippe å lage lunsjen.

 

Middagen blir inntatt på Des Carmes som er en fusjon av alle kjøkken fra Azerbaijan til Marokko og alle land i mellom. Årsaken til at den ble denne restauranten var at vi tidligere på dagen var innom en flott delikatesse butikk hvor de hadde Libanesiske godsaker. Innehaveren Lala og hennes mann drev også en restaurant i byen og etter å ha smakt på alle godsakene i butikken var ikke valget vanskelig. Ingen Fransk middag altså, vi burde skamme oss.

 

02e7f86f-e80b-461a-a3bb-4e82bc4476a4.jpg

Fusjons forrett hele Middelhavet på en tallerken. Nå kan vi bare setter kursen hjem.


16 september 2020 Avignon, France.


I dag skal siste del av Rhône gjøres og vi kommer ut i Middelhavets vann i løpet av ettermiddagen. Denne strekningen må gjøres unna i en etappe siden det ikke er noen liggeplasser på veien. Slusen inn til Port St. Luis har spesifikke åpningstider så timing er viktig om ikke man ønsker å kjøre opp og ned elva å vente på åpning.
 

Vi hadde håpet at det var mulig å vente helt inntil slusa, men nei det er for grunt å legge til for oss. Vi må ta noen strafferunder på elva siden vi er tidlig ute, men så får Skarpøye en lys ide og ringer opp slusa for å melde fra at vi ligger å venter på neste åpning. Da får vi beskjed om at de kan åpne om 20 minutter!! Hva man kan få til tenker vi og ruser tilbake mot slusen. Etter slusa kjører vi ca. 5 nm før vi ankommer til Port Napoleon kl. 17.08 og hele 96,4 km tilbakelagt distanse. Fra nå av blir det avstander i nautiske mil og ikke km.


f2e6cb68-4c68-49ab-a8cc-8fcee979364c.jpg

Slottet i Tarascon er store saker.

 

Vi er ganske møre og tørner inn ikke lenge etter ankomst. I morgen tidlig kl. 0800 har vi time for påmasting! Kanskje litt for stramt skjema? :rolleyes:

 

 

 

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Where is the mast?
17 September 2020 Port Napoleon, France.


Før vi dro var det et firma som het Navy service i Port St. Louis som skulle være et godt sted å maste på og få gjort diverse båt saker. Navy Service ligger ca. 1,2 nm østover fra Port St. Louis og tilbyr tjenester som påmasting etc. Når vi diskuterte frakt av masten fra Tyskland så snakket vi hele tiden om Navy Service siden det var et firma vi hadde hørt om. Vi har helt til for et par dager siden trodd at masten vår lå på Navy service, men det skulle vise seg å være feil. Etter at masten var levert fikk vi en mail fra det vi antok var Navy Service på at masten var mottatt og lagret, og at vi var velkommene til å legge til på brygge D når vi ankommer, vel og bra tenkte vi.

 

Etter en nærmere kikk på kartet ser vi at Navy Service ikke har noen brygger noe som var litt pussig. Vi sjekker også Google maps og ingen pongtonger er å se. Mailen sjekkes nøyere og det viser seg at den kommer fra Port Napoleon og ikke Navy Service, to forskjellige firma som ligger et godt stykke fra hverandre. Port Napoleon har en D brygge så da fant vi i alle fall ut hvor vi skulle. Det skal legges til at min forespørsel til Navy Service aldri ble besvart, og Fastmast som transporterte masten opplyser at de leverte denne til Port Napoleon, og ikke til Navy service som vi egentlig hadde bedt om.

 

Det skinner kanskje igjennom for dere nå at vi har vært litt i villrede om hva som er hva her nede. Port St. Louis er den første plassen du kommer til etter slusen fra Rhône. I tillegg til den lille byen ligger den kommunale gjestehavnen. Her kan du, etter den informasjonen vi har fått, ikke får gjort noe med båten så dette er en ren gjestehavn. Havnen ser forøvrig relativt full ut, og vi kjenner ikke til servicenivå. Fordelen med å ligge her er at du har nære til matbutikken. Det er noen utesteder, men byen skal etter sigende være temmelig kjedelig i følge informasjon vi har mottatt. Kjører man østover kommer du, som nevnt, til Navy Service, og for å komme til Port Napoleon må du enda lengre øst og ut av havnebassenget for så å kjøre inn en smal renne vestover.

 

img_0445.jpg

En «enkel» forklaring av hva som er hva her nede.

 

9feda8e4-1f9e-4ec0-acb6-c4ef54fbe14d.jpg

Sothis er den eneste med gule snørrbarter.
Båten vår er så liten her nede, har den krympet på kanalene?

 

Så, spenningen er på topp under frokosten, er vi på rett sted? Vi er selvsagt tidlig ute og ligger på plassen for påmasting kl. 07.30. Det er foreløpig stille som i graven, men plutselig som et mirakel dukker det opp sterke karer fra alle kanter, endelig i gode hender.

 

«Have you prepared the mast?» er det første spørsmålet jeg får… «Eh, no» svarer vi og vårt bilde av hjelpsomme sterke karer blekner litt.. Neste spørsmål fra de sterke er; «Where is the mast?» Og vår forestilling om at dette skal gå glatt forsvant plutselig som dugg for solen.

 

Vi svarer «we don’t know where the mast is, it’s supposed to be here» sier vi i en litt høyere tone enn tiltenkt. Så begynner den Franske kakkafonien hvor alle utenom oss deltar i letingen etter en mast som skal ha kommet, og det er noen hundre master her for å si det slik. Etter litt leting ser vi den nedpakket masten vår ligge i et stativ og peker og sier «here it is»!
 

Juhuu, masten er nå lokalisert så nå er vi på track igjen.
 

Masten hentes frem med brummende redskap og nå ligger den ved bryggen og vi kan roe ned litt. Så kommer en av karene bort å sier «you have to prepare the mast». Her står det nå to skandinaver som ikke skjønner et ord, hva mener han? Vi forklarer at vi har fått en pris for påmastingen og at vi har like mye peiling på å forberede masten som vi har på å fly romfergen.

 

«I am only running the crane, you must do all the work» sier vår kar. «Call the boss» sier vi i en tone som ikke er helt diplomatisk. Karen forsvinner og kommer tilbake med ny kar som hyggelig forklarer oss at her nede så har alle hver sin jobb og at vi bare har bestilt kran og ikke en rigger til å rigge opp hele stasen. Vi forklarer at vi selvsagt må ha en proff rigger, med en selvklarhet at det må syntes på oss at vi ikke kan et eneste dugg om påmasting eller rigging.


«Tilfeldigvis» driver denne karen et riggerfirma og kan tilby det vi trenger, så hendig. Vi blir loset inn til et kjølig kontor hvor forhandlingene foregår, og her føler vi oss mer på hjemmebane. El Capitan legger lista umiddelbart og sier at riggingen kan maksimal ta en time, for det gjorde de i Tyskland..! Da får dere nesten dra tilbake til Tyskland sier riggersjefen og ramser opp alt som skal gjøres og kommer til at dette tar en hel dag (8-9 timer), minst! Og prisen pr. time oppfatter Skarpøye til 170 Euro..det blir ingen julegaver på noen i år. Heldigvis er den korrekte timeprisen 70 Euro pr. time, batteriet på høreapparatet til Skarpøye byttes ut.


f6076094-d58a-4b46-89c8-3753266ae703.jpg

Det kjølige kontoret. Dette er bare et av mange firma på denne enorme plassen.


Som nå alle har forstått så blir ingen påmasting i dag, men vi avtaler at en rigger fra Global Nautic kommer å klargjør masten i morgen tidlig kl. 08.15.


18 September 2020 Port Napoleon, France.
 

Vi står klare dagen derpå når vår mirakelmann Markus fra Tyskland ankommer og han gjør en utmerket jobb med å klargjøre masten, masten blir koreografert på plass som bare en Tysker kan. Vi aner selvsagt ikke om dette ble fagmessig utført, men etter å ha snakket med lokale seilere så skal Markus være en av de beste og mest nøye blir det sagt. Vi sto mest unyttige på sidelinjen og det er noe vi trives dårlig med, men noen ganger er det lurt å la ekspertene jobbe i fred.

 

Regningens time har kommet og vi sitter igjen på det kjølige kontoret og hører klapringen fra tastaturet og føler at lommeboken blir lettere for hvert tastetrykk. Han ser opp og smiler mens han sier at dette ikke tok en time, og når El Capitan påpeker at det heller ikke tok en dag så bryter latteren ut på kontoret, og vi blir fakturert for 5 timer med rigging. Det stemmer godt med våre observasjoner og, etter det vi kan se, fikk vi en time gratis siden han også byttet ut det gamle wire-genoa fallet for oss.

 

Genoafallet, som vi hadde kjøpt inn på Benns i Sverige, var tydeligvis laget i Dyneema og kunne antagelig løfte hele båten i følge Markus, men den må beskyttes der hvor Dyneema kjernen er eksponert for UV noe som er helt i toppen. Det blir håndsydd en liten lærpung til det formålet. Vi har hørt at du kan få utført absolutt alt som har med båt å gjøre her i Port Napoleon, og jada det er en egen kar som syr lærpunger her også.

 

8196d14a-9fd3-4ae9-8ac8-918c761955d0.jpg

Lærpungen

 

Etter en varm sykkeltur til butikken i Port St. Louis så storhandels det som vi skulle eie en Volvo stasjonsvogn. Det blir derfor en enda varmere og meget vinglete tur tilbake med overlastede sykler som nesten er på felgen av tyngden. Når kvelden er omme merker vi at det er på tide med et par dager uten å gjøre noe. Vi har ikke engang hatt tid til å feire at vi har kommer til Middelhavet. På tide å la sjelen også lande.

 

19 September 2020 Port Napoleon, France.

Sover leeenge, og spiser en lang frokost samtidig beundrer vi vår kanaltur i Europa, og minner oss på at vi har sluset oss igjennom Sverige også. Det er med litt vemod at vi forlater kanalene kjenner vi.


58dcc1ab-47dd-4a14-88d3-de0d4f356c44.jpg

Vår kanalferd er over for denne gang og vi har tatt oss frem til målet i  rask gangfart.


Budsjettet til og med august har vært klart lenge, men ikke fått plass tidligere. Dette er fordelingen av kostnader siden mai 2020. Det er litt ille når diesel kostnadene er større en nytelsen, men sånn er det når man kjører på nesten stengte kanaler. Vi må jobbe hardere med nytelser og kjøre mindre motor heretter.

 

d3358f6d-dc93-4bd3-8955-62aa4fc393fb.jpg


 

Her er noen bilder fra Port Napoleon. Her må det være mulig å gjøre enormt gode kjøp samtidig som man kan få fikset det meste på stedet.

 

5fd09051-af85-481d-ac63-aaec861c35d1.jpg

96d1f36a-a98f-4d3a-af31-c82a2292532a.jpg

49a23c98-c65b-4b74-a1f0-2ef36831d23c.jpg

e7f98418-b4e5-40e8-b5a5-72b13d01e35f.jpg

390e271e-db1d-4800-adcb-377dc30880a6.jpg

En drømmebåt Boreal 47 klar for nye ekspedisjoner.

 

e193e36f-bdc7-40c2-8497-76364dd9dda8.jpg

Mafiaen er også her med båt.

 

f56bbab7-d37a-4848-99b4-b12e83349bd4.jpg

Spenstig kjøl, Skarpøye er glad for vår grunne kjøl.

 

Det eneste vi skal rekke i kveld er å feire at vi har kommet hit, El Capitan har en gammel sliten Cohiba sigar som han skal forsøke å få fyr på.
 

347cb310-9ea6-44c4-889f-2c8c6160bbe9.jpg

Et hav av pinnebåter, på land..

 

God helg!

Redigert av Barbaria (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Takk for turen så langt, og at dere tar dere tid til å dele med oss gjemmekontorseilere på Båtplassen 🥂! Det er utrolig gøy å følge dere! Tekst og bilder er i særklasse. Neste høydepunkt på gjemmekontoret er neste kapittel fra Sothis.

God tur videre!

Redigert av Phoebe (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Takk for hyggelige ord alle sammen :wink:

Vi er ute av det brune, og snart skal vi ut på det blå, men først..

 

Nya accessoarer till Sothis.

20-23 september 2020 Port Napoleon. Brygga D.

 

Vi befinner oss fortsatt på Port Napoleon och vi planerar att vara här 2-3 veckor innan vi är färdiga och beredda inför nästa etapp och segling i medelhavet.

 

Båten har äntligen blivit en segelbåt igen med segel, ruff och köl och det känns bra. Vi behöver fixa en del saker på båten och planera för att minste matros skall hämtas. Som tidigare skall vi ha båtskolan ombord under resten av skolterminen. Matrosen ombord har som ni förstår, många strängar på sin lyra och nu ska jag växla upp och bli högstadielärare. Hujedamej!

 

Vi har haft fina dagar ombord och vädret har växlat mellan sol, åska, blixt och dunder.

 

Till helgen väntas kraftiga vindar ifrån nordväst som vi förmodar är den omtalade mistralen som utgår från Rhônedalen och vidare ut i havet. Spännande att få stifta bekantskap med denna omtalade vind, å andra sidan så är det alltid problematisk att få ett intryck från en brygga i lä, man bör ut och tampas med mistralen helt enkelt.


9435dc4b-62fc-4b5f-8325-f98da12c743e.jpg

Är det Mistralen som kommer??

 

Vi preparerar och förbereder alltså båten men också oss själva för vidare färd. Nu har vi färdats söderut och nu vänder kursen österut till att börja med.

 

Jag har under lång tid haft en plan eller en dröm som nu börja närma sig, att på egen köl segla in i hamnen på Gozo och möta min son där.

 

Så… vi har fullt upp! En del är fixat men vi har en del kvar.


Done! 

– Kopplat på det elektriska i masten och allt fungerar som det ska- han är händig den där El Capitan.

 

6aef01d2-a1a4-4c0c-a458-da78c20bbd3b.jpg

Handy man… I like!

 

– Köpt nya fendrar i samma storlek och modell. 
 

Båten har haft fendrar i alla storlekar och färger men nu ska Sothis få en ny höstgarderob. Hon är värd detta efter slitet i kanalerna och när hon nu ska frottera sig med alla andra högdjur, det vill säga båtar från 55 fot och uppåt med skinande, putsade och glänsande skrov och däck och definitivt klädda fendrar.

 

Apropå klädda fendrar…. jodå, vi har också gjort ett försök att kamouflera våra tidigare fendrar olika färger och storlekar i ett försök att se estetiskt tilltalade ut men dessa tygstrumpor skavdes sönder mot klipporna under en semester på 3 veckor i den norska skärgården.

 

Här måste man ha en hel låda full av fenderstrumpor så att man alltid ha en hel strumpa att sätta på om man skulle få en reva eller maska eller så lägger man aldrig till vid en klippa och bergsknalle på den franska rivieran.

 

– Digital karta till kartplottaren över medelhavet och Svarta havet är införskaffat.

 

– Lämnat in en kapellsida för byte av en dragkedja. 

Jodå, vi har en symaskin ombord och jag kan sy men att få tag i en dragkedja som håller måttet är inte lika lätt och här finns det yrkeskunniga människor som kan sy i en dragkedja i sömnen.

 

-Tvättat båten med HP7 och högtryck. 

Vi skrubbade, tvättade och spolade en hel arbetsdag och Sothis blev en relativt vit segelbåt igen. Inte på långa vägar så bländade vita som sina grannar men ändå och ska vi vara riktigt ärliga så är besättningen ombord så välpolerade de heller.

 

– Storstädat inne i båten bland alla krokar och skrymslen som finns i en segelbåt och dem finns det gott om ombord.

 

– Kollat upp bäst före datum på alla specerier och konserver och kollat mjölpåsar efter mjölbaggar! Min fasa ombord efter kackerlackor. 
 

– Beställt biljett hem Sverige för att hämta minste matros och möta Mora med Tora och dottra mi.

 

Do do listan – alltså en hel del arbete kvar!

 

– Tvätta alla tågvirke.

Vi har slussat oss igenom Sverige på kors och tvärs och hela vägen från Tyskland ner till Frankrike så våra tåg och rep är mild sagt igengrodda av lera och allt annat slem som finns på slussväggarna.
 

– Beställa solskydd till takluckor som man kan skicka till hamnen. Solen är skoningslös!

 

– Få genuan på plats igen! Vi ombord glädjer oss åt att hissa vårt favoritsegel igen. 
 

– Beställa myggnät till negångsluckan. Myggorna biter hungrigt och är särskilt förtjust i Skarpöga.

 

– Tvätta och polera skutsidorna. Bli av med ”snörr barter” som norrmannen ombord kallas det gulfärgade skrovet.

 

– Planera rutter inför kommande seglatser. Detta ska bli så spännande!

 

 

Detta kom flytande efter slussen i Port Sankt Louis! Tydligen kommer det från dåligt väder i Rhône dalen.

 

 

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...