Jump to content

Finurlige strømproblemer - landstrøm


bliss X

Recommended Posts

En liten tilleggskommentar. Terskelverdiene for farlig strømgjennomgang ble definert på ny for flere år siden, og man er i en del gitte situasjoner ikke tilstrekkelig beskyttet med 30 mA i en fritidsbåt.

 

Det er jo derfor det foreligger et spesifikt krav om at enkelte kurser i en fritidsbåt skal være sikret med et 10 mA jordvern.

Link to post
Share on other sites

Ordet "Jordfeil", hver gang det samme.

Akkurat det er grunnen at det blir misforstått om og om igjen.

 

Den bryter ikke i det hele tatt ved "jordfeil", men hved strømfeil/strøm-"lekkasje".

 

 

Og jeg er ikke helt enig med deg, Shore.

Stålbåter er elektrisk sett alltid det som er mest sikkert, som på bil.

 

Dvs. hvis man får kontakt til en fase (at man står mellom fasene) har man på stålbåt en bedre sjanse for å ikke blir kokt så lenge, enn på kunststoffbåter,

siden kroppen ha en større sjanse for å bli jordet tidligere. :rolleyes:

 

Også ved lynnedslag er stål bedre enn kunststoff, da blir båten flest til et faradays bur. :smiley:

 

Så da, ønsker en fin helg.

 

:seeya:

Jørg

 

Joerg, jeg er helt enig i det du skriver om betegnelsen. Jordfeilbetegnelsen er til å missforstå.

 

Vi er nok også enige om sikkerheten i en stålbåt, men det var ikke temaet her. En stålbåt er ledende uansett hvor du tar på den, og en jordfeil i båten, hvis den ikke blir oppdaget av jordledning eller "jordfeilbryter" vil skape en eneste stor ledende klump. Uansett hvor du tar i den vil du, om du står med god jordforbindelse selv, kunne få livsfarlig strøm gjennom deg. I eller på en plastbåt vil dette kun skje via få punkter (les propell), om du ikke tilkobler landstrømmen, knapt noen.

 

Bare et lite eksempel, om du som trådstarter ikke har med deg jord eller jordfeilbryter ombord.

 

Scenario 1: Du har med deg en lampe ombord i plastbåten. Lampen av metall er det jordfeil på, men du oppdager ikke det for du satte den på etter at du gikk ombord. Den lyser fint, står på dørken av plast eller tre. Din lille håpefulle kommer klatrende opp metallstigen og roper, mamma sier middagen er klar, før han klatrer ned og løper inn igjen. Du smiler og går inn til middag.

 

Scenario 2: Du har med deg en lampe ombord i stålbåten. Lampen av metall er det jordfeil på, men du oppdager ikke det for den lyser fint for båten står i trekrybbe og er isolert fra bakken. Din lille håpefulle kommer for å fortelle at middagen er klar, griper tak i stigen for å klatre......

 

Du smiler garantert ikke.

Link to post
Share on other sites

Kan nevnte hvordan det fungerer i min båt - jeg har montert skilletrafo. Når båten står på land skal det monteres en "broledning" inne i skilletrafoen for å bryte skillet slik at 220V anlegget i båten blir "koplet" til resten av "anlegget" i mitt hus, på samme måte som f.eks. alt av strøm i garasjen og i carporten. Hadde faktisk pålagt "tilsyn" fra elektriker i november - han så at båten var "tilkoplet" huset og ønsked da å "sjekke" også utstyr oppi denne - og både varmevakter, lader og bereder ble sjekket opp mot jordforbindelse helt inn i min boligs sikringsskap (mulig dette heter å megge????).

Redigert av terron (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hadde faktisk pålagt "tilsyn" fra elektriker i november - han så at båten var "tilkoplet" huset og ønsked da å "sjekke" også utstyr oppi denne

 

Hva om denne karen dukket opp i en av båthavnene :eek:

Ser for meg en del rapportskriving, med hensyn til hvordan mange har løst sitt landstrømproblem på vannet og på opplagsplassen.

Link to post
Share on other sites

Scenario 1: Du har med deg en lampe ombord i plastbåten. Lampen av metall er det jordfeil på, men du oppdager ikke det for du satte den på etter at du gikk ombord. Den lyser fint, står på dørken av plast eller tre. Din lille håpefulle kommer klatrende opp metallstigen og roper, mamma sier middagen er klar, før han klatrer ned og løper inn igjen. Du smiler og går inn til middag.

 

Scenario 2: Du har med deg en lampe ombord i stålbåten. Lampen av metall er det jordfeil på, men du oppdager ikke det for den lyser fint for båten står i trekrybbe og er isolert fra bakken. Din lille håpefulle kommer for å fortelle at middagen er klar, griper tak i stigen for å klatre......

 

Du smiler garantert ikke.

 

Nå har ikke jeg peiling på strøm. Men blir ikke dette det samme som å ta med seg en lampett inn på do når lysstoffrøret har gått? For å finne krana når man skal vaske fingrene? Er det mange som årlig dør av dette i Norge? Det er sjelden jeg har fått støt, men jeg har overlevd hver gang. Man er nærmest garantert å få seg en karamell med gamle sveisetrafoer og alt er vått. Da blir det mange amp., men ikke mer enn ca. 50 volt. Det rister nesten mer.

 

Hmmm, nå ble jeg urolig. Godt jeg bare har dobbeltisolert 220 volt ombord.

Link to post
Share on other sites

Men blir ikke dette det samme som å ta med seg en lampett inn på do når lysstoffrøret har gått? For å finne krana når man skal vaske fingrene? Er det mange som årlig dør av dette i Norge? Det er sjelden jeg har fått støt, men jeg har overlevd hver gang.

Hmmm, nå ble jeg urolig. Godt jeg bare har dobbeltisolert 220 volt ombord.

 

Jeg har også fått støt mange ganger, som regel uten særlig problem, verste var faktisk noe jeg trodde skulle være ganske uskyldig. Tidlig i læretid som elektriker skulle jeg hjelpe en bekjent som hadde overledning i en kurs med lysarmaturer. Sikringen gikk sporadisk, og jeg skulle "dele armaturrekka" for å bruke eliminasjonsmetoden til å raskere finne feilen. Koblet ned en armatur hvor da bunnen i armaturen sto igjen med koblingspunktet. Isolert skrutrekker til å løsne ledningen til ytterste armaturrekke, det gikk selvsagt greit, den ble strømløs i det jeg dro den ut av rekkeklemma(sukkerbiten). Så til jordledningen, den var lagt under egen klemme, men vridd sammen med jord fra foranliggende armatur. Koblet fra klemma og dro jordledningene fra hverandre. :eek::crazy::cryin: nesten :ghost:

 

Det som til da hadde vært ganske uskyldig å ta på, nemlig en jordledning med litt jordfeil i, men som ledet strømmen via enkleste og beste leder direkte til sikringskap/vannrør/jord, kunne blitt en dødsfelle for meg. Jeg sto da, etter å ha dratt disse to "uskyldige" jordledningene fra hverandre, med god jord i ene hånden og overledning via jordledning i andre hånden. I et forsøk på å nå hverandre, disse to strømpotensialene, passerte de hjertet mitt. Flaks antagelig for meg, så datt jeg ned fra gardintrappen og ble strømløs. Akkurat det samme kunne skje med gutten på vei opp stigen til en stålbåt, god jord i bena, farlig overledning i hendene som tar i stigen. I noen tilfeller er 220 volt helt ufarlig, i andre tilfeller livsfarlig.

 

Jordforbindelse inneholder som regel drøyt 100 volt og kan gi MYE strøm. I mange tilfeller gir støt en ganske uskyldig "dansetime", i andre tilfeller fatale følger.

Link to post
Share on other sites

Låner denne tråden litt. På forrige båten min merket e noe lignenede når e holdt på å skifte anoder på drevet. Kjente en svak dirring i fingrene når e tok i drevet. Landstrøm var tilkoblet. Det viste seg at laderen var på og hovedbryter var av. Slo på hovedbryter og det forsvant. I Bayliner manualer stod det at hovedbryter skulle stå i pos. 1 eller 2 ved lading fra landstrøm og på both ved lading fra motor. Kan noen forklare dette på en forståelig måte for meg ? E hadde montert jordfeilbryter og etter denne var det trafo 220v til 110v....

Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...

Nå har Hulda bitt i eplet og kjøpt skilletrafo. Ikke det at jeg ikke tror på flytende jord, men ettersom innredningen nå etter hvert skal komme seg et hakk videre er det like greit å få boksen monteret. Dessuten forventer jeg at man etter hvert i Bohuslän kommer til å forlange skilletrafo eller diodeblocker. Denne diodedingsen er sikkert bra. Men ikke så bra at jeg tar bryet med å montere den. Skilletrafoen jeg kjøpte kommer på ca. 8000 kroner. Godkjent av Admiralen i etterkant. Skal bli godkjent av installatør når båten kommer på land i mai.

 

skilletrafo097.jpg

 

Levert fra LaSa.

Link to post
Share on other sites

  • 3 måneder senere...

Plukker opp denne igjen. Hulda var på land i Strömstad for div. kontroll. Før jeg gikk på land, hadde jeg skilletrafo og ledningsstrekk på plass. Nå er det ikke nok at en amatør selv leker elektriker, såpass har jeg fått med meg. Derfor ringte jeg til Åhlunds Elektriska i Strömstad. Jobben var at jeg skulle få en installatør ombord for kontroll, godkjenning av anlegget og utferding av 'betyg'.

 

Litt etter avtalt tid kom installatøren ombord. Han hadde måttet lese seg opp innen feltet 'marine installasjoner', og beklaget forsinkelsen. Mannen var meget serviceinstilt. Han godkjente det jeg hadde utført, med kommentaren at jeg kunne få jobbe som læregutt. I dag kom faktura stor SEK 1 223 inkl. svensk MVA og BETYGET vedlagt fakturaen: "Intyg: Starkströmsinstallationen för landströmforsörjning har den 11/5 2010 kontrollerats och är i enlighet med gällande föreskrifter". Dette gjelder for hele EU. Om det ikke gjelder for det lille, rare annerledeslandet, bryr jeg meg lite om.

 

Og, når jeg utvider anlegget, så er det bare å ringe, så kommer installatøren ombord igjen. Den eneste forutsetningen er at båten ligger fortøyd og holder seg i ro. Mannen er alt annet en sjøsterk, ifølge eget utsagn.

 

Dette er virkelig service! Det skal inrømmes at han tok meg i et par punkter som han rettet opp. Mannen kravlet hele ledningsnettet fra for til akter.

Link to post
Share on other sites

  • 6 måneder senere...

Magnus Sterky ønsker at innlegg nr. 1111 settes usynlig i og med at det var en e-mail mellom han og meg, og ikke beregnet for offentliggjøring. Dette ba jeg moderator om å gjøre i går. Magnus har imidlertid gitt en mer komplett og grundig redegjørelse. I dag er det DSB som forvalter el. ombord i fritidsbåter. Uansett virker det som de er på kollisjonskurs med internasjonale regler. Her er innlegget, og så kan jeg bare anmode at man melder seg inn i Svenska Kryssarklubben. De har også et medlemsblad av høy kvalitet.

 

Inom EU gäller fritidsbåtsdirektivet och man uppfyller säkerhetskravet i det genom att installera landström enligt ISO13297. Nationella landbaserade bestämmelser gäller inte ombord, vare sig de nationella elsäkerhetsorganen gillar det eller ej.

 

Norge har anslutit sig till de flesta tekniska och produktkrav inom EU via EES-avtal. Det innebär att det Europeiska Fritidsbåtsdirektivet 94/25/EC gäller även i Norge, samt att bl.a. standarden ISO 13297 räcker för att medföra en säker installation.

 

Hela syftet med harmoniseringen av krav och standards in om EU/EES såsom 94/25/EC etc. är att varorna (båtarna) skall kunna säljas och köpas och förflytta sig inom EU+EES-anslutna länder utan behov av tekniska förändringar. Huvudman för 94/25/EC etc. i Norge är det norska sjöfartsdirektoratet, och den person där som har hand om fritidsbåtar heter enligt uppgift Björn Reppe.

 

Det innebär att inget speciellt behöver göras i samband med att en båt som uppfyller dessa 94/25/EC -krav besöker Norge.

 

 

Norge kan inte ha särbestämmelser utöver detta utan att strida mot EU/EES-avtalen. ”Man kan inte både äta kakan och ha den kvar” är ett talesätt i Sverige.

 

I Sverige fanns för c:a fem år sedan en del skrifter och websidor från svenska Elsäkerhetsverket med anvisningar om fritidsbåtar, bl.a. med krav på att elinstallation skulle utföras endast av elektriker med svensk behörighet. Det tog några telefonsamtal och email med dem innan de insåg att de var tvungna att ta bort allt möjligt de hade skrivit och givit ut som anvisningar eller haft på sin hemsida, på grund av logiken i detta med EU/EES och 94/25/EC. I stället hänvisar de nu till Sjöfartsverket (numera Transportstyrelsen), som hänvisar till 94/25/EC etc. Elsäkerhetsverket tog då även bort sina texter som krävde att elektriker med svensk behörighet krävs för en installation. Däremot anger även ISO 13297 att elinstallationen skall utföras av "kompetent elektriker", att den skall kontrollmätas, och att den skall vara dokumenterad.

 

Det sker regelmässigt att personer med bristande insikter i kombinationen av elektriska och korrosiva fenomen samt den egentliga funktionen hos jordfelsbrytare missförstår helheten, och att utnyttja elektriker med stor erfarenhet av landinstallationer men inte djupare insikter i både ISO 13297 och korrosionsproblematiken leder oftast till problem.

 

En vanlig kunskapsbrist är missförstånd hur en jordfelsbrytare (JFB) (Engelska: Residual Current Device, RCD, tyvärr samma förkortning som för Recreational Craft Directive) ) egentligen fungerar, nämligen att mäta att exakt samma ström som går ut i fasledaren kommer tillbaka i nolledaren. Om inte löser den ut. Med andra ord: om en ström på mer än (vanligen) 30 mA (eller 10mA, våtrumsversionen) lämnar strömkretsen till havet eller vad som helst annat via eller inte via en människokropp så slås spänningen ifrån.

 

Enligt ISO 13297 så måste uttag placerade i ”våtutrymme” som pentry eller duschrum skyddas av JFB med max 10mA utlösningsström. Då det är praktiskt att ha uttag för t.ex. vattenkokare eller rakapparat etc. på dessa platser och även i övrigt hela båten liknar ett våturumme i vissa situationer, finns det ingen anledning att nöja sig med 30mA. 10 mA tål kroppen under lite längre tid, 30mA ställer krav på en snabb utlösning, annars kan man skadas allvarligt.

 

Ett annat vanligt missförstånd är att det är farligt att bli utsatt för spänning. Men egentligen är det ström genom kroppen som är faran. (Fåglar kan därför sitta på spänningssatta ledningar utan att skadas även om spänningen är tusentals volt.). För att en ström skall kunna gå genom kroppen krävs att man har kontakt med både något som är spänningsförande och något som kan leda en ström vidare. Jordfelsbrytare slår från både fas och nolla om sådan ström ”försvinner” ur kretsen.

 

I de fall av olyckor med badande som kommit i kontakt med spänningssatta metalldelar på båten har jordfelsbrytare ej ingått i installationen. (Därför medger ISO13297 alternativ om JFB ingår i installationen)

 

Den fullständigare redovisningen av bakgrunden till artikeln i På Kryss finns här:

 

http://www.sxk.se/tekniska/btf/el/LandstrInstR3.pdf

 

Jordningen i det aktuella exemplet avser att orsaka att jordfelsbrytaren löser ut, inte överströmsskyddet. För detta räcker de i artikeln angivna 2 dm2 (= 200 cm2).

 

Den tillämpade jord- och skydds metoden finns även i http://en.wikipedia.org/wiki/Earthing_system som beskriver International standard IEC 60364. (Se TT Networks with residual current devices)

 

 

MVH

 

Magnus Sterky

Link to post
Share on other sites

Fåglar kan därför sitta på spänningssatta ledningar utan att skadas även om spänningen är tusentals volt.

 

:lipseal:

 

Fugler kan sitte på ledninger fordi den eneste spenningen de er utsatt for er den som ligger over resistansen som utgjøres av den ledningsbiten de har mellom føttene. Og det är inte tusentals volt.

 

Også du og jeg kunne henge med hendene i en høyspentledning av samme grunn forutsatt at resten av kroppen ikke kommer i kontakt/nær andre faser.

 

Store fugler som kommer nær høyspentledninger blir stadig drept elektrisk fordi de med store vingespenn gjerne kommer nær 2 ulike faser samtidig - mao er utsatt for tusentals volt.

Link to post
Share on other sites

Er ikke dette løsningen som Lotus har skrevet mye om, som har kommet til heder og verdighet igjen?

 

Korrekt, men det er så vidt jeg skjønner ikke lovlig i Norge. Samtidig bryter tydeligvis Norge mot den avtalen som er gjeldende mot EU. Så benytter norsk lystbåt flytende jord i EU, så er det OK. EU-båter kan benytte flytende jord i Norge, uten å bryte reglementet. Norske båter i Norge får ikke bruke flytende jord, det gjelder lystbåter og ikke yrkesfartøyer. Det er slik Hulda nå oppfatter situasjonen. Det er en inkonsekvent røre hele greia.

Link to post
Share on other sites

Norske båter i Norge får ikke bruke flytende jord, det gjelder lystbåter og ikke yrkesfartøyer. Det er slik Hulda nå oppfatter situasjonen. Det er en inkonsekvent røre hele greia.

Ja, det har tydeligvis blitt en god røre av det.

Men hva menes egentlig med dette som sies her da?

Inom EU gäller fritidsbåtsdirektivet och man uppfyller säkerhetskravet i det genom att installera landström enligt ISO13297. Nationella landbaserade bestämmelser gäller inte ombord, vare sig de nationella elsäkerhetsorganen gillar det eller ej.

 

Norge har anslutit sig till de flesta tekniska och produktkrav inom EU via EES-avtal. Det innebär att det Europeiska Fritidsbåtsdirektivet 94/25/EC gäller även i Norge, samt att bl.a. standarden ISO 13297 räcker för att medföra en säker installation.

Betyr ikke dette at Norge pent må følge EU-direktivet og føye seg etter disse reglene? Slik at flytende jord nå også er lovlig her? For direkte ulovlig kan det vel ikke være lenger, siden Fritidsbåtdirektivet gjelder i Norge også. Og det er vel nettopp dette som Sjøfartsdirektoratet prøver å følge til punkt og prikke ellers. :confused:

Link to post
Share on other sites

Sikkerheten bør være avgjørende for valg av løsning. Hvis EU-reglene på dette området er "godt nok" i EU-land, bør det vel være godt nok i Norge også. Men det er ikke første gang Norge har laget særregler i strid med EU-regler som de sjøl har vært med å forhandle fram (EØS). Båter (m/landstrøm) som produseres i Norge, skal de være CE-merket? I så fall må det vel tas hensyn til det ISO-direktivet det henvises til.

Redigert av Zach (see edit history)
Link to post
Share on other sites

I sted for at diskutere her hvis DSB eller Sjofartsdirektoratet er den höjre myndigheten for fritidsbåter og europeiska fritidsbåtsdirektivet, burde noen skrive formelle brev till dem, (individuellt) og spörre vem det er av de to.

Da svar kommet tilbaks, er neste spörsmål at få et svar hvis en utlandsbåt som er OK med CE-certifiering innen EU automatiskt er OK innen Norge. Etc. Hvis desse svar påviser at noet er utenfor EU/EES-avtalet, kan evt. disse svaren vara nokk at sende till Brussel....

 

Regler innen EU er sannskyldigtvis av höjre vekt en forskjellige lokale Norska tekst, og det er tvivelsomt hvis olovlige Norska regler er noet att feste avseende på.

Link to post
Share on other sites

Jeg synes det er merkelig stille på de som har motarbeidet dette direktivet. Er det ingen som har kommentarer lenger? Vi har jo til og med hatt innlegg som latterliggjør denne løsningen som tydeligvis kan vise seg å være helt grei. Slik som dette:

 

At noen på Båtplassen tilsynelatende mener lokalt jordplan er en godkjent og uproblematisk løsning faller på sin egen urimelighet, for hvis dette hadde vært tilfelle og vi sammen kunne fått dokumentert dette så hadde jeg klart å innføre det i produksjonen hos samtlige båtbyggere i Norge over natten.

Hva tror dere Norboat gjør, sitter på rassen og spiser wienerbrød?

 

Jeg føler meg ikke kompetent til å stille Sjøfartsdir. eller andre myndigheter spørsmål om dette regelverket. Håper andre kan gjøre det, slik at vi en gang for alle får svar på hva som gjelder.

Det eneste jeg kan opplyse om, er at Sjøfartsdir bruker fryktelig lang tid på å svare. Jeg har sendt de et spørsmål for over en måned siden, og bare fått bekreftet at de har mottatt saken, og vil komme tilbake med svar senere.

Link to post
Share on other sites

I sted for at diskutere her hvis DSB eller Sjofartsdirektoratet er den höjre myndigheten for fritidsbåter og europeiska fritidsbåtsdirektivet, burde noen skrive formelle brev till dem, (individuellt) og spörre vem det er av de to.

Det var flott at vi her på BP vart gjort oppmerksom på hva som nå har skjedd i Sverige på dette området og at du tok deg tid til å informere om dette.

 

Nå er det vel ikke uklart om det er DSB som har ansvar på dette område i Norge.

 

Det som har skjedd her er at vi har hatt løsningen med flytende jord fra 2004. Dette bestemte DSB i nyhetsbladet Elsikkerhet nr 66. I Elsikkerhet nr 77 bestemte DSB at denne løsningen ikke var tillatt lenger og at frakobling av jordleder (Elsikkerhet 66) ikke lenger blir akseptert uansett skrogtype.

 

Jeg regner med at fagmiljøet vil jobbe med denne problemstillingen. Jeg tar det opp med vår installatør som vi bruker på havneanlegget. Dersom flere båtforeninger har installatører som har interesse havn og båter kan det jo hende at Norge kommer til å bruke samme løsning som i Sverige.

Redigert av Nemo (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det var flott at vi her på BP vart gjort oppmerksom på hva som nå har skjedd i Sverige på dette området og at du tok deg tid til å informere om dette.

.

 

Jeg regner med at fagmiljøet vil jobbe med denne problemstillingen. Jeg tar det opp med vår installatør som vi bruker på havneanlegget. Dersom flere båtforeninger har installatører som har interesse havn og båter kan det jo hende at Norge kommer til å bruke samme løsning som i Sverige.

Det vil vel også føre til at salget av skilletransformatorer stopper opp, og alle er ikke like interessert i dette :lipseal:

Det er denne løsningen Lotus har argumentert for----men hvor er det blitt av ham? :confused: Det ser ut for at han nå får støtte for sitt syn fra Søta bror :flag_sw:

Link to post
Share on other sites

I sted for at diskutere her hvis DSB eller Sjofartsdirektoratet er den höjre myndigheten for fritidsbåter og europeiska fritidsbåtsdirektivet, burde noen skrive formelle brev till dem, (individuellt) og spörre vem det er av de to.

Da svar kommet tilbaks, er neste spörsmål at få et svar hvis en utlandsbåt som er OK med CE-certifiering innen EU automatiskt er OK innen Norge. Etc. Hvis desse svar påviser at noet er utenfor EU/EES-avtalet, kan evt. disse svaren vara nokk at sende till Brussel....

 

Regler innen EU er sannskyldigtvis av höjre vekt en forskjellige lokale Norska tekst, og det er tvivelsomt hvis olovlige Norska regler er noet att feste avseende på.

Nå er det slik at det er Sjøfartsdirektoratet som er tilsynsmyndighet for fritidsbåt i Norge og som forvalter CE direktivet. Men på grunn av at Sjøfartsdirektoratets tilsyn i stor grad opphører når båtene settes på markedet så hadde vi ingen tilsynsmyndighet for elektriske anlegg for båter som var tatt i bruk. (Inntil nylig februar 2010).

 

DSB har derfor bare med båter som er satt på markedet men har samtidig ikke lov til å lage forskrifter for fritidsbåter.

 

Slike spørsmål skal derfor formelt rettes til Sjøfartsdirektoratet så lenge det er snakk om båter som skal CE merkes før de settes på markedet, og så skal / kan sjøfartsdirektoratet eventuelt ta saken opp i den rette komiteen i Brussel for en endelig avklaring.

 

Jeg ser at dere har gjort egne vurderinger i denne saken slik som DSB gjorde men da gjeldende for yrkesbåter.

 

Når transportstyrelsen (den Svenske tilsynsmyndighet for fritidsbåt) var representert under den tekniske vurderingen nasjonalt så føler jeg det mest riktige var å sende inn et høringsforslag til Brussel.

 

Jeg kan ikke se å ha mottatt noe høringsnotat fra den tekniske komiteen i Brussel på dette, -og jeg vurderer det derfor slik at det dere har gjort er ren tolkning av et regelverk, og at denne tolkningen er gjort nasjonalt.

 

Jeg synes det er flott at du bidrar på et Norsk nettforum, men jeg kan ikke se at du har noe mer å bidra med enn et rent Nasjonalt synspunkt?

 

Så kan jeg bare forsvare DSB litt i denne saken for de konstaterte vel bare at dette hadde de i grunnen ikke myndighet til å mene noe om, -med mindre saken ble tatt videre opp i Brussel på vegne av Sjøfartsdirektoratet.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...