"Ståltråden" Tråden for metallbåter

[succes 42 1980]

Her i Norge er vel stål båt markedet ganske lite. Har ikke den popeleriteten som de har i europa og russland .Stivere priser på stål båt nedover en her i Norge ,og det er også en del halvfabrikate de blir sjelden så nette innvendig som verft bygde og tyngre og selge.

[Roger jo]

Dagen er kommet vi i 20 tonn`s klassen må på de store verksteder Grenland Group Langesund

der har de sandblåsingshall og malingshall med varme.

 

Og de har ledig kapasitet fram til August.

Har hvert lange dager i dag stengte de kl 1500.

 

landet i krybba

 

 

og startet Høytrykkspyling

 

Trøsteren er helt fin.

 

Var meningen å bare blåse bunn men da vinduet ble større ballet det på seg.

9 år siden sist det ble stoffet og 15 år siden jeg la på zink og tjæreepoxi det har holdt bra.

I dag sier de at zink rett på stål under vann lager bobler og det har jeg mye av..

 

Zinken er borte på roret og det er litt bunnstoff igjen på propellen

 

Flekktyfus og husbokk, tjæreepxosyn er vekk men Zinken er der.

mer husbukk gnagd inn til Zinken.

 

mer husbukk merkelige striper.

 

Rundt vanninntaket merkelig ring??

 

Samme fenomen rundt vanninntaket til toalettet

 

 

deler av roret er helt blankt stål, her var Zinkanodene borte og zinken vekk, neste stadige hadde hvert rustangrep.

 

rest Zink

 

På vei til sandblåsing

[Figaro]

Hei, blir spennende med noen bilder etter sandblåsing. Det du kaller husbukk, hva er det og hvordan oppstår det? Skal du bruke epoxy som grunning?

[Roger jo]

Det du kaller husbukk, hva er det og hvordan oppstår det? Skal du bruke epoxy som grunning?

 

Bildene er sendt til en ekspert, så får en kanskje en forklaring på stripene,

Flekkene er Osmose og det skjer når en har Sink på stålet under vannlinjen sier de i dag, noen sa det for 15 år siden også,

men 85 % sa at det var best med Sink.

Så tendensen til Osmose for 9 år siden da jeg var oppe og stoffet.

Så Sinken har virket selv med Osmose og Husbokk.

 

Båten lå 11 år i Otra med feile anoder, Sinkanodene hadde ikke mistet et gram, men det var gropetæring noen steder på 1 til 2 mm,

Gropene har ikke blitt større for nå ligger båten i sjøvann og Sinken forsvinner.

 

Det blir ikke epoxy på båten nå, skal legge ut malingsprogrammet når jeg får det.

Redigert 6.Mai.2010 av roger-jo (see edit history)

[Careka]

OSMOSE på en Stål båt, den håper jeg noen kan forklare mer grundigt.

[Roger jo]

OSMOSE på en Stål båt, den håper jeg noen kan forklare mer grundigt.

 

Det ble meg fortalt, at ingen maling er tett, det vill før eller siden trenge vann inn til stålet og stålet bruker opp oksygenet, siden det ikke blir tilført ny oksygen så skjer det ikke noe mer.

Men med Sink på stålet og sjøvann så ble det en kjemisk reaksjon ( Osmose ) på innsiden av malingsprogrammet, gassbobler som må ut.

Derfor bruker de ikke Sink under vannlinjen .

 

Men en må ha rikelig med riktige anoder.

Redigert 6.Mai.2010 av roger-jo (see edit history)

[Figaro]

Derfor bruker de ikke Sink under vannlinjen .

 

Men en må ha rikelig med riktige anoder.

 

Hva er alternativet til sinkanoder? Jeg mener at alle stålbåter skal ha sink, med alubåter blir det muligens annerledes?

[Farco]

Roger-jo snakket vil ikke om zink-anoder, men zink-primer.

[Hulda]

Det er ikke 'osmose, det er strømlekkasjer.

[Figaro]

Båten lå 11 år i Otra med feile anoder, Sinkanodene hadde ikke mistet et gram, men det var gropetæring noen steder på 1 til 2 mm,

Gropene har ikke blitt større for nå ligger båten i sjøvann og Sinken forsvinner.

:confused: :confused:Farco: Her er det vel snakk om Zinkanoder?

Redigert 6.Mai.2010 av Figaro (see edit history)

[Farco]

Farco: Her er det vel snakk om Zinkanoder?

 

Nå blander du fælt. Les hva du siterte roger-jo på i ditt forrige innlegg/spørsmål. Her er det temmelig åpenbart at han snakker om zinkprimer.

[succes 42 1980]

Der tror jeg på Hulda jeg har en gamel dame fra 1980 sandblåste den våren 09. Det var ikke tæring i skråget helt glatt sinken var tæret ned halvveis sinken er jo der for at det ikke skal tære på stålet. Enten er det krypstrøm i vannet der du ligger eller så er det ombord i båten tror jeg.

[Hulda]

Det er nok helst strømlekkasjer innefra båten. Hulda har det samme, men ikke så mye. Det er også mulig at malingen ikke tåler strøm. En del malinger har hatt problemer med strømmen fra anoder. Når det gjelder sinkrik primer, så har f.eks. International kuttet ut sinkrik epoxyprimer til fordel for aluminiumrik epoxyprimer. Hulda har begge, rapport kommer til uken, skal opp for å male/stoffe. Blant annet fikk jeg en del krafitge utslag rundt baugpropellen. Ringte opp Sleipner for å høre om de hadde hatt noen problemer. Det hadde de absolutt ikke hatt. Nå er jeg av den sleipe typen. Pratet litt rundt omkring temaet. Mannen fortalte villig vekk om de nye baugpropellene. Hvordan de nå hadde utviklet isolasjonssett på nye modeller. Da satte jeg inn dødsstøtet, og sannheten kom for en dag. Masse problemer når det la seg kullstøv inne i elektromotoren som ga strømlekkasje til skrog. Motorene må opp og blåses rene.

 

Jeg vet ikke mye om dette, har søkt kunnskap. Men det er slike saker man må betale en del for, uten å være sikker på verdien av informasjonen.

[Roger jo]

Det er ikke 'osmose, det er strømlekkasjer.

 

 

"Skeptisk" mulig du har rett???

 

Med strømlekkasjer burde ikke tæringene da ha fortsatt ?

Hvor går strømmen?

 

Stort sett over alt er det flekker som tjæreepoksy har sluppet.

Sirkelmønstret rundt sjøvannsinntaket kan det forklares med at jeg brukte "evnenerør" og det har en annen stålkvalitet enn skroget?

 

De "49" grop tæringene kom i de 11/ 12 åra båten lå i ferskvann med sinkanoder, og det var ikke minket et gram av sinkanodene

 

En båt i ferskvann skall ha Magnesiumanoder.

Båt i brakkvann Aluminiumanoder.

Båt i sjøvann Sinkanoder.

 

Etter som jeg kunne se nå var tjæreepoksyen like hel rundt og i de "49" gropene og nye er ikke registrert.

 

En skall ikke stole på husken bladd i loggen.

Båten er fra 77, den ble sandblåst og malt i 1990 sandblåst og malt på ny i 92 da det var gjort noe galt så malingen under vann datt av.

Da kom International med Sinkprimer og tjæreepoksy som har hvert på til nå.

Oppe og stoffet i 97, i 2002 ble det stoffet og da ble det også flekket litt der tjæreepoksyen var sluppet ( 8 / 10 flekker).

De to "feltene" med groptæringer som begge er på styrbord side var det ingen av gropene som hadde sloppet tjæreepoksyen

Mulig årsak kan det være at de feltene fikk litt tykkere lag med tjæreepoksy,? ..

[Hulda]

Strømmen går den letteste veien. Når båten ligger i ferskvann, så passiverer sinkanoder fordi de har for lav drivende spenning. Blir passivskiktet for sterkt, vil ikke anodene komme opp og gå igjen før skiktet har blitt mekanisk fjernet.

 

Jeg vet ikke om jeg er helt på rett spor, men et scenario er at strømmen, altså elektronene legger seg som en hinne på stålet. Denne hinnen av elektroner legger seg naturligvis også på anodene. For at anoder skal kunne virke, skal det skje et frafall av elektroner. Altså et eller annet materiale høyere i spenningsrekken skal knabbe dem. Dette fører til at sink-ioner blir avgitt, og anoden tæres. I motsatt fall blir anodene foret med elektroner, og den vil ikke tære. En annen effekt, er at stømmen setter opp en elektrolyse i malingen. Malingen er nemlig elektrisk ledende når den er full av sink, eller andre ledende elementer. Tjære vil også være ledende. Elektrolysen spalter vann, som blant annet avgir hydrogen og oksigen, dette danner blærene. I og med at det hele tiden er overskudd av elektroner, blir det heller ingen rust, altså Fe2O3.

 

En måte å komme rundt problematikken må, rent teoretisk, må være å la elektronene få en lettere vei til sjøvannet enn gjennom skroget.

 

Det er lettere sagt enn gjort å fjerne strøm på avveier. Man kan ha motor med to-polet anlegg. Men i tillegg må man fjerne alle motorer som har kullbørster. For Huldas vedkommende blir det: Ankerwinch, baugpropell, maskindassen, genoawinch og autopilot. Det jeg har tenkt å gjøre i første omgang, er å 'bonde' alle disse motorene (legge en 'jordledning' mellom motorhusene) og så 'jorde' dem til det ene motorfundamentet. Hensikten (teorien) er at jeg skal få elektronene til å ta veien til sjøen gjennom propellen. Jeg skal montere sink på propellen før jeg går på vannet. Om denne sinken ikke blir tæret i vesentlig grad, så vet jeg at teorien fungerer. Hulda har ikke fleksibel kopling som isolerer grearet fra propellen. Som sagt, dette er bare en teori.

 

Når det gjelder tæring rundt gjennomføringer, så skjer dette rett og slett for at her har elektronene av en eller annen grunn mest energi, og/eller malingen er mindre diffusjonstett. På Hulda har jeg ikke sett denne effekten i særlig grad. Men jeg har sett konsentrasjon av blærer rundt noen av anodene. Dette styrker igjen teorien. Når jeg fjerner malingen på disse plassene, er stålet sølvfaget og uten tæring. Tror jeg har et bilde et eller annet sted, skal legge det ut her hvis jeg finner det.

[Hulda]

Her kommer et par bilder som illustrer det jeg mener. Det første bildet er sjøvannsinntaket. Dette inntaket er syrefast stål sveiset til skroget. Området er særdeles godt malt, og beskyttet med anode:

 

Det neste viser anode som ligger rett under vannlijen. Alle anodene var sveiset inn år 2000, og Hulda ligger ute hele året:

[Roger jo]

Det er lettere sagt enn gjort å fjerne strøm på avveier. Man kan ha motor med to-polet anlegg. Men i tillegg må man fjerne alle motorer som har kullbørster. For Huldas vedkommende blir det: Ankerwinch, baugpropell, maskindassen, genoawinch og autopilot. Det jeg har tenkt å gjøre i første omgang, er å 'bonde' alle disse motorene (legge en 'jordledning' mellom motorhusene) og så 'jorde' dem til det ene motorfundamentet. Hensikten (teorien) er at jeg skal få elektronene til å ta veien til sjøen gjennom propellen. Jeg skal montere sink på propellen før jeg går på vannet. Om denne sinken ikke blir tæret i vesentlig grad, så vet jeg at teorien fungerer. Hulda har ikke fleksibel kopling som isolerer grearet fra propellen. Som sagt, dette er bare en teori.

 

Det gamle malingsprogrammet 1977 var en komponent og var fint unntatt de stedene med groptæring.

Årsaken er feil Anoder, og mye stål i brygga mener jeg.

 

Det nye programmet i 1992 med Sinkprimer og tjæreepoksy, der deler og flekker av tjæreepoksyen forsvinner inn til Sinkprimeren

og skroget er like fint kan en forlange mer enn 18 år???

Og båten ligger i bøye med 7 m trosse til bunn.

 

Så får de lærde strides om hvorfor malingsprogrammet slipper skroget.

 

Jeg har to pola anlegg som var tett, det eneste som ikke er topola er starteren, men den har et startrelé i minusledningen.

Har målt strøm på avvier i det siste uten å finne årsaken, det med "at en må man fjerne alle motorer som har kullbørster" er ny viten."

Så de er topola bare en stund??

 

Det nye malingsprogrammet er heller ikke tett, men der det kommer vann inn til stålet skal vannet bare bli der uten at skjer noe mer.

 

Bildene av sandblåst skrog ble svarte, tror Lavida ikke ville bli tatt bilde av naken.

 

Redigert 8.Mai.2010 av roger-jo (see edit history)

[Hulda]

Du kan si det slik at 'de er bare to-pola en stund'. Og for Sleipner sin del, så går det ikke mange timene før strømmen gir gjennomslag. Til mitt ringe bruk må nok motoren ut minst hvert år for blåsing av kullstøv.

 

Ellers så skal ikke malingen slippe, slik som det har gjort hos deg, meg, og mange andre. Hos meg så var malingen intakt de første par årene. Deretter begynte moroa. Derfor ser ikke enpolet dynamo, enpolet styring av dieselpumpe, enpolede glødeplugger og enpolet selvstarter ut til å være synderene.

 

Kan du røpe hva herligheten kostet, opp/ut, spyling, blåsing og maling? Om noen år må også Hulda til pers, damen ble sjøsatt september 2000.

[Roger jo]

Kan du røpe hva herligheten kostet, opp/ut, spyling, blåsing og maling? Om noen år må også Hulda til pers, damen ble sjøsatt september 2000.

 

Nei det kan jeg ikke, men er fornøyd med prisen det er ingen pris som er lik, det kommer an på hvor mye en kan, vil, får lov til å gjøre selv.

Men det viktigeste for meg var at sandblåsingen og malingen er inne og med god varme.

 

Sandblåse og male ute er et lotteri etter min mening.

 

Så jeg kan anbefale Grenland Grup, et prisoverslag koster jo ingenting.

[Roger jo]

Det første strøket med Hempadur mastic 4588 W viktig å male over alle hjørner og sveiser med kost før en sprøyter på andre laget.

 

 

Andre strøket Hempadur mastic

 

 

Det var fint med et par ekstra dager. Og litt blått

 

 

Siden jeg fikk noen ekstra dager sjekket jeg teak dekket akter.

 

Der fikk jeg sjokk kan sette poteter under Teaken.

 

Av det 12 mm med vannfast svindyr teakfinerlaget er bare 6mm igjen.

 

Hva gjør jeg nå ?

 

Legge på et lag Polyester og male for å finne ut hva en skal gjøre videre.

 

Fjerner jeg all fineren har 50 spikerhull og tette.

[Roger jo]

Etter å ha testkjørt Ebern i garasjen med friskluft inn gjennom ventilen så ble det passe varmt for å reparere jolla som nesten mistet hekken i vinter.

Så var det og kople til strømmem og starte opp, ikke stort og høre inne, men fikk sjokk når jeg kom på dekk, skal det bråke sånn??

 

Inne er det stille.

 

men ute er det mulig, tenker jeg blir popolær i en uthavn

 

[Figaro]

Utrolig hva en skikkelig sandblåsing kan gjøre! Bunnen ble fin og glatt. Ang. akterdekket når du har fjernet teaken, fjern alle spor etter potetåkeren og mal med epoxy. Det finnes et kork/vinyl belegg fra Vetus som er vanntett og sklisikkert. Har det selv på min båt, og er fornøyd med det.

Men Eber´n din bråker fælt. Du må få deg en lyddemper på eksosen. Jeg ville nødig ankre opp ved siden av deg med den lyden

[Roger jo]

Det finnes et kork/vinyl belegg fra Vetus som er vanntett og sklisikkert. Men Eber´n din bråker fælt. Du må få deg en lyddemper på eksosen. Jeg ville nødig ankre opp ved siden av deg med den lyden.

 

 

takker for tipser med belegget er det dette?

http://viewer.zmags.com/publication/fd2b8fee#/fd2b8fee/204

 

Tenker på han som lå ved siden av en og fikk eksosen inn i båten, det får en ikke her bare lyd, så jeg får ta med en eske ørepropper og dele ut.

Har funnet ut hva som lager lyden.

Skulle ha det beste og rør som kunne bøyes, fikk stål rør trekkspill type.

Tigget det fast til gjennomføringen for å slippe en skjøt.isolerte på plass

Eksosrøret må være glattes mulig innvendig .

Så jeg må legge opp nytt, med tiden.

 

Det har blitt tid til å legge på litt hvit.

To strøk med maling på akterdekk i dag.

Pusset teakdekket på hyttetaket og rekka og oljet det tre strøk.

Limt og fuget noen staver på fordekk.

Blir sjøsetting på tirsdag.

 

[Figaro]

Ja, det er riktig belegg. Det satt på båten da jeg kjøpte den for 3 år siden, og det har vel sittet tilsammen 10-15 år og er like tett og pent. Limes med spesiallim. Meget sklisikkert.

Ang. eksosrøret----jeg fikk montert ny Webasto i vinter med bøyelig orig. rør, men der hører man nesten ingenting utenfor. Så kanskje du skulle prøve et slikt rør?

Redigert 16.Mai.2010 av Figaro (see edit history)

[Roger jo]

Sjøsatt oljet litt teak startet rengjøring det er litt sand som er kommet inn.

Sveiset på baugspydet.