Jump to content

Min verste båt-tabbe...


Batdilla

Recommended Posts

OK. Min tur…….

 

 

Min værste bropassering…….

 

 

Dere har kanskje fått med dere at jeg har ny båt denne sesongen. Større enn sist. 3-fot syken er jo kjent. Og med større båt er det jo ny spenning med de gamle kjente, lave broene.

 

Dette var første passering av Løvøybroa med ny båt. Jeg hadde hatt den i bakhodet siden vi planla reiseruten og nærmer meg forsiktig. Vinden er i mot og det gjør det jo greit. Jeg vil ikke bli presset inn under dersom jeg må snu. Når jeg nærmer meg ser jeg at det blir lavt så jeg begynner å bakke. Snekker har som kjent liten styring bakover, og drar litt til siden. Det skjer nå også, og båten legger seg på tvers av leia. OK, nå blåser jeg tilbake tenker jeg. Men nei, det er tydeligvis strøm under brua, og jeg går sidelengs mot broa.

 

Denne brua er buet mellom brokarene. Jeg oppdager at jeg vil klare å passere på midten, i ca 2 meter bredde, selv om sidelengs ikke er det mest elegante. Så jeg driver sidelengs innunder brua. og der blir jeg. Der er tydelig at her er kreftene fra vinden like store som strømmen, og jeg ligger stille.

 

Som kjent, å lukeparkere med snekke, uten baugpropell og uten tau i land er ikke lett. Det står folk på brua som fisker og selvfølgelig kommer det en båt til.

 

Hvordan kom jeg meg ut ? Jeg er litt usikker, men jeg husker at ettervært som skipperen syntes dette ble mer og mer pinlig, så steg turtallet, og jeg beviste: det går an å snu en snekke 90° uten mer en 1-2 meter aksjonslengde.

 

Senere har jeg konstatert at dette var ved høyvann, så neste gang gikk det uten problemer. Gruer meg til det blir springflo….

 

 

Da sender jeg stafetten videre…

Slapp av, det kommer! Jeg må bare gi det litt tid så jeg klarer å se det humoristiske i hendelsen...  :wink:

eller andre....

 

Gerhard

Link to post
Share on other sites

Dette er nok ikke min værste tabbe, men ...

 

Vi hadde ligget noen dager utenfor operashuset i Gøteborg. Et forferdelig sted å ligge med masse plasking fra elvebåtene "elvsnabben" "paddan" osv som passerte på kloss hold og etterlot seg svære hekkbølger. Båten lå godt fortøyd. Svære kulefendere og lange spring   gjorde at det tross alt var mulig å leve ombord.

 

Så kom dagen for oppbrudd. Gøta elven fløt stille og rolig, og det var ikke tegn til elvsnabben eller paddan. Vi fortet oss på land for å løsne fortøyningene, og vi var nesten løse bortsett fra aktre spring som admiralen ikke klarte å løsne. Jeg ilte til, og etter en del fumling var vi løse.

 

Plutselig setter baugen utover i voldsom fart, og strømmen har tatt skikkelig tak i båten. Jeg har bare springet å holde igjen med, men oppdager fort at jeg ikke har nubbsjans på å holde igjen over 5 tonn i den strie strømmen. Vi tar begge rennefart og klarer akkurat å få kastet oss ombord før båten farer nedover gøta elv.

 

Konklusjon: Seilbåter har ingenting i elver å gjøre  :wink:

Link to post
Share on other sites

Det var forrige helg (dvs sesongen er ikke over ennå, det er mulig at det blir verre  :lol:). Vi var på vei fra Holmen til Sandspollen med god vind og seilte ganske bra. Motoren, en Honda 50, hadde ikke vært i bruk noen få timer. Denne motoren er en forgasssermotor og krever nesten alltid litt choke og omtenksomhet når den skal startes når den er halvvarm.

 

Eldstmannen sto ved roret og da vi kom nærmere målet og vinden løyet veldig tenke vi ta resten med motoren. Dennis dreide nøkkelen, startmotoren gikk igang, men motoren startet ikke. "Du må bruke choke". et hjalp ikke med choke heller. "Vent litt, og prøv igjen om noen sekunder" - "ikke så lenge med choke" - "prøv helt uten"  (dere har oppfattet at faren har mange gode råd på lager  :wink:). Det hjalp ikke...

 

Ja, ja, nå er tennpluggene sikker helt våt allerede og batteriet hørtes litt svaker ut og ... og ...hva det ellers måtte være. Nå venter vi en lang stund og prøver igjen. Og det gikk ikke bedre heller.

 

Men som mekke-narkoman har en jo reserveplugger med og de ble uansett ikke byttet på flere år siden motoren var nytt. Ok, hengende over vannet mens resten av familien seiler på platt lens bare med genuaen bytter kapteinen tennplugger. Ikke et verktøy havner i vannet. Og tennpluggene ser pen og tørr ut. Etter fullført jobb nytt forsøk: det hjalp ikke  :lol:

 

Så setter vi dødmannsknappen ordenlig på plass og tar fatt på den siste biten av etappen med en helt samarbeidvillig motor på akterspeilet :lol: :lol: :lol:

Link to post
Share on other sites

Dødmannsknapp ja.... :yesnod:

 

Var ute og fisket. Dorget glad og fornøyd i vei langs med et område der sjøen slo godt opp langs svaberget. Så stopper påhengeren.

 

Kjører selvsarteren flere ganger. Har oppe bensintanken og pumper i vei. Ikke liv. Nå nærmer vi oss "brottene" så jeg gripper padleåren og begynner å padle. Da kommer jeg på dødmannsknappen som hadde hoppet av. Sørger alltid for at denne innrettningen er solid festet til motoren. Teit å havarere fordi denne er gått på sjøen.

 

 

Kan vel samtidig nevne episoden da jeg skal legge til land. Er alene ombord og hopper glad og fornøyd ned på bryggen for å gjøre fast. Synes strømmen tar ganske godt for båten er tung å holde igjen......

skjønner raskt at jeg hadde glemt å sette den i nøytral før jeg hoppet. Vil springmarsj langsetter bryggen og et kjapt hopp reddet situasjonen. Heldigvis ingen som så det.

Link to post
Share on other sites

Dette skjedde for en del år tilbake - Jeg ble bedt om å flytte båt - Draco 1700 med innenbordsmotor og drev - til opplagsplassen. Bilen stod allerede klar med henger og båt tilkoblet. Jeg setter meg inn i bilen og kjører ca 500 meter i sakte fart da jeg må bremse for en fotgjenger pga møtende bil. Idet møtende bil har passert gir jeg forsiktig gass-bil og henger gjør et byks fremover - ka-bang, ser i speilet at båten ligger igjen i veien bak tilhengeren  :cool:

 

Tankene raser gjennom hodet , og i mitt indre ser jeg for meg delaminert glassfiber og knust drev. :yesnod: Går ut av bilen og skjønner raskt hva som har skjedd, båten har kun hengt fast i vinsjkroken som datt av ved bremsingen da båten kom en anelse fremover. Etter å ha tatt et overblikk viser det seg at situasjonen ikke er så alvorlig som fryktet. Jeg rygger hengeren inntil båten igjen, og starter å vinsje båten opp på hengeren igjen. Jeg merker fort at det er veeeldig tungt å vinsje båten opp fra bakken, og selvfølgelig- båten ligger vis a vis et busstopp. Jeg er sikker på at det satt 40 stk med ansiktet klistret till vinduet på bussen da den stoppet ca 1 meter fra båten mens jeg sveivet som f... Virkelig godt for selvfølesen.

 

Det viste seg i etterkant av skaden begrenset seg til riper i bunnstoffet - heldigvis. Men dette kunne gått mye værre, før jeg overtok ekvipasjen hadde nemlig eieren kjørt ca 12 mil på E18 med samme sikring av båt på hengeren

Link to post
Share on other sites

Hiver innpå et par ferske. Riktignok ikke det verste jeg har opplevd - det er mest for å se om noen har noen nye som overgår dette. Alle bragdene ble utført i løpet av dagene vi nettopp hadde på Brekkestø med Selco'n.

 

Dødmannsknappen - Del 1

Jeg er stor tilhenger av å tenke sikkerhet. På en måte er jeg avhengig av å ha tenkt litt på forhånd. Vimsete, distre, klossete og impulsiv er av og til ikke den beste kombinasjonen. Jeg har derfor satt inn dødmannsknapp i båten som jeg skal prøve å bruke mest mulig når jeg er alene i båten. Det hadde seg slik at Dillerinnen og jeg skulle ut og dra noen fete makrell en dag :seeya:. Havneplass for båten var leid. Det spesielle med havneplassen var at det aktenfor båtene var dratt et langt tau på tvers et stykke oppe i lufta som var beregnet for fortøyning akterut - det er temmelig mye strøm på stedet. Selco'n er nå utrustet med kalesje. Denne er oppe så snart båten ikke er i bruk for å hindre vann i båten i tilfelle regn. Men for å komme under tauet aktenfor båten måtte kalesjen slås ned. I tillegg er ikke Selco'n av de største, så hver gang før vi skulle ut, var det et styr av en annen verden med å stue ting frem og tilbake, slik at vi fikk plass selv også, i tillegg til alt stashet som normalt skulle være med. Og så var det alt det vanlige styret med å fylle bensin, huske totaktsolje, passe på at fjernkontrollen står i fri, at tomgangen er dratt opp på fullt, at choken er på, pumpe bensin, osv. Kort sagt: Fort gjort å glemme noe. Denne dagen nektet Mercury'n plent å starte :sad:. Det var overhodet ikke snakk om å samarbeide. Sjekket alt både en og to ganger. Den som har forsøkt å dra igang en 4-sylindret påhenger som ikke er interessert med snor kjenner seg sikkert igjen. Etter ikke så veldig lang tid var jeg helt pumpet. Svetten rant og Dillerinnen stod utålmodig på land. Så var det å prøve alle mulige kombinasjoner med choke av eller på, med/uten tomgangen på fullt, osv. Nei, ingen tegn til liv :nonod:. Til slutt var jeg så sliten at jeg hadde ikke krefter til annet enn å ta en runde til og sjekke alt enda en gang til. Da fikk jeg se det - det var ikke noen snor på dødmannsknappen! Som en ekstra sikring mot tyveri fra ubevoktet havn skulle jeg være lur og hver kveld tok jeg med meg hjem snora... Det virket det. Heller ikke jeg fikk start på motoren når snora ikke var satt på! :smiley:

 

Dødmannsknappen - Del 2

En dag jeg skulle ut og cruise var det mer regn enn opphold :diving. La derfor ivei med kalesjen oppe. Problemet er at sikten er ganske dårlig sideveis med kalesjen oppe, så da jeg nærmet meg Blindleia bestemte jeg meg for å slå ned den fremste delen av kalesjen. Alene som jeg var i båten, hadde jeg dødmannsnora på meg. Den dagen ville skjebnen at det ikke skulle gå så greit å få rullet opp kalesjen. Samtidig begynte det å sprutregne. Mens jeg drev og ballet med kalesjen, så jeg at jeg drev nærmere og nærmere høyfartsfeltet i Blindleia. Det gjorde det ikke bedre at jeg kom drivende inn fra en smal kanal hvor de som evt. kom i bra skyv i Blindleia ikke hadde innsyn i det hele tatt... :eek: Etter hvert fikk jeg da rullet opp kalesjen og skulle bare kneppe den fast, da klarte jeg det: Nappet litt for hardt i dødmannsnora og den spratt ut med et elegant lite SNEPP! Så med død motor og kalesje mer eller mindre rundt hele meg drev jeg i godt driv akkurat dit jeg ikke ville drive med død motor. (Kalesjen falt selvsagt ned igjen i kaoset som oppstod da motoren stoppet) :seeya:. Fikk fupplet på igjen snora og hev meg bak, rev opp bakre delen av kalesjen og fikk fyr på motoren igjen. Heldigvis var det ingen i nærheten som så manøvren så etterpå kunne jeg i ro og mak evaluere hva jeg hadde lært av episoden. :nono:

 

Flere knapper til bry...

Dette hendte en dag jeg skulle legge til kai. Også denne gangen viste det seg at en bryter skulle stelle til bry. Det var som vanlig sent på kvelden - må jo få med seg mest mulig når man først er utpå :yesnod:. Strømmen tok seg opp utpå kvelden hver dag la jeg merke til. Også denne dagen. Gjorde først et forsiktig forsøk på å legge til uten å forårsake altfor store skader på de 2 båtene jeg lå imellom. Forsøk 1a gikk skeis :sad:. Før jeg kom meg imellom båtene, hadde jeg drevet langt av mot styrbord. OK. Skam på den som gir seg. Jeg tok en elegant runde, latet som jeg skulle se etter noe :cool:, før jeg linet opp for forsøk 1b. Denne gangen med skikkelig styrefart slik at jeg kunne bakke når jeg var mellom båtene. YES!! - Dette gikk jo fint, tenkte jeg for meg selv. Nå skal jeg bare bakke kraftig så jeg får bremset opp litt, så er vi i mål i dag og. Da hendte det: Samtidig som jeg rev motoren i revers, kom jeg borti RUN bryteren som sitter ikke så veldig langt unna gear/gass når denne er satt i stilling for å bakke. Naturen er finurlig slik - ingen motor som bakker - ingen oppbremsing... Jeg raste mot brygga en god del fortere enn det som sunt var både for treverket og båten :eek:. Tauet som er ment for fortøyning akter kom mot meg i en rasende fart. Jeg dukket ned og bestemte meg for å huke tak i tauet når jeg passerte under det og forsøke å bremse opp vha tauet. Jeg gribbet tak i tauet og klorte meg fast i båten så godt jeg kunne med øvrige kroppsdeler. Det gikk med et nødskrik! Puhh! Jeg tittet meg rundt for å se om noen hadde observert opptrinnet :blush:. - Nei, ser ingen. Lettet over at nok en blemme kunne gå over i historien uten omfattende reparasjoner satte jeg meg ned i båten for å reflektere noen minutter. Konklusjon: Den RUN saken skal flyttes! :smiley:

 

Noen verre?

Link to post
Share on other sites

Dette høres ikke bra ut, dilla. Jeg håper du alltid husker å ha på deg vest når du driver med disse øvelsene?

 

Neste prosjekt må være trådløs dødmann. En liten (vanntett)  radiosender som har feste til kroppen og en mottager som styrer et rele.

 

Når releet slår til stopper motoren, og det sendes en automatisk SMS melding til baatplassen.no om at batdilla muligens er i fare. Bør også være tilkoblet en GPS slik at vi kan få nøyaktig posisjon i SMS meldingen.

 

:smiley:

Link to post
Share on other sites

...Jeg håper du alltid husker å ha på deg vest når du driver med disse øvelsene?

Yepp! Vest er en selvfølge når man farter rundt alene i en så liten båt. Resten av anordningene er jeg ikke helt sikker på. Men skal man bli erfaren, må man først gjøre feil. Jeg synes det er like greit å gjøre mest mulig feil på kortest mulig tid for dermed å bli erfaren raskest mulig. Og da er det ikke til å unngå at det blir noen knuste egg.:smiley: Og så var det vel ikke fullt så dramatisk som framstillt her, men det er vel lov å smøre på litt i en slik tråd som dette?
Link to post
Share on other sites

Får ta en flause jeg også da..  :drink:

 

Etter å ha ligget værfast i en skjermet bukt i 2 døgn våkner jeg kl.0430 trøtt og sliten etter en natt med lite søvn. Ser at det har roet seg ganske mye, og bestemmer meg for å prøve å få oss hjemover. Kona og ungene sover. Jeg slakker dreggtauet så jeg får dratt baugen inntil land , tar med bikkja i land så den får en liten luftetur, banker løs 2 "sittfaster" fra fjellet får meg selv, bikkja og tauverk ombord igjen så stille som mulig for ikke å vekke hele bukta. Løper ombord og starter motor og manøvrerer for å unngå å drive inntil fjell og andre båter. Etter å ha kommet 15-20m ut gir jeg litt gass og cruiser avgårde, med en liten følelse av at noe er glemt.

 

2 sekunder senere graver båten seg ned bak og baugen hever seg 1 meter eller mer, etterfulgt av ett smell. Da gikk det opp for meg at jeg har glemt ankeret!!!  :smiley: Det ligger fortsatt på havets bunn og er kun festet i dreggkassa, som igjen er festet til badeplattformen. Kikker bakover og ser tau og ankerkasse med påfølgende knekte bolter og muttere og skiver skyte fart gjennom lufta og plaske i vannet 10meter+ bak båten. Der og da vurderte jeg å la hele greia synke og komme meg avgårde før hele bukta kom seg ut for å se hva smellet var. Men jeg fikk nå fisket opp alt før plastkassa sank for dypt, måtte jekke løs bruceankeret med båten, det hadde gravd seg ned noe vannvittig i gjørma! Tror faktisk ikke jeg vekte noen, håper jeg....  Skaden begrenset seg heldigvis til ett par knekte bolter, så for meg at hele badeplattformen ble revet av...

Flaut? Ja, veldig!!!   :sad:

Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...
  • 3 uker senere...

OK - nå er det ikke bønn lenger :nono:. Nå vil jeg ha noen nye virkelig rå historier å kose meg med. Se hvor mange fine historier vi fikk inn da denne tråden ble startet. Jeg vet ikke hvor mange hundre flere medlemmer vi er nå, men det er ikke få. Hadde jeg hatt noe å meddelt selv, skulle jeg gladelig gjort det, men sesongen ble dessverre altfor kort for min del i år. Sjømannen har ikke vært på vannet og ut over det ble det kun noen få dager i Selco'n på Sørlandet (Utfallet av det er postet tidligere i denne tråden). Men alle dere som har hatt en lang og fin sesong, og kanskje enda er på vannet: La oss få høre litt av det dere har opplevd i sommer! Er dere heldige, blir kanskje episoden rekonstruert og en del av Lasses nye TV serie også - Baatplassenliv 2004.

Link to post
Share on other sites

Hei,

Husker båten ble sjøsatt på Mågerø, her var alt klart, motoren var jo prøvekjørt hjemme i hagen. Losja’n (Eieren av marinaen) spurte om jeg hadde sjekket kjølsvinet for vann. Trodde han jeg var helt teit eller, nordlending født og oppvokst i båt? Vel båten blei lasta opp og vi skulle akkurat til å gå ut. Da hørte jeg kona sa. Skal badeplattformen være under vatn..

Vel jeg reiv opp motorluken og oppdaget at vannet sto halveis oppe på motoren og slangen mellom sjøvannsinntaket og motoren manglet.

Kjekkassen fikk seg en skikkelig knekk. Vi ble enige om at dette med båt kanskje ikke var så greit. Vi fikk starte litt forsiktig bare gå ut til Vakers (ett sted i Tønsbergskjærgården) og bare hilse på noen venner for så  å rusle hjem igjen. Fortøyning til land kunne vi heller prøve oss på neste dag.

Men dette ble jo ikke noe problem. De andre skjønte nok at vi var uerfaren og overtok fortøyningen. Ble tatt godt vare på og påspandert både det ene og andre. Etter hvert som natte timene gikk og humøret steig,   våknet  etterhvert kjekkasen litt igjen, Helt til jeg skulle om bord. Dette måtte bare gå galt og det gjorde det. Jeg lå i vannet så lang jeg var. Plutselig var alle på land edru, fikk dratt meg på land avkledd (alt) ble båret om bord og neste morgen hang alle klærne pent i antennene.

Ja neste morgen var det nok ingen som var i tvil om hvem som hadde plumpa!

Link to post
Share on other sites

Hadde jeg hatt noe å meddelt selv, skulle jeg gladelig gjort det, men sesongen ble dessverre altfor kort for min del i år. Sjømannen har ikke vært på vannet og ut over det ble det kun noen få dager i Selco'n på Sørlandet.

Tja, dersom du måler tabbens størrelse i tapt båtliv i sesongen, så kommer vel planleggingen av oppgavene med flåten din høyt opp ?

:confused:

Link to post
Share on other sites

Tja, dersom du måler tabbens størrelse i tapt båtliv i sesongen, så kommer vel planleggingen av oppgavene med flåten din høyt opp?

Mja. Nå var det nå engang slik at jeg hadde bestemt meg for å få unna en viss arbeidsmengde før det ble snakk om noen sjøsetting, og da ble det bare slik. Ble ferdig med "trinn 1" på Selco'n og da var det sjøsetting umiddelbart etterpå. Timene strakk ikke til mer. Hadde noen timer på høsten der jeg kunne tøffet litt rundt, men da prioriterte jeg å heller begynne jobben med å få et anstendig sted å drive om vinteren. Så jeg ser ikke planleggingen som en tabbe. Enkelte ting tar bare så mye tid at uansett hvor mye man snur på hver deloppgave, så er totalen den samme. Men jeg kommer sterkere igjen. Vær du sikker! :confused:
Link to post
Share on other sites

....av tabber skal man lære heter det!

 

Det var en sommer i slutten av 80 tallet da vi var å seilte nedover sørlands kysten. Solen skinte og det var en fin bris så seilingen var harmonisk :confused:! Vi skulle legge oss til og fant noen fine øyer der det lå ganske mange båter, husker ikke helt hvor, men det var le fra alle kanter. Det var stort sett motorbåter som lå der, men en og annen seilbåt. Vi fant en plass, og var noe forundrett over hvorfor det ikke lå noen der siden man kunne fortøye båten på begge sider. Kvelden var fin og vi sov med trygg visshet om at vi var gådt fortøyd. :confused:

 

Dagen etter tok vi det med ro, sov lenge og hadde en lang frokost. Noe vi ikke tenkte på var at båten lå veldig rolig, ingen bevegelser i det heletatt. Det var begynt å bli lavvann og etter frokosten la vi merke til at båten hadde begynt å krenge noe... :wink: Kjølen var på bunn  :confused:, heldigvis sandbunn (grunnen til at vi ikke hadde merket noe dunking). Vi prøvde i et par timer, forjeves, å få båten av med løping fra styrbord side til babord side, rugge båten med motoren, men nei, vi sto strandet...  :yesnod:.

 

Vel, vel tenkte vi det tar bare 6 timer med lavvann før det snur :confused:, men heldigvis kom det en ganske stor motorbåt forbi som hadde akkurat nok kraft til å kunne dra oss av. Jeg har aldri vært noen stor motorbåt entusiast, men da jublet jeg for motorbåter med stor motor.

 

Resten av sommeren gikk uten de store ulykkes hendelser....

 

Det vi lærte var; det er veldig ofte en grunn til at ikke andre båter velger de "beste" plassene!!!

Link to post
Share on other sites

  • 2 måneder senere...

Jeg hadde også en utrivelig opplevelse da jeg var i 14-15 års alderen. Hadde lånt en loddebåt med 12 Hk Marna. Hadde besøk på hytta og jeg skulle (selvsagt!) vise at å håndtere båt var noe jeg kunne. Kom litt fort rett mot kaien og hadde tenkt å svinge hardt styrbord å bakke opp for å legge breisida til kaien kjapt og elegant. La over roret og ga full gass tøff..tøff....tøff........tøff...................tøff................... ................tøff. Motoren stoppet nesten fordi jeg ga full gass for fort. Heldigvis tok motoren seg opp igjen og sidedraget i propellen klarte akkurat å dra hekken såpass til styrbord at baugen gikk klar kaien og båten stoppet 5 cm fra land ved siden av kaien...... Det gikk helt greit, heldigvis, men imponatoreffekten uteble fullstendig, eller kanskje de som så på ble litt imponert likevel? De hadde jo ikke stort peiling på dette her likevel.

Mine kjøretøy pr i dag: "NittiNitti": -90 Land Rover 90, "Bimbo": -93 BMW R1100RS, "Helmut": -08 Knaus Sunliner 808

Grunnet intensiv sensur og shadowbanning har jeg forlatt Fakebook, Insta og Twitter for godt, dere finner meg på https://mewe.com/i/sveinhauge og Telegram

If we grew our own food, we wouldn't waste a third of it as we do today. If we made our own tables and chairs, we wouldn't throw them out the moment we changed the interior decor. If we had to clean our own drinking water, we probably wouldn't contaminate it. Mark Boyle.

Link to post
Share on other sites

:wink:

Etter denne flotte samling av erfaringer er det bare å henge seg på. Var 19 år gammel på tur i Søgneskjergården med min den gang flotte With 15 fots båt med vindskjerm og 30 hk påhengs. Kjøre gjennom et sund da jeg oppdaget en rekke folk på land som vinket til meg. Jeg regnet med at dette var noen jeg kjente og vinket tilbake, men innen tre vink var gjordt smalt det og landkjenningen var et faktum. Det var flaut.

Det var bare å komme seg i dekning...

:wink:

Link to post
Share on other sites

:eek: For dra en liten en jeg også da . Minste datter en kamerat og meg skulle til Vrengen bru og hente den nye drømmebåten .var utrulig stressa , den dagen starta veldig dårlig .Men vi kom oss til Vrengen og møtte båteier.signa alle pappirer og han viste meg det MESTE en gang til. Fruen kjørte bil hjem igjen og  vi var nesten klare . Selger spurte om han skulle vente til alt var klart før han kjørte  ,men neida bare dra du sa jeg litt lett opprørt og stressa (noen av oss som blir verre enn unger når vi får noe nytt) Jeg var høyt oppe nå ja .Ligger en Kiwi butikk der  ved Vrengen bru , så jeg sa vi shopper noen kalde :smiley: og småsnask til dattra. Ok ,det meste var klart slått på lånt kartplotter og rigga oss til også skulle vi dra . Litt SMÅ nærvøs vrei jeg på nøkkelen , neida dø ,en gang til nei , sånn holder jeg på en stund ,men like dø .Nå blei jeg varmere i toppen , dette starter jo bra , flaxa mi detta tenker jeg . Så smeller det fra kameraten min som har sittet helt stille uten si et pip , han kjenner meg så . Du kaptein ,skal du ikke ta og ringe han selger'n og spørre om det er no trix her ? Over mitt lik ,sa jeg enda varmere i toppen . Jamen det er sikkert no spesialgreier da veit du ,sa matrosen .Så gikk det endelig opp et  lys . Det er nemlig en godt gjømt strømbryter til diselpumpa som selvfølgelig må slåe's på for og få start , trykte på den og vips , gikk som en drøm den motoren ja. Men  :eek:  ja . Men godt det kan more andre da , har nemelig hørt det endel ganger etterpå . Men gud så godt det var med en kald :cryin: når vi endelig tøffa hjemmover mot Horten i det knall været .

 

Hilsen Kaptein på Tine II

Medlem i Solviken båtforening , Redningsselskapet og KNBF
Vi sees på sjøen og lytter på K-77

Link to post
Share on other sites

Kom i fjor sommer tøffende inn kanalen i Moss fra sørsiden, i nyinnkjøpt 25 fot tresnekke (er dessverre solgt, leter etter større). Det var en del båter fortøyd ved brygga, men jeg fikk en fin plass (ca. to båtlengder) mellom en stor cabincruiser og en seilbåt. La merke til at det var rimelig stri strøm sørover i kanalen, men tenkte ikke stort på det.

La til med styrbord side og fortøyde akter først. Det var nok ikke så lurt, for idet jeg er på vei forover i båten for å fortøye ved baugen, legger jeg merke til at snuten er på god vei ut i kanalen.  :smiley:

 

Det skal nevnes at det er myyye folk ved brygga den dagen, bl.a. to kuule motorsyklister som slapper av med en røyk på en benk rett ved. Rimelig febrilsk og veeeldig flau, da.

Men lykken står den kjekke bi. Det som skjer er at båten snur baugen ut i kanalen 180' og babord side limer seg pent rett inntil bryggekanten. Jeg hopper i land, fortøyer og fisker frem en røyk fra pakka. Kikker henslengt bort på motorsyklistene, som nikker anerkjennende. "Ja dette var noe til båtkar".

 

Flaks hører også med, men jeg var temmelig rød på øra en stund, der ja.  :cryin:

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...

Tabber i båt, har jeg mange av. Men den som sitter best i hukummelsen er den gangen vi holdt på å ta himmelspretten hele familien! (Advarsel til alle med bensin i løse tanker...)

Vi kjører til Lofoten og Sørlandet med båt på bilhenger.... Begge steder er bare et døgn unna, med båten på slep (fra Trøndelag). Flott måte å feriere på! (21 fot Finnsport med akterkabin og 90Hk påhenger i 1993)

Vi hadde fyllt de 2 røde bensinkannene like før vi la oss til for natten ved gjestebrygga i Risør. For at det ikke skulle lukte bensin i båten, satte jeg kannene bak i motorbrønnen, og skrudde lufteskruene godt igjen. (Her skulle det være TETT!) Vi gikk og la oss i 2-tiden om natten (ungene sov allerede i akterkabinen).

Det neste jeg husker er intens banking i siden på båten, sinte stemmer, og en usigelig stank av bensin! Ble skikkelig våken på sekundet, fikk opp takluka i forkabinen, sendte kona opp gjennom luka, listet meg akterut og tok raskt ungene ut på dekk og på land. Såhh tok jeg et overblikk over situasjonen.... Bensinstanken lå tjukk over vår del av havna, og oljeblandet bensin dekket en STOR del av omliggende sjø (og båter).

Dette var årsaken: Jeg HADDE skrudd igjen lufteskruene skikkelig, men glemte at morgensola kunne varme opp de røde tankene. Nå hadde de nesten slått kul på seg, og bensinen strømmet ned langs båtsiden og utover sjøen! Fikk stoppet katastrofen ved å rette opp tankene og lufte. Men det var mange sinte båteiere der en stund.... Men tenk om en eller annen hadde tent en sigarett e.l.... Er redd for at det ville blitt førstesidestoff!

 

DEN tabben gjør jeg ikke en gang til! (Monterte fast tank i bunnen av båten samme år!)

Kystskipper 1984. Marintek Tr.heim.

Link to post
Share on other sites

Mens jeg holder på:

Naboen skulle ta høstsjekken på eldre 25-hester Evindrude. Da dette var gjordt, hentet han saltstampen til kona (50-liters smal "plastsylinder") og fyllte denne med vann. Så stakk han motoren oppi og ville "ta noen rolige drag" med snora for å få ferskvann inn i impeller og kjølekanaler.

(Dette gjorde han inne i dobbelgarasjen, hvor det var lagt noen bord oppe på "hemsen" for oppbevaring av diverse par ski, noen bildekk, panelbord og annet "rammel". Det stod heldigvis ingen biler der da dette skjedde.)

Han ballanserte motoren med styrespaken mens han utførte dette "stuntet". Plutselig tente motoren! (Den som hadde vært så tung å starte hele sommeren). I forskrekkelsen vrei han gasshåndtaket feil vei, og svineriet raste opp i "fullt sinne"!! 50 liter vann gikk rett tilværs (han påstod senere at han ALDRI hadde sett 50 liter vann forsvinne SÅ fort!). Så slo propellen hull i siden på stampen, og skar istykker denne (så ut som en stor spiralfjær etterpå). Han slapp motoren for å komme seg unna (etter flenge i et bukseben og lite hakk i leggen). Deretter kom 50 liter vann i retur sammen med ski, staver, noen panelbord og div. ting og tang fra "hemsen". Motoren lå enda en liten stund og spant rundt på garasjegulvet før den "døde".

"At det kunne være SÅ mye bensin igjen i forgasseren, skjønner jeg ikke", var hans kommentar etter hjemkomsten fra legevakta med tre sting i leggen.

 

Moralen her: Fest motoren skikkelig før du starter :-D

Kystskipper 1984. Marintek Tr.heim.

Link to post
Share on other sites

Nå tilhører jeg den delen av båtrolket som ennå ikke har gått på grunn med egen båt. Etter mange barne- og ungdomsår i familiens seilbåt har jeg erfart lyden av båt mot stein noen ganger.

 

Dette er en hostorie om en gang vi ikke gikk på grunn.

 

En sommer på svenskekysten hadde vi besøkt verftet "vårt" Hallberg Rassy i Elløs. En av Bohusläns perler ligger rett på utsiden og heter Gullholmen. Vakkert sted - men mange staker å forholde seg til om man kommer fra Ellösfjorden. Pappa skulle fikse fortøyninger - og på pappas anvisninger styrte jeg rett mot havna mot to overett merker. Plutselig ble jeg var på skvalp til stb og bb - steiner og skjær overalt. Jeg slo båten i fri - sa ingenting - og gled gjennom  :crazy:PUH!. Da vi lå trygd ved brygga ba jeg pappa sjekke hvilke merker vi var gått etter - for de kunne umulig være riktige. Og det var de ikke - det var to overettmerker for strøm og kloakk rørledning til øya  :drink::wink:

 

Moralen er - ikke alle overettmerker er overettmerker for lei. De kan være noe helt annet. Sjekk kartet!

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...