Prosjekt: Oppbyggingen av seilskøyta Svaap

[Bartesam]

Bronse er det beste å bruke når en skal bolte sammen eik. Garvesyra i eikebordene er ganske så sinna, og til og med syrefast kan komme til kort da.

 

Ja, så lenge det ikke er under vann er det nok ikke noe å bekymre seg for. Hadde det vært under vann er det mer skummelt. Miksing av materialer (metaller) er en vitenskap i seg selv. Det skumle er jo at kobberet blir spist opp inne i treverket og syns ikke før man demonterer.

[Superkul]

fenomenalt - utrolig bra - et ståpå prosjekt jeg ikke har sett maken til - lykke til videre

[andk]

gi oss flere bilder. Det er nydelig å se på. Kjenner trelukten gjennom pc skjermen når jeg sitter å ser på denne tråden.. Disse skøytetrådene med framdrift er hovedgrunnen til at jeg følger med på baatplassen....

[Diesel248]

Fantastisk prosjekt. Du kan virkelegt mykje. Båten er verkeleg fin, så det blir nokre uvurderlige turar når du er ferdig. Også perfekt motorvalg, lyd, styrke og pålitlegheit!

[Keiko123]

Hadde tenkt å lage en lignende tråd men dropper det etter å ha lest gjennom denne tråden. Utrolig bra Svaap:-)

Stå på!!!!

[Svaap]

Hadde tenkt å lage en lignende tråd men dropper det etter å ha lest gjennom denne tråden.

 

Det håper jeg virkelig ikke at du gjør!

Tror vi alle har glede av å lese om hverandres prosjekter -store eller små!

[Bøljan]

Må si jeg er mektig imponert over prosjektet ditt Helt utrolig bra!

Har kost meg mang en kveld med denne tråden, en virkelig berikelse her på BP hva enkelte kan klare å få til.

[Svaap]

Når alle flatene dollbordene skal ligge an mot var høvlet ned til riktig høyde skulle arbeidet med selve malene begynne:

 

 

Det var interessant å se hvor godt oljen hadde trukket inn i trevirket. Da jeg høvlet kunne jeg se at spona var "bløt" selv godt inne i stykket

 

Til malene brukte jeg 4mm furu-finér som jeg slisset opp i passende bredder for å kunne ta kurvatoren i skroget.

Disse la jeg over fenderbordgangen og festet de forsiktig med noen stifter, før jeg forsiktig streket opp under ifra..

(Var for trangt til å kunne bruke tusjen hel -måtte kappe den til en stakkar på 3 cm )

 

Her er malene i akterskipet på vei inn til fin-høvling, etter at jeg har lagt dem på klosser som plasserer dem i riktig høyde ift toppen på dollbordet:

 

 

Så var det å trekke frem de grove eikeplankene som har ligget til tørk siden i høst.

Beistene veier sitt, og det ble en kamp i seg selv å få plankene dratt frem til saging

 

Her er malene plassert så jeg får mest mulig ut av planken:

 

 

Et bilde som viser hvilke dimensjoner det er på emnene:

 

 

Så var det bare å fyre opp bensin-saga (Ja....det er søndag, men vi som bygger båt kan ikke ta slike hensyn )

 

 

Så var det å merke av innerkanten. Det ferdige dollbordet blir 120mm bredt, men jeg har saget det på 130mm for å ha litt å gå på.

 

 

Når jeg har høvlet til riktig vinkel mot den øverste hudplanken vil jeg måle opp 120mm bredde og ta den siste streken på båndsaga.

 

Her er et om mulig enda dårligere bilde enn de forrige, som viser de bakerste dollbordene for styrbord og babord side:

 

 

Neste nå blir å jobbe meg fremover til alle "rå-emnene" er skåret ut..

[Svaap]

I ettermiddag har jeg jobbet med å tilpasse et av emnene til dollbord i akterskipet.

 

Tenkte jeg skulle vise litt av det som gjør arbeide med trebåt så interessant -i forhold til å jobbe med rette vinkler som i et hus..

 

Dollbordet skal ligge inntil den øverste planken i skroget (fenderbordgangen), og skal følge denne plankens varierende vinkel mot dekksbjelkene.

Det er derfor nødvendig å måle seg frem til hvordan denne vinkelen endrer seg langs kurven på dollbordet.

 

Først tar jeg en plank som er like tykk som dollbordet (i mitt tilfelle ble det en plank på 60mm tykkelse). På denne skal jeg sette av de ulike vinklene, for å finne ut hvor mye som skal høvles vekk for å få planken til å ligge inntil fenderbordgangen... her kommer litt bilder/tekst:

 

Først finner jeg vinkelen for hver 25 cm:

 

Alle vinklene blir så overført til planken på 60mm, og samtidig settes en 90gr strek i den ene enden.

Hensikten med dette er å finne avstanden mellom 90gr og den vinkelen jeg avsetter.

 

Her er alle vinklene avsatt på "svai-brettet" som mange kaller det:

 

-Og her måler jeg opp avstanden som skal høvles vekk for å få riktig vinkel mot skroget:

 

Og setter et merke på dollbordet..

Plankene i skroget er "utfallende" i toppen, dvs av de skrår utover i toppen ift loddlinje. For få en planke som ligger flatt til å samsvare med denne må man høvle vekk litt i underkant.

Jeg avsatte da de oppmålte fratrekkene på hver stasjon på dollbordets underside:

 

Så trakk jeg en strek mellom alle punktene, som da blir den nye kurven som havner nederst, innerst (he he... Ikke lett å forklare ):

 

Og høvlet etter denne streken -UTEN å endre på streken på den andre siden (på toppen av dollbordet).

Da skulle jeg ende opp men en vinkel som passer til skroget.. (I hope ):

 

Før jeg kunne sjekke at målene og høvlinga ble riktig, måtte jeg tilpasse den bakre enden som skal omslutte akterstevnen.

Her sager jeg etter oppmålte vinkler:

 

SÅÅÅ er det spennende om det hele passer

 

Thank GOD:

 

Da gjenstår det å skjære til innerkanten av dollbordet, slik at den kommer ned på riktig bredde, 120mm.

(Samt å lage de 5 neste plankene etter samme prosedyre.. -Det vil si at det blir stille herfra en stund )

[grønningen]

flott prosjekt tråd, kjempe fint at du legger ved forklaringer om hvordan du jobber, imponerende arbeid. lykke til videre

[SamH]

Her under burkaen i påvente av lunk i været får en rent dårlig samvittighet av og se alt du får gjort.

Fabelaktig innsats.

[SRA]

imponerende tråd og arbeid!!!, jeg vil i morgen den dag kjøpe meg en hatt og ta den av for deg.

[Ben Sin]

Jeg har allerede hatt(er) og skal umiddelbart gjøre det samme! Ta den av altså.....

[Svaap]

I dag har jeg skåret ut og høvlet 3 planker til, og har nå 4 stk på plass. Jeg har ikke laget laskene som skal forbinde dem til hverandre ennå.

 

Jeg kjøpte en båndsag fra Spjærøy Trebåtbyggeri for 2 år siden (kjempebillig) -et realt BEIST på nesten 700 kg (!)

Den har ikke problemer med å skjære i 6" tykk eik...

 

Her har den fått i oppdrag å skjære innerkanten på dollbordet, slik at det blir 120mm bredt:

 

 

Nå skulle det passe til nedhakkingen i dekksbjelkene, noe den gjorde:

 

 

Da gjenstår den fremste planken på hver side, så skal plankene høvles ned til 50mm tykkelse før jeg begynner å laske de sammen.

Redigert 30.Januar.2010 av Svaap (see edit history)

[Jawik]

Ser ut til at du er absolutt er kommet på feil hylle (kontoret) i livet.

 

Du er jo båtbygger

[Woody]

Hva slags dekk skal du legge, og hvilken tettningsmetode bruker du mellom dollbord og resten av dekket?

[Svaap]

Dekket skal legges tradisjonelt, dvs helved (iroko) som drives med bomullsdrev og nates med elastisk natemasse.

Samme teknikk blir brukt mellom dollbord og første dekksplank.

 

Jeg skal snart ta ned plankene jeg har til tørk på loftet for å høvle disse ned til 65mm bredde og 40mm tykkelse.

Så skal de få en perlestaff på den ene siden av det som blir liggende ned mot bjelkene, samt at jeg freser et V-spor for å gi plass til drevgarn.

(Disse blir ca 4mm brede i toppen og ender ut i 0 ca 2/3 av plankens tykkelse)

 

[Hulda]

Bronse er det beste å bruke når en skal bolte sammen eik. Garvesyra i eikebordene er ganske så sinna, og til og med syrefast kan komme til kort da.

 

Admirality Bronze holder i eik, plukket ut kjølboltene på Venus etter nesten 100 år, og de var like fine.

 

Du gjør et meget bra prosjekt, det er helt profesjonelt.

 

A4 muttere mot bronse, det går helt OK så lenge mutrene ikke er i sjøvann. Hvis du bruker f.eks. Tech 7 på gjenger, vil de nok holde lenge til og med under vann. Poenget er å isolere metallene fra hverandre. Poenget er å la mutrene få tilgang til oksigen/oksigenrikt vann.

 

Jeg har tidligere jobbet masse med iroko, over flere år. Det er noen egenskaper du skal bite merke i:

-Materialet betegnes som Afrikas svar på teak. Det er imidlertid et lysår i forskjell mellom disse materialene.

-Iroko er sprøtt, støver mye under høvling, fettinnholdet i treverket varierer svært mye.

-Iroko har problemer med frost når det er vått, det sprekker til 'terninger'.

-Iroko vil jeg si er OK til dekk, har selv brukt det, og natemassen fester utmerket. Dekket bør oljes eller lakkes for å beskytte det mot vann.

-Iroko har mer til felles med diverse mahognyslag enn med teak.

[Woody]

Dekket skal legges tradisjonelt, dvs helved (iroko) som drives med bomullsdrev og nates med elastisk natemasse.

Samme teknikk blir brukt mellom dollbord og første dekksplank.

 

Jeg skal snart ta ned plankene jeg har til tørk på loftet for å høvle disse ned til 65mm bredde og 40mm tykkelse.

Så skal de få en perlestaff på den ene siden av det som blir liggende ned mot bjelkene, samt at jeg freser et V-spor for å gi plass til drevgarn.

(Disse blir ca 4mm brede i toppen og ender ut i 0 ca 2/3 av plankens tykkelse)

 

Hvordan feller du ned drevstopperen mot dollbordet? Bruker du overfres?

[Svaap]

Takk for nyttig informasjon om Iroko "Hulda"

 

Jeg har selv ingen erfaring med det treslaget.

Høvlet et par prøver til 65 x 40mm som jeg tok med inn i huset for å se hvor mye det kryper under tørking.

Har hatt disse inne siden september-09, og de har nesten ikke endret seg på målene (marginalt).

Ikke en antydning til oppsprekking heller (enda de har ligget flere mnd på gulv med varmekabler)

 

-Virker som et stabilt treslag.

 

Jeg har lest at "Chlorophora excelsa" (iroko) har "God bøyestyrke, er hard og tåler sjokkbelastninger bra. Har utmerket naturlig holdbarhet, dersom fibrene er rette. Kalkavleiringer kan gjøre det vanskelig å bearbeide (sløver verktøyegg)"

 

Hadde planlagt å ikke sette det inn med olje eller lakk (før jeg leste ditt innlegg), men la det tørke til en grå kolør.

Jeg har en onkel som har hatt en slikt dekk i mange år (båten er fra 1974 tror jeg), og det er like tett og fint i dag.

 

Takk for gode råd! At du har jobbet med dette gjør det enda mer prisverdig

[Svaap]

Hvordan feller du ned drevstopperen mot dollbordet? Bruker du overfres?

 

Jeg har ikke lagt en drevstopper mot dollbordet, men hvis du tenker på hvordan jeg freset ned til selve dollbordet, så gjorde jeg det med et sirkelsag-kutt og el-høvel. Gjelder alle bjelkene jeg ikke hadde festet før hakket ble laget.

De som allerede var på plass ble håndhøvlet.

 

Jeg har ikke drevstopper, men skal sette inn strekk-bolter som går gjennom kravellen (den langsgående bjelken som hytta blir festet til), paralellt med stikkbjelkene og gjennom bjelkeveier og fenderbordgang. Dette vil låse evt bevegelser som følge av de krefter som oppstår når man driver dekket. (Den kraften skal visst ikke undervurderes.... )

[Hulda]

-Virker som et stabilt treslag.

 

Nei, du må ikke missforstå. Treslaget reagerer mye som mahogny. Det er meget stabilt. Jeg har brukte det som hyttesider på trebåter og som dekk.

 

En par kompiser og jeg kjøpte en masse av dette treslaget fra Løvenskiold i Lommedalen. Der hadde de en dørfabrikk som var storforbruker av iroko. Det at materialet ble benyttet i dører forteller muligens noe om trevirkets stabilitet. Vi kjøpte flere lastebillass i løpet av et par år. Før de la ned, sorterte de også ut mye førsteklasses virke som ikke målmessig holdt kravene. Jeg hadde i flere år en bordbit liggende ute i kjelleren. Mulig den er der enda. Den var for hard og fet til å kunne brukes. Når jeg holdt den opp mot solen, kunne jeg se solskiven gjennom trevirket som var 25 mm tykt!

[Hulda]

Jeg har ikke drevstopper, men skal sette inn strekk-bolter som går gjennom kravellen (den langsgående bjelken som hytta blir festet til), paralellt med stikkbjelkene og gjennom bjelkeveier og fenderbordgang. Dette vil låse evt bevegelser som følge av de krefter som oppstår når man driver dekket. (Den kraften skal visst ikke undervurderes.... )

 

Da vi la dekket på Venus (i afromosa) (bygget av Colin Archer på Tolderodden), boret vi inn strekkbolter gjennom chasingen, dekksbodene, bjelkeveien og felte inn mutrene under fenderlistene. Disse boltene er også effektive lekkasjestoppere ved at de stabiliserer dekket under seilas. Forøvrig en nærvepirrende jobb.

[Svaap]

"Da vi la dekket på Venus (i afromosa) (bygget av Colin Archer på Tolderodden), "

 

 

 

Jobbet du på Oslo Trebåtbyggerì mens det lå på Slemmestad?

Jeg var der ute en gang og fikk gleden av å se Venus under arbeide med nytt dekk. Husker strekkboltene (var ikke de også laget med en strekkfisk for å kunne strammes opp?)

Husker spesielt det vakre kneet på akterdekket... Lekkert!!

 

Jeg tenkte å installere disse før hytta skal lages. Bruker antakelig kobber-bolt som jeg klinker hoder på.

 

Angående Irokoen: Tror du jeg får problemer hvis jeg ikke oljer/lakker?

(Syntes det er lekkert med lakkert dollbord/hytte mot ubehandlet (grått) treverk... men hvis jeg får frostsprengning... Vil ikke legge dekket 2 ganger heller..)

[Hulda]

Det var en herre ved navn Efraim Andersen (kun Kaptein Andersen) som eide båten. Han kjøpte den av en som skulle seile jorden rundt, og hadde bygget om Venus til noe som mest liknet en lastebåt. Andersen jobbet i NIVA og brukte firmabåten til å taue Venus hit og dit. Mest lå den inne på Sjølyst (Frognerkilens Baatforening av 1860). Der var jeg som hobbyarbeider sammen med de som jobbet blant annet med å sette i stand Gjøa. Gikk i 'læra' hos Alfred Augestad, Tørvikbygd i Hardanger. Andersen, Alfred og jeg ble gode kompiser. De var minst 20 år eldre enn meg. Nok om det. Husker nok litt feil, det var hytte og hyttetak som var afomosa. Jobben med dekket var ikke ok hele veien, blant annet var spikringen feil. Deler av dekket ble saget opp for å få hytta på plass. Man kan vel si at Kaptein Andersen også bygde Venus et par ganger. Det tror jeg også du har gjort med din båt. Jeg ser en del paralleller. Jeg gjorde noe av det samme med en gammel vadbåt.

 

Nå har jeg gått gjennom alle bildene dine, tror jeg. Mastfisken skal ligge over minst tre bunnstokker, og det tror jeg den gjør hos deg. Jeg regner med at bunnstokkene har vannløp, slik at det ikke blir swimmingpool under mastfisken.

 

Beslaget til waterstaget er den eneste jeg kan sette fingeren på. Jeg ville ikke gjort den slik du har gjort. Kobber/bronseboltene vil ta galvanisk tæring mot det rustfrie beslaget. Fiks heller et beslag som er litt lengre, og smekk to 12 mm rudtjern tvers gjennom baugen og inn i båten med muttere og skiver der inne. Med litt kreativ sveising, så kan du bruke det beslaget du allerede har. På tvers hadde jeg heller klinket på plass et par AISI 316 rundtjern. Men strekket fra waterstaget vil prøve å rykke treverket ut av baugen.

 

På Venus satte Alfred ned en caising (ramme/lukeramme) som var endestasjon for strekkboltene. Denne casingen var en solid sak, lik den du har laget. Det ble frest spor ned i casingen med sirkelsag. Motsvarende spor ble frest ned i hyttesidenes underkant. Når hyttesidene kom på plass, så ble det i casingsporet først limt ned 'stål'. Dette 'stålet' var eik, slik at hyttesidene ble tredd ned på og limt til denne eiken som stakk opp. Til slutt lagde vi 10 mm syrefaste bolter som vi boltet hyttesidene ned i casingen med. Det var en hel liten vitenskap. Kaptein Andersen var sønn av en fisker fra Nordnorge, hadde trebåter i blodet fra flere genereasjoner tilbake. Der var det ikke mange kompromisser som slapp gjennom.

 

Når det gjelder iroko, så er det tryggest om du sammenligner den med mahogny. Fukt noen biter iroko gjennomvått, kok det og la dem kjølne nede i gryta. Legg dem ut i kulda, eller i fryseboksen og ta en titt til våren. Det er den beste testen. Kjente en som hadde seilbåt der han meget stolt forkynte at kjølplanken var iroko. Etter et par sesonger var han ikke så fornøyd lenger. Planken sprakk mellom alle kjølboltene og begynte å 'råtne'. Noe som var issprenging. I ditt tilfelle går det jo an å la dekket stå ubehandlet et år eller to, for deretter å olje/impregnering med en olje som ikke farger.

 

Send meg en IM hvis du er interessert, så kan jeg brenne en CD med beskrivelse av hvordan man bygget trebåter på 1920-tallet. Det er kompendier for en yrkesskole. Men ikke si det til noen, det er sikkert ikke lovlig. Jeg fikk låne originalen av Kaptein Andersen. Selv om jeg ikke tror du har så mye å lære. Du virker nokså utlært innen faget.

Redigert 31.Januar.2010 av Hulda (see edit history)