Lading - skillediode eller rele?

[bliss X]

Går med planer om å bygge om eller modernisere ladesystemet i løpet av vinteren. Det er gammelt og trenger en overhaling. Skal også monteren en ladac regulator.

 

Jeg vil ha to kretser. En for start+ankervinsj, og en for vanlig forbruk. Ønsker ikke å ha manuell skillebryter av typen 1 + 2 + begge, men tenker meg å bruke rele eller dioder.  Noen som har en oppskrift på hvordan dette skal kobles opp, og event. råd om hva jeg bør velge?

[Lars H.]

Hei.

 

Anbefaler Ladac og skillediode for problemfitt strømopplegg i båt. Se koblingsskjema for min båt Trudelutt på http://trudelutt.com/skjema.pdf Kontakt meg  dersom du trenger mer info. Email adresse er kapteinen.trudelutt <krøllafa>start.no

[Ingar]

Jeg anbefaler rele.  Men det vet du jo fra før Lars...

 

Fordi det i de fleste tilfelle (2 batteri banker) er en svært rimelig (25kr) og enkel løsning,

Og kan benyttes både ved ekstern og integrert spenningsregulator, samt at det lar all energi som dynamoen produserer komme batteriene tilgode.

(En skillediode brenner av nærmere 10% av energien dynamoen leverer til varme når den  lader for fullt, dette tilføres batteriene istedet når man bruker rele.)

 

Prinsippet er at man kobler den banken som trenger mest strøm (forbruk) direkte til dynamoens uttak. Husk at dersom du har en regulator som føler på batteriet (ladac etc) må denne kobles til det batteriet som ikke er rele-styrt.

Da unngår man overladning skulle det skje at releet svikter. (noe jeg forøvrig aldri har opplevd)

 

Så legger man en ledning fra pluss-polen på forbruksbatteriet til releet og videre til pluss på startbatteriet.

Spolen på releet kobles til ladelampe-uttaket på dynamoen og jord.

Thats it!

 

Når dynamoen begynner å lade (ladelampa slukker) trekker releet og kobler batteriene sammen.

Her er en tegning:

 

 

Til startbatteriet er det nok med et vanlig 30A biltema rele (til høyre på bildet).

Hvis man har flere forbruksbanker må man ha et rele i tillegg for hver bank (utenom den som er koblet rett på dynamoen.)

Dette bør være av en kraftigere type.

Selv har jeg brukt et 70A i en årrekke uten problemer, til venstre på bildet (kjøpt hos Arngren, 90kr)

Eneste ulempe jeg har vært borti med rele-styring er ifm Ladac.

Denne krever nemlig endel strøm for å tenne. Det hender at strømmen gjennom ladelampa ikke er nok. Har du lysdiode fungerer det ikke.

Med rele vil noe av strømmen også "avledes" gjennom dette og det blir enda mindre til Ladac'en.

Den vanlige måten å fikse dette på er enten å montere en litt kraftigere pære i ladelampa, eller å sette en motstand i parallell med den.

Jeg har montert mange Ladac opp igjennom årene og dette er et velkjent fenomen.

Mulig at de nyere utgavene er forbedret på dette og tenner lettere.

[CAT]

Tegningen var flott i all sin enkelhet. Hvilket tegneverktøy har du brukt.

[Ingar]

Når du sier enkel antar jeg at du tenker på min.  

Har brukt Paintshop fra http://jasc.com/.

Ikke spes. godt egnet for å tegne skjemaer, men veldig bra på de fleste andre områder, spes. når prisen taes i betraktning.

 

Ellers så må dere bare ta en titt på det skjemaet til Lars, proffere dokumentasjon på anlegg i lystbåt finnes vel neppe.

Den tegningen gir svar på det meste man måtte lure på.

[Lars H.]

Til Cat (og Ingar, og andre)

 

Koblingsskjemaene bine er tegnet i DesignArchitekt fra Mentor. Det er et kostbart proffverktøy som jeg har tilgang til på jobben.

 

Ellers er det to andre gratis tegneverktøy for koblingsskjema som varmt kan anbefales:

ISIS Lite er et fullt funksjonerende shareware program du kan bruke så lenge du ønsker. Du finner det hos http://www.labcenter.co.uk

 

Du kan også hente ned EAGLE Light, fullt funksjonerende freeware fra Cadsoft: http://www.cadsoftusa.com/freeware.htm

 

Disse programmene kan også brukes for å lage PCB utlegg dersom en driver med litt hobbyelektronikk, og ser ikke så halvgalne ut.

 

Uansett er det veldig greit med et koblingsskjema når noe går galt. En blyanttegning gjør også nytte for seg.

[Harald-]

Jeg anbefaler rele.  Men det vet du jo fra før Lars...

 

Fordi det i de fleste tilfelle (2 batteri banker) er en svært rimelig (25kr) og enkel løsning,

Og kan benyttes både ved ekstern og integrert spenningsregulator, samt at det lar all energi som dynamoen produserer komme batteriene tilgode.

(En skillediode brenner av nærmere 10% av energien dynamoen leverer til varme når den  lader for fullt, dette tilføres batteriene istedet når man bruker rele.)

 

Prinsippet er at man kobler den banken som trenger mest strøm (forbruk) direkte til dynamoens uttak. Husk at dersom du har en regulator som føler på batteriet (ladac etc) må denne kobles til det batteriet som ikke er rele-styrt.

Da unngår man overladning skulle det skje at releet svikter. (noe jeg forøvrig aldri har opplevd)

 

Så legger man en ledning fra pluss-polen på forbruksbatteriet til releet og videre til pluss på startbatteriet.

Spolen på releet kobles til ladelampe-uttaket på dynamoen og jord.

Thats it!

 

Når dynamoen begynner å lade (ladelampa slukker) trekker releet og kobler batteriene sammen.

Her er en tegning:

Til startbatteriet er det nok med et vanlig 30A biltema rele (til høyre på bildet).

Hvis man har flere forbruksbanker må man ha et rele i tillegg for hver bank (utenom den som er koblet rett på dynamoen.)

 

Har hatt samme problemet med at ladelampa ikke tenner når dynamoen har stått en stund, men etter start og stopp tenner denne.

Hvor stor pære kan jeg sette inn som ladelampe?

Er der noen begrensing?

Har en 2W pære, og en spenning rundt 17V (på 24V annlegg)

Kan jeg f. eks. sette inn en 5W pære?

 

 

Mvh.:

 

ORJ

Dette bør være av en kraftigere type.

Selv har jeg brukt et 70A i en årrekke uten probelemer, til venstre på bildet (kjøpt hos Arngren, 90kr)

Eneste ulempe jeg har vært borti med rele-styring er ifm Ladac.

Denne krever nemlig endel strøm for å tenne. Det hender at strømmen gjennom ladelampa ikke er nok. Har du lysdiode fungerer det ikke.

Med rele vil noe av strømmen også "avledes" gjennom dette og det blir enda mindre til Ladac'en.

Den vanlige måten å fikse dette på er enten å montere en litt kraftigere pære i ladelampa, eller å sette en motstand i parallell med den.

Jeg har montert mange Ladac opp igjennom årene og dette er et velkjent fenomen.

Mulig at de nyere utgavene er forbedret på dette og tenner lettere.

<{POST_SNAPBACK}>

[Lotus]

Ingar har sagt sitt og Lars H. har sagt sitt.

Ja, da får jeg vel komme med alternativ 3. Det som ikke trenger hverken rele eller skilledioder. Det som er desidert billigst. Det som i særklasse er lett å koble opp.

 

Du har 2 batteribanker. Det har jo de fleste. Du har en hovedbryter rett før plusspolen på hver bank. Nå har du et system der du må huske å skru av og på bryteren til startbanken når du ligger for anker. Det er vanskelig å huske for noen.

 

Javel. Så slå av bryteren til startbanken en gang for alle da. Og la den være av hele sommeren! Da er du kvitt det problemet. Så bruker du den store og kraftige forbruksbanken til alt mulig. Start og ankervinsj inkludert.

 

Hvis du er en sløving med strøm og en dag tapper denne store banken så tom at du ikke får start på motoren din, ja så vips. Du har et fulladet reservebatteri til din disposisjon. Bare slå på bryteren til reserven og du er i mål.

 

Genialt enkelt eller ganske enkelt genialt?

 

Fordelen er at startbatteriet ditt vil få en formidabel lang levetid. Ulempen er at det en gang i løpet av sesongen bør bli toppet opp. Ikke for kapasitetens skyld, men for å ha en lang levetid.

Topping betyr bare å skru på bryteren til dette reservebatteriet en dag du allikevel kjører for motor noen timer og la dynamoen gjøre jobben.

 

Lotus

[Krapyl]

Ser ut til at jeg må komme med min variant på rele.

Spenningstyrt rele.

Enkelt å koble opp, en ledning til startbatteri, en ledning til husholdningsbatteri og en til jord.

Lader husholdningsbatteriet opp til 13.7 V hvor den kobler start i paralell.

Stopper du motoren eller slår av landstrømsladeren kobler den batteriene fra hverandre.

Ikkenoe spenningsfall som må kompenseres, ingen brytere som må huskes på.

 

Kjøpte mitt BEP rele hos Ital-Nordic på Orust.

Fåes også i en versjon hvor relet kan tvangskjøres slik at begge batteribankene kan kobles sammen f.eks. ved start i sterk kulde.

[OT-flyktning]

Ser ut til at jeg må komme med min variant på rele.

Spenningstyrt rele.

Enkelt å koble opp, en ledning til startbatteri, en ledning til husholdningsbatteri og en til jord.

Lader husholdningsbatteriet opp til 13.7 V hvor den kobler start i paralell.

Stopper du motoren eller slår av landstrømsladeren kobler den batteriene fra hverandre.

Ikkenoe spenningsfall som må kompenseres, ingen brytere som må huskes på.

 

Kjøpte mitt BEP rele hos Ital-Nordic på Orust.

Fåes også i en versjon hvor relet kan tvangskjøres slik at begge batteribankene kan kobles sammen f.eks. ved start i sterk kulde.

<{POST_SNAPBACK}>

Og så virker det også i forbindelse med andre ladekilder (solcelle, vindmølle, landstrøm som allerede ble nevnt). Men koster en del.

 

Og ja, en ting til: de som skal lade start og forbruk med påhengsmotor har det heller ikke så lett med den enkle releløsningen. Men denne her virker der også.

 

 

P.S. har påhengsmotor og lader 2 banker med skillerele, som imidlertid styres ganske enkelt av tenningsnøkkelen - noe som funker hos meg, men ikke uten videre hos andre :nono:

[Lars H.]

Ulempen er at det en gang i løpet av sesongen bør bli toppet opp.

Hei.

 

Jeg foretrekker et fullstendig vedlikeholdsfritt system for meg og andre sløvinger. Et lite ekte startbatteri, et stort ekte forbruksbatteri, skillediode og Ladac regulator med sensing på forbruksbatteriet. Pluss to hovedbrytere for å kunne skru av alle forbrukere når det måtte være et ønske.

 

Da kan du slutte å tenke, og alltid ha orden på systemet. Dette er til og med imunt for glefs fra havGAAAPET.

 

Har hatt andre gode løsninger før, men det var alltid ett eller annet å huske på. Og det glemte jeg selvfølgelig. Murphy's lov!

 

Lars H.

[B-P-Nimbus 350C]

Jeg også har lagt opp med skillediode. har ikke Ladac men Volvon er utstyrt med senseledning og den har jeg koblet til forbruk jeg også.

 

I tilegg har jeg en hovedbryter for forbruk og en vender, 1 - 2 - both. som jeg kan koble alle batterier sammen itilfele rottefelle.

 

Disse brytere står hele tiden på 1 . Så jeg bruker kun startbatteri til start og forbruk (2 x 130 ah ) til det andre. Er en fam på 5 og vi bruker mye strøm. TV , radio/cd , Kjøleskap , lys. etc. etc.

 

Dette fungerte veldig bra i fjor og regner med at det går like bra i år.

[Lotus]

Ulempen med skilledioder er at de spiser opp nesten 6-8% av ladestrømmen fra dynamoen. Den ladestrømmen hadde det vært greit å få inn i batteriet i stedet for å varme opp noen dioder. Spesielt siden 10% av ladestrømmen forsvinner i varme når man lader batteriet også. Når batteriet begynner å bli noen år, går enda mer bort i varme.

 

Lettvindt og sikkert er dioder. Ingen tvil om det. Men koster litt gjør det. Fort 600 kroner for dioder til 2 banker 70-80A. I tillegg MÅ man jo ha en regulator med ekstern sensing, men det har jo Lasse, så han kan utmerket godt bruke dioder.

 

Lotus

[SveinHa]

Ulempen med skilledioder er at de spiser opp nesten 6-8% av ladestrømmen fra dynamoen.

<{POST_SNAPBACK}>

Nåja... de spiser ikke opp strømmen men spenningen. Ikkeno problem så lenge regulatoren kompenseres med ekstern sense evt. Ladac.

[Harald-]

Ops.

Gjorde en feil her, såg ikke at mitt innlegg var lenger oppe i tråden....

Redigert 2.April.2005 av Olav Ringdal Jr. (see edit history)

[Lotus]

Nåja... de spiser ikke opp strømmen men spenningen. Ikkeno problem så lenge regulatoren kompenseres med ekstern sense evt. Ladac.

Nja. Ikke helt riktig. Dynamoen kan levere en viss effekt P. Det gjør den normalt ved en spenning U og en strøm I. P= U x I med andre ord. Min Hitachi dynamo er spekket til å klare 1160W.

 

Så kommer skillediodene på. De skillediodene man her bruker og med den stømmen man kjører har gjerne et spenningsvall på omlag 0,9V. Da kompenserer regulatoren og i steden for 14,5V leveres 15,4V. Siden totaleffekten fortsattskal være 1160W, blir strømmen I nå P/U= 1160/15,4=75A. Fra før var den spec'et til å levere 80A ved 14,5V.

 

Jeg har mistet 5A med andre ord. Ingen krise, men i løpet av f.eks 5 timer blir det jo noen Ah av det.

 

Lotus

[Lars H.]

Nja. Ikke helt riktig.  Dynamoen kan levere en viss effekt P.  Det gjør den normalt ved en spenning U og en strøm I.  P= U x I med andre ord. Min Hitachi dynamo er spekket til å klare 1160W.

Hei.

 

Riktig og feil. Riktig i teori, feil i praksis. Når utspenningen blir høyere blir også spenningen til magnetiseringen høyere. Dermed klarer generatoren å gi ut mer enn de spesifiserte antall watt! Så en taper ikke et antall amp. Og denne smule overbelastning klarer generatoren helt utmerket. Dette er mine måle resultater og ikke teori. Min 70A Valeo dynamo klarer faktisk dette, og har klart det i 7 år nå.

 

Lars H.

Redigert 2.April.2005 av Lars H. (see edit history)

[Lotus]

Kikket litt mer i verkstedhåndboken. Min 80A dynamo er oppgitt med 82A ved 13,5V. Samtidig er regulatoren innstilt på 14,5V. Da burde de jo ha oppgitt ladestrømmen ved 14,5 volt også. Likevel er ikke det gjort. Kanskje fordi det høres bedre ut med 80A /12V enn 75A/14,5V eller kanskje 70A ved 15,4V ?

Ikke vet jeg, men hvis Lars H. sin dynamo ikke har problemer med den økte spenningen, så har sikkert ikke min dynamo problemer heller. Antar jeg. Effektkurven for min dynamo gir max 82A ved 13,5V og dynamoen heter Hitachi LR180.

 

 

Lotus

[Seastar]

Hei!

 

Har nå to batteribanker med hovedbryter/velger (1+2+both), der valg 1 er den største banken som vanligvis brukes til alt, både start og forbruk.

Har da alltid et friskt startbatteri i reserve, og jeg må kanskje legge til at alle batteri blir koblet til vedlikeholdslading i hjemmehavn, slik at de til stadighet er toppladet!

 

Spørsmål:

Startbatteri 115 Ah - forbruksbank 345 Ah (for øyeblikket er det 3stk, samme type batteri) - hva skjer hvis jeg tapper kraftig ned forbruksbanken (per definisjon tomt!) og etterpå setter velger til both - vil det skje en utjevning av spenningen slik at det toppladede startbatteriet også blir tappet ned, bare ved at de kobles sammen?

Eller hvordan blir dette i praksis?

 

Hjalmar

[Fjordutsikt]

Hei.

 

Riktig og feil. Riktig i teori, feil i praksis. Når utspenningen blir høyere blir også spenningen til magnetiseringen høyere. Dermed klarer generatoren å gi ut mer enn de spesifiserte antall watt! Så en taper ikke et antall amp. Og denne smule overbelastning klarer generatoren helt utmerket. Dette er mine måle resultater og ikke teori. Min 70A Valeo dynamo klarer faktisk dette, og har klart det i 7 år nå.

 

Lars H.

<{POST_SNAPBACK}>

Et par spørsmål til deg Lars H.

Jeg har en helt ny Valeo 70A dynamo som jeg ennå ikke har "testet" med turtall på motoren. Jeg har koblet strøm fra dynamo direkte til forbruksbatteri med en 16 mm2 kabel. Iflg. selgeren er det ikke sense-ledning/kobling på denne dynamoen.

Han viste meg på samme dynamo en RØD ledning som jeg kunne klippe av og forlenge og koble til R-kontakt på skilledioden for å kompensere for tapet i diodene.

PS! jeg har ikke koblet opp skilledioden - da jeg ikke er sikker på at jeg får maksimal lading på batteriet. Jeg har koblet opp med rele a la Ingar, men dette er ikke prøvekjørt enda.

 

Hvor mange volt lader dynamoen, målt på batteriet?

 

Kan den ovenfornevnte RØDE ledningen kobles på forbruksbatteriet for å kompensere for tapet i ledningen?

[pero]

Litt på siden av dette.

 

Jeg har en demontert dynamo som muligens ikke virker. Jeg vet ikke edna, har bare fått vage antydninger om at dynamoen er gåen.. Den var demontert nåe jeg overtok båten og har ikke fått testet eller målt den. Skal sette den inn for å sjekke. Men, spørsmålet gjelder regulatoren. Jeg har en "Power Support Regulator for vekselstrømgenerator" made in Norway. Noen som har erfaringer med denne? Mener at det sitter et overspenningsvern inne i den, og det med kraftigere ladelampe som er nevnt tidligere i tråden skal visst også ha innvirkning på denne.

 

Usikker på om dette er såpass gammelt at det kanskje burde byttes ut. Den har forresten en velger mellom sommer og vinterinnstilling. (skal gi 14.5V sommer og 15.5V vinter.)

 

Pero

[Lars H.]

Et par spørsmål til deg Lars H.

Hvor mange volt lader dynamoen, målt på batteriet?

Dersom du mener hva jeg måler på mitt batteri med skilledioder,

Ladac temperatur og spenningskompensering, er det 14,4volt ved 20grader.

Ved andre temperaturer følges kurven under.

 

 

Kan den ovenfornevnte RØDE ledningen kobles på forbruksbatteriet for å kompensere for tapet i ledningen?   

Her er jeg litt usikker. 'R' uttaket på skillediodeblokken er helt riktig et uttak via en ekstra diode for tilkobling av en senseledning til generatoren for å kompensere for spenningsfallet i diodene. Med godt dimmensjonerte kabler mellom generator/skilledioder/batteri (og selvfølgelig like bra kabling på minusen), burde dette gi tilnærmet riktig ladespenning.

 

Jeg kjenner ikke dynamoen din, og er derfor litt usikker på den røde ledningen din. Hva en selger sier, tar jeg alltid med en klype salt. Men det den røde kabelen høres ut til å være, er en senseledning fra regulator til B+. Kan det stemme? Dersom dette er tilfelle, stemmer det med at den kan kobles fra B+, og tilkobles 'R' på skilledioden. Eller som du selv antyder, rett på plusspolen av forbruksbatteriet. Da får du også kompensert for ledningstap. Men som sagt, hva er egentlig den røde kabelen? Jeg ville ikke klippet og forlenget den uten å vite noe mer.

 

Men før du begynner å 'rote' med skilledioder og klipping av ledning synes jeg du skal sjekke ut ladespenningen når generatoren går på godt turtall og batteriene begynner å bli fulladet med 'Ingar relé'. Har du rett spenning da, er jo egentlig alt fryd og gammen?

 

Lars H.

(som hadde sjøsetting igår!)

[magbolme]

Ser ut til at jeg må komme med min variant på rele.

Spenningstyrt rele.

Enkelt å koble opp, en ledning til startbatteri, en ledning til husholdningsbatteri og en til jord.

Lader husholdningsbatteriet opp til 13.7 V hvor den kobler start i paralell.

Stopper du motoren eller slår av landstrømsladeren kobler den batteriene fra hverandre.

Ikkenoe spenningsfall som må kompenseres, ingen brytere som må huskes på.

 

Kjøpte mitt BEP rele hos Ital-Nordic på Orust.

Fåes også i en versjon hvor relet kan tvangskjøres slik at begge batteribankene kan kobles sammen f.eks. ved start i sterk kulde.

<{POST_SNAPBACK}>

Har også installert BEP relé, men styrt av startbatterisiden (tilkoblet dynamo og landstrømlader). Sliter imidlertid litt med følgende: Da startbatteriet stort sett er fulladet, vil dette etter at reléet har parallelkoblet batteriene, sørge for at spenningen senset av landstrømsladeren (tre trinns) ikke går i modus 1 (full spenning). Derfor får jeg ikke ladet forbruksbatteriene så mye som ønsket ved kort landlligge (ofte aktuelt i ferien). En "workaround" har vært å kjøre ankervinsj for å tappe startbatteriet litt.

 

Regner med at problematikken blir den samme om man kobler slik som Krapyl har gjort, og for den del i andre løsninger som kombinerer relé og tre trinns landstrømslader.

 

Kan noen svare på om dette er rett eller galt, og eventuelt komme med innspill?

 

Ønsker også innspill på om jeg kan regne med å bli kvitt problemet om jeg bytter ut reléet med skillediode (pga spenningsforskjellen over dioden)!

 

Har også fundert på om jeg skal flytte landstrømsladeren direkte på forbruksbanken, slik at den bare lader denne. Regner med at den ladingen startbatteriet får mer eller mindre jevnlig er nok, iallefall i sommerhalvåret!

[Lars H.]

Har også fundert på om jeg skal flytte landstrømsladeren direkte på forbruksbanken, slik at den bare lader denne. Regner med at den ladingen startbatteriet får mer eller mindre jevnlig er nok, iallefall i sommerhalvåret!

Gjør det! Så sant du ikke driver og filer på startbatteriet ved start, baugpropell og vinsj i minutter om gangen uten motoren igang, får startbatteriet mer enn nok lading på den måten. Snakker av egen erfaring gjennom maaange år.

Lars H.

[Krapyl]

Jeg har 3-trinns Mascot 10A lader koblet på målesensoren til husholdningsbatteriet. Når spenningen blir høy nok, blir startbatteriet koblet i paralell. Begge dras opp til 14.4 og så går laderen i hvilemodus. Slår jeg av landstrømmen, skilles batteriene.

Med motoren igang kobles batteriene sammen etter svært kort tid pga 70A generator.