Skrogjennomføringer og ventiler

[Hulda]

Har ikke lest alt, bare litt.

 

AISI 316 er austenit, d.v.s. umagnetisk. For at magneten skal trekke, må det være ferrit til stede. Det at magneten trekker behøver ikke å være signal om dårlig kvalitet. AISI 400-serien brukes for å støpe, den lar seg i praksis ikke sveise, dette er et ok materiale. Dessuten har man duplex som er en blanding av austenitt og ferrit, meget bra materiale.

 

"Syrefast" eller ikke: Mener å huske at jeg sjekket noe på en septiktank tilhørende Ingar. Den viste seg å være AISI 301 eller-noe-sånt, "kjøkkenbenkstål", men austenit og umagnetisk. AISI 301 har null molybden, hvilket er en forutsetning for "syrefast".

 

Regner med at jeg på en akademisk måte har bidratt til å oppretholde usikkerheten på et forsvarlig nivå.

[Ingar]

Mener å huske at jeg sjekket noe på en septiktank tilhørende Ingar.

Ja, det stemmer. Ønsker ingen kompromisser etter den affæren...

Har også tidligere erfart at syrefast kran viste seg å være noe helt annet.

 

Er klar over at det finnes rustfritt som er magnetisk.

Men når Maritim sier at denne gjennomføringen er AISI 316 aner jeg ugler i mosen.

Er Maritims opplysning udiskutabelt feil, eller kan AISI 316 også inneholde magnetisk materiale?

 

Se også dette innlegget fra overnevnte tråd der det fremkom at kuleventilene som Maritim selger som syrefaste har kule av messing...

[Hulda]

Er klar over at det finnes rustfritt som er magnetisk.

Men når Maritim sier at denne gjennomføringen er AISI 316 aner jeg ugler i mosen.

Er Maritims opplysninge udiskutabelt feil, eller kan AISI 316 også inneholde magnetisk materiale?

 

Nei, AISI 316 (L) kan er rent austenittisk materiale, det kan pr. deifinisjon ikke være magnetisk.

[Ingar]

Takk Hulda, skal kontakte Maritim.

[eysteind]

Håper du kommer med rapport

[Ingar]

Ja, eposten er avsendt.

[Alvito]

Som man ser er de oppgitt å være i AISI 316.

Men den er magnetisk!

<{POST_SNAPBACK}>

Denne komponenten kan muligens ha sitt opphav i østen f.eks. Kina. Så vidt jeg kjenner til så handler Maritim selv eller benytter underleverandører som kjøper sine komponenter fra f.eks. Kina.

 

Problemstillingen med det er at 316 av og til er 316 men f.eks. 304 eller noe i den kvalitets skalaen. Det kan godt hende at det er godt nok til sitt bruk men det er jo ikke det du har betalt for da...

 

Be om materialsertifikat hvis de kan fremskaffe det. Det er den eneste sikre metoden som sier noe om kvaliteten. Magnet test er greit nok på 316 men kommentarer tidligere i denne tråden sier litt om det.

 

Er spent på hva Maritim svarer deg.

[Ingar]

Etterlyste svar og de sier at de holder på å sjekke dette med sin leverandør.

[GeirKS]

Sjekket en tilsvarende rørdel hos Båtbua i Fredrikstad, og den var også magnetisk. Jeg vet ikke hvem som leverer disse delene til Båtbua, men det er muligens samme leverandør som til Maritim...?

 

Min teori (som Hulda var inne på) er at dette er en eller annen støpbar "syrefast" kvalitet, som er merket 316 for at de som handler den skal forstå at den er syrefast.

 

Geir

[Ingar]

Takk Hulda, skal kontakte Maritim.

Har nå fått svar fra dem.

 

De har vært i kontakt med produsenten og slik jeg skjønner det får de ikke svar på hvilket materiale som er benyttet i gjennomføringen.

Men de har selv konstatert at det kan oppstå alvorlig korrosjonsangrep på dette materialet allerede etter 1 års bruk.

De vil nå forsøke å avklare saken via norsk fagmiljø.

 

Jeg sjøsatte båten med den gamle messing-gjennomføringen, den var tilsynelatende forsatt "frisk".

[Hulda]

De vil nå forsøke å avklare saken via norsk fagmiljø.

<{POST_SNAPBACK}>

Materiallab'en på høgskolen i Vestfold har en meget kompetent lab.ing. innefor dette feltet. Og hovedlæreren innen materiallære, Afred Olsen, er til og med en landsmann av Ingar. Alså han sier "magrel".

 

Forøvrig er det bedre med en "frisk" messing enn et-eller-annet-blankt som man ikke vet hva er.

[Ingar]

Forøvrig er det bedre med en "frisk" messing enn et-eller-annet-blankt som man ikke vet hva er.

Ja, slik vurderte jeg også. Prøve-skraping avslørte at den 10 år gamle gjennomføringen fortsatt hadde frisk "gull"-farge.

 

Jeg sier nok makrell, flyttet hit fra Oslo i godt voksen alder.....

 

Blir spennende å høre om Maritim finner ut av mysteriet, har tipset dem om denne tråden.

[rolvsjord]

Hei..

 

På http://www.freewebs.com/sybika/PDF%20reise...20i%20Wales.pdf

kan man lese om skrogjennomføringer og hvordan det kan gå (står på side 3 av 4).

 

De har lagt ut på jordomseiling i en 26 fot Contessa og fjernet alle skrogjennomføringer for å få litt mindre ting å bekymre seg om.

 

 

 

T.Nilsen

Trondheim

[Embla]

Hei

 

Har hos Marine og Industrisalg i Bergen kjøpt kuleventil og skrog gjenomføring merket 316.

Etter å ha lest denne tråden sjekket jeg delene og disse er også svakt magnetisk.

 

Er det slik at disse delene er ubukelig og må byttes ut med noe annet?

[Ingar]

Som du ser Hulda skriver over kan man utelukke at det dreier seg om 316 hvis det er magnetisk.

 

Ville gått tilbake til selger og spurt hva de mener.....

[GeirKS]

Jeg har tenkt litt rundt disse rørdelene, og studert dem i min lokale båtsjappe. De er merket 316, men de er magnetiske. Riktignok ikke så veldig magnetiske.

 

Kan det dreie seg om en støpbar "syrefast" legering som er svakt magnetisk? Og så har produsenten merket dem med 316 for at folk skal forstå at disse ikke er messing?

 

Geir

Redigert 9.November.2005 av GeirKS (see edit history)

[Ingar]

Kan det dreie seg om en støpbar "syrefast" legering som er svakt magnetisk? Og så har produsenten merket dem med 316 for at folk skal forstå at disse ikke er messing?

Tanken har slått meg også Geir.

Men ifølge Maritim hadde flere kunder rapportert alvorlige korrosjonsskader i løpet av ett år.

[Embla]

Hei

 

Var innom butikken i dag og spurte om dette kunne være 316 siden delene er magnetisk.

Innehaver ble ikke særlig blid og sa at dersom det sto 316 på delene så var det det, og at

delene var blitt magnetisk når de ble børstet og polert. Han sa også at SINTEF hadde sjekket og

gått god for delene. Jeg ba om dokumentasjon på dette og skal etter sigende få den innen 3 dager.

 

Var på hjemmturen innom en av de største levarandørene av slanger og fittings i Bergen, stilte der spørsmål om 316 og magnetisme, fikk til svar at deler fra "østen" som var merket 316 som oftest inneholder for mye karbon og dermed blir magnetisk. Han sa videre at slike deler ikke har noe på en båt å gjøre.

[Hulda]

Her er det noe krøll ute og går. Uansett hva SITEF eller andre måtte si, så er og blir AISI 316 et austenittisk legering. Austenitt er ikke magnetisk.

 

Så kan man "blande" legeringer. Da er det ikke lenger AISI 316. Da heter det f.eks. Duplex, dette er et dyrere materiale.

 

At carbon skal gjøre materialet magnetisk kan jeg vanskelig skjønne.

 

Hulda sveiser, kutter, sliper, polerer AISI 316 og det er like umagnetisk. Noe annet er om man "rampebehandler" materialet slik at det går ut av den austenittiske fasen. Da er det imidlertid ikke lenger AISI 316.

 

Det er noe med at går den som en and, ser ut som en and, kvekker som en and, så er det en and. Likeså at AISI 316 er austenitt.

[Ingar]

Nå har jeg fått svar fra Lars-Inge hos Maritim.

Jeg skal levere tilbake den magnetiske gjennomføringen slik at de kan få den analysert for å se hvordan den er i forhold til spesifikasjonene.

 

Her er eposten fra Lars-Inge:

(med hans godkjenning)

Vedr. skroggjennomføringer

 

 

Viser til korrespondanse vedr. våre skroggjennomføringer i AISI 316

 

Aller først vil jeg beklage at dette har tatt tid. Vi har vært avhengig av eksternt testlaboratorium for analyser og har også hatt en dialog med vår leverandør.

 

Den korrekte benevnelsen på det som ofte kalles syrefast stål er AISI 316. AISI 316 hører til i den gruppen stål som kalles rustfritt stål.

Helt korrekt benevnelse på AISI 316 er altså "Rustfritt stål AISI 316".

 

Vi har sendt inn 4 ulike vareprøver for test hos Teknologisk Institutt (TI). Av disse prøvene var det 3 stk som hadde marginale avvik i forhold til standard.

 

I følge standarden så skal AISI 316 inneholde følgende:

%Carbon %Crom %Nikkel %Molybden

maks. 0,05 16-18,5 10,5-14 2-2,5

 

De prøvene vi sendte inn inneholdt følgende:

0,048 16,55 10,89 2,41

0,040 16,65 10,42 2,37

0,041 16,58 9,84 2,14

0,039 18,53 9,8 2,2

 

I flg. faglitteraturen er det kun crom av de metallene som har avvik, som i praksis vil kunne ha en betydning i forhold til korrosjon. Heller ikke Teknologisk Institutt kan gi noe eksakt svar på om dette har en betydning eller ikke.

 

Som nevnt tidligere har vi hatt en dialog med vår leverandør og de stiller seg litt uforstående til resultatene vi har fremlagt. De tar kontinuerlig analyse av produksjonen og tar prøver av hver eneste produksjonsserie. Vi vil om kort tid få tilgang til disse testresultatene.

 

Det viser seg at det vi alle sammen har trodd i mange år kanskje ikke er den eneste og absolutte sannheten, AISI 316 korroderer på lik linje med de aller fleste andre metaller.

Det er imidlertid mange faktorer som vil påvirke om AISI 316 korroderer.

Vi vil derfor prøve å klarlegge litt om AISI 316 i forhold til korrosjon på rent generelt grunnlag.

 

Forskjellen på AISI 304 og AISI 316 er først og fremst tilsetningen av molybden som øker motstanden mot gropkorrosjon i klorholdig miljø, f.eks. saltvann.

I tillegg til dette er overflatebehandling en svært viktig faktor. Syrebeising eller elektrolyttisk polering vil gi ytterligere økt motstandsdyktighet mot korrosjon.

 

Overflaten består av et kromoksidbelegg som er avhengig av oksygen. Hvis overflaten skades på et eller annet hvis, f.eks. av verktøy under monteringen, vil dette kromoksidbelegget skades og man er avhengig av oksygen for at belegget skal kunne "reparere seg selv".

Spesielt gjengepartiet vil være utsatt siden det i praksis vil være liten tilgang på oksygen.

I tillegg til ovennevnte skader vil rester av karbonstål, f.eks. fra vinkelsliper, og kobber være sikre måter å fremskynde korrosjonen på.

 

To andre faktorer som også spiller inn er temperatur og strømningshastighet i vannet. Dette vil selvsagt variere fra sted til sted og det er ikke sikkert at to naboer har samme resultat engang, selv med samme type stål i gjennomføringer. Krypstrøm i båten er jo også en faktor som påvirker korrosjonen.

 

Som du ser så er dette et utrolig komplisert område og vi er på ingen måte eksperter på dette. Vi har prøvd å sammenfatte utrolig mye informasjon i noen korte setninger og håper med dette at problematikken med korrosjon er blitt noe lettere å forstå.

 

Ta gjerne kontakt med undertegnede hvis det er noe mer vi kan være behjelpelig med.

 

Med vennlig hilsen

Maritim

[olpi]

Siden den er magnestisk må den vel innholde jern (Fe) ??

 

Chrom og de andre stoffene er vel ikke særlig magnetiske?

 

[Ingar]

Siden den er magnestisk må den vel innholde jern (Fe) ??

Ja, det resterende ( av %Carbon %Crom %Nikkel %Molybden) er jern, men ifølge Hulda og andre her på forumet skal det likevel ikke være magnetisk.

Hvordan dette henger sammen kan sikkert andre si mer om.

Jeg spurte Maritim ang. det at den var magnetisk, og de sier at det ikke utelukker at den er laget av AISI 316.

[Boywonder]

Gjør det enkelt og best: Syrefast over hele linjen! Dyrt, men best og ikke mins penest.

[GeirKS]

ja, Boywonder, det var jo liksom det vi diskuterte da....

 

En mulighet som vel ikke har vært nevnt i særlig grad i dette emnet til nå er at syrefast stål under vannlinjen noen ganger kan danne en galvanisk celle med seg selv, hvor en del er passiv og en annen del ikke-passiv.

 

Hulda kan sikkert forklare mer, men disse to tilstandene er slik at det elektriske potensialet er forskjellig og dermed blir korrosjonen rask.

 

Fenomenet er ofte omtalt i utenlandsk litteratur som fraråder bruk av syrefast under vannlinjen...

 

Geir

[OT-flyktning]

Gjør det enkelt og best: Syrefast over hele linjen! Dyrt, men best og ikke mins penest.

Det er jo problemet: folk kjøper noe i syrefast og pent - og så er det ikke det....