Erstatter ikke egen tabbe

[Lotus]

I siste nr. av Praktisk Båtliv 8/2003, står det en artikkel om redningsskøyta som gjorde en tabbe og slepte seilbåten på grunn. Hendelsesforløpet er klart, men redninsskøyta tar ikke på seg skylden fordi de har fraskrevet seg erstatningsansvar for skader de påfører assistert fartøy.

 

Er det virkelig mulig å fraskrive seg ansvaret for egne tabber? Er du klar over at det finnes en slik regel?

 

Lotus

[Ingvar J., Redningsselskapet]

Hei!

Artikkelen båtbladet har klippet fra Fredrikstad blad gir et helt galt bilde av saken. Dagen etter ble dette rettet i spaltene til Fredrikstad Blad uten at Praktisk Båtliv registrerte dette. La en ting være helt klart: Hvis Redningsselskapet gjør feil under en assistanse av denne typen, skal selvsagt ikke den assisterte lide. Til dere som ikke leser Praktisk Båtliv, gjalt dette en seiler som ba om slep ved Risør. Båten ble beklageligvis slept på grunn av redningsskøyta. Både vi, og ikke minst skipperen ombord er svært ulykkelige for at dette skjedde.

Noe annet er de internasjonale reglene som gjelder når en skøyte går inn i en redningsaksjon. Da må selvsagt ikke økonomiske vurderinger legges til grunn hvis f. eks. menneskeliv står i fare.

Ha en fortsatt sikker høst

Ingvar

[bliss X]

Sier vel litt om praktisk båtliv's evne til å følge med. Det Ingvar her skriver burde være kjent stoff blandt de fleste som følger litt med på hva som skjer vil jeg tro.

Det minste de burde gjøre var å skrive et par ord om fadesen på havna.com

[REM]

Er det virkelig mulig å fraskrive seg ansvaret for egne tabber? Er du klar over at det finnes en slik regel?

Lotus

Du kan ikke fraskrive deg ansvar for egne tabber. Derimot kan du forsikre deg mot dem. En nærværende marinaeier (Drammensfjorden) hadde en større Prinsess i vinteropplag. Han skulle bla. foreta vinterkonservering, foreta oljeskift, bytte frostvæske ol. for eieren.

På vårparten betalte eieren, fikk nøklene, startet opp og la kursen sørover. Etter kort tid ble det full stopp på begge motorene. Det viste seg at marinaen hadde glemt  å fylle på vann/frostvæske på motorene.

Full overhaling med bytte av stempler, cylinderforinger mm. til to stk AQAD72 motorer kom på

200 000,- ++. Marinaen hadde tabbeforsikring som dekket det hele med fratrekk av egenandel på 10 000,-  

[Poseidon]

Er det virkelig mulig å fraskrive seg ansvaret for egne tabber? Er du klar over at det finnes en slik regel?

 

Lotus

Litt forenklet blir svarene på begge dine spørsmål: Ja og ja.  

 

En anelse mer utfyllende så er faktisk situasjonen omtrent så "ille"; av flere årsaker. Det ene er den gamle sjøloven som tar utgangspunkt i at hvis ingen av partene direkte kan lastes for hendelsen  -  da skal hver av partene dekke sin egen skade. Der finnes tallrike eksempler på at det kreves en svært stor grad av utaktsomhet før det kommer så langt at man virkelig kan "lastes for hendelsen" og derved pådra seg et erstatningsansvar.

 

En annen side er at hvis rednings- og slepefartøyer skulle være forsikret for å dekke opp alle mulige slags skader på de ofte svært kostbare fartøyene som de assisterer, da ville trolig assuransepremien  -  og dermed timeraten  -  blitt noe bortimot astronomisk....

 

mvh

Poseidon

[Lotus]

Redningskøyta skulle slepe seilbåten til havn i Risør, men underveis ble den 62 fot store farkostentil Henning Aall slept på grunn. Nå avgjør Asker og Bærum Tingrett hvem som skal betale for reparasjonen som kostet én million kroner.

– Hvem skal betale for grunnstøtingen?

 

La en ting være helt klart: Hvis Redningsselskapet gjør feil under en assistanse av denne typen, skal selvsagt ikke den assisterte lide.

Nå går båteierens forsikringsselskapet rettens vei for å få avgjort om Redningsselskapet er å laste for skaden som oppstod da de slepte seilbåten på grunn. Eieren på sin side krever egenandelen på 40.000 dekket samt 400.000 i tapt arbeidsfortjeneste da hele 2004-sesongen gikk tapt.

 

I ettertid undertegnet seilbåteieren et skjema der det med liten skrift stod at man ikke var ansvarlig for skader ved slep.

 

 

 

Hva synes du er riktig i dette tilfellet? Ville det spilt noen rolle om slepeskjemaet var blitt undertegnet før slepet og ikke etter?

 

Lotus

Redigert 31.August.2006 av Lotus (see edit history)

[Bitteliten]

Jeg har registrert den saken her i media. Blir mer og mer skeptisk til NSSR. Desverre har de nesten monopol på å hjelåe lystbåtflåten

 

Mulig dette er et viktig prinsipp for NSSR. Jeg vet ikke om kostnaden veier opp et stadig mer frynsete rykte.

 

For å sitere en drammenser: Evig eies kun et dårlig rykte

[baatsman]

NSSR må stå ved sitt ansvar, sleper du båten over grunner og ikke aksepterer ditt ansvar, da har du en utfordring.

 

Når det gjelder skjema, skriv som halve Norge, sinnsyk i øyeblikket. Tok tak i den hjelpende hånd.

[Sjøtummel]

Nå vet jeg ikke hva slags informasjon NSSR ga sine medlemmer i 2003, men det er verd å lese medlemsbetingelsene til kystpatruljen før du ber om assistanse:

Redningsselskapet er uten ansvar for skade, kolli sjon, brekkasje, forsinkelse eller uforutsette opphold som påføres assistert fartøy eller dets besetning i forbindelse med oppdraget, selv om feil eller forsømmelse er begått av redningsmannskapene. (jf. Scandinavian Tugowners standardvilkår av 1959, revidert 1974 og 1985)

 

Det som er pussig er hvor ivrig forsikringsselskapet jeg bruker var på at jeg skulle være medlem i kystpatruljen. Jeg vil derfor anta at de kjenner medlemsvilkårene og har akseptert dem, men nå er jeg ikke like sikker lenger.

[Bitteliten]

Men kan man avtale seg bort fra grov uforstand da?

For når skippern legger kursen over grunner så stryker han jo til og med til navigasjonseksamen på D5L nivået.

[Sofaseileren]

For å sitere en drammenser: Evig eies kun et dårlig rykte

Haldenser, mener du vel......

[Bitteliten]

Nei, når ble han sangern Haldenser da? Jeg tenker på han derre rustne herren som ikke er Ole Paus -- han heter Fjell ett eller annet og ble stikki av veps på tunga forrige uke. Jonas Fjeld var det

[Nils]

Henning Kvitnes.

[Bitteliten]

Det var det ja - rusten som få

[Skipper Worse]

Hva synes du er riktig i dette tilfellet? Ville det spilt noen rolle om slepeskjemaet var blitt undertegnet før slepet og ikke etter?

Det er ikke lett å si ... det er mulig at rederen kan komme unna underskriften ved at han anses for ikke å ha vedtatt dette aktuelle vilkåret, men jeg er skeptisk. Dersom retten anser ham bundet av vilkåret, blir det spørsmål om NSSRs ansvarsfraskrivelse kan anses å omfatte naivgasjonsfeil av denne art, altså å dra slepet over en grunne. DET tror jeg ikke retten kommer til å godta.

 

Det skal bli spennende å lese dommen.

Redigert 1.September.2006 av Skipper_Worse (see edit history)

[Mouche]

Hei!

Artikkelen båtbladet har klippet fra Fredrikstad blad gir et helt galt bilde av saken. Dagen etter ble dette rettet i spaltene til Fredrikstad Blad uten at Praktisk Båtliv registrerte dette. La en ting være helt klart: Hvis Redningsselskapet gjør feil under en assistanse av denne typen, skal selvsagt ikke den assisterte lide. Til dere som ikke leser Praktisk Båtliv, gjalt dette en seiler som ba om slep ved Risør. Båten ble beklageligvis slept på grunn av redningsskøyta. Både vi, og ikke minst skipperen ombord er svært ulykkelige for at dette skjedde.

Noe annet er de internasjonale reglene som gjelder når en skøyte går inn i en redningsaksjon. Da må selvsagt ikke økonomiske vurderinger legges til grunn hvis f. eks. menneskeliv står i fare.

Ha en fortsatt sikker høst

Ingvar

Tillater meg å sitere hele innlegget som ble skrevet av I.Johnsen i 2003. Jeg ville tro at som informasjonssjef i Redningsselskapet så hefter man selskapet ved denne type uttalelser?

Ser ut som det kan være en nokså tilsvarende situasjon som den som nå går for retten - kan S.W. gi en kommentar på dette med å hefte på vegne av arbeidsgiver?

 

[Ingar]

Det var jo slik saken med Søgne Dykkerklubb startet, NSSR antydet å kreve erstatning for skader de mente Ægir var påført under slep.

[Lotus]

Ser ut som det kan være en nokså tilsvarende situasjon som den som nå går for retten

Bare for å unngå misforståelser: Dette er ikke 2 forskjellige saker, men den samme saken. Det skulle dermed sette uttalelsen fra Ingvar Johnsen i et litt merkelig lys all den tid det ikke er uenighet om de faktiske forhold, kun uenighet om hve som er ansvarlig og må betale regningen.

 

Lotus

[Lotus]

Man må også huske på at dette slepet ikke er en redningsaksjon. Det er et rent slepeoppdrag som bunner ut i noen løse bolter i seilbåtens motorrom.

 

Lotus

[Ingar]

Det vil jeg tro også er et moment. Ifølge artikkelen skjedde uhellet en speilblank julidag slik at de ikke var bundet av værforhold når det gjalt leden.

Det var ganske annerledes dengang dykkerklubben slepte Ægir. Likevel ble det altså snakk om at klubben måtte dekke skadene på redningsskøyta....

Båteieren uttaler følgende:

Jeg ble ikke gjort oppmerksom på forhånd at jeg sto ansvarlig for slepet, langt mindre for valget av leden

[Bitteliten]

Jeg hørte akkurat siste nytt på NRK nyhetene.

 

NSSR er dømt til å betale forsikringsselskapet 750.000 kroner i erstatning. De er også dømt til å betale båteier ca 500.000 kroner.

 

NRK kalte det en full seier til NSSR's motpart

[Skipper Worse]

Det høres fornuftig ut. Det skal bli artig å lese dommen og snirkle ut av den hva man bør forholde seg til i fremtiden hvis assistanse blir aktuelt.

[Bitteliten]

Fint om du kan legge ut din tolkning av dette her så vi alle er oppdatert den dagen vi eventuelt trenger NSSR. Man vet jo aldri med disse D motorene ombord

[Lars H.]

Hei.

 

Her en link til NRK om saken,.

 

Lars H.

[Skipper Worse]

Da er dommen kommet i hende. Her følger utdrag av domsgrunnene (en del uvesentligheter er tatt bort):

 

Rettens bemerkninger.

 

Retten finner at det ved slepet er utvist grov utaktsomhet fra skipperen på redningsskøyta ”Odd Fellow”, idet han unnlot å benytte det mest elementære hjelpemiddel for sikker navigasjon som sjøkartet utgjør. Den kurs han valgte inn og ut fra ankringsplassen går i et trangt sund og krysser to slaggrunnlinjer på det trykte sjøkartet. Mellom disse slaggrunnlinjer vil en hver sjøkyndig kunne vente grunner og urenheter. Signalene fra sjøkartet, kombinasjonen av nevnte slaggrunnlinjer og den tydelige markerte led for inn-/utseiling mellom Sildholmen og ostligste Serkholme er mer enn sterk nok for skipperen på skøyta til å holde klar av det trange sundet med et slep som stikker 3 meter dypt.

 

 

Det er forøvrig ikke riktig slik skipperen på redningskøyta skriver i sin rapport, at den påseilte grunnen ikke var avmerket på kartet. Grunnen fremgår av det elektroniske sjøkartet som Redningsselskapet selv har lagt frem. og som dets skipper hadde tilgang til under seilasen. På dette sjøkartet står å lese dybdekote 2 m på tvers av den kursen som skøyta kom inn på og som den forsøkte å slepe ”Sirius of Arts” ut gjennom. Det forhold at en seilbåt på 62 fot stikker dypt, 3 m, er ingen overraskelse for en sjøensmann og kan ikke tillates å være en overraskelse for en skipper på en redningsskøyte.

 

 

Spørsmålet er for retten er hvorvidt Redningsselskapet gyldig har fraskrevet seg rederansvaret for skipperens grove uaktsomhet gjennom sitt standardvilkår heftet på ordrebekreftelsen med små bokstaver. Retten finner grunn til å bemerke at setningen om ansvarsfraskrivelse ikke står i selve oppdragsbekreftelsesteksten, men er lagt til som en hale på dokumentet etter plassen for oppdragsgivers underskrift. Denne form for avtaleteknikk er gjennomgående kritisert i juridisk litteratur. Det er lite flatterende at en privatorganisasjon med livredning til sjøs som hovedoppgave, finner å benytte slikt forsøk på ”skjult” ansvarsfraskrivning.

 

 

Retten mener det bare unntaksvis kan komme på tale å akseptere ansvarsfraskrivelser for grov utaktsomhet ved bruk av standardkontrakt. Den foreliggende situasjon ikke gir rom for en slik løsning. Der hvor for eksempel Høyesterett har akseptert avtalemessig fraskriving av ansvar for ansattes grove uaktsomhet i en standardkontrakt, ble det lagt vekt på at den benyttede standard var blitt til gjennom bransjeforhandlinger. Det er forhandlinger hvor begge parter hadde vært representert gjennom representative organisasjoner. Hadde det vært tilfelle i den foreliggende sak antar retten at det ville vært ettervist, men så er ikke skjedd.

 

 

Når Redningsselskapet deretter påberoper Scandinavian Tugowners standardvilkår som subsidiært grunnlag for ansvarsbegrensning lar det seg enn mindre høre. Det kan ikke sees at ordrebekreftelsen har noen referanse til slike vilkår. Det er ikke fra Redningsselskapet anført noe om at Aall eller Sirius skulle ha hatt kjennskap til slike vilkår.

 

 

Atter subsidiært anfører Redningsselskapet at det ikke har plikt til å erstatte tap utover reparasjonskostnadene. I den forbindelse hevder selskapet at det ikke er pliktig til å erstatte udokumenterte tap. Skulle slike tap dekkes mener selskapet at Sirius måtte ha dokumentert hevete kontrakter. Retten ser det imidlertid slik at påregnelige tap også vil være tapte inntekter fra charter oppdrag som forretningsmessig kunne forventes dersom fartøyet ikke var blitt skadet, men hvor oppdragene ennå ikke var innkommet. Ved utmåling av denne delen av erstatningen finner retten at det er riktig å se hen til hele den tiden ”Sirius of Art” var under reparasjon. dvs fra skaden inntraff og ut 2004 sesongen. Til selve beregningen av driftstapet til støtte for rettens skjønn, har ikke saksøkte hatt noen innvendinger. Retten finner derfor å utmåle erstatningen skjønnsmessig til kr. 550.000.

 

Som man ser, avfeier retten argumentet om at navigasjonen ikke var grovt uaktsom med en gang. Det er det meget vanskelig å være annet enn helt enig i. Å navigere et slep helt uten å tenke over slepets dybde kan vanskelig være annet enn uaktsomt. Rettens vurdering på dette punkt influerer nok også en del på rettens vurdering av spørsmålet om ansvarsfraskrivelsen er vedtatt eller gyldig.

 

Resten av domsgrunnene er en kort studie i elementær avtalerett, der retten -- etter min mening med rette -- kommer til at ansvar ikke er fraskrevet. Domsgrunnene er en anelse utydelige mht. det rettslige grunnlag for konklusjonen. Det sies bl. a. ikke rett ut om det er det aktuelle vilkåret i seg selv som ikke holder mål som ansvarsfraskrivelse betraktet, eller om retten ser det slik at vilkåret ikke er avtalerettslig vedtatt av Sirius of Art.

 

Etter min mening burde retten ha ansett en fraskrivelse av ansvar for grov uaktsomhet som ugyldig etter sitt innhold, i alle fall når det er ansvaret for noe så himmelropende sentralt i oppdraget som sikker navigasjon det er tale om.

 

En annen sak, som er mer relevant for båtfolket, er hva denne dommen betyr dersom man skulle få behov for slep i fremtiden. Man må jo regne med at NSSR blir flinkere til å presentere sin ansvarsfraskrivelse etter denne dommen. Hva gjør man da, når man ikke har noe valg? Nekter man å skrive under, så får man ikke slep. Skriver man under, har man ansvaret selv. Men får man ta kommandoen over slepet? Neppe! Kan man forhandle seg til en mellomløsning? Tvilsomt.

 

Mitt beste tips er å ringe eget forsikringsselskap hvis det er tid til det og i alle tilfeller der behovet for slep kan være en forsikringsskade.

 

Dommen, og for den del NSSR sine anførsler i saken, er etter min mening lite flatterende for NSSR. Å hevde at navigasjonen ikke var uaktsom, er så borti natten tøvete at rettssystemet asolutt burde ha vært spart for å skulle ta stilling til det. Likeledes anførselen om ansvarsfraskrivelsen. Selv om NSSR mente å ha skjøvet ansvar fra seg, kunne de lekende lett ha TATT ansvaret likevel. Og dermed fått en fortjent høy stjerne blant både profesjonelle sjøfarende og oss amatører.

 

Vi får håpe at dette var "siste sprell" og at vi slipper slike ting i fremtiden.