Syrefast - messing - korrosjon ?

[MS Victoria]

Har syrefast sjøvannsinntak og kuleventil men klarer ikke å få fatt i kompakt nok 90 fraders slangestuss  som jeg har plass til. Har imidlertid et slikt bend i messing. Går det bra å bruke dette eller må jeg få laget et spesialbend i syrefast ?

[Hulda]

Jeg ville satset på et syrefast bend. Har du sjekket med en av dem som driver innen hydraulikk som eks. Parker (Hannifin)? Tror "Hannifin" har gått ut av navnet. De har hovedlager for Norge på Ski (tror jeg). Jobbet på lageret der en periode for mange år siden da det var labert offshore.

[Frode_B.]

Den kombinasjonen kan det bli problemer med. Kommer an på messingkvaliteten (marin kvalitet).

Syrefast (304/316)er i utganspuntket "noblere" enn messing (potensialforskjellen er på rundt 0,2 volt).

[Rolf Yks]

Den kombinasjonen kan det bli problemer med. Kommer an på messingkvaliteten (marin kvalitet).

Syrefast (304/316)er i utganspuntket "noblere" enn messing (potensialforskjellen er på rundt 0,2 volt).

Kvalitet 304 er rustfri, men IKKJE syrefast. :nono:

[Frode_B.]

Kvalitet 304 er rustfri, men IKKJE syrefast. :nono:

304 er sikkert i mening manns vanlige terminologi ikke betegnet som syrefast. Jeg kjøper den og aksepterer "pekfingeren.

MEN, begrepet syrefast er egentlig rimelig meningsløst. Hvilken syre?Hvilken syrestyrke? Det de fleste er ute etter er rustfriekvaliteter i sjøvann (dvs. motstand mot oksygen korrosjon i sjøvann). I så måte er kvalitetene 304/316/316L det de fleste tenker på. 304 er bare en "tidlig" variant av 316.

[Hulda]

Bare et par ting om stål av rustfrie kvaliteter:

Det er to BSS hovedgrupper, AISI 300-serien (austenittisk) og AISI 400-serien (ferritisk).

Vi glemmer 400-serien nå. I tillegg har vi duplexe kvaliteter som kombinerer de gode egenskapene fra begge disse seriene. Glemmer det også nå, høy pris.

 

Skillet mellom "syrefaste" og "rustfrie" kvaliteter går på hvorvidt de inneholder Mo (molybden). Den ene er ikke tidligere enn den andre. Varmebestandige stål i disse kvalitetene har ikke Mo, men er ikke mindre "avanserte" av den grunn. Rustfrie kvaliteter opp t.o.m. AISI 310 har 0% Mo. AISI 316L Low Mo har 2,2% kjemisk tilsetting av Mo, til AISI 316L High Mo med 2,7% Mo. Videre til Avesta 654 SMO på 7,3% Mo. Siste dekkes ikke av AISI. SMO står forresten for "Six procent MOlybdenium", 254 SMO har 6,1%. Dette er en jungel. Det er mange flere kvaliteter. Grunnen til at Mo er tilsatt er for ytterligere å styrke og tette oksidskiktet. Det er i første rekke Cr (krom) som danner skiktet vi er ute etter. Ni (nikkel) styrker skiktet, men tetter ikke godt (så vidt jeg husker).

 

AISI 300-serien har en rekke ulemper i f.b. med korrosjon. Men i langsomt strømmende sjøvann ved "normal" temperatur holder det veldig godt, prisen tatt i betraktning. Dessuten aksepterer det sveising. Det går også utmerket å sveise denne kvaliteten til vanlig sort konstruksjonsstål (ST-serien). AISI 301 er "kjøkkenbenkstål", AISI 304 noe bedre. Jeg har sett disse kvalitetene etter 30 år offshore og like fine.

 

Kobling av metaller til disse kvalitetene er noe usikkert. Messing er kombiasjon av kopper og sink, bindingen er ikke sterk. Satt sammen med Cr og Ni vil Zn (sink) begynne å løse seg. Førstnevnte knabber elektroner, og Zn går over til ionet Zn**. Derved tappes messingen som blir rød (kopper). Mer Zn forsinker denne prosessen, men stanser den ikke. Marin messing har kun mer sink innlegert.

 

Skal man ha noe som virkelig holder, er Super Duplex og Titan utmerket valg. Det koster skjorta.

[MS Victoria]

Takk for mange svar, Jeg har funnet en løsning og går for AISI 316 (Syrefast) på alt..

[borref]

I fjor sommer monterte jeg ny bereder og satte 4 stk. messing slangestusser inn på tanken (kaldt/varmt + kjølevann inn/ut). Tanken har syrefaste 1/2 toms gjenger på alle fire tilkoblings-punktene. Temaet i denne tråden var korrosjon syrefast kontra messing, men et annet problem er forskjellig påvirkning ved varme/kulde.

 

I løpet av vinteren sprakk godset i to av de fire slangestussene med resultat lekkasje. Man kunne tenkt seg at dette skyldes frostspregning (vann), men jeg anser dette som lite sannsynlig siden berederen var tømt, sikkerhetsventil på bereder åpen og samtlige kraner på full åpning under vinteropplag. I tillegg satt den ene stussen som sprakk på kjølevannsløyfa hvor det alltid står frostvæske og da anser jeg det som usannsynlig at det skyldes væske sprengning. Problemet slik jeg ser det er sannsynligvis at messing i seg selv "krymper" ved kulde med det resultat at stussen sprekker i gjengenepartiet.

 

Jeg kan derfor bare slutte meg til de gode råde som gis ovenfor. Bruk messing mot messing, men syrefast mot syrefast.

 

P.S. Slangestussene ble forøvrig levert sammen med bereder.

[NilsPils]

Alle metaller krymper i kulde, men noen mer enn andre.

 

Messing er også utsatt for spenningskorrosjon. Det kan gi ubehagelige overraskelser med plutselige og uventete brudd. Derfor er det god praksis å ikke trekke til for hardt på messingdeler. God rørleggerpaksis var før, når en pakket med hamp, å sette til relativt fast og så vri 1/4 tørn tilbake. Nå er jeg gått over til Loctite gjengetetning og behøver ikke dra til hardt i det hele tatt.

Redigert 1.Juni.2008 av NilsPils (see edit history)

[borref]

Alle metaller krymper i kulde, men noen mer enn andre.

Ja - det er nettopp her jeg mener messing sammen med syrefast er uheldig (messing krymper mer enn syrefast ved kulde).

 

Nå er jeg gått over til Loctite gjengetetning og behøver ikke dra til hardt i det hele tatt.

Er det ikke slik at Loctite herder (blir hardt) og derfor også vil være sårbar for temperatursvingninger og da spesiellt når man har en uheldig kombinasjon av metaller som i mitt tilfelle? Her ville kanskje "hamp" være å fortrekke (jeg benytter gjengetape i denne type koblinger).

[Hulda]

Jeg har ikke udvidelseskoefisienten for disse to metallene for hånden. Som materialmann vil jeg allikevil si at du er ute på ville veier her. Du må nok lete etter andre sannsynligheter enn utvidelse ved varme. Dette gjelder for så vidt også tetting med Loctite og tilsvarende produkter. Jeg skulle hatt en unendelig rekke med havarier bak meg om det du hevder skulle stemme.

 

Men som det er antydet over, messing er også utsatt for spenningskorrosjon, blant annet.

[chagall]

Er det ikke slik at Loctite herder (blir hardt) og derfor også vil være sårbar for temperatursvingninger og da spesiellt når man har en uheldig kombinasjon av metaller som i mitt tilfelle?

 

Hei, nå er jeg ikke noen Locktite ekspert , men den finnes i forskjellige varianter. Noen holder seg myke og er beregnet for demontering.

[borref]

Jeg kjenner ikke Loctite (annet enn som "lim") og det er vel gjerne som du sier at de har en rekke produkter med ulike egenskaper.

 

Tetting var forsåvidt ikke noe problem inntil nå i våres hvor jeg oppdaget en lekkasje på to av slangestussene. Dette viste seg da å komme fra en sprekk fra front av gjengepartiet og noe ned på slangestussen. Jeg satser på å bytte alle fire med syrefast og håper da at problemet er løst en gang for alle.

[Larspo]

Skal man ha noe som virkelig holder, er Super Duplex og Titan utmerket valg. Det koster skjorta.

Min skjorte koster 450,-. Får jeg en gjennomføring i Super Duplex for den prisen? Jeg har jobbet mye med AISI 316L og kjenner prisene og behandlingsmåten relativt godt, men super duplex og titan er noe man altid hører om, men jeg har enda ikke sett en eneste pris. Sitter du med en kg pris på dette? Tettheten på materialet? Det jeg er ute etter, er om det er 3 ganger så dyrt, 10 ganger, eller 10000 ganger så dyrt.

[SF]

Faktisk så koster ikke duplex (22% Crom) eller Super Duplex (25% Crom) skjorta lenger sammenlignet med SS316, det har vært en formidabel prisutvikling på SS316 siste årene og for rør og rørdeler for offshoreindustrien så er prisen nå på duplex den samme og i en del tifeller lavere enn SS316. Problemet er at tilbudet for bruk i fritidsbåter er begrenset. Skal du ha duplex deler må du normalt henvende deg til en rørhandel som leverer til offshore bransjen.

 

Vedlagt prisoversikt (budsjett priser) er fra November 2007 og gir et bilde av prisforskjellene. Kiloprisene gitt er for en miks av dimensjoner fra 1" og oppover mot 20". Kiloprisen går noe ned når du går opp i dimensjonen da graden av bearbeiding/maskinering pr kilo stål er lavere for de store dimensjonene enn for de små.

 

 

 

 

Redigert 2.Juni.2008 av SF (see edit history)