Kommentarer til artikkelen Ferskvann ombord

[Batdilla]

I denne tråden kan du poste spørsmål, kommentarer og annet i forbindelse med prosjektet Ferskvann ombord

[Walter_S]

Den første kommentaren til Artikkelen - ferskvann ombord må jo være at det er et solid stykke arbeid! Profft utført og usedvanlig oversiktlig, samtidig som den med sine diverse avsnitt og tilhørende animerte illustrasjoner, samt tegning og plansjen på slutt, gir en lettlest og lettoppfattende artikkel.

 

Her er det mye kunnskap samlet på en strukturert måte. Dette er bare MEGA flott!

Gratulerer, ferskvanns-gjengen!  

[Lotus]

Dette var bra greier. Veldig bra greier.

Jeg har noe småplukk. Noen endringer er bagateller, noen er mer smak og behag enn egentlige rettinger.

 

1.3

På stussen for tømming av tanken må du ha en ventil. Bruk en 1/2” rustfri ventil, men pass på å plassere den slik at du ikke kan komme borti ventilhandtaket hvis du beveger deg i området. Legg en slange fra kranen slik at du kan tappe vannet til kjølen.

 

Tror ikke man har en stuss for tømming av tanken på en plasttank. Alle uttak er som regel i toppen. Unntak finnes.

 

T-stykkene og bendene bør ikke være av typen plast. De er som regel ikke stive nok når du strammer til med slangeklemmen.

Mange typer plast finnes. Nylon er f.eks. ypperlig. Slangestussene for tilkobling til trykkvannspumpen er nesten utelukkende av plast. Men noe plast er dårlige greier. Dessuten er de ofte så tykke at innerdiameteren blir for liten. Spesielt hvis utgangspunktet er 13mm. Er innerdiameteren da kanskje nede i 8mm har man strupet vekk over 60% av arealet. Slikt er ikke bra når slanger er lange og pumpe er svak.

 

Ventilene for ferskvannssystemet bør være.....

For min del har jeg et komplett ferskvannsystem uten en eneste ventil. Trenger man en ventil, bør en messing kuleventil være godt nok. De holder i mange tiår i ferskvann samtidig som en lekkasje i fersvannsdelen ofte ikke forårsaker de helt store problemene. Blandetermostaten og kuplinger/bend på berederen er uansett i messing og man bør etter min mening unngå å blande. Dessuten: Det er lov å bytte den før den tar kvelden. En ting til. Kuleventilene på varmtvann ut fra berederen og kaldtvann inn fra berederen kan kanskje sløyfes helt? Hva er hensikten i såfall?

 

Det anbefales å gå til innkjøp av solide rustfrie armaturer av ”hjemmekvalitet”.

Det er i det store og hele forkrommet messing, ikke rustfritt. Det jeg ville si er at hjemme har man ettgreps batteri. I båten mente en eller annen her på forumet at 2-greps batteri var tingen fordi man da ikke småtappet litt varmtvann ufrivillig når man bare skulle ha kaldtvann. Det synes jeg var en god ide. Dessuten er 2-greps rimeligere.

 

Dimensjonene kan variere fra motor til motor, men som regel er det 5/8" (16mm).  

Det er kanskje slik på store motorer, men på motorer opp til 200-300 hester er det gjerne 3/8 eller 1/2" rørgjenger dvs 16 eller19,5mm diameter. (rørgjenger har et hakk større dimensjon enn størrelsen i tommer tilsier) Går igjen flere steder i artikkelen.

 

Fra luftenippelen bør det legges en slange, enten til utsiden av skroget, eller ned i kjølen, for å unngå søl av kjølevæske når du lufter systemet.

Min erfaring med lufting av lukkede trykksatte systemer begrenser seg til vannbåren varme i hus. Prinsippet er imidlertid likt. For at lufting skal kunne ha effekt, må de små luftboblene få samle seg bak en luftenippel uten å påvirkes av vannstrømmen forøvrig. Denne mekanismen ligger allerede i luftenippelen. Når man så lufter, kommer luftblærene først ut. I det den første vanndråpen kommer, er luftingen ferdig og man stenger luftenippelen. I høyden kommer det da ut et par dråper som kan tørkes vekk med litt papir eller ei fille. I tillegg bør det legges til at lufting av varmesløyfen er svært uvanlig.

 

2.8 ....Det anbefales uten unntak kun rustfrie ventiler.

Her er det nok å ta litt vel hardt i. Kanskje ikke galt, men ikke nødvendig. Dette er et lukket og oksygenfattig miljø som i tillegg er beskyttet med frostvæske. Mye av det omkrigliggende er gjerne også messing, så det er antagelig like greit med kuleventiler av messing. Og skal noe tæres i kjølesystemet, kan det jo være greit at det ikke er gjengene i termostathuset eller noe annet dyrt mikkmakk som ofrer seg for en skinnende blank syrefast kuleventil som holder seg fin inn i evigheten.

 

 

Og jeg sier det igjen , for det tåler å gjentas.

 

    Bra jobbet gutter !

 

 

MVH

Lotus

[KOB]

Dette var utrolig bra  

[Frank v.]

Dette er noe av det bedre jeg har lest.

Virkelig en lærerik artikkel som jeg leste med stor innteresse!

 

Dere fortjener en  

 

mvh

 

Frank v.

[M/Y Ellen Marie]

Tilsynelatende bra og grundig gjennomført.

 

En kommentar og ett spørsmål:

Fargevalget på rør/slanger på oppvarmingskretsen (motorens kjølevann) som varmer vannet i berederen kunne kanskje med fordel vært annet enn blått/rødt for lettere å skille dette fra selve ferskvannskretsen og bedre illustrere at det er to helt adskilte kretser.

 

Hva er oppsamlingstankens funksjon (på 3D skissen)?

[M/Y Ellen Marie]

Oppsamlingstankens funksjon er å samle opp feks. vann fra innvendig dusj hvor dørken er lavere enn sjønivået utenfor. Kalles også gråvannstank.

 

KAT

 

OK, men denne er vel strengt tatt ikke en del av dette systemet (ferskvann/trykkvann/varmtvann)?   ......og, dersom dere fortsatt mener den er det, bør det bedre komme frem hva den er og at pumpen åpenbart må være inni boksen.  

 

Forøvrig bør vel lensesystemet også inn på tegningen dersom gråvannet skal inn, sånn bare for å være konsekvent?

[Bitteliten]

Dermed er ett mine mysterier oppklart - takk! Jeg har lurt på hvor i allverden den lille skvetten ferskvann jeg har i motorrommmet rett som det er kommer fra - og her er løsningen:

 

Det bør monteres en slange fra sikkerhetsventilen, enten til utsiden av skroget, eller til kjølen, for å slippe søl av varmtvann inne i båten. Du kan også legge slangen til en beholder som samler opp vannet, hvis det er mest praktisk. Sørg for å tømme den med jevne mellomrom da det kommer en skvett nå og da når tanken blir varm.

 

Takk igjen!

[M/Y Ellen Marie]

Hei Bitteliten

 

Om det er fysisk muli er den beste løsningen å legge dreneringen fra sikkerhetsventilen tilbake til tanken, evt inn på fylleslangen. Da sparer du vannet og intet griseri i kjølsvinet

[Batdilla]

Jeg tror denne ide'en er litt skummel i disse legionella tider. Bakterievekst i varmtvanntanker kan være skummel. I manualen til min Truma gassfyrte bereder står det faktisk at man regelmessig skal kjøre på full "fyr" for å drepe eventuell bakterievekst i tanken. Å la vann fra sikkerhetsventilen på en bereder, gjerne "fyrt" med varmesløyfe fra motor gå tilbake til vanntanken er galskap. Hvor mange liter vann er det snakk om på en sesong ? Må være minimalt. Nei, la det gå i kjølsvinet, eller overbord.

Mulig du har et poeng her. Husker ikke akkurat, men det er en viss temperatur som man regner som minimum på varmtvannsberedere for å kunne være sikker på at ulumskheter blir drept. Mener å huske at det kanskje er snakk om 60 eller 65 grader. Det vil da si at de som har saltvannskjøling og derav sannsynligvis lavere temperatur på motor/kjølevann/varmtvann (Kanskje maks. på under 60 grader), skal være ekstra forsiktig med en slik løsning pga risikoen for at ulumskheter har overlevd varmen i berederen.

[OT-flyktning]

Eller disse skal ihvertfall bruke en vv-bereder med 230V-element slik at de av og til kan komme opp på høyere temperatur. Det er nemlig tilstrekkelig at vannet bare av og til kommer opp i disse temperaturene. Mener å vite at avanserte beredere for bruk i hus har en automatik som kjører opp temperaturen en gang i uken.

 

I så fall hadde jeg heller ingen betenkeligheter å føre 'sikkerhetsvannet' tilbake til tanken

[Krapyl]

Fin artikkel.

 

Har en kanskje noe perifer kommentar.

Langturbåter skal ha to separate ferskvannstanker som ikke på noe punkt er koblet sammen og som aldri fylles fra samme kilde.

[Batdilla]

Innspill til revisjon, KAT: Dette som har kommet fram nå med dreping av bakterier - dvs at man nå og da sørger for tilstrekkelig temperatur (Spesielt viktig for saltvannskjøling - avhengig av at man har 220V element) bør vel være med og understrekes i neste revisjon? Selv så har jeg ikke ofret dette en tanke - før nå.

[Jamo]

Mener å vite at avanserte beredere for bruk i hus har en automatik som kjører opp temperaturen en gang i uken.

Nei, vannet i husberederen skal altid være høyere en 65 grader. :nono: I dagens beredere er det montert en blandeventil som kan justere tempraturen ned etter berederen

[JanS/EIR]

Etter en rask gjennomlesning av artikkelen som Jamo-KAT-Vanisian og GeirKS har laget synes jeg det er bare å rope BRAVO! Et flott stykke arbeid. Et eksempel til etterfølgelse på at det kan komme noe riktig bra og nyttig fra et "lukket forum? Ser det er mulig med noen mindre justeringer, men i det hele tatt et meget nyttig hjelpemiddel . Ble straks sterkt motivert til å planlegge varmtvann i Gygra. Å ha varmt vann i servant, oppvask og kanskje til og med en dusj ,er naturligvis et vesentlig moment for å ha det komfortabelt ombord.

Takk skal dere ha!!  Stoffet printes ut og legges i arbeidspermen!

mvh

JanS/ m/y Gygra

[M/Y Ellen Marie]

Min kjølevannstemp er 82-89 degC.  Inn på varmtvannstanken er det dermed langt over 65 degC, og frykten for legionella er dermed ubegrunnet.  Dersom situasjonen i din båt er annerledes bør du ta dette med i vurderingen.

Les forøvrig mer om legionella pneumophila på denne linken:

http://www.lommelegen.no/art/art603.asp

 

mvh

[OT-flyktning]

Nei, vannet i husberederen skal altid være høyere en 65 grader. :nono: I dagens beredere er det montert en blandeventil som kan justere tempraturen ned etter berederen

Mulig at min viten er litt foreldet. Men poenget med lav temperatur ellers og kortvarig økning en gang i uken har også noe med energipriser å gjøre: høyere vanntemperatur = større tap.

[M/Y Ellen Marie]

Det var ikke bare legionella jeg først og fremst tenkte på, det var bakterie oppblomstring generellt. Varmtvannstanken i en båt varierer veldig mye i temperatur, du tapper inn kaldt vann, du starter gjerne motoren i uthavn for å varme en skvett til oppvasken etc. Dette gjør at vannet i båtberederen er veldig utsatt for bakterier, mye mer enn i heimen. Ferskvannet i båten er vanskelig nok å holde friskt fra før. septik tanken kan fort bli for liten hvis du skulle være uheldig       Å overføre denne skvetten fra sikkerhets ventilen tilbake til ferskvannstanken ville ihverfall ikke jeg gjort.

 

Vil ellers gratulere dere med en glimrende artikkel !

Varmtvannet er jo uansett endel av ferskvannet ombord og brukes på vanlig måte.  Om du ikke er spesielt sykelig eller svekket bør det normalt ikke være noen problemer.

Husk at det er når vannet er svært varmt at trykket stiger og overtrkksventilen åpner, så ikke la bakterieobien få ødelegge for en praktisk løsning.

(du er nok mer utsatt om noen nyser på jobben )

 

mvh

[Lotus]

Skal man ha den beste praktiske løsningen hvis varmtvannstanken er montert lavt, leder man overtrykksvannet ut gjennom en skroggjennomføring. Hvorfor?

 

1. Du blir kvitt overtrykksvannet.

2. Løsninger virker uten at du trenger å gjøre noe.

3. Når du hver høst skal tømme tanken, slipper du å jobbe for å få det til.

 

Hvordan er det mulig å tømme tanken uten jobb? Jo du åpner overtrykksventilen. Så putter du inn en slangestuss i skroggjennomføringen, og suger til det kommer vann. Dernest finner du noe annet kjekt å gjøre mens hevertprinsippet tømmer tanken din.

 

Hadde man hatt en tilbakekobling til kaldtvannstanken, måtte man ha skrudd løs denne og koblet på en ny slange for å tømme tanken. Hadde du hatt varmtvannstanken montert høyt oppe, ville varmtvanne rent ned i kaldtvannstanken (hvis denne var montert lavt). Enda lettere løsning. Det er bare det at varmtvannstanken som regel er montert inni et skott eller under en benk eller et annet sted der den kommer lavt for at den skal komme lavere enn ekspansjonstanken til motorens kjølevann.

 

Og liker du ikke tanken på å blande overtrykksvannet med kaldtvannet, er skjroggjennomføringen absolutt å foretrekke. Spiller bakteriegreiene ingen rolle for deg, kan du jo bare velge det som faller enklest å koble og enklest å tømme. Sørg nå i alle fall for å ikke måtte ligge nedi kjølsvinet med ei bøtte som du må tømme diverse ganger før varmtvannstanken er tom.

 

Lotus

[Ingar]

Det som forundrer meg er hvorfor overtrykksventilene lekker.

Det skjer normalt aldri fra de berederene vi har hjemme. Her er jo også vanntrykket ofte høyere enn i båten.

 

Min båt-bereder lakk voldsomt i starten.

Men jeg fikk en ny ventil med høyere åpningstrykk, og siden har det ikke kommet en dråpe...

 

Noe sier meg at de ventilene som sitter på båtberedere åpner ved for lavt trykk....

 

Muligens fordi det tillater produsentene å spare inn produksjonskostnader ved at selve trykk-beholderen  kan dimensjoneres "spinklere"......

[Lotus]

Det som forundrer meg er hvorfor overtrykksventilene lekker.

Jeg antar at det har sin enkle forklaring: Ventilen i heimen åpner på 10bar. Samtidig har ikke berederen i heimen en tilbakeslagsventil . Overtrykket presses dermed ut minste motstands vei som er tilbake i vannledningsnettet. Der er det mye mindre enn 10 bars trykk.

 

Lotus

[Jamo]

Ventilen i heimen åpner på 10bar. Samtidig har ikke berederen i heimen en tilbakeslagsventil .

 

Lotus

Er nesten sikker på at en moderne bereder er utstyrt med en kombiventil som består av 2 sikkerhetsventiler og en tilbakeslagsventil.

Når en varmer opp en hjemmebereder første gangen, blåser sikkerhetsventilen.

[Lotus]

Mye mulig. Da ligger kanskje forklaringen i at berederen er konstant varm? Men det er den jo heller ikke alltid. Hvis du dusjer i en kvart evighet som nr. 3 i dusjkøen, blir vannet kaldt her også, så hvorfor lekker den ikke da?

 

Har vi en oppegående rørlegger blandt oss?

 

Lotus

[Jamo]

Muligens fordi det ikke blir en sjokk oppvarming slik som i en båt. Ikke vet jeg, det er lenge siden jeg var rørlegger.

[Lotus]

En annen ting er hva åpningstrykket på lokket for radiator/varmeveksler er på.

 

Noen som vet?

Gjerne 0,9 bar.