Jump to content

Bergingslønn?


Ronny O

Recommended Posts

Hva om du er ute i båten din og får motortrøbbel, hva gjør du? Nå har jeg hørt en versjon at folk ringer politiet og ber om berging. Da blir redningsskøyta beordret ut og du slipper og betale en meget heftig timespris. Er du medlem slipper du unna langt billigere... er dette tilfellet?

 

En annen ting hvis en privaperson tar deg med inn på slep, hva forventes i gjenytelse?

Link to post
Share on other sites

Hvis vi snakker om fritidsbåter som hjelper hverandre er det ikke vanlig praksis å snakke om bergingslønn her i Norge. Hvis noen krever bergingnslønn, mener jeg det er en sak for forsikringsselskapet. Dersom en båt berges fra totalhavari, tror jeg det kan framsettes et krav på 10% av båtens markedsverdi, men som sagt er dette uvanlig for fritidsbåter.

Link to post
Share on other sites

Dette med berginslønn er lovregulert i Lov om sjøfarten (sjøloven).   Om du sleper en som er bensintom til land en sommerdag med flatt hav og stor trafikk har du neppe krav på bergingslønn.

 

 

§ 445. Betingelser for bergelønn

 

Bergeren har bare rett til bergelønn hvis bergingen har ført til et nyttig resultat. Bergelønn, uten tillegg for renter og saksomkostninger, kan aldri settes høyere enn det bergedes verdi.

 

Berging av menneskeliv gir i seg selv ikke rett til bergelønn. Den som under berging har reddet menneskeliv har rett til en rimelig andel av bergelønn eller særlige vederlag.

 

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at det kreves særlig vederlag etter § 449

 

 

§ 449. Særlig vederlag

 

Hvis bergeren har utført bergingsarbeid for et skip som alene eller sammen med lasten medførte risiko for miljøskade, kan bergeren kreve at skipets eier og reder betaler et særlig vederlag som skal svare til bergerens omkostninger ved arbeidet. Slikt særlig vederlag kan bare kreves for så vidt dette overstiger bergelønn fastsatt etter § 446.

 

Hvis bergeren har forhindret eller begrenset miljøskade, kan det særlige vederlaget forhøyes med inntil 30 prosent av bergerens omkostninger. Når det finnes rimelig kan vederlaget likevel forhøyes med inntil 100 prosent av bergerens omkostninger, idet hensyn tas til forhold som nevnt i § 446.

 

Med bergerens omkostninger forstås her de utgifter bergeren med rimelighet har pådratt seg under bergingsarbeidet, med tillegg av rimelig godtgjørelse for utstyr og mannskap benyttet under arbeidet. Ved fastsettelsen av slik godtgjørelse skal det legges vekt på de forhold som nevnt i § 446 bokstavene g, i og j.

 

Hvis bergeren på grunn av uaktsomhet har forsømt å forhindre eller begrense miljøskade, kan det særlige vederlaget settes ned eller falle bort.

 

 

Hele lovteksten rundt berging finner du her: Del V. Sjøulykker - Kapittel 16. Berging  

Lykke er en kombinasjon av god helse og dårlig hukommelse! :smiley:

Link to post
Share on other sites

Jeg har for min del blitt så møkk lei av å få spolert båtturen fordi jeg "må" taue folk med motorstopp til land. Folk vil jo gjerne bli tauet til hjemmehavnen, ikke bare til nærmeste holme. Derfor får de klar beskjed om at dette vil koste. Alternativet er å kaste dreggen og vente til jeg er på vei hjem igjen på kvelden!  :smiley:

Link to post
Share on other sites

Jeg har for min del blitt så møkk lei av å få spolert båtturen fordi jeg "må" taue folk med motorstopp til land. Folk vil jo gjerne bli tauet til hjemmehavnen, ikke bare til nærmeste holme. Derfor får de klar beskjed om at dette vil koste. Alternativet er å kaste dreggen og vente til jeg er på vei hjem igjen på kvelden!  :smiley:

 

Det er vel ikke SÅ ofte det skjer? Å slepe en med motorstopp til nærmeste kai hvor de har mulighet for å tak i kyndig hjelp ser jeg på som en selvfølge. Å taue noen til nærmeste holme hjelper vel ikke noe særligt.

 

Husk neste gang kan det være deg selv som trenger hjelp.

 

Hilsen

Mariell

som er blitt tauet en gang og har tauet to ganger.

MEDLEM I KNBF

VP41a. I love "Smoke on the water". Song performed by Deep Purple. Smoke produced by VP

Link to post
Share on other sites

De siste 2-3 årene har jeg tauet inn 4 båter til land i finværet. Alle gangene har båteierne tilbydt meg noen penger for jobben, og jeg har blankt avslått å ta imot alle ganger med den enkle begrunnels; Neste gang kan det være MEG! Håper de fleste andre båteiere også har denne holdningen?!

Link to post
Share on other sites

Ja, der er en selvfølge at vi hjelper hverandre på sjøen.  Instillingen til Klikk synes jeg er helt bort i natta.

 

 

Selv har jeg hjulpet mange, uten vederlag av noe slag. En gang, en St Hans aften for mange år siden (79 eller 80) røyk pakningen på et smøreoljefilter (feilproduksjon, uorginalt), slik at jeg måtte ha hjelp. Ble tauet til hjemmehavn, tilbød betaling, men hjelperen ville ikke ha noen form for betaling. Siden, når det har oppstått problemer har jeg enten fått hjelp av en kamerat, eller av redningsskøyta.

 

Det er ikke ofte det skjer ting som gjør at man trenger hjelp, selv har jeg hatt behov for hjelp tre fire ganger på 45 år, men på ett eller annet tidspunkt oppstår det problemer (sikkert også for Klikk) man ikke klarer å løse uten hjelp av andre, og da er det viktig at medmennesker på sjøen (og ellers også) ikke har den innstillingen som Klikk skisserer.

Båthistorikk fra 1959: Tresnekke, 20 fot, Penta 2 sylinder, bensin. Trebåt, klinkbygget, 16 fot, Johnson 5.5 HK. Mørebas 16 fot, Johnson 25 HK. Trifoil 15 fot, Mercury 35 HK. Trifoil 17 fot, Mercury 65 HK. Myra 21, Volvo MD2B. Furuholmen 30, Farrymann 30HK. Skarpnes 30, Volvo MD40B. Broom 37 Ocean, 2x Perkins 6.356 HM. GibSea 522 Master, genoa, 96 kvm, storseil, 54 kvm, Perkins 4.236, 80 HK.

Link to post
Share on other sites

Har også berget et par båter, og kunne aldri tenkt meg å ta noen form for betaling for det. Å hjelpe folk som har problemer er en del av båtlivet enten det dreier seg om andre båtfolk eller "folk i båt".

 

Jeg har imidlertid et krav:

 

Ved sleping/hjelp/berging eller hva vi skal kalle det, er det jeg som bestemmer. Jeg bestemmer hvordan det skal gjøres, og jeg bestemmer hvor båten skal slepes. Det er selvsagt naturlig å diskutere disse tingene med havaristen, men som sagt: Det er jeg som bestemmer. Jeg vil heller ikke la meg bestikke for f.eks å slepe til en ennen havn en den jeg har bestemt. Skulle havaristen forsøke å ta kommandoen, og ikke godta mine beslutninger ville jeg legge meg på været, til situasjonen er avklart, event. kalle opp kystradio og meddele at en båt trenger slep, og at jeg ikke kan påta meg dette.

 

Med så mange "folk i båt" som vi har nå for tiden, ser jeg ikke bort fra at en slik konflikt vil kunne oppstå.

Link to post
Share on other sites

Jeg har imidlertid et krav:

 

Ved sleping/hjelp/berging eller hva vi skal kalle det, er det jeg som bestemmer. Jeg bestemmer hvordan det skal gjøres, og jeg bestemmer hvor båten skal slepes.

Dette virker i utgangspunktet som en firkantet og byråkratisk holdning,  :sad:men det er en klok holdning.   :wink:  I det øyeblikket du setter sleper ombord i havaristen er det du som har kommandoen og ansvaret. Om båten du har på slep påfører andre skade er det du som har ansvaret og må ta støyten (eller din forsikring). Igjen er vi inne på forskjellen på lovgivning for bil og båt og behov for opplæring.

 

En kollega erfarte dette ved slep av annen båt inn i båthavn. Denne kom borti en fortøyd båt og påførte den fortøyde båten skade. Da var det han som slepte som måtte stå ansvarlig for oppgjøret da årsaken var feilmanøvrering/feilberegning fra hans side. Gjett om han ble overrasket!

Lykke er en kombinasjon av god helse og dårlig hukommelse! :smiley:

Link to post
Share on other sites

Berget en Yanmarin jeep for noen år siden, motorstopp og den lå og slo mot noen spisse fjellknatter i stor svelsjø.

Eiern sto på øya og vinket, klarte etter noen forsøk å få en sleper inn til eier på øya, han hoppet opp i båten sin igjen, og jeg slepte han til verksted. 5 timers jobb+ utgifter til drifstoff osv.

Hans forsikringselskap skulle gjøre opp, kr. 1500,- var resultatet.

 

Her syntes jeg de slipper for billig unna, og jeg klaget. Men samme resultat, arbeidslønn kr. 300 pr.time med båt. Latterlig.

Han man tatt drosje på land i 5 timer, eller leid en lastebil i 5 timer...  :rolleyes:ja,ja hvis man redder en båt så får man ikke mye igjen. Beløpet var ca 1 % av båtens verdi. Konklusjon er at du hjelper de som er om bord, og hvis det ikke er noen fare hjelper du båten også. Ved fare for egen båt, så vil du gå med kraftig underskudd hvis du skulle være så uheldig å ødelegge noe på egen båt.

Link to post
Share on other sites

Dette virker i utgangspunktet som en firkantet og byråkratisk holdning,  :sad:men det er en klok holdning.   :wink:  I det øyeblikket du setter sleper ombord i havaristen er det du som har kommandoen og ansvaret.

Meget godt poeng, Lasse og Jens_P

Mine kjøretøy pr i dag: "NittiNitti": -90 Land Rover 90, "Bimbo": -93 BMW R1100RS, "Helmut": -08 Knaus Sunliner 808

Grunnet intensiv sensur og shadowbanning har jeg forlatt Fakebook, Insta og Twitter for godt, dere finner meg på https://mewe.com/i/sveinhauge og Telegram

If we grew our own food, we wouldn't waste a third of it as we do today. If we made our own tables and chairs, we wouldn't throw them out the moment we changed the interior decor. If we had to clean our own drinking water, we probably wouldn't contaminate it. Mark Boyle.

Link to post
Share on other sites

Ja, der er en selvfølge at vi hjelper hverandre på sjøen.  Instillingen til Klikk synes jeg er helt bort i natta.

I sommer har jeg ikke vært noe særlig på vannet. Men i fjor tauet jeg 3-4 stykker i løpet av sommeren. Alle var snekker på 24 fot og oppover, og det går ikke akkurat fort når man tauer med en 14 fots jolle. Det er temmelig kjedelig å droppe fisketuren med ungene fordi man må bruke resten av kvelden på å slepe! Da må det være lov å opplyse vedkommende om at dersom jeg skal taue vedkommende til indre havn istedet for til nærmeste brygge så tar jeg betalt for dette. Jeg ville ikke hatt noe imot å betale endel for ett nødvendig slep dersom båten min skulle stoppe og noen var villig til å slepe meg til egen havn!!
Link to post
Share on other sites

Personlig så trur jeg att man må tenke på hvordan hadde jeg velat att andre båt førere skulle aggere overfør meg. Att slepe noen i fem timer til hjemme havn er litt drøit. Like så att slepe dem in til nermeste holme for att siden eventuellt ta dem på veien hjem. Nei att slepe noen in til nermeste brygge eller kai der di kan få hjelp eller tilkalle hjelp er det minste vi kan gjøre. Og jeg trur di fleste av oss klarer oss godt uten att den stakkere som har problemer trenger att grave i lomme boka. Ett hyggligt smil og ett takk, og eventuellt kostnader berger har pådratt seg.

Det finnes ett gammelt uttryk som heter att man skall gjøre mot andre hva man forventer seg att di ska gjøre mot deg.

Link to post
Share on other sites

Har også berget et par båter, og kunne aldri tenkt meg å ta noen form for betaling for det. Å hjelpe folk som har problemer er en del av båtlivet enten det dreier seg om andre båtfolk eller "folk i båt".

 

Jeg har imidlertid et krav:

 

Ved sleping/hjelp/berging eller hva vi skal kalle det, er det jeg som bestemmer. Jeg bestemmer hvordan det skal gjøres,

Man kan se det fra den andre siden også. På fritidsbåtskipperkurset ble vi fortalt følgende: Hvis du trenger slep, prøv i størst mulig grad å ta kontroll over situasjonen. Hvis du forholder deg helt passiv kan en kynisk båteier hevde at han "reddet" deg, og at du ikke var istand til å ta ansvar for deg selv osv. Da er det enklere for han å kreve bergingslønn, selv om du bare gikk tom for bensin på en vindstille sommerdag og egentlig kunne padlet til land. Å ta kontroll over situasjonen kan bety f.eks å bruke ditt eget slepetau.

 

Hvis noen kom og bestemte hvordan jeg skulle bli slept, og jeg var uenig, ville jeg vurdert å takke nei, og heller kalt opp en redningsskøyte el.l. Jeg vet jo ikke om det er du som er "folk i båt"

 

Derfra er det imidlertid langt til å "kreve" å bli slept til annet enn nærmeste havn med veiforbindelse.

All I ask is a tall ship and a star to steer her by

Link to post
Share on other sites

Man kan se det fra den andre siden også. På fritidsbåtskipperkurset ble vi fortalt følgende: Hvis du trenger slep, prøv i størst mulig grad å ta kontroll over situasjonen. Hvis du forholder deg helt passiv kan en kynisk båteier hevde at han "reddet" deg, og at du ikke var istand til å ta ansvar for deg selv osv. Da er det enklere for han å kreve bergingslønn, selv om du bare gikk tom for bensin på en vindstille sommerdag og egentlig kunne padlet til land. Å ta kontroll over situasjonen kan bety f.eks å bruke ditt eget slepetau.

 

Hvis noen kom og bestemte hvordan jeg skulle bli slept, og jeg var uenig, ville jeg vurdert å takke nei, og heller kalt opp en redningsskøyte el.l. Jeg vet jo ikke om det er du som er "folk i båt"

 

Derfra er det imidlertid langt til å "kreve" å bli slept til annet enn nærmeste havn med veiforbindelse.

Det ser selvsagt lov å være uenig, men da får du ikke slep av meg  :wink:

Link to post
Share on other sites

Er jo en selvfølge å taue noen til nærmeste havn og også til egen havn om det da ikke er veldig langt det er snakk om. Til de som ikke er veldig for det å taue så kan de jo tenke seg selv hvor kjedelig det er å ligge der og ikke får hjelp, og når du først får hjelp så krever vedkommende penger. Synes det er noe båtfolk bør yte til hverandre, neste gang kan det være du som ligger ute på fjorden med motorstopp

Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på noe man ikke har gjort !!!

HOLDER PÅ MED LANGTIDSPROSJEKT, BARE SE HER.

Link to post
Share on other sites

Det ser selvsagt lov å være uenig, men da får du ikke slep av meg  :smiley:

Det er jo slik at dersom det er en uenighet, så sitter beregeren med alle kortene og ansvar for slepet. Han kan derfor sette en del grenser.

 

Den "trengende" har allikevel ansvar for sin skute. (Selv om han ikke har et evt. kollisjonsavsvar) Det er derfor naturlig at begge skippere får være med å bestemme og at man legger seg på det sikreste / feigeste valget. Han som berger skal altså "la seg presse" til f.eks. en omvei for å øke sikkerheten.  Han man motstridende ønsker, med sikkerhet som argument, har den som skal berge mulighet til å si: det tør ikke jeg, takk for meg!

 

"Komfortvalgene", d.v.s. sleping til hjemmehavn o.l. kan ikke pålegges eller presses på bergeren.

 

Gerhard

 

P.S. Dette er basert på min logikk. Jeg vet ikke om det støttes av lover.

Link to post
Share on other sites

FY!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

FY ??

I våres ble det sjøsatt en båt som ikke ville starte. Jeg overhørte at de vurderte å be om slep. Uten å få spørsmålet tilbød jeg meg å slepe båten. Men under slep endret ønske om endestopp seg slik at jeg ikke ønsket videre jobb med dette da min timeplan var noe stram. Leverte "haveristen" (som ikke virket serlig båtvant eller motorkyndig )ved en rednigsskjøyte som var det opprinnelige målet. Takken for strevet ................. :smiley::smash:

Teori er når man vet alt og ingenting stemmer.

Praksis er når alt stemmer, men ingen vet hvorfor.

Praksis og teori forent: Ingenting stemmer, alt fungerer og ingen vet hvorfor.

Link to post
Share on other sites

Når det gjelder fritidsbåter som hjelper hverandre, så er vel det normal etikette at man ikke krever  noen form for betaling eller bergingslønn utover de faktiske utgiftene man har blitt påført, som en annen bruker skrev "neste gang kan det være meg".

 

Når det gjelder større fartøyer er det som regel sånn at når man har fått sleper ombord i et annet fartøy så har man kommandoen over dette, og har også den nødvendige lovhjemmel til å kreve bergelønn. Alt etter fartøyets størrelse og last kan denne bergelønnen bli ganske stor, jfr §446.

 

§ 446. Utmåling av bergelønn

 

Bergelønn skal fastsettes med sikte på å oppmuntre til berging. Ved utmålingen skal følgende forhold tillegges vekt:

a) det bergedes verdi;

b) bergernes dyktighet og innsats for å berge skipet, andre gjenstander og menneskeliv;

c) bergernes dyktighet og innsats for å forhindre eller begrense miljøskade;

d) i hvilken grad bergeren har lykkes;

e) arten av faren og faregraden;

f) den tid bergerne har brukt, samt hvilke utgifter og tap de er påført;

g) hvor raskt hjelpen ble ytet;

h) risikoen for at bergerne pådrar seg erstatningsansvar, samt annen risiko som bergerne eller deres utstyr ble utsatt for;

i) at skip og annet utstyr har vært brukt eller holdt tilgjengelig under bergingen;

j) graden av beredskap og effektivitet ved bergernes utstyr, samt verdien av utstyret.

Nettopp på grunn av disse bestemmelsene er det at feks den norske Kystvakten ikke krever noen bergingslønn. Jeg har selv opplevd at kapteiner har avslått assistanse, til tross for at fartøyet har driftet i flere døgn uten fremdrift og strømforsyning. Det skal ikke være slik at nødstedte nøler med å tilkalle hjelp pga økonomiske hensyn.

 

Redningsselskapet har faste takster for assistanse, som slettes ikke er avskrekkende eller burde få noen til å stusse på å tilkalle hjelp. Man vet hva man får, og man er sikker på at assistansen blir avsluttet. Å være medlem av Kystpatruljen er en utrolig billig forsikring dersom noe skulle gå galt, og jeg ser ingen grunn til ikke å melde seg inn der. At det stilles krav om båtens sjødyktighet og tilstand burde jo bare anspore til økt ansvarlighet for seg selv og andres sikkerhet.

Link to post
Share on other sites

Hva om du er ute i båten din og får motortrøbbel, hva gjør du? Nå har jeg hørt en versjon at folk ringer politiet og ber om berging. Da blir redningsskøyta beordret ut og du slipper og betale en meget heftig timespris. Er du medlem slipper du unna langt billigere... er dette tilfellet?

 

En annen ting hvis en privaperson tar deg med inn på slep, hva forventes i gjenytelse?

Hvis du kontakter politiet og sier at du er i fare, og det ikke dreier seg om en reell nødsituasjon kan du i verste fall bli straffet for å ha inngitt falsk nødmelding. Det er viktig at en her skiller mellom redning og berging/assistanse.

 

Det er Justisdepartementet som har ansvaret for koordinering av redningstjenesten i Norge, og delegerer dette ansvaret til Hovedredningssentralene (HRS), lokale redningssentraler (LRS) og lokal politimyndighet. For at ikke noen skal unnlate å be om hjelp i en nødsituasjon er det også Justisdepartementet som bærer kostnadene ved redningsaksjoner, og godtgjør utkallte ressurser etter gjeldende takster.

 

Dersom du har meldt til politiet at du er i nød og en redningsskøyte blir beordret ut vil ikke dette automatisk si at du slipper å betale en heftig timespris. Er det snakk om motortrøbbel på en solskinnsdag, vil dette neppe klassifiseres som nødsituasjon, og du vil bli fakturert på vanlig måte.

 

Assistansetakster for fritidsbåter

 

A. Tillkalling av redningsskøyte

A.1. Assistanse inntil 25 n.m. fra RS stasjon                                medl: Gratis       veil: 1346.-

A.2. Tilleggsassistanse ut over 25 n.m. fra RS stasjon     medl:  942.-       veil: 1346.-

 

B. Slep i forbindelse med assistansen

B.1. Til nærmeste landfaste havn                                      medl: Gratis       veil: 1346.-

B.2. Slep til ønsket havn, tillegg for forlenget slep            medl: 942.-        veil: 1346.-

 

C. Dykking

C.1. Assistansedykk inntil 1 time                                        medl: Gratis      veil: 1504.-

C.2. Assistansedykk utover 1 time, pr. påbegynt time       medl: 1504.-     veil: 1504.-

 

D. Driftsstans

D.1. Assistanse ved driftsstans, inntil 1 time arbeid           medl: Gratis      veil: 1346.-

D.2. ASsistanse ved driftstans, utover 1 time, pr påbeg.    medl: 942.-       veil: 1346.-

Link to post
Share on other sites

Dete er imidlertid en ting jeg ikke helt forstår her:

 

Jeg er medlem, og har fått dykkerassistanse et par ganger for å fjerne ting fra propellen. Det som da har skjedd er at NSSR sender regninga til mitt forsikringsselskap, som igjen betaler NSSR uten å blunke. Får ikke engang beskjed fra forsikringsselskapet om slike utbetalinger, men fikk rede på det ved en tilfeldighet.

 

Hos forsikringsselskapet sa de at "slik er det bare" uten at de kunne gi noen nærmere begrunnelse for det.

 

Slik jeg oppfatter det, ser det alså ut som det er gratis for medlemmet, men i virkeligheten betaler forsikringsselskapet.

Link to post
Share on other sites

Guest Sparky

Jeg tolket ditt svar dithen at de i nød ble overlatt til segselv.

Fint at du allikevel bukserte de til noen som overtok hjelpen.

 

mvh jan

 

FY ??

I våres ble det sjøsatt en båt som ikke ville starte. Jeg overhørte at de vurderte å be om slep. Uten å få spørsmålet tilbød jeg meg å slepe båten. Men under slep endret ønske om endestopp seg slik at jeg ikke ønsket videre jobb med dette da min timeplan var noe stram. Leverte "haveristen" (som ikke virket serlig båtvant eller motorkyndig )ved en rednigsskjøyte som var det opprinnelige målet. Takken for strevet ................. :sailing::cryin:

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...